Hvordan håndtere barn som tør lite?

[AnonymBruker]

Hei! Har et barn som tør veldig lite. Det blir spesielt merkbart nå i vintersesongen. Alle er ute og aker, mens min bare vil se på. Før jul var hun i gang med akingen, men etter et "krasj" hvor hun falt i snøen (ikke vondt, ikke hardt, men hun likte ikke å få snø på seg), så vil hun ikke lenger. Jeg synes det er så synd for henne. Jeg ser jo hvor gøy hun har det når hun først tør. Og jeg aner ikke hvordan jeg som forelder skal håndtere det. Prøver å ikke presse, samtidig som jeg ikke vil forsterke frykten. 

Det at hun tør lite påvirker mye, blant annet sykling, ski, svømming og alt som krever at man hiver seg litt uti ting.

Noen som kan dele noen erfaringer med meg? Hva er beste måten for meg å håndtere det? Noen som har erfaring med forsiktige barn som dette? 

Hun er til info 5 år.

Anonymkode: b4bed...918

[AnonymBruker]

Har ingen erfaring selv, men vet at kommunen her arrangerer noe som heter «Kurs for foreldre med engstelige barn». Gjennom helsestasjonen og PPT tror jeg? Noe du kan sjekke om finnes hos dere iallfall 😊

Så vidt jeg forstod var det bare en kveld.

Anonymkode: 464d7...4c6

[AnonymBruker]

Vanskelig det der. Jeg tenker at det er lurt å la henne ta det i sitt eget tempo. 

Er du sikker på at det er aktiviteten hun ikke vil, eller kan det være at hun synes det er skummelt med så mange andre barn? Har dere prøvd å ake alene? 

Bading: Har dere badekar? Kan hun øve seg på å flyte i badekaret? La henne ligge i karet mens vannet fyller seg opp. Vis med en dukke at hodet kan være ganske langt nede i vannet uten å få vann i øynene. Jeg lot mine gutter prøve flytevest i badekaret slik at de kunne se hvordan det fungerte. Han yngste brukte faktisk flytevest og dykkebriller i bassenget fordi da lekte han seg mer. 
 

Aking: Har dere forsøkt aking med dobbel snowracer? Da kan mamma/pappa bli med å ake. 

Ski: kanskje egentlig bare bruke barnebakken uforskammet lenge? Hvis dere bor i nærheten av Kolsås, så er barnebakken der gratis (var iallfall gratis da mine var små). Det er en kort barnebakke med ståbånd som «heis». Foreldre kan stå på båndet sammen med barnet eller skøyte opp ved siden av barnet på båndet (for å få litt trim). 

 

Anonymkode: 174fb...e9b

[AnonymBruker]

Forberedelser og eksponering og ikke med den av foreldrene som mest speiler barnas frykt. 

Det må snakkes om aktiviteten, kanskje tørrtrene og så prøve mye. 

Vår yngste var engstelig og hun gikk på svømmekurs, skikurs og øvde sykling på kunstgress.  Vi foreldre blir opptatt av følelsene, mens andre som lærer bort har mer fokus på å lære bort og barna forventer noe annet av en instruktør. Av mamma gjerne mest trøst. Både ski, akebrett og svømming kan det tørrtrenes hjemme med masse dyner, puter og bare lære litt det å falle.   

Finn ut hva som er skummelt. Min yngste var livredd for å sykle for hun var redd for å falle, med trehjulingen falt hun ikke, balansesykkel ville hun ikke prøve. Løsningen ble å sykle på kunstgress eller sånn syk padding ved apparater i skolegårder når ingen var der med en besteforelder.  Fikk øve på å falle og det var ikke farlig. 

Vi øvde masse også på å kaste myke baller til henne/på henne for at hun skulle bli trygg på sånt til skolestart. 

Skikurs i barnehagen gjorde underverker med tryggheten, og kurs med tilvenning i vann hjalp, tok sin tid å bli trygg, men de lærte ut mye bedre pusteteknikker og annet enn kun svømming.  

Anonymkode: 04ced...e33

[AnonymBruker]

La henne ta det i eget tempo. Å bli presset til noe som gjør en engstelig eller som man bare ikke vil er forferdelig og helt unødvendig. Hun skal ikke ake for din skyld, hun skal ake for sin egen. Vi har selv et barn som turte lite og har fått ta det i eget tempo. Han kommer aldri til å bli en som hopper i fallskjerm eller gjør de mest halsbrekkende stuntene (og det er bare bra), men han har utviklet seg helt av seg selv og gjør det samme som alle andre selv om han begynte med mye litt senere enn de fleste. 

Anonymkode: 7f2e1...7c0

[AnonymBruker]

Husk at det ikke er viktig at alle må gjøre det samme. Ta henne med på å utforske ting i eget tempo. Og husk å anerkjenne de tingene hun er glad i. 
 

Jeg har et barn som var like forsiktig som ditt. Han er nå 17 og like forsiktig på noen ting, men tøffere på andre ting. Det gjør han ingenting for stå på en scene, holde tale og være konferansier. Men full fart ned en slalombakke er ikke for han. Vi har alle våre styrker ❤️

Anonymkode: e515c...bbd

[AnonymBruker]

Har ei selv som var meget forsiktig. Så fikk hun ei lille søster som ikke er redd for noe. Som er litt som Pippi. Det har jeg aldri prøvd før så det får jeg helt sikkert til. Vi prøvde å oppmuntre så godt vi kunne. Og jeg hører litt den dag i dag at hun kan spørre. Er dette noe jeg liker? Og da svarer jeg garantert. Hun er voksen no. Det å se at lille søster hadde det artig ble å liten motivasjon for henne. Og noen gangen så pushet jeg ganske så mye for jeg viste at hun kom til å elske det. F.eks å hoppe ute i bassenget. Når hun endelig turte så sa hun bestandig. Å hvorfor gjorde jeg ikke det med en gang. Så artig. Det som knekt mye av koden hennes var militæret. Hun ble en helt annen unge etter det. Fikk seg jobb bort fra hjem stedet og elsker det. Noe som var helt utenkelig for noen år siden. 

Anonymkode: d0830...db8

[Ugline]

Mitt barn var veldig sånn du beskriver ditt. Helt til vi forsto at han trengte briller. Han så kjempedårlig, men i stede for å snuble og sånne synlige tegn, gjorde han alt bare veldig forsiktig. 

Han er fortsatt forsiktig. Mange ting han hadde dårlige opplevelser med før briller har det tatt tid å tørre å gi en ny sjanse. Men det har i stor grad rettet seg. 

Absolutt ikke sikkert det er samme grunn hos dere, men det er altså verdt å sjekke. Langsynte barn er veldig gode på å kompansere, og langsynthet oppdages ofte ikke på helsestasjon. 

[AnonymBruker]

Mulig dere forventer for mye og prøver for mye.

Det er heller ikke alle som liker sånne aktiviteter. Noen liker bedre rolige leker, med tegning, perling, spill og pusling. Kanskje fokusere på det hun liker og klarer. Og så prøver man forsiktig nye ting, på et veldig lavt nivå.

Anonymkode: eb8f7...9e2

[Sandie]

Ikke press henne ihvertfall. Prøv heller å sette henne i noen andre (og for henne mindre skumle situasjoner), der hun kan få følelse av mestring og selvtillit. Det har hjulpet mye for min 6-åring. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Mulig dere forventer for mye og prøver for mye.

Det er heller ikke alle som liker sånne aktiviteter. Noen liker bedre rolige leker, med tegning, perling, spill og pusling. Kanskje fokusere på det hun liker og klarer. Og så prøver man forsiktig nye ting, på et veldig lavt nivå.

Anonymkode: eb8f7...9e2

Ofte liker barn det lite fordi det ikke mestrer det for det er øvd for lite på nærliggende ferdigheter.  Er altfor slapp holdning med ikke like.. Mine unger syntes ikke alle turer i skog og mark i all slags vær på beina eller ski var gøy HVER gang, men det var ekstremt gøy å kunne nå toppen av det nesten 1500 meters fjellet på ski og tørre kjøre ned (yngste var 9) Da hadde de jobbet for det med forberedelser noen år.  Min mann og jeg har vært trenere for barna i hver vår ballidrett og mange sliter jo istarten for de har jo ikke rørt en ball før de startet på idretten og lagkompiser har hatt ball i hånd/fot fra de lærte seg å gå. Sånn er det med vann også, og ski.  Det lekes i badekaret og kan drive balanseøvelse med å holde i føttene. Min ene elsket å øve balanse med å stå på knærne/lårene mine mens jeg bevegde de. Kan ha hinderløyper hjemme med under/øver for bedre balanse. Finnes masse leker for koordinasjon og balanse  som barn ofte føler de mangler og ikke blir trygge på seg selv.  

Anonymkode: 04ced...e33