Mannen min klikket under en samtale

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min hadde en samtale, hvor vi var litt uenig /misforstod hverandre. Jeg var, sett i ettertid, sikker urettferdig i noe av det jeg sa. Men vi snakket egentlig rolig og vanlig til hverandre. Uansett så klikket han plutselig fullstendig, og kaster noen hansker på meg mens han begynner å rope og si at jeg bare skal dra min vei og komme tilbake når han skal dra på jobb (han jobber natt). Deretter går han ut av huset og smeller så hardt med døra som det overhodet går an å smelle med en dør. Barna er i huset, og reagerer på det og lurer på hvorfor pappa er så sur. Han kommer inn igjen etter 10 minutter, da går jeg ned på badet for å unngå at det skal bli krangel foran barna, siden jeg merker at han fortsatt er sur. Han følger da etter meg på badet, og da prøver jeg å gå ut. Han sperrer meg da inne da jeg forsøker å gå ut av badet. Jeg ønsker ikke å snakke med han når han er så sur når barna er i huset, og dette forteller jeg han med en så rolig stemme jeg overhodet kan. Han sier da at jeg ikke kommer ut før jeg sier unnskyld for at jeg var urettferdig mot han, måten han sier det på er skikkelig forbanna og han står og sperrer hele utgangen til badet. Jeg går da rolig bakover og prøver egentlig og si minst mulig. Dette blir han provosert over og går opp igjen. 

Jeg ønsker da ikke å gå opp tilfelle han begynner å krangle foran barna. Da han igjen kommer ned sier jeg dette til han, og spør om han vær så snill kan gå. Jeg sier det om igjen og om igjen, men han er da lei seg for måten han reagerte på og ønsker å be om unnskyldning/forklare hvorfor han ble så sint. Jeg sier da at jeg ikke mente å være urettferdig mot han, men at jeg må kunne si noe uten at han skal bli så sur - da får han heller si at han synes jeg var urettferdig på en vanlig måte og forklare hvorfor, så hadde jeg jo beklaget det der og da. Han vil igjen at jeg skal be om unnskyldning for det jeg sa, og forstå hvorfor han ble så sur. Jeg prøver og si at han skal gå, siden jeg ikke ønsker diskusjon med barna i huset. Han nekter å gå før vi har ordnet opp, sier han. Til slutt sier jeg bare unnskyld og at jeg forstår han for å slippe ut av badet og for at ting skal bli normale. Senere kommer han og vil ha en klem av meg, men jeg har ikke lyst på det. Dette forteller jeg til han, men likevel gir han meg en klem - siden han har behov for det. 

Nå har han dratt på jobb, og jeg sitter egentlig igjen som et spørsmålstegn. Jeg kjente egentlig at jeg ble ganske redd for han da han var så sur, og opplevde at han var litt utenfor kontroll. Han mener jeg overdriver, og at det kun var fordi jeg sa noe som var urettferdig. Han har aldri blitt så sur før, men han har hatt episoder i fylla hvor han har vært truende mot meg, sagt ganske stygge ting og sperret veien inn/ut av rom. 

Er dette her langt over grensen? Eller burde det være akseptabelt å miste kontrollen slik i et parforhold? Burde det være rom for det?

Anonymkode: d3dd2...623

[exictence]

Ikke foran barna i hvert fall

[AnonymBruker]

Hvordan er han oppvokst? Kranglet foreldrene hans mye? Var de invaderende og intense med ham? Hva var familiekulturen da han vokste opp? 

Anonymkode: b352b...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg og mannen min hadde en samtale, hvor vi var litt uenig /misforstod hverandre. Jeg var, sett i ettertid, sikker urettferdig i noe av det jeg sa. Men vi snakket egentlig rolig og vanlig til hverandre. Uansett så klikket han plutselig fullstendig, og kaster noen hansker på meg mens han begynner å rope og si at jeg bare skal dra min vei og komme tilbake når han skal dra på jobb (han jobber natt). Deretter går han ut av huset og smeller så hardt med døra som det overhodet går an å smelle med en dør. Barna er i huset, og reagerer på det og lurer på hvorfor pappa er så sur. Han kommer inn igjen etter 10 minutter, da går jeg ned på badet for å unngå at det skal bli krangel foran barna, siden jeg merker at han fortsatt er sur. Han følger da etter meg på badet, og da prøver jeg å gå ut. Han sperrer meg da inne da jeg forsøker å gå ut av badet. Jeg ønsker ikke å snakke med han når han er så sur når barna er i huset, og dette forteller jeg han med en så rolig stemme jeg overhodet kan. Han sier da at jeg ikke kommer ut før jeg sier unnskyld for at jeg var urettferdig mot han, måten han sier det på er skikkelig forbanna og han står og sperrer hele utgangen til badet. Jeg går da rolig bakover og prøver egentlig og si minst mulig. Dette blir han provosert over og går opp igjen. 

Jeg ønsker da ikke å gå opp tilfelle han begynner å krangle foran barna. Da han igjen kommer ned sier jeg dette til han, og spør om han vær så snill kan gå. Jeg sier det om igjen og om igjen, men han er da lei seg for måten han reagerte på og ønsker å be om unnskyldning/forklare hvorfor han ble så sint. Jeg sier da at jeg ikke mente å være urettferdig mot han, men at jeg må kunne si noe uten at han skal bli så sur - da får han heller si at han synes jeg var urettferdig på en vanlig måte og forklare hvorfor, så hadde jeg jo beklaget det der og da. Han vil igjen at jeg skal be om unnskyldning for det jeg sa, og forstå hvorfor han ble så sur. Jeg prøver og si at han skal gå, siden jeg ikke ønsker diskusjon med barna i huset. Han nekter å gå før vi har ordnet opp, sier han. Til slutt sier jeg bare unnskyld og at jeg forstår han for å slippe ut av badet og for at ting skal bli normale. Senere kommer han og vil ha en klem av meg, men jeg har ikke lyst på det. Dette forteller jeg til han, men likevel gir han meg en klem - siden han har behov for det. 

Nå har han dratt på jobb, og jeg sitter egentlig igjen som et spørsmålstegn. Jeg kjente egentlig at jeg ble ganske redd for han da han var så sur, og opplevde at han var litt utenfor kontroll. Han mener jeg overdriver, og at det kun var fordi jeg sa noe som var urettferdig. Han har aldri blitt så sur før, men han har hatt episoder i fylla hvor han har vært truende mot meg, sagt ganske stygge ting og sperret veien inn/ut av rom. 

Er dette her langt over grensen? Eller burde det være akseptabelt å miste kontrollen slik i et parforhold? Burde det være rom for det?

Anonymkode: d3dd2...623

 

Hatt slike menn, aldri i livet godtatt det den dag i dag. Min kjæreste  hadde aldri oppført seg slik!

Unntaket er jo om dette ALDRI har skjedd før,at det var noe virkelig ille som plaget han den dagen ( sykdom ,tøff beskjed osv) altså at han aldri er slik til vanlig. Og nei totalt  uakseptabelt  foran barn.

Anonymkode: 19324...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg og mannen min hadde en samtale, hvor vi var litt uenig /misforstod hverandre. Jeg var, sett i ettertid, sikker urettferdig i noe av det jeg sa. Men vi snakket egentlig rolig og vanlig til hverandre. Uansett så klikket han plutselig fullstendig, og kaster noen hansker på meg mens han begynner å rope og si at jeg bare skal dra min vei og komme tilbake når han skal dra på jobb (han jobber natt). Deretter går han ut av huset og smeller så hardt med døra som det overhodet går an å smelle med en dør. Barna er i huset, og reagerer på det og lurer på hvorfor pappa er så sur. Han kommer inn igjen etter 10 minutter, da går jeg ned på badet for å unngå at det skal bli krangel foran barna, siden jeg merker at han fortsatt er sur. Han følger da etter meg på badet, og da prøver jeg å gå ut. Han sperrer meg da inne da jeg forsøker å gå ut av badet. Jeg ønsker ikke å snakke med han når han er så sur når barna er i huset, og dette forteller jeg han med en så rolig stemme jeg overhodet kan. Han sier da at jeg ikke kommer ut før jeg sier unnskyld for at jeg var urettferdig mot han, måten han sier det på er skikkelig forbanna og han står og sperrer hele utgangen til badet. Jeg går da rolig bakover og prøver egentlig og si minst mulig. Dette blir han provosert over og går opp igjen. 

Jeg ønsker da ikke å gå opp tilfelle han begynner å krangle foran barna. Da han igjen kommer ned sier jeg dette til han, og spør om han vær så snill kan gå. Jeg sier det om igjen og om igjen, men han er da lei seg for måten han reagerte på og ønsker å be om unnskyldning/forklare hvorfor han ble så sint. Jeg sier da at jeg ikke mente å være urettferdig mot han, men at jeg må kunne si noe uten at han skal bli så sur - da får han heller si at han synes jeg var urettferdig på en vanlig måte og forklare hvorfor, så hadde jeg jo beklaget det der og da. Han vil igjen at jeg skal be om unnskyldning for det jeg sa, og forstå hvorfor han ble så sur. Jeg prøver og si at han skal gå, siden jeg ikke ønsker diskusjon med barna i huset. Han nekter å gå før vi har ordnet opp, sier han. Til slutt sier jeg bare unnskyld og at jeg forstår han for å slippe ut av badet og for at ting skal bli normale. Senere kommer han og vil ha en klem av meg, men jeg har ikke lyst på det. Dette forteller jeg til han, men likevel gir han meg en klem - siden han har behov for det. 

Nå har han dratt på jobb, og jeg sitter egentlig igjen som et spørsmålstegn. Jeg kjente egentlig at jeg ble ganske redd for han da han var så sur, og opplevde at han var litt utenfor kontroll. Han mener jeg overdriver, og at det kun var fordi jeg sa noe som var urettferdig. Han har aldri blitt så sur før, men han har hatt episoder i fylla hvor han har vært truende mot meg, sagt ganske stygge ting og sperret veien inn/ut av rom. 

Er dette her langt over grensen? Eller burde det være akseptabelt å miste kontrollen slik i et parforhold? Burde det være rom for det?

Anonymkode: d3dd2...623

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Jeg syntes han her tråkker over mange grenser, dine grenser. 

Anonymkode: bf14a...570

[Merlin]

Du vet nøyaktig hva som er problemet men prøver febrilsk å finne støtte på dette nett forumet !  Skjerp deg om du ikke vil ødelegge ekteskapet !

[AnonymBruker]

Merlin skrev (2 minutter siden):

Du vet nøyaktig hva som er problemet men prøver febrilsk å finne støtte på dette nett forumet !  Skjerp deg om du ikke vil ødelegge ekteskapet !

Hold opp, ditt troll!

Anonymkode: c6ff3...312

[AnonymBruker]

Hva var det du sa til han siden han reagerte så voldsomt ? 
Jeg tror det kan forklare hvorfor han mistet det helt, eller hvorfor han overdrev fullstendig. 
Har du hatt for vane å beskylde han for ting som er urettferdige rett og for å straffe han ? 

Anonymkode: 6d105...4aa

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at det, da jeg datet, var en dealbreaker om mannen ikke hadde hatt en stabil, trygg og god oppvekst, med harmoniske foreldre som viste omsorg for hverandre.

Det tyter ut. Før eller senere. 

Anonymkode: 685f1...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva var det du sa til han siden han reagerte så voldsomt ? 
Jeg tror det kan forklare hvorfor han mistet det helt, eller hvorfor han overdrev fullstendig. 
Har du hatt for vane å beskylde han for ting som er urettferdige rett og for å straffe han ? 

Anonymkode: 6d105...4aa

Du mener det er greit å ta igjen med fysisk vold. (Smelling av dører, holde noen igjen). Om man ikke tåler ordene som blir sagt? 

Anonymkode: 685f1...9f9

[AnonymBruker]

Vi kan alle gjøre feil & det er tydelig at han gjorde en feil her! Men denne feilen har både mannen min og jeg gjort mot hverandre. Forskjellen er at ingen av oss var redde for hverandre. For det er det jeg reagerte på - du sier at du var redd. Dette bør dere prate om. 

Anonymkode: de8f3...b55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er grunnen til at det, da jeg datet, var en dealbreaker om mannen ikke hadde hatt en stabil, trygg og god oppvekst, med harmoniske foreldre som viste omsorg for hverandre.

Det tyter ut. Før eller senere. 

Anonymkode: 685f1...9f9

OMG! For en dømmende kommentar! 

Du er vel en av dem da, siden du viser i voksen alder at du dømmer andre over en lav sko?  

Anonymkode: 7bd40...864

[AnonymBruker]

Dette var skummelt... Føler med deg ♥️

Anonymkode: 66ae8...fb6

[Pippi Lotta]

Merlin skrev (20 minutter siden):

Du vet nøyaktig hva som er problemet men prøver febrilsk å finne støtte på dette nett forumet !  Skjerp deg om du ikke vil ødelegge ekteskapet !

Skjerp deg @Merlin om du ikke vil fremstå som en dust!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi kan alle gjøre feil & det er tydelig at han gjorde en feil her! Men denne feilen har både mannen min og jeg gjort mot hverandre. Forskjellen er at ingen av oss var redde for hverandre. For det er det jeg reagerte på - du sier at du var redd. Dette bør dere prate om. 

Anonymkode: de8f3...b55

Enig! Jeg har da eksplodert selv noen ganger, og det har vel mannen også. Vi er heller ikke redde hverandre. Altså, når jeg eksploderer, så har mannen min gått veldig for langt. Da kommer vi til et punkt hvor jeg lar meg provosere aldeles av ham, og til slutt går i flint. Ender som oftest at vi ler av hverandre etterpå. 

Anonymkode: 7bd40...864

[AnonymBruker]

det er mulig @Merlin troller men kanskje det ligger noe i dette? TS skriver jo at hun i ettertid innser at hun brukte ord som ikke var OK og at de direkte eller indirekte provoserte partnerens oppførsel - ergo har de nok begge noe å ta tak i her.. Hun for å provosere og han for å bli provosert og reagere som han gjorde, og når han så forteller TS dette fortsetter TS å unvike, ikke beklage osv som i seg selv også er provoserende når man er sint og såret som partneren forklate at han var - så joda, det er mulig partneren til TS overreagerte men det er også rom for at TS vet veldig godt hvilke knapper som ble trykket på og forsøker gjøre egen del mindre enn den kanskje er.. 

Anonymkode: b8fc8...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

OMG! For en dømmende kommentar! 

Du er vel en av dem da, siden du viser i voksen alder at du dømmer andre over en lav sko?  

Anonymkode: 7bd40...864

Nei, fra et stabilt hjem. Samme med svigers. Begge nærmer seg 50 års bryllupsdag nå, og stortrives sammen som pensjonister. Mye nærhet, og latter. 

Var viktig for meg å søke det samme som jeg hadde vokst opp med. Og har nå vært veldig lykkelig med mannen i 22 år. Det som beskrives i HI er bare helt uvirkelig. 

Anonymkode: 685f1...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du mener det er greit å ta igjen med fysisk vold. (Smelling av dører, holde noen igjen). Om man ikke tåler ordene som blir sagt? 

Anonymkode: 685f1...9f9

Er det fysisk vold å smelle med dører? I min verden er det å understreke hvor sint jeg er når jeg er så frustrert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg….. Har vel også satt en pekefinger i brystet på mannen min mens jeg rasende har ramset opp alt jeg er sint for. Har jeg mishandlet ham da? Han har holdt meg i armen en gang da jeg ville gå i sinne, men han mente jeg burde roe meg. Mishandlet han meg da? Vel, jeg føler ikke det, og har aldri vært redd for å bli slått. Derfor jeg tørr la sinnet få utløp. Jeg kan bli kjempesint, som å kaste tv-kontrollen vegg i mellom. Men vi vet begge at ingen av går for langt. 

Anonymkode: 7bd40...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, fra et stabilt hjem. Samme med svigers. Begge nærmer seg 50 års bryllupsdag nå, og stortrives sammen som pensjonister. Mye nærhet, og latter. 

Var viktig for meg å søke det samme som jeg hadde vokst opp med. Og har nå vært veldig lykkelig med mannen i 22 år. Det som beskrives i HI er bare helt uvirkelig. 

Anonymkode: 685f1...9f9

Ja, men kjære deg! Folk kan oppleve det samme selv om barndommen har vært vanskelig! Det er ikke gitt at en med vanskelig barndom kommer til å klikke en dag….. Derfor er du dømmende med utsagnet ditt! Det kan klikke hos en av dine lykkelig svigerforeldre eller mann også en gang….. 

Anonymkode: 7bd40...864

[AnonymBruker]

Man skal IKKE være redd for hverandre i et forhold. Aldri.

Man skal kjenne hverandres grenser for hva som evt kan virke skremmende 

Man skal være så trygge på hverandre at man tør å være uenige i en diskusjon.

Om man sier noe direkte stygt i en heftig diskusjon, så skal man være voksne nok til å beklage.

Etter at diskusjonen/situasjonen er ferdig, og en eller begge har beklaget dårlig oppførsel, så skal man legge det bak seg. Ikke gå og furte som småunger, eller drive med silent treatment 

Alle par kan diskutere eller krangle en gang i blant. Om man ikke klarer å bli ferdig med problemet på en konstruktiv måte, så bør man oppsøke profesjonell hjelp til å lære og håndtere slike situasjoner.

Anonymkode: c4b48...6c8