Jeg kommer aldri til å få råd til egen bolig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ingen menneskerett å eie egen bolig. Vær glad du ikke er uteligger eller må tigge på gaten. 
Du er langt over der i standard, selv om du må leie og ikke kan eie. 

Anonymkode: 5ed8f...1c9

Ingen har heller hevdet noensinne at det er en menneskerett å eie bolig.

Anonymkode: 963f8...086

[AnonymBruker]

Men som 22-åring, er ikke det for tidlig å tenke på boliglån ennå? Selv om du begynte å studere på høyre nivå som 19 åring, det er vel flere år til du er ferdig med studier? 

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 19.58):

Jeg har absolutt ikke noe ønske om å bo i Oslo. Jeg bekymrer meg likevel over boligpriser. Jeg er lesbisk, så det er veldig viktig for meg at jeg kan bo i en litt større by, som for eksempel Bergen, Stavanger, Trondheim, etc. Bor man på et altfor lite sted, så er det nesten ikke sjans å treffe noen.

- TS

Anonymkode: 192ea...6fc

Burde ikke planen din vært i så fall, å først treffe noen, så finne ut hvor dere vil bo? 

altså, jeg tror du krisemaksimerer. Bra med langsiktig planlegging men du trenger ikke å stresse med å tenke på alt du ikke klarer om 5-10 år, det vet du jo ikke noe om. 

Anonymkode: 9691f...17c

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg å eie boligen?

Jeg trur ikke de som eier er lykkeligere enn de som leier.

Anonymkode: 7b64d...de9

[AnonymBruker]

Ts, du har god motivasjon - bra! Bruk denne frustrasjonen til å drive deg frem mot målet, i stedet for å havne i en offermentalitet som får deg til å legge deg ned i sorg.

Fokuser på å spare mest mulig. Det er det aller viktigste du kan, og bør kontrollere: din personlige økonomi. Lev sparsommelig og fornuftig. Sett litt av på indeksfond og resten på fastrenteinnskudd med høyest mulig rente feks, for å være tryggest mulig. Personlig ville jeg satt mer på fond og aksjer fordi jeg liker å leve etter high risk, high reward, men det må du føle på selv.

Kanskje du møter noen i løpet av de neste årene hvor du fokuserer på spare. Så kan dere planlegge sammen.

Nå gråter du over en fremtid du faktisk selv er i kontroll over mer enn du tror 😊

Anonymkode: 9d26a...837

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 19.56):

Nå senkes egenkapitalkravet til 10% i stede for 15%, så det bør absolutt være mulig dersom du lever billig etter du er ferdig studert og i fast jobb. Plutselig møter du en partner hvor dere deler på utgiftene også. De færreste har råd til bolig i 20-åra uten et utgangspunkt fra foreldre, så ikke bruk så mye energi på dette at det påvirker deg psykisk. 

Anonymkode: 83d1a...cb7

Har du sett hvor mange som kommer til visning i større byer nå, som følge av dette ...?

Det eneste dette vil føre til, er økt etterspørsel, høyere priser og enda lengre vei til boligkjøpet fordi pengene man har spart opp mister verdien sin.

Med slike politiske vedtak har TS svært god grunn til å ikke være optimist; om man skulle klare å spare en halv million i år, vil dette kunne betale prisstigningen en bolig til 5 millioner har fått med 10% økning, noe det er god grunn til å tro. At politikerne vedtar håpløst dumme beslutninger med begrunnelse om å "gjøre det enklere å kjøpe bolig" fører bare til full fest hos bankene, som håver inn mer mens folk får større gjeld.

Anonymkode: 802b4...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 19.58):

Spørs jo hvor en velger å bo. Osv

Har selv ungdom som har spart en del alt, spart så og si alt under lærlingtiden Blir 20 og vil nok kjøpe hus den dagen han er ferdig som lærling og fast stilling. Her vi bor får en kjøpt hus fra 1.2 mil og oppover, nabo huset ska selges nå og det står til 1.4. Sønnen hadde håpet de ventet 6 mnd til før de skulle selge, for han kunne tenkt seg det huset

 

Kommer en seg ut av byene så er ikke prisene så høye. Og mange steder uten for Oslo,Trondheim osv trenger å arbeidsfolk

Anonymkode: 997a4...f23

Sorry for avsporing, men når huset koster så lite så foreslår jeg at dere hjelper han med å kjøpe huset nå når det først er til salgs. Stå som medlåntakere eller noe lignende som gjør at han kan refinansiere når han får fast jobb uten å måtte tinglyse noe på nytt. 1,4 mill er jo ingenting.

Til ts: som deg stressa jeg med boligkjøp på samme alder, og nektet å høre på de som sa at jeg hadde god tid og burde stå litt stødigere økonomisk før jeg kjøpte. På denne tiden fikk man kommunalt lån som student, og jeg kjøpte derfor leilighet som 22 år. Dessverre var det mye galt med den (skjulte feil), og jeg hadde ikke én krone til å fikse det. Solgte med tap 3 år etterpå og måtte starte på nytt med å spare EK.

Dette er bare en anekdote, men viser likevel at om du fokuserer for mye på eller stresser for mye med noe kan man ta forhastede beslutninger og gjøre dumme ting. Når jeg ser tilbake var det virkelig ikke så viktig å skaffe seg bolig så raskt som mulig. Det er viktigere å kjøpe riktig objekt til riktig tid. Skulle ønske jeg ikke fikk for meg at dette var det viktigste i livet..

Anonymkode: 6d265...eb3

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 19.58):

Jeg har absolutt ikke noe ønske om å bo i Oslo. Jeg bekymrer meg likevel over boligpriser. Jeg er lesbisk, så det er veldig viktig for meg at jeg kan bo i en litt større by, som for eksempel Bergen, Stavanger, Trondheim, etc. Bor man på et altfor lite sted, så er det nesten ikke sjans å treffe noen.

- TS

Anonymkode: 192ea...6fc

Det virker som om du tenker at nåværende situasjon skal vare evig. Livet ditt om 10 år kommer ikke til å være det samme som det du lever nå. 

Greit nok at utvalget er større i byene, men du tenker vel ikke å lete etter den rette resten av livet? Du kan møte kvinnen i ditt liv i morgen, og hva om hun syns det er helt ok å flytte til et mindre sted med lavere boligpriser?

Eller skal du bli boende i byen bare i tilfelle det blir slutt? For det høres ut som at det å finne kjærlighet er hovedmotivasjonen din for å bli værende i en større by.

Så er det vel kanskje også verdt å tenke over hvorfor det er så viktig for deg å eie bolig. Hvorfor er det ikke bra nok å leie? Det finnes da et hav av forskjellige leiemuligheter, og tilsvarende antall ulike utleiere, så sjansen er stor for å klare å finne en eller annen avtale du trives med.

[Nymerïa]

Har du regnet på det, TS?

Hvor mye har du spart hittil og hvor billig klarer du å bo når du er nyutdannet? For hvis du kommer deg tidlig ut i arbeid og lever som student en stund til, så ligger du godt an.

[AnonymBruker]

Om det er en prioritering for deg, du tjener gjennomsnittlig og ikke har forsørgeransvar for barn ville jeg ikke bekymret meg. Fortsett å lev som student 2-3 år etter ferdig utdannelse og du har nok egenkapital til å kjøpe deg et sted omtrent hvor som helst i Norge (som andre nevner er Oslo sentrum kanskje unntaket).

se på tallene selv hvis du er bekymret. Medianinntekt er 600.000. Det gir utbetalt gjennomskittlig 36.700 i måneden. Du kommer kanskje til å ha et studielån på 450.000, men sett det på vent de 2-3 årene du sparer til egenkapital. Det ligger masse fine leiligheter ute til under 3 millioner. Noen steder kan du kjøpe deg et hus.

Og så kan du oppgradere bolig når du blir eldre eller hvis du får samboer. 

Anonymkode: 467e5...0cf

[AnonymBruker]

Det "påvirker deg psykisk"? Det er en større bekymring, spør du meg.

Senk krava til bolig (beliggenhet,  standard) og vær økonomisk smart, så kan åpenbart du også etter hvert kjøpe en bolig med en helt normal lønn. Kanskje ikke der du drømmer om,  men det er en annen sak.

Anonymkode: 15941...13b

[AnonymBruker]

Livet byr på motgang. Du må sette deg langsiktige mål og jobbe for dem. Mange kjøper førstegangsbolig med en samboer, en rimelig toroms. Dagens unge forventer å få det beste med en gang.

Anonymkode: 11ee2...fc1

[AnonymBruker]

Dersom dette påvirker deg psykisk så kan det være en god idé å oppsøke psykolog eller coach for å endre tankesettet litt De fleste bruker det som motivasjon for å ta smarte økonomiske valg og jobbe hardt under studiene for å være langt fremme på lista når de skal bli jobbsøker. 

Det kan også være greit å sette ting i perspektiv. I dag har et annet menneske fått beskjed om at de har uhelbredelig kreft og skal dø. Da virker våre egne utfordringer ofte ikke fullt så alvorlige.

Lykke til!

Anonymkode: 8d627...6de