Dere som har gått igjennom skilsmisse/samlivsbrudd! Hjelp!

[Juliv]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Min ekskone og jeg ble skilt for omkring 6 år siden. Det var hun som gikk.

Jeg har fått det bedre etter skilsmissen, men det virker som om hun har fått det verre. Om hun angret har hun nok uansett for mye stolthet til å innrømme det. Men da jeg traff en ny sa hun ting til familie og venner da hun var så lei seg, som at hun syntes det var feil av meg å gå videre så raskt og at separasjonen egentlig var til for å «finne ut av ting». Dette fremsto jo helt sprøtt for meg, når hun hadde kjøpt ny leilighet og takket for seg. Kanskje hadde hun et håp om at jeg skulle kjempe for henne.

Hun har vært sint alle disse årene, og det ser ikke ut til å ha bedret seg. Hun har ny kjæreste, men jeg er usikker på hvor involvert han er i alt. Jeg er gift på ny med nye barn. 

Hvis du skal gå må du være såpass ferdig med ham at du takler alle utfall. Kanskje vil han kjempe for mye samvær med barna, kanskje vil ha droppe det og flytte utenlands. Kanskje blir han deprimert alene, kanskje forelsker han seg raskt på ny. Alt er mulig, for en skilsmisse er ikke noe du kan designe. Og samarbeidet mellom dere vil ikke bli bedre, for etter et brudd har ingen av dere lenger noe å tape. Så den lille kontrollen du har nå, forsvinner.

Jeg ser flere skriver at «mor skal være lykkelig for at barna har det bra». Utfordringen er vel at selv om du vet du ikke er lykkelig nå, vet du heller ikke hvordan det blir alene. Min ekskone er definitivt ikke lykkelig, og krangler med barna ved hver anledning hun har. Hun har vært sykemeldt fra jobb både i forbindelse med bruddet og da vi ventet barn. 

Det betyr ikke at beslutningen var feil. Poenget mitt er at flere som går (som ofte er kvinner) ser ut til å la seg inspirere av «lykkelige» skilsmissehistorier, og jeg tror noen av dem handler om at skilte kvinner vil ha flere over til sin side. Så konferer like mye med dine gifte venninner, som dine fraskilte.

Anonymkode: 4c847...829

Det er vanskelig å forstå hvorfor du velger å bruke denne tråden, hvor ts deler en svært sårbar og alvorlig situasjon, til å skryte av hvor mye bedre du har det etter din egen skilsmisse. Det er verken relevant eller hjelpsomt for ts, som står midt i en krevende avgjørelse. Å spekulere i om ekskona di angrer, og å antyde at kvinner lar seg inspirere av “lykkelige skilsmissehistorier,” er både nedlatende og avsporende og egentlig bare et bevis på at din ekskone ikke angrer på beslutningen om å gå. Ts forteller om en vanskelig relasjon preget av mangel på emosjonell støtte, sinne og kontroll dette handler ikke om å “takle alle utfall” eller sammenligne skilsmisseopplevelser. Det du bidrar med her, fremstår som lite empatisk og mer opptatt av din egen fortelling enn å gi støtte eller innsikt til ts. Kanskje dette er et godt tidspunkt for deg å reflektere over hvorfor du fortsatt er så opptatt av din ekskone?  

[AnonymBruker]

Juliv skrev (16 minutter siden):

Det er vanskelig å forstå hvorfor du velger å bruke denne tråden, hvor ts deler en svært sårbar og alvorlig situasjon, til å skryte av hvor mye bedre du har det etter din egen skilsmisse. Det er verken relevant eller hjelpsomt for ts, som står midt i en krevende avgjørelse. Å spekulere i om ekskona di angrer, og å antyde at kvinner lar seg inspirere av “lykkelige skilsmissehistorier,” er både nedlatende og avsporende og egentlig bare et bevis på at din ekskone ikke angrer på beslutningen om å gå. Ts forteller om en vanskelig relasjon preget av mangel på emosjonell støtte, sinne og kontroll dette handler ikke om å “takle alle utfall” eller sammenligne skilsmisseopplevelser. Det du bidrar med her, fremstår som lite empatisk og mer opptatt av din egen fortelling enn å gi støtte eller innsikt til ts. Kanskje dette er et godt tidspunkt for deg å reflektere over hvorfor du fortsatt er så opptatt av din ekskone?  

Beklager at du føler det slik. Alle som skriver her er eller har vært i en sårbar situasjon. TS startet tråden, og jeg antar at hun ønsker ulike betraktninger, ikke bare fra kvinner som sier alt er blitt bedre. For det er ikke realiteten for alle.

Jeg skrev i én setning at det virker som min eks ikke har det bedre. Og det er en underdrivelse.

Ingenting av dette er «skryt» - skilsmisse er dritt for alle parter, og spesielt barna. Og når det står på som verst, har vi alle vært utsatt for forferdelige utsagn og oppførsel, begge veier.

Jeg oppfordrer TS til å forberede seg godt, og ikke minst til alle utfall. Fordi jeg observerer at det å ikke være forberedt gjør det vanskelig for mange.

Anonymkode: 4c847...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Beklager at du føler det slik. Alle som skriver her er eller har vært i en sårbar situasjon. TS startet tråden, og jeg antar at hun ønsker ulike betraktninger, ikke bare fra kvinner som sier alt er blitt bedre. For det er ikke realiteten for alle.

Jeg skrev i én setning at det virker som min eks ikke har det bedre. Og det er en underdrivelse.

Ingenting av dette er «skryt» - skilsmisse er dritt for alle parter, og spesielt barna. Og når det står på som verst, har vi alle vært utsatt for forferdelige utsagn og oppførsel, begge veier.

Jeg oppfordrer TS til å forberede seg godt, og ikke minst til alle utfall. Fordi jeg observerer at det å ikke være forberedt gjør det vanskelig for mange.

Anonymkode: 4c847...829

Jeg støtter at du skriver dette i tråden. (Selv om det i TS tilfellet ikke er et "vanlig brudd", siden mannen virker både kontrollerende og driver med psykisk terror. )

Men jeg valgte å gå. Jeg mistet meg selv totalt i ekteskapet, og var så nedbrutt av å leve med en som ikke ville bidra og som ikke var der for meg. Og jeg var sikker på at jeg ikke elsket han mer. Og jeg tok skikkelig feil. Eksen min gikk fort videre, og jeg har det mye verre enn som gift. Mye verre.. Så jeg skulle ønske jeg hadde tenkt over den tanken også, at ting ikke ville bli så flott som jeg så for meg. Jeg så for meg at jeg skulle bli fri fra kritikk og høye skuldre, og skulle få bli meg selv igjen og bli lykkelig. I stedet ble jeg enda mer ulykkelig. 😔 Jeg hadde ikke tenkt nøye nok gjennom hva jeg faktisk gjorde og hva det ville si å gå.. 

Anonymkode: baf73...b1a

[Leahr]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 13.52):

Jeg er litt som deg. Har bestemt meg for å gå etter maaaange år i et forhold jeg har tvilt på. Men jeg klarer ikke gjennomføre. Stå for avgjørelsen og informere kona og barna om det. Nettop fordi jeg er sikker på at det kommer til å bli verre for alle sånn totalt sett. 

Men jeg har mistet alle følelser. Jeg har blitt kalt så mye stygge ting av henne opp igjennom, og blir fysisk avvist så mange ganger at jeg har null glede av å være i dette forholdet. Det eneste som holder meg tilbake er å kunne være en del av barnas hverdag, og kunne stille opp for de. 

Anonymkode: d54ad...1f9

Men vil du ikkje høyre med henne om dere kan prøve å bli betre kjærestar gjennom f.eks. terapi eller noko?

[AnonymBruker]

Nettopp. Det som er vanskelig er dette med barnas beste. Hvordan vurdere vi det? Krangle og lite kjærlighet eller delt tid, men den tiden som brukes er av kvalitet? Hva er riktig og hva er galt liksom? 
skal ha en ny prat med han i dag, han tror jeg skal ombestemme meg, men jeg klarer ikke være «falsk». 

ts 

Anonymkode: a8669...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nettopp. Det som er vanskelig er dette med barnas beste. Hvordan vurdere vi det? Krangle og lite kjærlighet eller delt tid, men den tiden som brukes er av kvalitet? Hva er riktig og hva er galt liksom? 
skal ha en ny prat med han i dag, han tror jeg skal ombestemme meg, men jeg klarer ikke være «falsk». 

ts 

Anonymkode: a8669...15e

Hvor gamle er barne dine, TS? Jeg må innrømme at den lille tiden jeg har med barna innebærer lite kvalitetstid når jeg er alene med alt… Jeg løper som en gal hele uken for å rekke alt (mat, klær, lekser, fritidsaktiviteter, sosiale aktiviteter, husarbeid, helseavtaler osv). Dårligere økonomi setter også en del begrensinger for ferie og fritid, noe som også reduserer mulighetene for kvalitetstid.  I tillegg krangler mine barn mye, har ulike interesser og blir veldig lei av hverandre. Nå må de være sammen hele tiden, med mindre de er hos noen andre eller alene. 

Få muligheter for eksklusiv alenetid med foreldrene…. Prøver ikke å påvirke din beslutning altså, sender bare inn en erfaring. Likekjønnede barn i mellomtrinnet her. 1 år siden brudd… 

Anonymkode: e3cff...bf4

[AnonymBruker]

Mellomtrinnet og ungdomsskolen. 
 

Anonymkode: a8669...15e

[AnonymBruker]

Alt det du ramser oss gjør jeg alene nå også, så vet jeg fikser det! 

Anonymkode: a8669...15e