Har en i nær familie som er fullstendig avhengig av hjelp, men likevel planlegger uten å spørre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skulker du jobben for å hjelpe personen? 

Anonymkode: 54b72...910

Overhode ikke, jeg har en sjef som vet om min situasjon og hva jeg sliter med

Anonymkode: 77859...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg jobber turnus så faste dager er litt vanskelig, også veldig usikker om jeg ønsker at denne personen skal ha såpass kontroll over meg at den vet hva og hvor jeg er. 
Tror heller ikke denne personen hadde lyttet for jeg forteller jo at jeg jobber sånn og sånn denne uka. Det er jobbehelg da kan jeg ikke noe den helgen, . Likevel blir det til at jeg må slippe alt å komme. 
Det er greit at jeg gjør en "viktig" jobb, men det er ikke en jobb jeg gjør med glede. Personen har aldri hjulpet meg med noe, og den kan være direkte slem om viljen min blir litt vanskelig.  
Jeg må nok bli flinkere til å sile ut hva og sette noen grenser som mange sier her. 

Anonymkode: 77859...9ba

Men hva sier jobben til at du bare slutter alt og løper fra jobben?

Anonymkode: 89974...2be

[Cezanne]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samvittigheten spiser meg opp, jeg har prøvd. Hadde det helt grusomt, tror jeg har prøvd hele livet. Det blir vanskelig, stygge ord, og en veldig sint person. 

Jeg vet det er veldig dumt at det er slik, at jeg ikke setter ned foten. Sa sist gang at jeg sa jo at jeg ikke kunne den dagen, hvorfor kjører du på likevel. (Hadde da involvert andre folk jeg skulle bistå) personen sa unnskyld, har ikke fått med meg at du sa det jeg. Hadde da sagt det flere ganger. 
 

Jeg har denne samvittigheten over at da blir det vanskelig for denne personen, at det er mitt ansvar. Synes det er kjempe vanskelig å si nei. Resultatet er at jeg besøker aldri denne personen som en koselig besøk, for jeg orker ikke. Det er jo trist det også. 

Anonymkode: 77859...9ba

Å sette en grense innebærer ingenting fra den andre parten. Å si at vedkommende må spørre deg først er ingen grense, det er kun en forespørsel. Grensen er at du kun stiller opp på de tingene du har gått med på og vært med å planlegge. Det eneste du kan gjøre i din situasjon er å bli komfortabel med den leie stemningne og den dårlige følelsen du får når du sier nei. Ikke vær redd for den dårlige samvittigheten, bli venn med den. Det er eneste veien å gå for deg. Alt annet vil være nyttesløst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har vært hos en familierådgiver, jeg ble forklart hvorfor jeg er sånn. Men fikk ikke verktøy til å komme videre som virker i allefall. Redd det har grodd fast... 

Men ja, jeg klarer det kanskje ikke alene. 

Anonymkode: 77859...9ba

Det er helt åpenbart at du ikke klarer dette alene, og det er heller ikke noen grunn til at du skal klare dette alene. Du har stått oppi det som bare kan defineres som en livskrise hele ditt liv, og du må ha profesjonell hjelp til å endre hvordan du møter familiemedlemmet ditt. 

En familierådgiver er ikke nok, du trenger psykolog eller psykiater, med konkrete verktøy å gi deg. ❤️

Anonymkode: 1df44...c5a

[mebeforeyou]

Vil anbefale deg å høre på SinnSyn om «Evnen til å si nei og sette grenser». Også masse annet verdt å høre på❤️

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å stille opp og vise empati mot noen som er slem tilbake. Jeg var i noe lignende samvittihetsforhold tidligere. Jeg måtte gå til psykolog kun for å takle relasjonen, men det endte med at jeg til slutt flyttet vekk. Og jeg måtte ikke være personlig assistens som ts, men vil belyse den typen stress. Å ha slike relasjoner som går på samvittigheten/helsa løs💔

Anonymkode: 780a3...48a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Samvittigheten spiser meg opp, jeg har prøvd. Hadde det helt grusomt, tror jeg har prøvd hele livet. Det blir vanskelig, stygge ord, og en veldig sint person. 

Jeg vet det er veldig dumt at det er slik, at jeg ikke setter ned foten. Sa sist gang at jeg sa jo at jeg ikke kunne den dagen, hvorfor kjører du på likevel. (Hadde da involvert andre folk jeg skulle bistå) personen sa unnskyld, har ikke fått med meg at du sa det jeg. Hadde da sagt det flere ganger. 
 

Jeg har denne samvittigheten over at da blir det vanskelig for denne personen, at det er mitt ansvar. Synes det er kjempe vanskelig å si nei. Resultatet er at jeg besøker aldri denne personen som en koselig besøk, for jeg orker ikke. Det er jo trist det også. 

Anonymkode: 77859...9ba

Denne personen er hensynsløs og utnytter deg på det groveste . Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å si nei. Andres tid skal man aldri ta for gitt , du blir jo spist levende . What You allow will continue . 

[AnonymBruker]

Surrin skrev (14 timer siden):

Det er klart at man ikke kan blokkere tlf.nr. til en hjelpetrengende slektning. Så følelseskald er man bare ikke. Hva om vedkommende brekker lårhalsen på natta, f.eks.? Eller det skjer noe annet med en så ensom hjelpetrengende? Men man kan søke hjelp hos kommunen til mange ting, f.eks. handling, vasking, støttekontakt, få levert ferdig middag på døra. Å ordne til jul kan avtales med nærmeste pårørende (deg?), slik at det skjer på dine premisser.  Hvis vedkommende trenger hjelp til å pakke inn julegaver, er det et tegn på at han/hun har flere nære i familien eller i omgangskretsen sin. Hva med å dele dine oppgaver med dem? Forklar disse at de også må besøke og ringe til vedkommende. Vi trenger alle hjelp en dag. Tenk på det...

Hva kan pårørende gjøre om man brekker lårhalsen på natta? 

Da ringer man 113 eller legevakt

Anonymkode: ae337...832

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg jobber turnus så faste dager er litt vanskelig, også veldig usikker om jeg ønsker at denne personen skal ha såpass kontroll over meg at den vet hva og hvor jeg er. 
Tror heller ikke denne personen hadde lyttet for jeg forteller jo at jeg jobber sånn og sånn denne uka. Det er jobbehelg da kan jeg ikke noe den helgen, . Likevel blir det til at jeg må slippe alt å komme. 
Det er greit at jeg gjør en "viktig" jobb, men det er ikke en jobb jeg gjør med glede. Personen har aldri hjulpet meg med noe, og den kan være direkte slem om viljen min blir litt vanskelig.  
Jeg må nok bli flinkere til å sile ut hva og sette noen grenser som mange sier her. 

Anonymkode: 77859...9ba

nei du skal ikke gi denne personen kontrollen over livet ditt, og fritiden din. Den eier bare du. 

Si kun ja, de gangen du har overskudd og lyst til å hjelpe. Slik du beskriver personen, bør du begrense kontakten til et minimum, og ikke gå inn på følelser som denne prøver å overføre til deg. 

Ikke lytt til de som sier at du gjør en viktig jobb, for det er totalt misforstått. Du er en enabler som legger til rette for at denne personen kan fortsette å misbruke personer rundt hn. Og det er en helt normal konsekvens etter flere år i manipulatorens grep. Men dette kan du bryte ut av. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Du må si nei. "Nei, det passer ikke i dag. Kan vi ta det tirsdag neste uke?"

Anonymkode: b5a3c...db2

[AnonymBruker]

Hei trådstarter

Du skriver at dette er et menneske i nær familie og det er da nærliggende å tro at det er en av foreldrene dine? Uavhengig av dette, er det andre familiemedlemmer å dele oppgavene med? 
 

Synes du fikk et godt råd her, be personen samle opp oppgaver til en time i uka eller annenhver uke. Få en oversikt over hva hen har hjelp til og hva hen kan kjøpe seg av tjenester. Jeg har selv gamle svigerforeldre som kan mase konstant, enkelte ganger 10 telefoner pr dag. Har erfart at man MÅ sette foten ned og være hard. 

Anonymkode: 6cc57...682

[Amys]

Som de andre her skriver, du må lære deg å sette foten ned og tenke på deg selv. Få profesjonell hjelp om nødvendig.

Som en start kan du slutte å ta telefonen når du er på jobb hvis du gjør det nå. Og hvis det ikke passer å hjelpe  sier du "det passer dessverre ikke nå, jeg kan komme til deg på tirsdag kl 12". Hvis personen blir sint, "jeg føler meg ikke komfortabel med at du prater til meg på den måten, jeg legger på røret nå så kan vi prate mer en annen dag når ting har roet seg ned" (og ikke ta telefonen rett etter du har lagt på hvis personen ringer tilbake).

Selv om folk er pleietrengende og du vil hjelpe de så er det ikke greit å oppføre seg som et troll. Og hvis de har holdt på slik i mange år tar det sikkert tid før du vil merke bedring, men du må være konsekvent og ikke la den dårlige samvittigheten vinne.

[Surrin]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva kan pårørende gjøre om man brekker lårhalsen på natta? 

Da ringer man 113 eller legevakt

Anonymkode: ae337...832

Være til støtte og trøst, selvfølgelig. 113 tar seg av det medisinske.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva kan pårørende gjøre om man brekker lårhalsen på natta? 

Da ringer man 113 eller legevakt

Anonymkode: ae337...832

Pårørende må komme og låse opp døren for å slippe inn ambulansefolkene. 

Anonymkode: ac9f8...f9a

[AnonymBruker]

Det kan hende personen har dårlig hukommelse eller oppmerksomhet? Så behøver skriftlige beskjeder? Du kan prøve å sette grenser muntlig, så følge opp med å sende sms med hva som ble sagt, nesten som et skriftlig mini «møtereferat» personen kan slå opp på, og du kan senere vise til. Viktig informasjon kan du be personen skrive opp hos seg, hvis meldingene fyker litt fort forbi.

«Jeg kan bidra torsdag imellom 16-18, sjekk meldingen din, det står der. Når du nå durer ivei med onsdag kl 13, så har da jeg ikke mulighet. Du må finne en annen løsning.»

«Det hjelper ikke å bli sur og sint, jeg kan ikke noe mer fordet. Nå legger jeg på, så kan vi snakkes mer imorgen».

Husk - øvelse gjør mester! Klapp deg selv på skulderen for hver gang du setter grenser, selv om det føles ubehagelig. Så vil det bli litt mindre ubehagelig hver gang. Eksponeringsterapi dette. 

Anonymkode: dde70...25d

[AnonymBruker]

H*n maser fordi h*n vet at selv om du sier nei, så er det bare å mase enda mer så sier du ja tilslutt.

Anonymkode: 286d4...15a

[AnonymBruker]

Takk for mange svar her, får ikke svart dere alle. Dette ligger nok litt dypere enn tenkt, ser mange leser litt mellom linjene og det stemmer mye av det dere skriver. Jeg må nok ha litt hjelp til å lære meg å håndtere dette. 
 

Denne personen husker ikke dårlig, denne personen er bare veldig opptatt av seg selv. Har aldri sett andre egentlig spesielt ikke oss nær. 
Personen har alarm som sagt, ringer meg alltid først. Jeg har noen ganger da sagt trykk på alarmen. Det jeg synes er veldig synd er at jeg ikke orker å komme på hyggelig besøk, jeg er liksom brukt opp. 

Ts

Anonymkode: 77859...9ba

[AnonymBruker]

Dette er en energityv. Dvs at dere ikke har en gjensidig relasjon.

Er det noe denne personen har gjort for deg, slik at du føler at du står i evig gjeld for vedkommende (at det f.eks. er din forelder, eller noen som har hjulpet deg ut av en økonomisk krise)? Guilttripper han/hun deg, og er veldig overbevisende, og du klarer ikke å finne motargumenter selv om du vet innerst inne at det er du som har gitt mest?

Anonymkode: 286d4...15a

[AnonymBruker]

Det går jo ikke an å være så konfliktesky og tafatt at du ikke setter grenser ts. Start å si nei. Evt foreslå en dag som passer. "Hvis du må ha hjelp av meg, må det bli lørdag mellom 14 og 16." Verre er det faktisk ikke. 

Du kan også late som du er syk inntil videre, f eks en eller annen diffus plage folk nødvendigvis ikke ser, du har blitt beordret til ro av legen. Da må moren din finne andre løsninger og når hun har gjort det et par ganger, fortsetter hun forhåpentligvis med det.

Anonymkode: b1aac...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 18.40):

Samvittigheten spiser meg opp, jeg har prøvd. Hadde det helt grusomt, tror jeg har prøvd hele livet. Det blir vanskelig, stygge ord, og en veldig sint person. 

Jeg vet det er veldig dumt at det er slik, at jeg ikke setter ned foten. Sa sist gang at jeg sa jo at jeg ikke kunne den dagen, hvorfor kjører du på likevel. (Hadde da involvert andre folk jeg skulle bistå) personen sa unnskyld, har ikke fått med meg at du sa det jeg. Hadde da sagt det flere ganger. 
 

Jeg har denne samvittigheten over at da blir det vanskelig for denne personen, at det er mitt ansvar. Synes det er kjempe vanskelig å si nei. Resultatet er at jeg besøker aldri denne personen som en koselig besøk, for jeg orker ikke. Det er jo trist det også. 

Anonymkode: 77859...9ba

Høres ut som du er i et veldig vanskelig og psykisk voldelig forhold/relasjon til denne personen. Denne personen skal ikke bestemme hvem du skal snakke med, du er ikke en eiendel. Det at personen bruker psykisk vold som sinne og stygge ord til deg om du ønsker avstand er ikke bra. Det at du får dårlig samvittighet for å ta vare på deg selv/ta hensyn til deg selv og si nei til andre og velge deg selv først, forteller meg at du nok sikkert vokste opp i et veldig dårlig hjem. En person som er glad i deg ønsker at du gjør alle disse tingene som å ta hensyn til deg selv og ta vare på deg selv og setter grenser med å si nei. Fordi alt dette er noe som er bra for deg. Jeg ville ha kuttet denne person ut av livet mitt. Jeg har gjort det selv med mine. Og min far når han var syk, han klarte helt fint å ta taxi og buss når han ikke ble kjørt som driving miss Daisy lenger.

Anonymkode: 9bcf7...7de