Jeg har veldig behov for å være alene, men er dessverre gift og har små barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men les hva TS skriver da! "Jeg er dessverre gift og har barn". Det betyr faktisk at hun ikke ønsker å være gift og ha barn. Forstår selvfølgelig at man kan ønske seg en time alene tid nå og da, men da sier man ikke det hun gjorde.

Anonymkode: 6dff7...9aa

Man kan bli ganske fortvilet om det er lenge siden man har hatt alenetid, og med små barn så kan det fort bli sånn. De små barna blir fort store og klarer seg mer selv, og etterhvert vil slippe å ha med foreldrene overalt 😅 

Vil tro hun ikke mener sånt bokstavelig, men i fortvilelsen kan man tenke sånn.

Anonymkode: d2a24...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er gift og har to små, men har ekstremt behov for å være alene. Jeg er aldri alene, fordi barna, yngste er bare 4 mnd, alltid er hjemme ellers så er mannen hjemme. 
 

Jeg bodde alene fra jeg flyttet ut som 23 åring til jeg ble samboer med min mann i 29 åring, dette var desidert de beste årene i litt liv. Det å bare koble ut etter jobb og bare ha leiligheten for seg selv, men den gangen lengtet jeg veldig etter det livet jeg har nå, med mann, hus, barn og stasjonsvogn 🥲

 

Jeg har tatt opp dette behovet for å være alene  med mannen mange ganger, uten at han tar meg på alvor. 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre… Drømmer om en kveld alene der jeg har hele huset for meg selv. Og kan lage meg en deilig middag for en og åpne en god flaske vin. Bare nyte roen og stillheten. Og være alene, uten noen rundt meg…

 

Anonymkode: 706d2...e57

Jeg er som deg. Derfor  bor jeg alene, men har en kjæreste  jeg besøker❤️ Heldigvis  er barna nokså store,og den minste  har jeg kun 35%. Jeg trenger mer og mer alenetid.  Folk taper meg  for energi.

Anonymkode: 05de4...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan bli ganske fortvilet om det er lenge siden man har hatt alenetid, og med små barn så kan det fort bli sånn. De små barna blir fort store og klarer seg mer selv, og etterhvert vil slippe å ha med foreldrene overalt 😅 

Vil tro hun ikke mener sånt bokstavelig, men i fortvilelsen kan man tenke sånn.

Anonymkode: d2a24...b4a

Og det latterlige forslaget om at mor (ts) flytter ut, slik at far og barn får et bedre liv uten mor. En far som ikke en gang evner å være alene med barna sine i noen få timer, slik at mor får seg en pust i bakken? 😅

Klart ts blir utslitt og fortvilet. 

Anonymkode: c2c89...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De få gangen du får alenetid si takk, selv om det er bare en dusj eller å gå på toalette selv. Da vil han ønske å gi deg mer av dette, klager du på det har det motsatt effekt. Plutselig er du der jeg er nå, jeg fikk sove frempå på søndag, tok meg et bad og hadde barnefri til 13. Når jeg kom ned lyste jeg opp og takket han for det. 

Har to små barn og er hjemme med den ene. 

Anonymkode: 9b6f0...e81

Det får da være maken på ydmykhet.

Takke for å få lov til å ta en dusj og gå på do?

Luksus å få sove frampå 1 eneste dag og få tatt karbad en eneste gang?

Lever 2 foreldre virkelig sånn sammen så vanvittig ugenerøst at sånt er unntakstilfelle?

Anonymkode: f0dcd...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De få gangen du får alenetid si takk, selv om det er bare en dusj eller å gå på toalette selv. Da vil han ønske å gi deg mer av dette, klager du på det har det motsatt effekt. Plutselig er du der jeg er nå, jeg fikk sove frempå på søndag, tok meg et bad og hadde barnefri til 13. Når jeg kom ned lyste jeg opp og takket han for det. 

Har to små barn og er hjemme med den ene. 

Anonymkode: 9b6f0...e81

Er du fange hos ham eller? Dette er noe av det mest stusselige jeg noen gang har lest på KG og det sier noe! Takke for alenetid for at du får gå på do??

 

Anonymkode: ae1e2...3bc

[AnonymBruker]

Bare en måte å finne ut av dette på, så nå må du svare, TS 😃

Mener du det du skriver om at du dessverre er gift og har barn, eller uttrykte du deg feil? Skulle du ønske at du ikke hadde mannen din og barna dine?

Hvor mye alenetid er det du ønsker deg? En time nå og da, eller et døgn, eller mer?

Noen her mener at mannen din ikke gjør noe husarbeid, eller tar seg noe av barna. Er det sånn?

Var det siste barnet, på 4 mnd, planlagt? Visste du ikke om fra før at du trengte alenetid?

Syns du livet fungerer bedre uten baby, slik at ting kan bli bedre når den minste begynner i barnehage, og du får begynt å jobbe igjen?

Vi kan diskutere problemstillingen til vi blir blå her, men det hjelper ikke deg om du ikke kommer med litt mer informasjon.

Anonymkode: 6dff7...9aa

[AnonymBruker]

Som en annen skrev. Jeg legger meg senere enn kona og ungene for å få egentid. Men det igjen går jo utover både søvn og ekteskap, da kona gjerne vil at vi skal legge oss sammen.

Problemet som mange introverte på min alder(i 40-årene) nok har opplevd, er at vi som unge opplevde oss som sjenerte, da det ikke var så mye snakk om introverte og ekstroverte mennesker på den tiden vi var unge og uetablerte. Og sjenanse var jo noe som måtte "fikses", noe jeg prøvde å gjøre, ved å blant annet hige etter kjæreste og etterhvert familie.

Så jeg møtte kona i en alder av 21, mens jeg fortsatt bodde hjemme, og vi flyttet sammen et par år etter. Jeg har altså aldri bodd alene. Etter noen år kom barna, og de betyr alt for meg. Men å være i et forhold gjør meg sliten. Og det er jo ikke fordi jeg vil fly på byen og ha uforpliktende sex med mange forskjellige kvinner, eller ha "guttakveld" med kompisene titt og ofte.

Nei, det er jo fordi jeg trenger alenetid hjemme for meg selv, og kunne gjøre akkurat det JEG har lyst til. Om det er å sitte på terassen med en pils og høre på god musikk, eller å game fra morgen til kveld, så er det noe jeg virkelig verdsetter.

Hvert år de siste årene har ferien vår vært lagt opp slik at jeg begynner å jobbe en uke tidligere enn kona etter sommerferien. Og selv om jeg er på jobb om dagen, så har jeg kveldene fri, og ikke minst helgen til å gjøre hva jeg vil. Og dette er helt fantastisk.

Anonymkode: 115f6...167

[Sandie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS skriver "er dessverre gift og har små barn" - det høres ut som om det er noe hun har havnet i ved et uhell, men jeg regner med det var selvvalgt?

Jeg liker å være alene selv, jeg, for all del, men skjønner jo at når man velger å starte en familie, så får man ikke masse alenetid, i alle fall ikke mens barna er helt små. TS skriver at det minste barnet er 4 mnd - det er vel ingen som tvang henne til å få et barn til? Man får ikke masse alenetid når man har en baby på 4 mnd, sånn er livet. Takler man ikke det, kan man ikke få barn.

Barna blir fort store, da får man mer tid for seg selv.

Anonymkode: 6d2b4...2ab

Jeg tolker den første setningen «er dessverre gift og har små barn», som en erkjennelse av at man ved å velge familielivet vil måtte gi avkall på mye av egentiden. Ihvertfall i småbarnsperioden. Så TS er nok veldig klar over det du skriver. 

 

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 23.53):

Jeg er gift og har to små, men har ekstremt behov for å være alene. Jeg er aldri alene, fordi barna, yngste er bare 4 mnd, alltid er hjemme ellers så er mannen hjemme. 
 

Jeg bodde alene fra jeg flyttet ut som 23 åring til jeg ble samboer med min mann i 29 åring, dette var desidert de beste årene i litt liv. Det å bare koble ut etter jobb og bare ha leiligheten for seg selv, men den gangen lengtet jeg veldig etter det livet jeg har nå, med mann, hus, barn og stasjonsvogn 🥲

 

Jeg har tatt opp dette behovet for å være alene  med mannen mange ganger, uten at han tar meg på alvor. 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre… Drømmer om en kveld alene der jeg har hele huset for meg selv. Og kan lage meg en deilig middag for en og åpne en god flaske vin. Bare nyte roen og stillheten. Og være alene, uten noen rundt meg…

 

Anonymkode: 706d2...e57

Ble du gift ved tvang??? Ble du gravid ved tvang????  Hvis nei så ikke syt

[AnonymBruker]

Vibelator skrev (Akkurat nå):

Ble du gift ved tvang??? Ble du gravid ved tvang????  Hvis nei så ikke syt

Oi, dette var jammen reflektert. 

Anonymkode: 33cd2...853

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hodene til de som hele tiden plukker fra hverandre teksten tim TS og tolker hver setning! Forstår dere ikke budskapet? For meg er det lett å fatte hovedbudskapet.

TS er lei. TS trenger alenetid og savner livet slik det var før mann og barn. TS har ikke tenkt til å flytte. Hun hater verken mannen eller barna. Hadde hun visst det hun i dag vet, for 20-30 år siden, hadde hun sannsynligvis tatt et annet valg eller verdsatt livet høyere den gangen. Hun er oppgitt. Slutt å flisespikke a, folkens. Ikke tolk alt bokstavelig

 

Anonymkode: f3d35...7c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forstår ikke hodene til de som hele tiden plukker fra hverandre teksten tim TS og tolker hver setning! Forstår dere ikke budskapet? For meg er det lett å fatte hovedbudskapet.

TS er lei. TS trenger alenetid og savner livet slik det var før mann og barn. TS har ikke tenkt til å flytte. Hun hater verken mannen eller barna. Hadde hun visst det hun i dag vet, for 20-30 år siden, hadde hun sannsynligvis tatt et annet valg eller verdsatt livet høyere den gangen. Hun er oppgitt. Slutt å flisespikke a, folkens. Ikke tolk alt bokstavelig

 

Anonymkode: f3d35...7c4

For 20-30 år siden? Det er jo bare et år siden hun bestemte seg for å få et barn til? 
Babytiden er litt intens (på den andre siden så sover babyer mye), men etterhvert burde det gå veldig fint å få noen lommer av alenetid, spesielt når man er to voksne som kan bytte på. Legg barna i 19-tiden, så har du noen timer hver kveld. Ha hjemmekontor fast hvis det går, eventuelt se om du kan drive eget firma. Da har du huset for deg selv.

Anonymkode: 9f3b9...b84

[Bithiah]

Om du TS har lyst, og faktisk orker å gå inn i tråden igjen, så er du velkommen til å sende meg en pm. Hadde et par innspill og forslag, men ikke noe revolusjonerende 😅 dvs om min tolkning av innlegget ditt stemmer da, det vet man aldri.

Min tolkning: du er supersliten og fortvila, men ikke bokstavelig talt har lyst å ønske bort hverken mann eller barn. At familielivet ble mer intenst enn du hadde sett for deg da du gikk inn i det og du stever mer med det enn du hadde trodd du skulle. Fremtiden ser litt ut som et fjell du ikke vet om du har kapasitet til å bestige, samtidig som du vet du må og det hjelper nøyaktig ingenting at noen sier at det blir bedre om et par år eller 10. Selv om du logisk sett vet det stemmer.
 

Alt godt til deg uansett ❤️ jeg orker bare ikke involvere meg i en stor diskusjon, samtidig som jeg ville strekke ut en hånd 🙈

[AnonymBruker]

Jeg lager meg «alenekvelder» innimellom. Etter at barna er i seng så avtaler vi at mannen er på vakt om noen våkner. Så er jeg «alene» resten av kvelden. Jeg setter meg i badekaret, kjører full egenpleie, flytter meg så inn i senga på soverommet. Har preppet  noe digg snacks, ser på en film etc. 

 

Tingen er å gjøre noe litt stas ut av det. Har kjøpt meg store hotellputer, søkt opp en by god oppskrift på noe jeg vil snakke på, kjøpt meg en ny ansiktsmaske etc. gjør litt stas på meg selv og gleder meg til deg. 
 

mannen henger i stua med sin vanlige kveld. 

Anonymkode: 12ace...ff2

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (På 6.1.2025 den 11.22):

Ok, men du er hjemme i permisjon regner jeg med. Når skal du ut i jobb igjen? 

I juni 2025

Anonymkode: 706d2...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 12.54):

Hvorfor valgte du å få samboer og barn, da, hvis du helst vil være alene?

Anonymkode: 6d2b4...2ab

Fordi jeg ville ha samboer og barn mer enn noe annet i verden da jeg var singel og barnløs. Da var det selve definisjonen på lykke for meg. Men jeg visste selvsagt ikke hva det faktisk innebærer, før jeg satt der med skjegget i postkassa 😣

 

Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i både barna og samboer, men savnet etter alenetid er og vil alltid være der. Det er ett behov jeg har. 

Anonymkode: 706d2...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2025 den 18.13):

Bare en måte å finne ut av dette på, så nå må du svare, TS 😃

Mener du det du skriver om at du dessverre er gift og har barn, eller uttrykte du deg feil? Skulle du ønske at du ikke hadde mannen din og barna dine?

Hvor mye alenetid er det du ønsker deg? En time nå og da, eller et døgn, eller mer?

Noen her mener at mannen din ikke gjør noe husarbeid, eller tar seg noe av barna. Er det sånn?

Var det siste barnet, på 4 mnd, planlagt? Visste du ikke om fra før at du trengte alenetid?

Syns du livet fungerer bedre uten baby, slik at ting kan bli bedre når den minste begynner i barnehage, og du får begynt å jobbe igjen?

Vi kan diskutere problemstillingen til vi blir blå her, men det hjelper ikke deg om du ikke kommer med litt mer informasjon.

Anonymkode: 6dff7...9aa

Mulig jeg utrykte meg litt vel sterk da jeg skrev «dessverre gift og har barn». Jeg er veldig glad i både mannen og barna, men behovet for alenetid er der. For meg er det fullt mulig å være glad i barna og mannen, men samtidig ha ønske om litt tid helt alene. 
 

Min mann gjør både sin del av husarbeidet og tar seg av barna våre, like mye som meg ❤️ Dette handler ikke om at han er en lat slask som sliter meg ut, men mitt behov for å være alene. 
 

Jeg trenger ikke mye alenetid. En kveld, f.eks fra kl.17-21, hadde vært helt perfekt nå som yngste bare er 4 mnd. Har dagdrømt om en 2-3 dagers ferietur alene, men det er nok urealistisk å gjennomføre nå som vi har baby i hus. 
 

Yngste barnet var planlagt. Mannen hadde et stort ønske om to barn. Følte meg også veldig presset av familie og venner, der 2 kids er normalen, mens enebarn er «ensomme».

 

For å gi dere ett pekepinn på hvor utsultet jeg er på alenetid: Jeg har ikke vært alene siden før jeg og mannen flyttet sammen i 2019. Hvis vi ikke regner med de 50-90 minuttene jeg har hver fredag når jeg kommer hjem litt tidligere enn mannen og barnet. Eller den ene kvelden da mannen var på julebord med jobben og barnet var hos besteforeldre. 

Mannen har ikke familie i nærheten. Så barna har ingen farmor han kan ta dem med til. Mannen har 2-3 kompiser, men alle er barnløse og det passer ikke å ta med barna dit. De er typiske ungkaren som bor i kollektiv. Mine foreldre sitter barnevakt for eldstemann en dag i måneden, men mannen er likevel hjemme, så da får jeg ikke vært alene…

TS

Anonymkode: 706d2...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Mulig jeg utrykte meg litt vel sterk da jeg skrev «dessverre gift og har barn». Jeg er veldig glad i både mannen og barna, men behovet for alenetid er der. For meg er det fullt mulig å være glad i barna og mannen, men samtidig ha ønske om litt tid helt alene. 
 

Min mann gjør både sin del av husarbeidet og tar seg av barna våre, like mye som meg ❤️ Dette handler ikke om at han er en lat slask som sliter meg ut, men mitt behov for å være alene. 
 

Jeg trenger ikke mye alenetid. En kveld, f.eks fra kl.17-21, hadde vært helt perfekt nå som yngste bare er 4 mnd. Har dagdrømt om en 2-3 dagers ferietur alene, men det er nok urealistisk å gjennomføre nå som vi har baby i hus. 
 

Yngste barnet var planlagt. Mannen hadde et stort ønske om to barn. Følte meg også veldig presset av familie og venner, der 2 kids er normalen, mens enebarn er «ensomme».

 

For å gi dere ett pekepinn på hvor utsultet jeg er på alenetid: Jeg har ikke vært alene siden før jeg og mannen flyttet sammen i 2019. Hvis vi ikke regner med de 50-90 minuttene jeg har hver fredag når jeg kommer hjem litt tidligere enn mannen og barnet. Eller den ene kvelden da mannen var på julebord med jobben og barnet var hos besteforeldre. 

Mannen har ikke familie i nærheten. Så barna har ingen farmor han kan ta dem med til. Mannen har 2-3 kompiser, men alle er barnløse og det passer ikke å ta med barna dit. De er typiske ungkaren som bor i kollektiv. Mine foreldre sitter barnevakt for eldstemann en dag i måneden, men mannen er likevel hjemme, så da får jeg ikke vært alene…

TS

Anonymkode: 706d2...e57

En mann som ikke kan ta med unger ut noen timer har jeg virkelig null respekt for. Jeg fikk alltid fått noen timer på formiddager i helgene. Som oftest brukte jeg tiden til å ha full guffe med musikk og vaske. Jeg sa jeg måtte få tid alene og han måtte respektere, jeg var tross alt mest hjemme alene med ungene. Min mann reiser innimellom med jobben og er ute med jobben - som i kveld. Jeg hadde stua helt for meg selv og akkurat nå har jeg mer alenetid i stua, jeg legger meg i helgene senere enn mannen min. Han får tid om morgenen alene og jeg på kvelder. Ungene er ikke små lenger. 

 

 

Anonymkode: a72a8...583

[AnonymBruker]

Jeg er en supermor, når jeg får noen timer + en enslig  kveld alene i løpet av uka. Tror jeg har det ca som ts, vil egentlig bare være i fred noen timer i uka, men så har jeg virkelig gitt jernet som mamma resten av tida. 

Skjønner ts så godt, man er ikke beste versjonen av seg selv når man føler seg kvalt av krav om omsorg (fra barn og barnefar).

Min løsning var å bli skiltet, og den nye mannen min respekterer i større grad behovet mitt for egentid.

Anonymkode: fba24...d2b

[AnonymBruker]

Alle her kjenner seg igjen i det du skriver ts  bare hold ut og overlev. Jeg har 2 under 2 selv og hater livet mitt for jeg er så overstimulert. Men det blir bedre og nå drar jeg på hotell en natt i måneden alene! Mannen min ville være med og jeg sa ikke faen! 

Anonymkode: fb92e...ef4