Lei meg etter å ha kommet hjem fra juleferie

[AnonymBruker]

Jeg bor et stykke unna familien min og ser dem derfor ikke så ofte. I år har jeg besøkt dem i jula og til over nyttår. Det var veldig koselig og jeg hadde det kjempefint der, men etter at jeg kom hjem har jeg følt meg trist og alene.

Jeg har samboer, men føler meg veldig alene akkurat nå. Han forstår ikke hvorfor jeg føler som jeg gjør. Nå begynner jeg nesten å tenke på at jeg vil flytte nærmere familien min og alt jeg vil er å dra tilbake.

Jeg er voksen og har bodd for meg selv i mange år, og vanligvis trives jeg greit her jeg bor. Selv om jeg til tider kanskje føler meg litt ensom. Jeg tror det også har med at foreldrene mine har begynt å bli eldre og at jeg er redd for å få for lite tid sammen med dem. Men å flytte nærmere dem er ikke et alternativ akkurat nå.

Det er nok også litt det at det nå er januar og jeg opplever den måneden som utrolig kjip. Andre rundt meg prater om slanking, sparing og i tillegg er det snø, mørkt og vinter. Det er jo ikke nødvendigvis noe galt i det, men det blir en liten nedtur synes jeg.

Er det andre som kan kjenne seg igjen? Hva gjør dere for å få det bedre?

Anonymkode: 6c6a9...56a

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen, hadde det på samme måte da jeg var yngre. Fikk så hjemlengsel etter at jeg hadde vært på hjemstedet over en lengre periode, følte meg skikkelig nedfor! For meg gikk det over etter et par dager med hverdag/jobb/venner, det hjalp å få litt avstand til det. Man blir litt vemodig fordi det er fine feriedager som har tatt slutt, og som man gjerne har gledet seg en stund til. Da er det trist når det er over ❤️

Anonymkode: b5357...813

[AnonymBruker]

Ja, savnet er stort etter hver gang jeg har møtt familien min, mye større enn ellers i hverdagen. Så sitter alltid med en følelse av ensomhet etter jeg har hatt besøk, eller vært på besøk. 

Så du er ikke alene ❤️

Anonymkode: 056f3...875

[AnonymBruker]

Hadde det sånn i mange år, mens jeg bodde ett godt stykke unna familien min ( 15 år). Gikk ikke over, så jeg flytta hjem

Anonymkode: 77681...357

[AnonymBruker]

En ting er å være på ferie på hjemlige trakter, da har ofte alle andre fri og slipper bekymringene, en annen ting er å flytte tilbake. Da kommer du inn i de hverdagslige problemene som oftest kjennes slitsomt i lengden. 

Flyttet tilbake med små barn, tenkte det var lettere nær familien, med foreldre som begynte å bli gamle. Barna har fått fin oppvekst, og nær kontakt med besteforeldre, men jeg savna storbylivet hver bidige dag, har litt med bygdedyret og frihet å gjøre. 

Dette er jo forskjellig fra person til person, men tenk deg om hvorfor du egentlig flyttet.

Anonymkode: 1b5fe...d1c

[AnonymBruker]

Januar kan være en nedtur, ja. I tillegg prøver jeg alkoholfri januar som jeg føler er en dårlig idé, ekstra kjedelig. Men man sparer jo litt.

 

Anonymkode: fe5c4...c34

[AnonymBruker]

Jeg har mistet begge mine foreldre, men julen er alltid en spesiell tid da vi minnes dem (selv om de er med oss i tankene hele året).

Vi legger opp til samme tradisjoner som vi er vant til hjemmefra når foreldrene våre levde. Har koselig julefeiring på hytta, der alle samles.

Jeg flyttet hjemover, men det var først etter skilsmisse. Synes jeg gjorde et godt valg med tanke på flytting, og kom nærmere søsken og en del venner. Tidligere var det alltid vemodig når vi dro fra julefeiring hos foreldrene mine, da skulle jeg ønsket at vi bodde nærmere, slik at vi kunne møtes så ofte vi ville.

Kanskje du skal starte planlegging av å flytte hjemover med tiden? Men du må ta med i beregningen at foreldrene dine ikke lever evig, og at du skal ha en god hverdag på hjemstedet likevel. Det er naturligvis også noe du må drøfte med samboer.

Anonymkode: 1641f...367

[AnonymBruker]

Tror det er lett å bli nostalgisk i jula, ville holde på noe som var, og se på hjemplassen med litt rosenrøde briller. 

Det er jo gjerne en grunn til at man bor der man bor - jobbmuligheter, nettverk, større by, flere impulser og muligheter. Og gode grunner til at man flyttet fra hjembygda i utgangspunktet. 

Både jeg og mannen bor langt unna. Men jeg tror det gjør at vi har finere stunder med foreldre, selv om det er sjeldnere. Da det gjerne er over noen dager, man prioriterer tid og måltider sammen, og koser seg ekstra. Sett mot hvordan jeg ser venninner med foreldre i byen omgås dem mer som en del av en hektisk hverdag. Ene vet jeg kun var med foreldrene noen timer julaften kveld, og andre dag. Mens vi hadde besøk en liten uke. 

Anonymkode: d9936...e72