"Vennligst ingen kondolanser"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet ikke om du har mistet noen veldig nære, men for meg var hver kondolanse som et knivstikk som rippet opp i sorgen på nytt.

Anonymkode: 63536...6cf

Så kort tid etter dødsfallet, var sorgen et åpent sår for meg. Så kondolansene rippet ikke opp i noe. 

Anonymkode: 324a8...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ikke den du siterer, men folk er forskjellige.

Jeg har mistet et barn, og det verste jeg vet er når noen unngår å nevne han fordi de er redd for å «rippe opp» i sorgen. Det er ikke sånn at jeg plutselig kommer på det om de nevner han. Det vondeste jeg opplevde var å treffe folk på butikken kort tid etter dødsfallet, og bekjente gikk en annen vei eller såg meg ikke i øynene. Jeg skjønner jo det var ubehagelig for dem, og at de ikke visste hva de skulle si, men…

Anonymkode: 24c67...532

Ja, folk er nok forskjellige. Jeg klarer å takle sorgen best hvis de rundt meg later som ingenting og snakker om helt andre ting. Å snakke om det gjør at jeg bryter sammen på nytt, og på nytt, og på nytt… Men det er tidlig i prosessen for meg enda, kanskje det blir lettere med tiden. Men i begynnelsen tenker jeg det er greit å ikke kondolere til de som spesifiserer at de ikke ønsker det.

Anonymkode: 63536...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 11.32):

Det står ofte i dødsannonser fordi man ikke orker 200 mennesker som i gravferden skal ta i hånden, klemme og fortelle hvor grusomt det er at Nicolai er død, og hvilket enestående menneske han var og så komme med floskelen om å ta vare på hverandre. Mange har mer enn nok med å komme seg gjennom dagen, de oker ikke høflighetskonversasjon og interaksjon med en haug mennesker de aldri ser ellers, eller ikke vet hvem er en gang. Det du tenker er medmenneskelighet kan være kveldende tvang for andre. 

Anonymkode: cc38e...722

Var i en bagravelse for noen år sidan til en arbeidskolega, og ved graven var det mange som kondolerte med klemmer, og  håndtrykk. Enken  ga i etterkant utrykk for at hun følte  hun fekk  mange falske håndtrykk, klemmer og det var  måten hun reagerte på under sorgen.

Mange av de som tok del i begravelsen var kolegaer, bekjente av den avdøde og som enken ikkje kjente. Tidligere var det nokså vanleg at venner, bekjente,familie  gjerne tok kontakt  både før og etter iden hensikt å vise omtanke, men dette har endret seg.

At noen ikkje ønsker kondolering må ein bare respektere, men ikkje dermed sagt at ein skal unnvere å bry seg. Kanskje heller  innvitere den sørgende med kino, kafe, forballlamp,  eller hjem på en kopp kaffi.   

Anonymkode: 2677a...fb0

[AnonymBruker]

Jeg mistet min far i coronatiden i sept 21 og hadde hatt svært lite kontakt med han i oppveksten og som voksen, det var fordi han  selv ikke tok initiativ og aldri burde burde laget unger fordi han brydde ikke brydde seg.    Jeg trodde kanskje jeg skulle få prate litt med gamle venner, kollegaer og slekt ved graven men ingen kom og tok meg og min søster i hånda eller kom bort og kondolerte.  Pratet bare såvidt med to av søsknene hans i kirken.   Det syns jeg var rart og sårt. 

Anonymkode: 88cc4...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg mistet min far i coronatiden i sept 21 og hadde hatt svært lite kontakt med han i oppveksten og som voksen, det var fordi han  selv ikke tok initiativ og aldri burde burde laget unger fordi han brydde ikke brydde seg.    Jeg trodde kanskje jeg skulle få prate litt med gamle venner, kollegaer og slekt ved graven men ingen kom og tok meg og min søster i hånda eller kom bort og kondolerte.  Pratet bare såvidt med to av søsknene hans i kirken.   Det syns jeg var rart og sårt. 

Anonymkode: 88cc4...556

Ikke rart at folk holdt avstand i den tiden pga smitten. Jeg mistet og en nær i den tiden,så selv om det var uvant å ikke kunne få kondolanser så var det slik det måtte være. 

Anonymkode: 416e7...f19