Jeg synes venninna mi manipulerer ved bruk av ungene sine…

[BobbySocks]

Neste gang hun bare har skalk og kaviar får du se sjokkert ut og foreslå å ringe barnevernet..

[AnonymBruker]

Eg lurer på kvifor du gir så masse gåver? Og kvifor du er så opptatt av desse borna? 

Anonymkode: 59512...cb3

[LagunaLaguna]

BobbySocks skrev (13 timer siden):

Neste gang hun bare har skalk og kaviar får du se sjokkert ut og foreslå å ringe barnevernet..

😀😀🌟👍🏻

veit du - det er en super ide! 😀😀 Takk!

[LagunaLaguna]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Eg lurer på kvifor du gir så masse gåver? Og kvifor du er så opptatt av desse borna? 

Anonymkode: 59512...cb3

Tja - jeg har ikke gitt meg selv noe sånn dypdykk av noen psykoanalyse for DET. Gavene plager meg ikke i utgangspunktet. Jeg synes både jul og bursdager er hyggelig, og jeg pleier å starte veldig tidlig med å kjøpe inn og ordne med gaver til alle som får av meg - hvis ikke hadde jeg neppe klart akkurat det. Men jeg synes de har en ukultur på pakkeåpning. Jeg ble irritert nå sist - når moren mente at jeg burde la den andre også «pakke opp» - når det egentlig bare var surving og «jeg først»! Så lenge de fortsatt er i mine bagger og vesker er det ikke bare å forsyne seg. Men det der ble nå koselig til slutt - Jeg TOK viljen min, og nektet å lakke opp til det ble roligere, og ungene blidere. Da lekte vi masse med de nye tingene, og vi hadde det gøy alle tre. 🙂

 

Det var ei her som sa noe smart om det - at de kanskje var litt «gavemette». Jeg har jo blitt fortalt at det står så dårlig til - så neg HAR forsøkt å virkelig dra på med flotte presanger (og når jeg først hadde begynt ble det vanskelig «å snu» -selv km meg nå skjønner at hun manipulerer og juger.  jeg tenkte at hva om DE trodde de hadde gjort noe galt? 😳 Om gavene plutselig ble mye, mye mindre og stusseligere? - og igjen er det mulig jeg overtenker, eller tenker helt feil - jeg har som sagt ikke egne unger, og ikke sånn supermasse med andres heller. Og jeg vil jo gjerne være en som gir dem noe de ønsker seg og blir glade for til jul og spnn - men da kan jeg jo ikke ta hverdagsutgiftene HENNES. Det er jo der ga,skallen ligger. Jeg tror faktisk ikke jeg har sett kortet eller lommeboka hennes! Og DET skal det bli en slutt på. Hun får klare sine egne greier, og slutte å drive å sno meg. Men gaver har jeg jo ikke i utgangspunktet noe i mot. - men en gang bestilte hun faktisk EN TIL…til jul, der det var noe hun mente de ville ha - omtrent på lille julaften, men da sa jeg nei. Ærlig talt. 

 

jeg ble faktisk både dritfornærmet og lei meg for kalenderen også - selvom det kanskje er litt barnslig av meg? Men pokker heller - det ble sagt at de _ønsket_ seg sånne, og de var dyre nok - men jeg hadde jo håpet at de skulle brukes som nettopp julekalendre da - og ikke bare noe å flerre opp og ødelegge. Da kunne jeg jo bare ha kjøpt noen biler og deler og spart meg selv bryet og mange hundrelapper. Jeg trodde at moren ville kunne klare, og …VILLE…la de lære å styre seg og åpne en og en luke! Det der synes jeg var en bjørnestjeneste - jeg synes det var klassisk «drittunge oppførsel» - selvom meg skjønner at det ikke er deres skyld.

 

Hvorfor jeg bryr meg om barna?? 😀 Tja - hva skal jeg si til det da? Jeg blir jo - som de fleste andre vil jeg tro - knyttet til, og glad i mennesker jeg er mye sammen med. Dessuten er det stort sett gode unger - jeg er bare redd det skal gå over. 🤯 En annen venninne av meg har også barn, men mye større. Jeg er selvfølgelig veldig glad i dem også - og i andre barn og voksne jeg kjenner. 
 

kanskje jeg bryr meg litt ekstra om dem fordi jeg ikke kjenner så veldig mange såpass små barn? Jeg synes det er oppriktig morro å høre på ideene deres og alt det rare de har å fortelle. De er morsomme å leke med, og fine, små mennesker, som jeg ønsker alt godt for i livet - uansett hva som kommer til å skje mellom meg og moren deres, og om jeg kommer til å være noe sammen med dem eller ikke. 🙂

[AnonymBruker]

A

Anonymkode: df5ef...ba9

[AnonymBruker]

Min første tanke når jeg leste ditt innlegg, var at mor hadde planlagt bytur med deg som barnevakt, og når du ikke gikk på den limpinnen så tok hun i bruk alle knepene i boka for å få deg til å bli. 

Anonymkode: a0f97...89d

[got2go]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 22.07):

….Gjør ho det tro, eller er det jeg som overreagerer?

vi bor et par byer unna hverandre, og hun har to smårollinger - sjøl har jeg ingen.

jeg kommer godt overens med ungene hennes, de er søte og morsomme, synes jeg. Fine gutter!🙂

Sist jeg besøkte var før jul. Det er i det hele tatt jeg som besøker mest, og det i seg selv er ikke så rart, da det er mindre styr for meg å dra, jeg drar tross alt bare på meg selv.

Problemet mitt er at jeg synes hun bruker guttene sine for å få meg til å gjøre alt mulig. Noen ting jeg sikkert hadde gjort gladelig om hun bare hadde kunnet spørre ordentelig,  og andre igjen som skikkelig irriterer meg i ettertid.

hun innleder ALLTID med om «jeg kan passe gutta fordi hun ikke har fått dusja på ei uke». Joa - hu er alene, ser den, men de er i full tid barnehage, hun har slekt som  passer og avlaster, så SÅ gærnt er det vel neppe! Ingen er dessuten under seks år, så det er jo ikke store passinga som trengs - de leker da bare fredelig. Men klart jeg gjør, jeg synes bare det er rart - og det tar alltid to-tre timer før hun er «ferdig i dusjen» - det innebærer å vase rundt på de andre rommene, preike i telefonen, og jeg veit ikke hva.

Hva verre er at jeg pokker meg aldri har sett dama dra opp lommeboka! Ikke hos seg - og ikke de to små gangene de har besøkt meg. Hun har sutra seg til at jeg motvillig har fylt kjøleskapet hennes flere ganger - da hun påstår at de alle må leve på ting sim en gammel skalk og en utkledt tube kaviar resten av måneden! Jeg _veit_ at dette er bare tull. Hun har ikke verre råd en meg, men hun liker ikke å betale. Barna har dyre leker, merkeklær, er på kostbare turer, har dyre matvaner og alt det andre og litt til. 
 

hun har lurt meg med til Oslo, inpåskudd av arrangement hun skulle spandere på MEG, der hun ringte allerde fra toget og ba meg vippse henne billett - «fordi det hadde skjedd noe krøll på kontoen hennes». 🙄 På forhånd hadde Jeg lovet barna å gå på BurgerKing eller Maccern, hvilket var ca hva jeg kunne tenke meg å spandere, men det endte, fordi hun _insisterete_ med alle de dårligste påskuddene i hele verden, at vi måtte på Peppes i stedet - der JEG endte med en regning på over 1700 kroner på diverse spesialpizza (HUN mener hun har matallergier - av og på, for sikkerhets skyld), kyllingvinger, «jeg vil heller ha» og diverse. Arrangementet var avlyst. Og ting som ligner. Hun putter fritt dyre varer i min kurv og lar meg betale - og jeg har spandert hver eneste kaffe, øl, brus, sandwich og det som er av kioskstopp. ALLTID. 
 

Og jeg kunne gå on and on.

i tillegg tilhører hun den skolen foreldre som overbeskytter og henger over. Jeg synes hun forskjellsbehandler og prosjisjerer også, men det som er HELT sikkert er at hun ikke risikerer å bli upopulær ved å faktisk guide og å oppdra eget avkom. Det er slapt og de snurrer sin mor rundt lillefingeren og hun forteller meg hvor søtt hun synes det er. Altså, jeg synes seriøst ikke det, men er også klar over at jeg har ikke barn selv, så jeg kan sikkert dels hvertfall holde kjeft om hvordan en skal oppdra egne barn. Men øyne i hodet og enkelte meninger har en jo - enten en vil eller ikke, og jeg mener det er et tidsspørsmål før de ikke er så søte lenger. Jeg har sett henne bare le da den ene kastet en knallhard ball i ansiktet på en voksen, når de har slått på henne, revet opp pakker, og i det hele tatt oppført seg usymp. Lagt seg ned etc. Jeg synes detver fint det Jordan Peterson sier om at en sv de største gavene en kan gi sine barn er en oppdragelse som sørger for at andre også liker dem. Og det er noe jeg mener hun hadde hatt lurt av å tenke på. Jeg tror hun kommer til å bli, eller er, en sv de mødrene som ringer skole og barnehage for å forsvare ungene mot ALT, selvom det er de som har gjort det. Jeg vet jo ikke det - men det ligger i korten her synes jeg.

 

Men, sist. Jeg kom opp. Hadde med ca et tonn med presanger til både jul og bursdager (begge hennes har i desember). Jeg har også sendt, i tillegg til det jeg bærer på, gaver for over 900 kroner bare i porto, for at det skal være fremme i god tid før de store dagene. (Og det er mye for meg, jeg går på trygd). Jeg blit møtt med det vanlige kravet om at hun skal dusje, unger som ikke blir irettesatt når de selv forsøker å pakke ut og begynne å åpne pakker fra mine bagger, før jeg har fått av meg jakke og sko.  Javel. Jeg før samlet både meg og pakker og sagt at her skal ikke noe pakkes opp før vi har ordna hva som er jul og bursdager - og dessuten til og  fra hvem. Jeg hadde med meg enkelte ting fra andre også. Blant annet MIN snille mor - som forsåvidt ikke hadde trengt å tenke på pakke dit i det hele tatt, men som gjør slikt allikevel, da hin er grei og liker å glede, og liker barn. Sutring, sipping og trass. Henting av pakker mot mine ord og på tross av forbud. Jeg som tar de tilbake og legger de vekk. Furte lepper, muggent, kallenavn og blikk. Ok, men jeg tåler det jeg, altså, de får ikke lov. Av meg. Og i mine vesker er det mine pakker også. Det neste jeg ser er adventskalenderene jeg enda tidligere hadde sendt - i søpla, og ribbet for luker. Dette var sånne store, ganske fine, der man kan finne biler, skilt, og deler til en bilbane som «vi» samler på. Den kunne brettes ut og gjøres ganske kul, med sånne veier en kunne kjøre på frem til 24. Det er sjelden jeg blir fornærma - men det merker jeg at jeg faktisk blir - da den ene gutten melder at de hadde «fått beskjed av Mamma at de bare kunne åpne» og «at det var ganske dumt av meg å kjøpe en som bare hadde pappveier» og at de trodde det var feil deler, men de hadde ikke prøvd og ikke visste de hvor de var. Neivel. Dessuten hadde de finere kalendre, då no worries, liksom. Venninna kommer sjokkende da - etter «dusjen» sin - Og melder at hun synes at jeg «må» la den andre få pakke opp len av de andre pakkene - siden den første hadde rukket å rive av noe papir å se hva det var på en gave, selvom det ikke var i orden. Jeg bryska meg såpass at jeg fortalte henne at det ikke var på tale - og at jeg ikke kom til å overrekke NOEN presanger til unger som herja sånn. Jeg er mer enn villig til å pakke opp det som var til da med dem - når de var litt blidere, og hadde litt fokus på hva som var til hvem og ikke minst til hvilken anledning. Hva de gjorde etter at jeg hadde dratt får heller bare stå sin prøve!

jeg så at hun ble sur - men det var egentlig jeg også, og det hele roa seg etterhvert helt fint ned - Jeg FIKK åpnet noen koselige pakker med dem - de var glade, takknemmelige også, og husket fint hva som var fra hvem - selv det som var fra katten min. Det synes de var gøy.  🙂 Vi leika i flere timer, og jeg fikk til og med lese og synge natta sang - og være med å finne pysj og pusse tenner! Stas!

Men, mens dette pågikk - og alt bare var fred og fordrag, kommer venninna litt innpå med noe da - om jeg ble over helga? Jeg visste hun hadde spurt meg om det på sms, men jeg hadde ikke fått svart på det fordi jeg ikke visste om jeg kunne pr da. jeg forklarer henne, i barnas påhør - siden hun sier dette i barnas påhør - at Nei, desverre ikke denne gangen, jeg må hjem. Mye før jul - la oss leke og ha det gøy i kveld og i morgen - så kommer det andre anledninger der jeg kan bli lenger. Takk som inviterer og spør!

Alt i orden - trodde jeg. Helt til dagen etter da. Da begynte DET, liksom. …Hun hadde sendt gutta i barnehagen med en bekjent på morraen - også skulle hun hente dem tidlig for at vi kunne leke litt før jeg dro med et tog i fire-fem tiden. Det var da noe jeg aldri skjønte med at hun ikke kunne hente dem tidlig allikevel, og neivel….du får hilse så mye da - mente jeg! Jeg tilbø at vi begge kunne gå innom barnehagen og hente tidlig? Kanskje de ville følge til toget? Men, næh og men nei…Der var det begynte, det som jeg egentlig tygger mest på her jeg sitter: Hun fortalte meg at jeg ikke kunne dra! 😳😳😳 Og - FORDI…dette, var grunnen, til at jeg, voksne dama, liksom ikke fikk dra….!; Barna hennes ville bli _skuffa_!! OK? Javel? …Hyggelig det, på et vis, at de liksom liker meg så godt. Bortsett fra at det er jo helt klin kokos. Jada, de liker meg de, og jeg liker dem. Men,  ærlig talt. Jeg tror SERIØST livet fint ville trille vidre for de to småtrolla, med bursdager og gøy i fleng - helt uavhengig av hvorvidt jeg var der eller ikke! Og selvsagt og med dobbel strek og utropstegn! Dette måtte jo i såfall være om hun _fortalte_ dem at de skulle være skuffa, kanskje?? Og - om de skulle være litt skuffa fordi jeg hadde dratt hjem - er det ikke en hver forelders ansvar å la de bli det - og fortelle at det nok går fint? Den og den er glad i dere, det vet jeg - og la oss se på noe av det koselige som ble lagt igjen? For eksempel? Dette utviklet seg til en slags samtale jeg aldri har vært i nærheten av før! Jeg fortalte at jeg skulle jobbe - til og med med noe som er viktig for meg, der jeg kanskje kan få mer jobb, noe jeg har ønska meg lenge - men det hjalp ikke. De ble skuffa. Jeg kunne ikke gjøre det mot dem. Og husk - jeg hadde aldri sagt ja! Til slutt løy jeg - hvilket jeg sjelden til aldri gjør - og fant telefonen min og sa at jeg hadde fått en time av noe slag, at det var noe jeg akkurat rakk om jeg bare fikk kommet meg på det toget jeg sa jeg skulle ta. Jeg fikk brutt meg avgårde. Hun skulle følge meg - og tok til og med posen min en stund - for å «få meg til å tenke på om det var dette jeg ville». Til slutt sa jeg at jeg kunne ringe når jeg kom hjem, og si at jeg gjerne skulle ha lekt en kveld til, men altså ikke kunne (Akkurat som jeg sa kvelden før - og som barna ikke leet et øyenbryn på») Ja, hun mente jeg fikk be om unnskyldning, beklage at jeg skuffet dem ved å ikke kunne være to dager! Dette er noe av det tilnærma verste jeg har hørt! Hva mener dere? Er dette i nærheten av normalt?

 

jeg er en voksen dame, og jeg vet at det er annerledes å oppdra barn nå enn det var da foreksempel jeg vokste opp, eller da de første vennene mine hadde barn på nittitallet. Jeg har hørt om litt nærparodiske og også tragiske tilstander - der barn ikke skal guides, det er feighet for vanlige nei og grenser og alt dette med egosentreing og små beist. Nå har jeg  valgt å ha litt troa på oppvoksende allikevel jeg da - og mange av foreldrene deres og tenkt at folk jo er folk - og at sjarmerende som usjarmerende har det vært til alle tider. Jeg har også vist at min venninne er litt …på den siden …jeg håper og tror ikke jeg hadde vært på, når det kommer til barneoppdragelse, om jeg da hadde hatt noen selv. Men, det er jo ikke så greit, jeg skjønner det, og jeg forsøker å ikke være ei megge heller. 
 

Men altså! Makan til emosjonell blackmail! Og å bruke ungene sånn! DE tok det jo pent! - Så klart, holdt jeg på å si! På begynnelsen av togturen satt jeg der og merket at jeg var trist og hadde dårlig samvittighet - ! - Før jeg liksom bråvåknet og ble RASENDE! Her kommer jeg - ut infra mitt opptatte skjema også - med dyre gaver, nedlesset med koselige hilsner, hjelper til, leker og tuller i timesvis, er forståelsfull med mammaen og prater om stress og problemer - også skal JEG måtte dra - med dårlig samvittighet?? DET gidder jeg ikke, merker jeg!

 

Men jeg holdt avtalen med å ringe. Det er mulig jeg er gammeldags og rar…men det satt langt inne. Å ringe småbarn, som jeg ikke har gjort noen verdens ting - for å be om unnskyldning for at jeg måtte hjem til meg selv! Så jeg sa det ikke sånn. Jeg sa at jeg gledet meg til neste gang - også fikk vi se om jeg kunne få til å være på besøk et par dager en gang. Det gikk veldig bra. Rart med det! 😀🙄 De hadde nesten ikke tid til å komme til telefonen, fordi var opptatt med de nye lekene de hadde fått av meg. Og var fort ferdige med den telefonen. Som jo sunt er.

 

Men hva ER det med henne da?? Har noen av dere opplevd noe sånt - voksne folk som skyver ungene sine foran seg for å manipulere til ett eller annet? Jeg har sett det _litt_ hos noen før - men dette irriterte meg, og jeg fant det veldig mye. Faktisk såpass mye at jeg ikke har så veldig lyst til å reise tilbake, og hvertfall ikke med det første. Jeg finner det klaustrofobisk om noen forsøker å bestemme sånn over meg, og det er neiggu ikke noe dom skjer ofte akkurat!

 

samtidig VET jeg at jeg jo er irritert på denne venninna fra før - på grunn av noen av de eksemplene jeg nevner her - det er mange flere, og noen er drøyere, jeg tenkte bare jeg fikk nevne noen få, for å liksom skisse opp situasjonen og henne med grov (misfornøyd) blyant) 😉

 

jeg vil egentlig ikke blande alt sammen i en sånn stor irritasjonstugge - men jeg merker allikevel,at jeg er litt der

og hun har selvfølgelig positive sider også - men meg må innrømme at det er lenge siden jeg har sett dem i flertall.

 

Ja, så det jeg lurer på er vel…ja, om dette er noe som er vanlig? Å oppkonstruere skuffelse i unger, eller å manipulere med, og å ikke la de deale med det lille som var der, om det var noe?

 

og det andre er vel ærlig talt om dere ville giddet en sånn venn? Jeg har tre andre og gode. Og merker at jeg skikkelig foretrekker dem - med sjumilsstøvler. På den annen side vil jeg jo verken være urimelig, sur for ingenting, eller en sånn som ikke gir vennene sine noen sjanser.

 

takk til de som gadd å lese et litt langt, litt surt, og et litt rotete innlegg! 
 

vennlig hilsen Laguna - ny på forumet. 🙂

 

 

Anonymkode: 5c7e7...257

Jeg gadd ikke lese alt, herregud for en novelle. Men her har du kun deg selv å takke! Du må lære deg å sette ned foten. Og hvorfor gir du så mye i gaver når du er uføretrygda? Du velter deg i offerrolle og selvmedlidenhet. Så sorry, dette kan du for selv.

[hvaduikkeser]

LagunaLaguna skrev (På 5.1.2025 den 23.42):

Seksåringen er i barnehage. Jeg vet ikke hvorfor det egentlig, men kanskje det kommer av at han er født i desember? Han er litt etter med språk og sånn også, så det kan kanskje være en forklaring?

Det har jeg faktisk aldri spurt henne om. Men barnehagen finnes og alt det der. Jeg har vært med å levere og å hente. 😀😀😉

Du sa begge ble levert i bhg. Spesielt.

[LagunaLaguna]

hvaduikkeser skrev (20 timer siden):

Du sa begge ble levert i bhg. Spesielt.

Ja - det tror jeg de ble også, det var noe Luciafeiring. Men det kan godt hende den eldste var på skolen først.

lol, det jeg synes er litt spesielt er at folk her tydekigvjs er mistenksomme rundt at andre skal dikte opp ting med barn? 😀🤔😮 Eller gjelder det alle tema?

 

uansett - jeg har fått mange fine svar som jeg har stor nytte av! Tusen hjertelig takk til alle dere som tok dere bryet! 🙂❤️🌟 Jeg skrev jo om det fordi situasjonen plaget meg - og det er jo ikke SÅ lett å gjøre ting lett og akkurat slik de burde løses hver gang. Så jeg blir veldig glad for råd og tips i mange slags situasjoner.

 

Det er noen som bare svarer surt også - og jeg mistenker vel noe av det for å være forsøk på å trekke opp noe - eller «såre meg». Jeg er heldigvis ikke så hårsår! 😉 Det er lett å bli glad og takknemmelig for hjelp fra fremmede…men ikke særlig lett å la seg fornærme og trekke opp av fremmede. Og i all hovedsak synes jeg at fikk nyttige svar, som jeg har tenkt igjennom, og noen av dem var så lure at jeg tat de med meg til en annen korsvei også 🙂

 

Dette med «gavemetthet» var interssant, synes jeg - og egentlig knakende logisk! Hele innlegget til hun som skrev om det (Jeg beklager at jeg ikke husker de forskjellige nickene deres!) var veldig fint. Og det var andre gode råd å hente også.

 

Nå kommer jeg til å tone ut hele venninna - jeg orker ikke mere av det. Det skal jo ikke føles ubehagelig å besøke venner. Jeg får egentlig ikke noen særlig til vennefølelse fra henne - men jeg har jo tenkt (elller ikke tenkt å overveid nok rundt) at hun bare er sliten fordi hun hat barn - uten mann. Men jeg kjenner jo fler som har det, og de er ikke SÅNN. Jeg synes det er trist på grunn av ungene, som jeg har rukket å bli glad i, og jeg vet de er glade i meg også. Men de er barn, og jeg antar at de glemmer sånt noe ganske så fort - det er snakk om en venninne av moren som forsvinner - ikke en besteforelder, tante eller steforelder, akkurat! Og jeg har mange fine minner med dem - som jeg kan ha med meg i hjertet. 🙂

 

Godt å ha tatt en beslutning! 🙂🙂🙂

[LagunaLaguna]

got2go skrev (21 timer siden):

Jeg gadd ikke lese alt, herregud for en novelle. Men her har du kun deg selv å takke! Du må lære deg å sette ned foten. Og hvorfor gir du så mye i gaver når du er uføretrygda? Du velter deg i offerrolle og selvmedlidenhet. Så sorry, dette kan du for selv.

Oi - der hadde vi en skikkelig liten sol og gledesspreder! 😀 Men, ikke så gæli at det ikke er godt for noe! Venninna mi virker jo kjempefin i forhold til DEG - jeg er i det minste glad det ikke er deg jeg har besøkt og kjøpt pakker til! 😅 Da hadde jeg følt meg dum.

Men det skjer deg vel kanskje ikke så veldig ofte? 🙂😀 Lol 🙂

[AnonymBruker]

Hun høres jo ut som en våt drøm for barnevernet… 

Anonymkode: 03863...017

[LagunaLaguna]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2025 den 16.35):

Hun høres jo ut som en våt drøm for barnevernet… 

Anonymkode: 03863...017

Hun mishandler de ikke, og de FÅR jo mat. Men jeg beit ikke hvor mye de lærer og går med seg? Jeg synes det må være ille for dem, det at moren så tydelig tilkjennegir at et er synd på henne - at hun «ofrer seg»!! Det har jeg tenkt mye på - hva skjer egentlig inne i små barnehoder om de oppfatter at det er de som gjør at noen andre - mamma - må «ofre seg»?? 😟😔

 

ellers skal det sies at hun er jo sammen med dem og gjør alle ting dom skal gjøres. De er rene og pene, kommer seg tidsnok opp og ut (selvom de får tvære leggetid i det uendelige - hun er, som sagt, redd for å si nei til dem. 
 

sånn, mellom henne og dem, så må denne kjøreturen til et annet fylke, der de satt usikret i bil og ble med til en fremmed mann hun akkurat hadde møtt….være det jeg ble størst i øya for, av sånne konkrete ting! Det, kg at hun like før det fløy med en åpent ganske kriminell mann, som kom og gikk hos dem. Ekkel fyr som hevet stemmen og lagde ustemning - også da jeg var på besøk.

 

Jeg hae lurt ganske kraftig på om det er noe med henne psykisk - at hun enten har en diagnose hun ikke forteller om, eller burde hatt en. Hvor mye atferden hennes går ut over barna, det veit jeg ikke - og jeg synes vel ikke jeg har sett noe jeg burde melde. Det ville jo vært om meg trodde på det tomme kjøleskapet - men jeg veit jo at det «bare» er manipulasjon. Jeg har sett henne bli veldig utålmodig, og hun forskjellsbehandler - den ene kan ikke gjøre noe galt i hennes øyne - men det gjør han! Og det er ofte den roligere ungen som får kjeft og utbrudd for det, og allikevel.

 

jeg føler vel ikke at dette er nok til å melde noe stred? Og de går jo i barnehage og i skole…så…om det er noe som er skikkelig galt for barna vil vel dette bli plukket opp av fagepersoner som har brei erfaring med sånt?

 

jeg har ikke lysr til å være vennen hennes lenger - men det er et stykke derifra til p melde henne til barnevernet. Det vet jeg ikke om jeg har noen grunn til, men jeg håper samtidig at det ikke er noe jeg overser og at hun/de trenger mer hjelp enn jeg har plukket opp på. Jeg har jo mest irritert meg over forholdet henne/meg…og det at jeg ikke synes hun oppdrar noe fint - jeg synes hun er slapp - OG overbeskyttende på en og samme tid.

 

takk for svaret! 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 23.37):

Barn på 6 og 8 år går på skolen, ikke i barnehage. 

Anonymkode: 4accd...9fb

Ikke nødvendigvis , en 6 åring kan være i bhg 

Anonymkode: 4dc17...e33