Unge voksne som er avhengige av foreldrene- når bør foreldre sette ned foten?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn selv som er 22 og 20 år. Jeg gjør ingenting av det der. Ja dem kan komme hjem for å spise mat. Men det er ikke ofte. Og da synes jeg det er artig å lage til dem. Dem kan spørre om hjelp. Men da er det mere å passe hundene. Dem vasker selv. Og lager mat selv. Kommer seg fra a til å selv å. 

Anonymkode: 1eb42...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Datteren min studerer i annen by og studielån og stipend dekker ikke alle utgifter. Leilighet og alt annet er jo generelt veldig dyrt. Hun jobber i tillegg til studiet og Jeg er stolt over hvor selvstendig hun er og alt hun får til. 
men innimellom synes hun det er veldig godt å komme hjem. Da er jo alt som før og hun blir behandlet som hjemmeboende søsken. Dvs middag hver dag, hun låner bil, får all mat og litt ekstra penger. Litt ekstra penger får hun generelt ellers også. 
selv om de er voksne så er vi fremdeles en familie som støtter hverandre og hjelper der vi kan. Jeg er jo selv glad for at jeg ikke er alene om alt i livet. 

Anonymkode: f6902...173

Hvorfor dekker ikke studielånet husleie? Kan hun jo billigere, i kollektiv eller i bolig fra studentsamskipnaden?

Anonymkode: 05b24...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Mulig det, men hvis du har lest litt om karakterinflasjonen i vgs så vet du at svært mange foreldre er veldig involvert i ungdommen sin skolegang.D e mailer og engasjerer seg i mye.

Og mye av det er og positivt. Det er ikke alt som har bedre før. Men ulempen er at folk blir senere selvstendige.

Anonymkode: 05b24...3f8

Det er jo i så fall foreldrenes valg, og ikke en endring i hvordan vgs er organisert.

Tviler ikke på at noen foreldre er veldig ivrige til å ta kontakt, men den eneste kontakten skolen tar initiativ til, er altså fortsatt kun ett foreldremøte i 1. klasse. Har aldri hørt om "oppstartssamtaler", som du nevner (og høres ut som er noe skolen organiserer).

Anonymkode: 5868d...e70

[AnonymBruker]

Jeg har tre jenter på 20, 21 og 25. Hun på 20 år bor hjemme enda, etter noen feil valg...  De andre har flyttet ut. 

Den første flyttet etter VGS, studiespesialisering til en annen by, og der fikk hun noe hjelp til å begynne med. Hun tar en master, og selvsagt kom hun hjem i ferier. Hun har nå funnet seg en gutt, de har blitt samboere og er sjeldnere hjemme. 

Hun på 21 flyttet ut i fjor, altså 2024, og har bare bodd vekke et halvt år. Hun har fått beskjed om at hun får lov å bo hjemme for å studere, får mat og kost og losji, men lommepenger må hun selv holde seg med. Hun har valgt å bo nærmere studier, og må ergo ta den kostnaden. 

Regelen er at de må betale lommepenger selv, de må finansiere sitt eget forbruk, med unntak av telefonregning, og de får hjelp til tannlege, men de har hele tiden mulighet til å flytte hjem. Da gjelder våre regler, og de må hjelpe til. 

Anonymkode: d71a1...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er nok litt sånn at vår velstand og informasjonssamfunn har gjort at ungdommen blir senere voksne og selvstendige.

Da jeg gikk på videregående var mine foreldre på ett foreldremøte i 1 klasse, resten av løpet hadde de ingenting med. Hvis jeg var uenig i karakter eller det var noe på skolen tok jeg selv kontakt, eller jeg bare lot det være(det var ikke viktig nok for meg)

I dag er foreldrene involvert på et helt annet nivå, det er foreldremøter gjennom hele vgs og oppstartsamtaler og foreldrene tar gjerne kontakt med skolen for ditt og datt.

Når jeg startet å studere så tok jeg selv ansvar for å skaffe meg hybel, betale osv.

Mine venner med studenter, der er det ofte foreldrene som tar ansvar, betaler depositum og overfører penger hver måded for at studenten skal ha nok å leve av. Og dette er selv om "barnet" har samboer og jobb på studiestedet. Forstå det den som kan..

Anonymkode: 05b24...3f8

Har 2 stk gjennom videregående.  En alt ferdig der var kun et foreldremøte på høsten på vg1, på vg2 var det et i januar i forhold til info om de skulle i lære eller videre skole

Yngste går siste nå. Der var det 1 møtte på høsten vg1, pluss vi ble bedt på julebord og lunsj buffe ved påske, vg2 var det info om lærlingplasser osv, og bedt på julebord

Anonymkode: d0a54...9a7

[AnonymBruker]

Jeg mener dette har endret seg. Da jeg begynte i jobb på universitetet for noen år siden, ble jeg sjokkert over mengden studenter som slet med hjemlengsel og snakket om at det var tøft å ikke ha vært hjemme på noen uker. Noen regner man jo med at har det slik. Vi er alle forskjellige. Men mengden av studenter som var tilsynelatende svært uselvstendige, til det punktet at de slet med å komme igjennom hverdagen, var jeg overhodet ikke forberedt på. Jeg kan ikke huske at noen i min omgangskrets holdt på på denne måten da jeg begynte å studere på starten av 2000-tallet.

Vi ble også oppringt av foreldre titt og ofte, på vegne av sine voksne barn. På rt tidspunkt fikk jeg også en forelder inn på kontoret. Og svaret ble det samme hver gang: ditt barn er voksen. Jeg har ikke lov å diskutere dette med andre personer enn ditt barn. Men "barna" hadde jo aldri prøvd seg på å måtte finne ut av ting på egenhånd.

Jeg husker at det faktisk ble vurdert å begynne med foreldremøter for førsteårsstudenter. Jeg har ikke ord som på en god måte beskriver hva jeg mener om det.

Anonymkode: 20dbc...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg mener dette har endret seg. Da jeg begynte i jobb på universitetet for noen år siden, ble jeg sjokkert over mengden studenter som slet med hjemlengsel og snakket om at det var tøft å ikke ha vært hjemme på noen uker. Noen regner man jo med at har det slik. Vi er alle forskjellige. Men mengden av studenter som var tilsynelatende svært uselvstendige, til det punktet at de slet med å komme igjennom hverdagen, var jeg overhodet ikke forberedt på. Jeg kan ikke huske at noen i min omgangskrets holdt på på denne måten da jeg begynte å studere på starten av 2000-tallet.

Vi ble også oppringt av foreldre titt og ofte, på vegne av sine voksne barn. På rt tidspunkt fikk jeg også en forelder inn på kontoret. Og svaret ble det samme hver gang: ditt barn er voksen. Jeg har ikke lov å diskutere dette med andre personer enn ditt barn. Men "barna" hadde jo aldri prøvd seg på å måtte finne ut av ting på egenhånd.

Jeg husker at det faktisk ble vurdert å begynne med foreldremøter for førsteårsstudenter. Jeg har ikke ord som på en god måte beskriver hva jeg mener om det.

Anonymkode: 20dbc...896

Det samme sier min søster å. Mange foreldre som ringer for barna på universitetet for å ta å «hjelpe» dem. Enten hvorfor dem ikke kom inn. Eller noe annet dem er uenig i. Hun må mange ganger si at du må få dem til å ringe selv. Jeg kan ikke diskutere dette med deg. Barnet er voksen no. 

Anonymkode: 1eb42...29d

[AnonymBruker]

Når jeg var i 20-årene betalte mine foreldre flybilletter ved en hver anledning for at de ville jeg skulle komme hjem.

Noen foreldre liker faktisk at barna kommer hjem 🤷🏼‍♀️

Og min mor ønsker 100% at jeg ringer henne for å komme meg hjem på natten, fremfor å ta buss, taxi ol. 

Finnes det unge som er bortskjemt? Ja. Er jeg en av dem? Kanskje. Men kjenner nå jeg har foreldre som bryr seg da. 

Anonymkode: f31d7...4f1

[AnonymBruker]

Det er jo opp til foreldrene. Det er ingenting galt i å gjøre alt det du beskriver for voksne barn så lenge man vil det selv. Studenter har ikke all verdens råd. Å gi penger til mat og klær ser jeg på som en selvfølge. Å kunne dra hjem og bo hjemme når man vil ser jeg også på som en selvfølge. Mitt hjem vil alltid være barnas hjem og de er alltid velkomne enten de er 20 eller 60. Jeg tolker innlegget ditt som at du er misunnelig på andre unge voksne som får mye mer fra sine foreldre enn du får. Vi er mange foreldre som liker å hjelpe studentbarn og skjemme dem bort når de er hjemme eller tar dem med på klesshopping eller fyller kjøleskapet når man besøker dem på studiestedet. Det er ikke det samme som at barna er avhengige av foreldrene sine eller er uselvstendige. Det kalles å være glad i barna sine.

Anonymkode: 52928...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er litt enig. En familie jeg kjenner har tre "barn" i 20-årene som fremdeles er "hjemme" veldig ofte, har masse ting stående hos foreldrene, ofte drar på ferier med foreldrene, feirer nyttår med dem osv. Av de tre er det bare én som på et tidspunkt har hatt en kjæreste. 

Det er en varm og fin familie, og på mange måter er jo dette veldig hyggelig, men samtidig synes jeg det blir litt rart. Det er jo meningen at man skal bli voksen og klare seg mer selv, etablere egne forhold, vennegjenger osv.? "Barna" her har gode uddannelser og jobber, men er bare veldig (ekstremt i mine øyne) knyttet til foreldrene og barndomshjemmet ennå.

Anonymkode: 986d7...93d

Vi har voksne barn med egne barn og bonusbarn, ca 20 år gamle.

De er stadig vekk med på ferier, vi spiser ofte sammen, de har mye dritt stående her, Og alle klarer seg selv 100 %, men vi koser oss på ferie sammen uten at jeg føler det er "rart". 

Anonymkode: c68f5...8d5

[AnonymBruker]

Snodig det der, tidene har forandret seg. Og ja, jeg vil virkelig påstå at unge idag er bortskjemte og umodne, pga av foreldre som har dullet dem slik.

Nå er jeg 45 år, men når jeg var flyttet ut fra 18 års alderen så ville jeg ikke drømme om å skulle ringe foreldrene mine for å hente meg dritafull på en fest. Ikke bare ville det være kleint, men jeg var da voksen nok i egne øyne til å klare meg selv.

Nei, da tok jeg drosje, buss eller kom meg hjem via venner. Og slik var det med alle mine venner også.

Min mor som nå er 80 år, flyttet ut fra sine foreldre igjen da hun var 15 år og begynte å jobbe fordi hun ville og følte seg voksen nok.

 

Anonymkode: 55790...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er jo i så fall foreldrenes valg, og ikke en endring i hvordan vgs er organisert.

Tviler ikke på at noen foreldre er veldig ivrige til å ta kontakt, men den eneste kontakten skolen tar initiativ til, er altså fortsatt kun ett foreldremøte i 1. klasse. Har aldri hørt om "oppstartssamtaler", som du nevner (og høres ut som er noe skolen organiserer).

Anonymkode: 5868d...e70

Det kan du jo si, men forsøk å reflekter over hvorfor foreldre i dag oppfører seg slik.

Foreldre involverer seg mye mer i de store barna sine enn for en generasjon siden, og det er ikke kun bra for barna.

Det var jo en historie om en jusstudent hvor foreldrene "hjalp" med en hjemmeoppgave ved å sende saken til et advokatfirma for å få deres vurdering. Etterpå ringt de inn til juridisk fakultet og klagde over hvor mye penger det hadde kostet.

Anonymkode: 05b24...3f8

[AnonymBruker]

Selv mine voksne barn nå 25 og 34 vet de alltid kan ringe meg om de trenger det, og slik ønsker jeg det skal være, jeg er den ene bunnsolide personen de alltid ved stiller opp for dem - MEN jeg har oppdratt dem til selvstendighet, det at de har meg er sikkerhetslinen om de trenger det men de har "klart seg selv" i takt med alderen fra de var ganske små og de kommer ikke hjem til "dekket bord" eller en "åpen lommebok" nei.. 

Anonymkode: beaf1...e95

[AnonymBruker]

Har en kollega i 50 årene som har 3 voksne barn mellom 23 og 30 år. Min kollega og mannen hjelper disse «barna» med alt, absolutt alt. Datteren på 30 har to barn, og min kollega er hos datteren flere kvelder i uka for å hjelpe henne med barna, for datteren klarer ikke å ha barna alene når samboer er på jobb. De andre «barna» får også hjelp til alt mulig, fra vasking av leilighet til handling og kjøring hjem til og fra studiested 5 timer unna. Kollegaen min er ofte så utslitt pga dette at hun knapt orker å være på jobb. Da får det for langt! 

Anonymkode: f6655...34a

[Lovise78]

Jeg har et barn som studerer, og hver gang hen er hjemme får hen servert middag. Hender jeg henter hen på fest når hen er hjemme på besøk også, faktisk. Sånn kanskje 3-4 ganger i året. Typisk en gang rundt juletider og om sommeren noen ganger. Jeg tenker at når hen er student og ikke har jobb ved siden av, så kan jeg gjøre hen denne tjenesten innimellom når pengene ikke strekker til.

Det hender faktisk at jeg handler et plagg eller et par sko innimellom også. Men så hender det også at jeg har bruk for hjelp, både hjemme og på hytta, og da stiller hen opp for meg. Rart det der. At en skal kunne hjelpe hverandre med litt nå og da. 

Hilsen mor som tydeligvis lar seg utnytte. 

Endret 7. januar av Lovise78

[Lovise78]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 12.41):

Jeg har to vgs-elever, har aldri vært noe annen kontakt med skolen enn et foreldremøte i 1. klasse.

Anonymkode: 5868d...e70

Samme her. Avkommet fikset videreågende selv. Var på ett storforeldremøte i 1.klasse, samt en samtale med lærer sånn halvveis inn i første skoleår. Etter dette var det info om at vi gjensidig tok kontakt ved behov. Det var det aldri behov for. 👍

[AnonymBruker]

Tja, for å snu det litt; Fra jeg flyttet ut etter vgs har jeg ikke fått noe hjelp. Jeg har aldri følt at jeg kunne ringe om det var noe. Og det virker som mine foreldre var helt ok med det. Selv om jeg ble mor når jeg var 20, før jeg fikk fullført bachelor. Det er ganske tungt å være så ung å plutselig så voksen, uten noe sikkerhetsnett. 

Jeg håper mine barn kommer hjem å lar meg få varte de opp, at jeg kan få fortsette å skjemme de litt bort, at de vet at jeg kun er en telefonsamtale unna. Jeg håper de vil fortsette å bli med oss på ferier, med samboere og barnebarn. Jeg tror ikke ungdommene blir mindre selvstendige av hjelp og støtte, jeg tror de blir trygge og selvstendige.

Anonymkode: 4099d...d31

[AnonymBruker]

Det høres ut som et mareritt, jeg reiser ikke rundt å henter på nattestid. Ungdommer frem til de blir 20 år får jo drosje for 70 kr hjem, om de bestiller før kl 20.00. Jeg kan ikke hjelpe økonomisk, da jeg ikke har råd til det uansett. Så her må min jobbe selv

Anonymkode: 3bf5a...feb

[AnonymBruker]

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/barneoppdragelse-2025-har-foreldrene-gatt-for-langt-i-a-beskytte-barna/o/5-95-2218476

Anonymkode: 55790...ad4

[MizzVic]

Man kan lære å legge gulv selv om man blir henta etter fest.

Man kan fint være selvstendig i egen bolig, selv om man drar på familieferier.

Man kan ha mange gode venner og kjæreste, selv om man feirer nyttårsaften med foreldre/famile.

Det ene utelukker ikke det andre.

Hiver du unga ut idet de fyller 20, og forventer å nesten ikke høre fra de igjen, så skal du hvertfall ikke forvente hjelp som eldre, eller besøk på sykehjemmet.