Til lærere : Syns dere det er mye overdiagnosering av adhd i skolen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Disse medisinene er ikke uten bivirkninger, men disse bivirkningene dysses ned.

Anonymkode: d6dd4...950

Det er ikke helt uten bivirkninger å ha ADHD uten å bli utredet og få behandling heller. 

Anonymkode: 00049...171

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 7.42):

Jeg har ikke lest kjempemye om adhd. Men er det ikke litt en sånn "paraplybetegnelse" og mer et symptom på noe underliggende? Jeg har en i familien som ble diagnostisert med adhd som voksen, og vi vet hvorfor. Men ikke alle andre som har adhd er sånn. Jeg tror ikke det er overdiagnostisert, men jeg tror det er noe med "alle". Noen ganger lurer jeg på selv om jeg har adhd, for jeg kjenner meg mye igjen i beskrivelsen. Livet mitt har ikke alltid vært lett, og jeg kan surre, glemme, og være ukonsentrert noen ganger. Selv som voksen kan jeg sitte og skrible på arket eller sitte urolig i lange møter. Men jeg har alltid vært flink til å "skjerpe meg" og samtidig vært veldig sjenert og engstelig, så jeg vil ikke stikke meg ut. Poenget mitt er at vi er nok mange sånne også, eller som er litt annerledes på andre måter. Jeg er lærer og jeg føler det liksom er noe med "alle". Så har du egentlig bare en håndfull som du kan si at det ikke er noe spesielt med. De er flinke faglig, har venner, er høflige, snille, oppfører seg pent, tar imot beskjeder osv. Men hvem vet? De kan ha det vanskelig de også på enkelte områder. 

Jeg tror vi har litt det synet på folk at det er enten/ eller, og at alle skal inn i samme bås. Mens jeg tror nok det er mer kompleks enn som så. Alle sliter med noe. Og adhd er en slags samlebetegnelse for de som har mest vansker med å konsentrere seg og som uttrykker det tydeligst. 

I skolen tenker jeg at vi bør være flinkere til å variere og la elevene velge mer. Det bør også flere ressurser inn i skolen for å hjelpe de som sliter mest. Før ble disse bare kastet på dør, slått e.l. og det tvang dem til å roe seg eller bare ikke være tilstede. Men sånn er det ikke lenger. 

Anonymkode: 0df39...666

NEI. ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, som kan føre med seg en rekke andre lidelser som er tegn på det underliggende problemet, altså ADHD, du har snudd det på hodet. Mange utvikler angst, depresjon og spiseforstyrrelser, spesielt om man går udiagnostisert. Det har skjedd en rivende utvikling på feltet de siste 10 årene. ADHD innebærer også motoriske problemer, problemer med viseospatielle ferdigheter, altså symptomer som tilhører nevrologien. Det er ikke personlighet eller «litt vansker med konsentrasjon». Du har, som mange andre, et utdatert, stereotypisk og forenklet nivå på kunnskap og forståelse av ADHD. 
P.S. Det er høy arvelig grad, som i genetisk, ikke miljø (slik man før trodde)

Endret 9. januar av Ninaen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er ikke lærer, men har en 14-åring med konsentrasjonsvansker. Ikke utredet, da jeg mener at det er skolesystemet som feiler, og ikke barnas evt. utfordringer. I tillegg til at det virker som en kjempeprosess å få utredet noe som helst..

Barn trenger annen type stimuli idag enn for 50+ år siden, så det er helt vilt at vi ikke har kommet lenger innenfor individuell læring. Jeg tror konsentrasjon er en utfordring for utrolig mange, uavhengig av diagnose, så opplæringen burde varieres mye mer!

Anonymkode: b24e3...a2c

Dette er hva jeg var inne på i mitt innlegg (#42), at konsentrasjon er en utfordring for mange, uavhengig av diagnose. 
Som du selv er inne på, og som jeg selv beskrev i mitt innlegg, er barn av i dag vant til en annen type stimuli, så langt er vi enige.

Men jeg er ikke helt enig med deg i resten av det du skriver.
Jeg tror ikke skolen kan løse problemet med mer stimulering/variasjon, kort sagt mer underholdning. Individuell tilpasning til de som har behov for det, så absolutt, men ikke mer stimuli.  Tvert i mot.

Å bekjempe ild med ild fungerer kun unntaksvis.  Det kan fungere på kort sikt,  men som oftest blir det bare mer å slukke etterpå.  I de aller fleste tilfeller behøves brannhemmende tiltak for å få kontroll.

På samme måte er det at når mange barn er overstimulerte er det ikke mer stimuli som ofte er den beste løsningen.  Det kan fungere på kort sikt, men vil på lengre sikt bare føre til ytterligere økt behov for tilrettelegging/stimuli.

Da jeg jobbet som lærer brukte jeg som sagt heller en kombinasjon av ro og forenkling i min undervisning, og det fungerte mye bedre enn mer stimuli og variasjon, også for de med konsentrasjonsvansker.
 

 

Anonymkode: bdae5...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 7.42):

Jeg har ikke lest kjempemye om adhd. Men er det ikke litt en sånn "paraplybetegnelse" og mer et symptom på noe underliggende? Jeg har en i familien som ble diagnostisert med adhd som voksen, og vi vet hvorfor. Men ikke alle andre som har adhd er sånn. Jeg tror ikke det er overdiagnostisert, men jeg tror det er noe med "alle". Noen ganger lurer jeg på selv om jeg har adhd, for jeg kjenner meg mye igjen i beskrivelsen. Livet mitt har ikke alltid vært lett, og jeg kan surre, glemme, og være ukonsentrert noen ganger. Selv som voksen kan jeg sitte og skrible på arket eller sitte urolig i lange møter. Men jeg har alltid vært flink til å "skjerpe meg" og samtidig vært veldig sjenert og engstelig, så jeg vil ikke stikke meg ut. Poenget mitt er at vi er nok mange sånne også, eller som er litt annerledes på andre måter. Jeg er lærer og jeg føler det liksom er noe med "alle". Så har du egentlig bare en håndfull som du kan si at det ikke er noe spesielt med. De er flinke faglig, har venner, er høflige, snille, oppfører seg pent, tar imot beskjeder osv. Men hvem vet? De kan ha det vanskelig de også på enkelte områder. 

Jeg tror vi har litt det synet på folk at det er enten/ eller, og at alle skal inn i samme bås. Mens jeg tror nok det er mer kompleks enn som så. Alle sliter med noe. Og adhd er en slags samlebetegnelse for de som har mest vansker med å konsentrere seg og som uttrykker det tydeligst. 

I skolen tenker jeg at vi bør være flinkere til å variere og la elevene velge mer. Det bør også flere ressurser inn i skolen for å hjelpe de som sliter mest. Før ble disse bare kastet på dør, slått e.l. og det tvang dem til å roe seg eller bare ikke være tilstede. Men sånn er det ikke lenger. 

Anonymkode: 0df39...666

Man har nedsatt  mengde noradrenalin og dopamin når du har adhd. Dette medfører  diverse utfordringer og svært varierte utslag på hver  enkelt med adhd. Derfor er ingen med adhd helt like.

Der noen sliter med feks å fokusere, kan en annen slite med mye hyperfokus. Man kannfaktisk slite med begge deler, både hyoer fokusere, og ikke få med seg  ting.

Så for mange med adhd kan de overfungere på ting de interesserer seg for, mens ting man vanskelig finner interesse i, kan være svært strevsomt å fokusere på, om ikke helt umulig.  Dette har noe med belønning systemet  i hjernen å gjøre. Og ikke bare kan ta seg sammen på. Og evnt krever enormt mye for en med adhd.

I hverdagen  vil ddt være mange ting man ikke finner interessant. Så om man klarer å ta seg sammen iht noe, så klarer man ikke det på alt. Så feks man ender opp med  å ikke klare å huske å ta med seg tingene sine, vite hvor nøkler er etc. Fordi man ikke har et fokus og bevissthet på hvor du legger de fra deg. 

Eksempel på det er ar jeg feks har nøkkelen i hånden, skalnut døren, kommer på at jeg må hente nista mi i kjøleskapet,  ubevisst legger  fra meg nøklene der, for å fysisk ta nisten. Når det ikke er en bevisst handling. Så kan det være  litt vanskelig å huske at det var der jeg la fra meg nøkkelen.  

Jeg fungerer svært godt i jobb. For det er spennende,  og da har jeg hyperfokus. Og jeg får med meg alt. Og tar inn alt. Så når jeg er ferdig på jobb, er jeg utslitt. Selv om jeg føler på  å hatt en bra dag. Men i flyten sier  ikke min hjerne i fra at det er litt mye  og at jeg bør roe litt ned. Det kommer etterpå. Så min energi iht hverdag er i stor kontrast, svært  høy og like lav som en slapp ballong.  

Tenk deg, du sitter på cafe med venner, det er hyggelig.  Der du kun hører  hva din venn sier og klarer å holde fokus på denne vennen, vil jeg høre alt. Jeg hører  alle samtaler på de 5 nermeste bordene,  mulmlimg fra resten av cafeen. Do døren  som smeller, alle bevegelser rundt  meg stjeler blikket mitt, om jeg vil eller ikke. En som går forbi bordet, barnet som mister gaffelen, damen som bærer tunge handleposer utenfor, biler som kjører  , fugler som flyr forbi. Jeg får med meg absolutt  alt like mye. 

Cafe kan gå bra, om jeg ikke allerde er på overload. Velger et tidspunkt der det er lite folk ute. Sette meg et sted der lyden ikke bærer mest og med ryggen til så jeg helst ser den jeg snakker med og veggen bak. Da kan jeg klare å fokusere på vennen i større grad, slik jeg ønsker. 

Alle med adhd er da helt forskjellige iht hva som plager mest. Feks noen får problemer med dårlig selvregulering pg har store følser, kan en annen ha andre ting som er mer utpreget og ikke så store problemer med selvregulering.

Noen får trøbbel med feks gambling, men andre har ikke et problem med det. 

Så hver enkelt trenger individuelle  tilpasninger,  for å takle sin hverdag. 

Har sett inne her at enkelte blir sure fordi en med adhd får lov å ha øreklokker  med musikk på skolen.  Mens for dem er det eneste måten  å klare å fokusere på skolearbeid. Siden man kan slite med å fokusere når man hører  og ser alt. Så hjelper ddt masse  å stenge dette ute. Musikk  fører til at man klarer å fokusere på det man syntes er litt kjedelig.  Siden musikk bidrar med dopamin. Og rytme drar arbeidet videre.  På samme måte som en uten adhd får god hjelp av musikk iht trening

 

Anonymkode: 683fd...409

[Chestnut]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vil anbefale alle som er nysgjerrige på adhd høre på podcasten «MinADHD»

Har du adhd så har du for lite produksjon av dopamin i kroppen… 

…ikke noe med kosthold

..::ikke noe med når du er født

….ikke noe med oppdragelse å gjøre

 

 

 

 

Anonymkode: 696e8...776

Men det betyr likevel ikke at de faktorene du nevner ikke er av betydning for hvordan diagnosen kommer til uttrykk, og graden av vansker. Man må ikke undervurdere handlingsrommet man selv har som foreldre (og lærer for den del) selv om ADHD gjør en del ting mer utfordrende. 

[MonJean]

Ja, det tror jeg. 🤷🏻‍♀️ Er nok en veldig upopulær mening, men mange barn får en slags fri oppdragelse der unger får ingen til lite tilsnakk eller konsekvenser når de gjør noe gale. 🤷🏻‍♀️ Det er jo bare å se enkelte ganger i matbutikker. Jeg har opplevd at en unge har kjørt rett i meg, med full løpefart, mens mor så på, uten at hun sa noe til ungen. 🤷🏻‍♀️ Hun bare gikk forbi meg mens hun gliste. Også har man de ungene som løper rundt i butikkene og hyler og skriker for full hals og drar med seg alt som de synes ser godt ut, uten at foreldrene gjør noe. Har til og med sett unger klatrer i mathyller etter kjeks som står litt lenger opp, og foreldrene gjorde ikke noe da heller. 🤦🏻‍♀️ Tviler sterkt på at alle de ungene har ADHD eller en annen form for diagnose, for det var vært så ekstremt mange unger som har oppført seg sånn som dette. 🤷🏻‍♀️

[Ninaen]

MonJean skrev (36 minutter siden):

Ja, det tror jeg. 🤷🏻‍♀️ Er nok en veldig upopulær mening, men mange barn får en slags fri oppdragelse der unger får ingen til lite tilsnakk eller konsekvenser når de gjør noe gale. 🤷🏻‍♀️ Det er jo bare å se enkelte ganger i matbutikker. Jeg har opplevd at en unge har kjørt rett i meg, med full løpefart, mens mor så på, uten at hun sa noe til ungen. 🤷🏻‍♀️ Hun bare gikk forbi meg mens hun gliste. Også har man de ungene som løper rundt i butikkene og hyler og skriker for full hals og drar med seg alt som de synes ser godt ut, uten at foreldrene gjør noe. Har til og med sett unger klatrer i mathyller etter kjeks som står litt lenger opp, og foreldrene gjorde ikke noe da heller. 🤦🏻‍♀️ Tviler sterkt på at alle de ungene har ADHD eller en annen form for diagnose, for det var vært så ekstremt mange unger som har oppført seg sånn som dette. 🤷🏻‍♀️

Vel, nå er ikke det du beskriver der kjernesymptomer på ADHD heller. Det er bare du som sitter med en utdatert, fordomsfull stereotypi av unger som henger i gardinene. Les deg opp før du dømmer en gruppe mennesker med store, reelle utfordringer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 9.54):

Dette er noe jeg virkelig har lurt på og ønsker syn og svar på fra lærere i barneskolen/ungsomsskolen. 
 

Føler dere som er lærere at dårlig oppdragelse/oppfølgning hjemmefra noen ganger blir gjemt bak ADHD diagnoser? Med det mener jeg : Kan det faktisk være at mange barn blir feildiagnosert med adhd når det som kanskje ligger bak isteden er mangel på oppdragelse hjemme ifra ? 
 

Et barn som f.eks. aldri har hatt grenser hjemme, ikke har møtt motgang og ikke har fått noe konsekvenser hele sitt liv vil jo selvsagt slite med og sitte i ro i et klasserom plutselig?  Konsentrasjonen er jo kanskje dårlig fra før siden barnet aldri har trengt å konsentrere seg om noe «kjedelig» hvis det ikke må. 
 

Dette er ikke ment som en negativ  ladet tråd,  jeg syns personlig dette er et interessant tema og syns man kan ha en ærlig diskusjon om dette uten at det skal bli til noe annet enn akkurat en  «diskusjon». 
 

 

 

Anonymkode: ddcd4...cd3

Jeg tror du er litt dømmende og har litt lav kunnskap bare. Men adhd er arvelig og har barnet adhd så har nok en av foreldrene det. Og adhd voksne kan slite med struktur og oppfølging eller man er Kansje litt leken og dårlig på å sette regler og grenser. Det er jo litt hui og hei i heimen med adhd. 

Anonymkode: cf0e1...1a3

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (52 minutter siden):

Vel, nå er ikke det du beskriver der kjernesymptomer på ADHD heller. Det er bare du som sitter med en utdatert, fordomsfull stereotypi av unger som henger i gardinene. Les deg opp før du dømmer en gruppe mennesker med store, reelle utfordringer. 

Ja enig det kan være både og. 

Anonymkode: cf0e1...1a3

[MonJean]

Ninaen skrev (1 time siden):

Vel, nå er ikke det du beskriver der kjernesymptomer på ADHD heller. Det er bare du som sitter med en utdatert, fordomsfull stereotypi av unger som henger i gardinene. Les deg opp før du dømmer en gruppe mennesker med store, reelle utfordringer. 

Jeg dømmer ikke unger som faktisk har ADHD. Men de jeg nevner er unger som ikke har fått noen form for oppdragelse hjemme, eller får en sånn såkalt fri oppdragelse. 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️ Har ekstremt liten tro på at fri oppdragelse er så himla effektivt. 🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 9.59):

ADHD er et resultat av miljøet man vokser opp i, i stor grad. Eller som de med ADHD selv sier "genetikk". Barn som vokser opp med ei mor som hele tiden skanner miljøet (fordi hun selv vokste opp i et utrygt miljø), er reaktiv, hører alle lyder, reagerer på alt barnet gjør, dette barnet vokser opp med et overaktivt nervesystem selv. Om mor klarer å gå i terapi og gjøre øvelser for å roe sitt eget nervesystem, så vil barnet ha mulighet til å vokse opp i et roligere hjem. 

Anonymkode: d6dd4...950

Du tuller? Så der barna vokser opp i rolige hjem men har adhd da? Så mye rart man skal høre!

 

Anonymkode: 42e45...a9d

[Ninaen]

MonJean skrev (2 timer siden):

Jeg dømmer ikke unger som faktisk har ADHD. Men de jeg nevner er unger som ikke har fått noen form for oppdragelse hjemme, eller får en sånn såkalt fri oppdragelse. 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️ Har ekstremt liten tro på at fri oppdragelse er så himla effektivt. 🤷🏻‍♀️

De ungene du beskriver er ikke majoriteten av dem som får adhd-diagnose(!) DET er poenget

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 9.54):

Dette er noe jeg virkelig har lurt på og ønsker syn og svar på fra lærere i barneskolen/ungsomsskolen. 
 

Føler dere som er lærere at dårlig oppdragelse/oppfølgning hjemmefra noen ganger blir gjemt bak ADHD diagnoser? Med det mener jeg : Kan det faktisk være at mange barn blir feildiagnosert med adhd når det som kanskje ligger bak isteden er mangel på oppdragelse hjemme ifra ? 
 

Et barn som f.eks. aldri har hatt grenser hjemme, ikke har møtt motgang og ikke har fått noe konsekvenser hele sitt liv vil jo selvsagt slite med og sitte i ro i et klasserom plutselig?  Konsentrasjonen er jo kanskje dårlig fra før siden barnet aldri har trengt å konsentrere seg om noe «kjedelig» hvis det ikke må. 
 

Dette er ikke ment som en negativ  ladet tråd,  jeg syns personlig dette er et interessant tema og syns man kan ha en ærlig diskusjon om dette uten at det skal bli til noe annet enn akkurat en  «diskusjon». 
 

 

 

Anonymkode: ddcd4...cd3

Jeg vet om ei mor som jeg vet ikke er ‘helt god’ som insisterte på adhd utredning av datteren på 10 år hun begynte å få negative tilbakemeldinger på skolen fordi datteren slet med dårlig konsentrasjon, uoppmerksomhet og skulking på skolen. Problemer i samlivet med de stadig nye mennene hun trakk med seg inn i familien, rusproblematikk og omsorgssvikten ble selvfølgelig ikke nevnt. Denne moren var åpenbart ute etter å renvaske seg for å ikke bli mistenkt (les avslørt) for å være en god mor. Datteren fikk diagnosen og Bup vet fortsatt ikke om rusproblematikken og omsorgssvikten😥 

Anonymkode: e56c2...dd0

[AnonymBruker]

Jeg er barnehagelærer og spesialpedagog, og har jobbet med barn i 20 år. Har hatt flere barn som jeg vet har fått diagnosen ADHD i skolealder. Jeg kjenner også flere med diagnosen personlig, i nær familie.

Det jeg har merket meg, er at i absolutt alle tilfellene, så har jeg stusset på familien eller miljøet rundt barnet. Det har i alle tilfellene vært ressurssvake familier, eller foreldre som ikke klarer å sette grenser/mangler sosial kompetanse selv. Disse evner dessverre ikke å se seg selv, og vil da tro selv at de er normalt fungerende familier som "har prøvd alt".

Dette er kun min personlige erfaring, og jeg tror så absolutt at det finnes barn med  diagnosen, hvor foreldrene har prøvd alt, og det ikke har noe med familien å gjøre, men tror det er sjeldent.

Jeg tror derfor at ADHD er kraftig overdiagnostisert, fordi man ikke tør å stille de riktige spørsmålene til foreldrene, og tør ikke kreve nok. Det er lettere å skylde på barnet, og å medisinere de, enn for foreldrene å gå i seg selv dessverre.

 

Anonymkode: bbaba...f95

[AnonymBruker]

Ja, min erfaring er at veldig mange får feil diagnose. Jeg har barn med ADHD selv også.

Det som gjør meg mest oppgitt og trist er de barna som har store livsbelastninger og dårlige hjemmeforhold som får ADHD diagnose. Da er systemet «ferdig» med barnet, de får medisin. Mens problemene hjemme vedvarer og alle ser en annen vei. En annen ting er barn med traumer eller ptsd som skulle hatt terapi eller hjelp av spesialisthelsetjenesten… der er det tragisk når en ADHD diagnose blir satt.

Anonymkode: 47092...4ab

[AnonymBruker]

Og det er absolutt min opplevelse at mange foreldre som har barn som får ADHD diagnose er slappe med oppdragelsen. All utagering og dårlig oppførsel blir unnskyldt med at barnet har ADHD. ADHD er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel. Det bare krever enormt mye mer av foreldre. Man må ha tydelige grenser, være konsekvent og ha konsekvenser for dårlig oppførsel. De som lar alt skure og gå lar barna skjevutvikles. 

Anonymkode: 47092...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 12.33):

Jeg syns perspektivet ditt er litt ensporet, ts. 

Du burde jo også spørre - særlig siden det er lærere du spør - om skolen bidrar til å skape ADHD-symptomer hos barn? Siden vi nå plasserer fem-seksåringer bak en pult og forventer at alle skal være like. Det er mange psykologer som har pekt på denne utfordringen, at skolesystemet i seg selv skaper diagnoser, fordi systemet ikke er tilpasset små barn, særlig ikke guttene. 

Anonymkode: dea12...f1b

Er så enig i dette! Slik skolesystemet er nå så fungerer det ikke for de som faller utenfor A4 boksen. Skolen skaper «tapere» siden alle skal være like. 
Mitt yngste barn er annerledes og har en diagnose. Er sosialt sterk men faller igjennom med selve skolearbeidet.

 Har fått et helt nytt syn på skolesystemet nå. Lærere gjør så godt de kan, men noe må skje fra politisk hold.

Anonymkode: 5a720...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og det er absolutt min opplevelse at mange foreldre som har barn som får ADHD diagnose er slappe med oppdragelsen. All utagering og dårlig oppførsel blir unnskyldt med at barnet har ADHD. ADHD er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel. Det bare krever enormt mye mer av foreldre. Man må ha tydelige grenser, være konsekvent og ha konsekvenser for dårlig oppførsel. De som lar alt skure og gå lar barna skjevutvikles. 

Anonymkode: 47092...4ab

Mangel på impulskontroll er jo hovedproblemet for mitt adhd barn. Det er derfor han får medisiner. Barnet selv forstår jo alltid 2 min etter at det hen gjorde var «galt» ..får dobbel skam, «jeg får det aldri til» 

 

og om så fall et «vilter utagerende desember barn» blir feildiagnostisert og satt på medisiner så vil jo ikke medisinene for adhd funke beroligende .. 

Anonymkode: 696e8...776

[Anonym1555]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2025 den 0.49):

Det er ingen tvil om at enkelte barn har utfordringer, og kanskje ADHD. Synes det er flott at mange blir utredet, i fall man kan hjelpe disse barna.

Men hvorfor er det slik at mange av barna som utagerer er de som har foreldre som selv ikke følger normer og regler? Det kan vel ikke være helt tilfeldig? Hvis foreldrene sender kanelboller daglig på skolen selv om de blir bedt om å la være? Hvis foreldrene lar ungen sykle til skolen selv om normen sier nei, og ingen andre barn på hans alder sykler? Hvis han får lov til å bruke skjerm når han vil? Hvis far sier høyt foran barnet at fartsgrenser og andre regler er idiotiske?
Det er ikke lett å få et barn som er vant til/lært opp til å gjøre som han vil til å gjøre det læreren vil i klasserommet. Jeg forstår læreren som i desperasjon ønsker at barnet utredes, i håp om at det kan utløse flere lærerressurser. I en ideell verden er det enkelte foreldre som heller skulle vært sendt på utredning og kurs. 

Anonymkode: 1a441...ce7

Her synes jeg det trekkes noen litt raske slutninger. Oppdragelse har absolutt mye å si for barns atferd, men det er ikke slik at alle barn som utagerer har ADHD eller at alle med ADHD utagerer.

Dersom man ikke er opplært til f.eks. å følge regler og samtidig sliter med lav impulskontroll er det klart at skolehverdagen kan bli ekstra vanskelig, så dette er kanskje svaret på det du spør om mtp årsakssammenheng? Men jeg vil tro at barn med foreldre som det du beskriver kanskje også er ekstra synlige, og at om de i tillegg har en diagnose er det fort å tenke at «alle med ADHD er sånn». 

Jeg vil også bare nevne at en ADHD-diagnose ikke utløser noen form for økonomiske ressurser i skolen, så lærernes eventuelle ønske om utredning kommer nok ikke av dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2025 den 1.20):

Er ikke lærer, men har en 14-åring med konsentrasjonsvansker. Ikke utredet, da jeg mener at det er skolesystemet som feiler, og ikke barnas evt. utfordringer. I tillegg til at det virker som en kjempeprosess å få utredet noe som helst..

Barn trenger annen type stimuli idag enn for 50+ år siden, så det er helt vilt at vi ikke har kommet lenger innenfor individuell læring. Jeg tror konsentrasjon er en utfordring for utrolig mange, uavhengig av diagnose, så opplæringen burde varieres mye mer!

Anonymkode: b24e3...a2c

Det handler om ressurser.  I tillegg så tar dessverre mange foreldre ikke nok ansvar for barna sine noe som gjør at lærerne får enda mer arbeid og enda mindre tid til å gjøre det de egentlig skulle gjøre. 

Anonymkode: b8b16...ba4