Gå til innhold

Jeg har veldig behov for å være alene, men er dessverre gift og har små barn


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 12.20):

"Jeg er ikke her for å høste likes". Neivel. Synes du virkelig at det fritar deg fra å vise dine medmennesker empati? 

Anonymkode: 33cd2...853

Jeg tror du forveksler empati med å jatte med. Noen skriver på KG i håp om å få ros og bekreftet alle sine meninger.

Hvis man er så skjøt så bør man heller ta opp slike tema med moren sin.

En mor som vurderer å dra fra barna sine fordi hun helst vil være alene burde virkelig ha stilt seg noen kritiske spørsmål før hun laget barn. Om det er for sent for TS så kan kanskje en annen leser ta lærdom av det.

Anonymkode: ebd5c...072

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg tror du forveksler empati med å jatte med. Noen skriver på KG i håp om å få ros og bekreftet alle sine meninger.

Hvis man er så skjøt så bør man heller ta opp slike tema med moren sin.

En mor som vurderer å dra fra barna sine fordi hun helst vil være alene burde virkelig ha stilt seg noen kritiske spørsmål før hun laget barn. Om det er for sent for TS så kan kanskje en annen leser ta lærdom av det.

Anonymkode: ebd5c...072

Les hovedinnlegget en. gang. til.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

 

For å gi dere ett pekepinn på hvor utsultet jeg er på alenetid: Jeg har ikke vært alene siden før jeg og mannen flyttet sammen i 2019. Hvis vi ikke regner med de 50-90 minuttene jeg har hver fredag når jeg kommer hjem litt tidligere enn mannen og barnet. Eller den ene kvelden da mannen var på julebord med jobben og barnet var hos besteforeldre. 



TS

Anonymkode: 706d2...e57

Du må jo faktisk snakke med mannen igjen at enten tar han med seg barnet ut/vekk - eller at du finner på noe utenfor huset. 

Hvis du ikke ammer så bør det vel være mulig for mannen å passe barnet alene. Har han ikke gjort det bør dere jo "trene" på det mens du er hjemme slik at han er istand til å gjøre dette selv. 

Virker som om han også bør skaffe seg litt mer nettverk  / interesser som han kan gjøre utenfor husets vegger. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Sandie skrev (På 6.1.2025 den 19.28):

Jeg tolker den første setningen «er dessverre gift og har små barn», som en erkjennelse av at man ved å velge familielivet vil måtte gi avkall på mye av egentiden. Ihvertfall i småbarnsperioden. Så TS er nok veldig klar over det du skriver. 

 

Takk for at du forstår ❤️

Anonymkode: 706d2...e57

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du trenger da ikke be om lov? I en annen tråd her så drar mannen ut av huset 2 timer om dagen fordi han ønsker det. De fleste av mennene der inne sier det er helt ok, så det er bare å gå ut av døra :)

Anonymkode: b8d7a...029

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 1.59):

Det er trist at noen ikke tenker på at de selv må ha økonomi god nok for å forsørge seg selv og barn - før de får barn .

Anonymkode: 5d1aa...6fd

Og så er det noen som gjør det motsatte, tar seg masse skolegang og utdanning for å sikre seg selv, men de får ingen barn eller partner og det er da for sent... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 1.59):

Det er trist at noen ikke tenker på at de selv må ha økonomi god nok for å forsørge seg selv og barn - før de får barn .

Anonymkode: 5d1aa...6fd

Hun skriver hun vil ha litt alene tid uten mann og barna sine. Det vil vel alle foreldre ha av og til. 

Anonymkode: f601e...f6a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pilleville skrev (På 6.1.2025 den 0.00):

Du får oppmuntre han til å dra på gutteturer. Ta med eldstebarnet og dra på helgebesøk til familie

Da er hun jo ikke alene?

 

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, hvis du har økonomi til det, kan du jo prøve å få deg et hotellopphold. Du kan alltids dikte opp en venninne du liksom skal besøke, men ta så inn på hotell for en natt eller en helg og bare slapp av, les, se film/TV eller noe.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 1.47):

Jeg er likedan og valgte derfor selvfølgelig bort mann og barn. 

Anonymkode: 5d1aa...6fd

Samme her. Det er helt umulig for meg å ha folk rundt meg konstant (spesielt barn), derfor blir det aldri barn på meg. Mann skal nok gå, men barn går ikke.

Anonymkode: 6992f...49f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

 kanskje det går an og høre med noen du kjenner som kan passe de litt? 

 

Anonymkode: f601e...f6a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg kjenner meg altfor godt igjen i det du skriver ts. Etter 25 års ekteskap med en mann som må være sammen med meg nesten hele tida, og som ikke etter alle disse årene forstår mitt behov for alenetid, holder jeg på å bli gal. Jeg tror nok at jeg av og til holder på å miste forstanden og gråter mye når jeg kommer hjem fra jobb.

Her begynner barna å vokse til, men pga at mannen ikke jobber har jeg måtte videreutdanne meg (ved siden av full jobb i barnehage), for å øke inntektene. I tillegg har mannen slitt med helsa opp gjennom årene og jeg har tatt 98% av all omsorg for barna våre og nå begynner foreldrene våre å trenge hjelp også. Summen av dette over mange år har gjort meg svært deprimert.

Jeg går på jobb hver dag og later som ingenting, innvendig hyler jeg og holder på å klikke. Lurer stadig på når bomba går av.

k45

Anonymkode: f93b8...bb6

  • Hjerte 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Seff skrev (På 12.1.2025 den 16.58):

TS, hvis du har økonomi til det, kan du jo prøve å få deg et hotellopphold. Du kan alltids dikte opp en venninne du liksom skal besøke, men ta så inn på hotell for en natt eller en helg og bare slapp av, les, se film/TV eller noe.

Takk for tips! Dette tror jeg jammen at jeg gjør. Slik at jeg får litt fred. Har lenge vurdert akkurat dette, altså å lyve på meg en venninne, men dra på hotell og få en natt alene. Er litt redd for å bli beskyldt for utroskap hvis jeg blir oppdaget…

Anonymkode: 706d2...e57

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for tips! Dette tror jeg jammen at jeg gjør. Slik at jeg får litt fred. Har lenge vurdert akkurat dette, altså å lyve på meg en venninne, men dra på hotell og få en natt alene. Er litt redd for å bli beskyldt for utroskap hvis jeg blir oppdaget…

Anonymkode: 706d2...e57

Får si du skal møte ny vennegjeng fra Kvinneguiden..,

Anonymkode: a72a8...583

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 12.1.2025 den 17.21):

Jeg kjenner meg altfor godt igjen i det du skriver ts. Etter 25 års ekteskap med en mann som må være sammen med meg nesten hele tida, og som ikke etter alle disse årene forstår mitt behov for alenetid, holder jeg på å bli gal. Jeg tror nok at jeg av og til holder på å miste forstanden og gråter mye når jeg kommer hjem fra jobb.

Her begynner barna å vokse til, men pga at mannen ikke jobber har jeg måtte videreutdanne meg (ved siden av full jobb i barnehage), for å øke inntektene. I tillegg har mannen slitt med helsa opp gjennom årene og jeg har tatt 98% av all omsorg for barna våre og nå begynner foreldrene våre å trenge hjelp også. Summen av dette over mange år har gjort meg svært deprimert.

Jeg går på jobb hver dag og later som ingenting, innvendig hyler jeg og holder på å klikke. Lurer stadig på når bomba går av.

k45

Anonymkode: f93b8...bb6

Høres ut som livet ville blitt mye enklere hvis du skilte deg. Har du vurdert å skille deg? 

Anonymkode: ae1e2...3bc

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.1.2025 den 17.21):

Jeg kjenner meg altfor godt igjen i det du skriver ts. Etter 25 års ekteskap med en mann som må være sammen med meg nesten hele tida, og som ikke etter alle disse årene forstår mitt behov for alenetid, holder jeg på å bli gal. Jeg tror nok at jeg av og til holder på å miste forstanden og gråter mye når jeg kommer hjem fra jobb.

Her begynner barna å vokse til, men pga at mannen ikke jobber har jeg måtte videreutdanne meg (ved siden av full jobb i barnehage), for å øke inntektene. I tillegg har mannen slitt med helsa opp gjennom årene og jeg har tatt 98% av all omsorg for barna våre og nå begynner foreldrene våre å trenge hjelp også. Summen av dette over mange år har gjort meg svært deprimert.

Jeg går på jobb hver dag og later som ingenting, innvendig hyler jeg og holder på å klikke. Lurer stadig på når bomba går av.

k45

Anonymkode: f93b8...bb6

Du har min fulle sympati, virkelig, men i ditt tilfelle høres det ut som om det ikke er manglende alenetid som er hovedutfordringen ...

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Høres ut som livet ville blitt mye enklere hvis du skilte deg. Har du vurdert å skille deg? 

Anonymkode: ae1e2...3bc

Ja jeg har vurdert dette daglig i mange år, men vet at mannen ikke hadde klart seg uten meg…

Anonymkode: f93b8...bb6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Seff skrev (12 timer siden):

Du har min fulle sympati, virkelig, men i ditt tilfelle høres det ut som om det ikke er manglende alenetid som er hovedutfordringen ...

Du er inne på noe, manglende alenetid er nok bare en brøkdel oppi det hele.

Anonymkode: f93b8...bb6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...