Virker som mange foreldre har misforstått

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Alt er min "skyld". Men det hjelper uansett ikke at eleven får lov til å vandre rundt i klasserommet, skrike og bråke og forstyrre 20 andre. 

Jeg husker en mor var sint på meg fordi jeg hadde vært "kort" mot barnet da det hadde vært en hendelse i klasserommet. Jeg hadde ikke hørt på elevens side av saken. Men greia var at jeg hadde tilbudt en samtale med eleven om det senere på dagen, som hen takket nei til. Hen ville bare ta denne samtalen midt i undervisningen, noe jeg ikke hadde tid til. Da ble jeg faktisk litt irritert på denne mora som ringte og klagde etterpå. Tror ikke hun liker meg, men det får så være. 

Anonymkode: 98338...624

Det er egentlig helt utrolig. En ting er at elever tror de kan ta sånne samtaler i full klasse. Det er en del av jobben vår, og vi har alltid hatt elever som tester oss ut. Men at foreldre ikke forstår at dette er uheldig...

Tror det er her hele problemet starter. Husker moren min brukte å si at da hun fikk barn, fikk hun også ansvar for alle barna i nabolaget. Og hun jobbet mye med å få oss til å være reale og inkluderende i dette felleskapet. Dette har jeg dratt med meg i oppdragelsen av egne barn, og har egentlig satt pris på alle som har bidratt til å hjelpe oss med oppdragelsen. Opplever nå at noen av barnas venner har foreldre som kun ser egne barn, og som kommer veldig i forsvarsposisjon om man må "ordne opp i noe". Alt skal forsvares. Ungen hadde bare en dårlig dag, og da er det ikke så rart at han... 

[AnonymBruker]

Hengebuksvinet skrev (7 minutter siden):

Det er egentlig helt utrolig. En ting er at elever tror de kan ta sånne samtaler i full klasse. Det er en del av jobben vår, og vi har alltid hatt elever som tester oss ut. Men at foreldre ikke forstår at dette er uheldig...

Tror det er her hele problemet starter. Husker moren min brukte å si at da hun fikk barn, fikk hun også ansvar for alle barna i nabolaget. Og hun jobbet mye med å få oss til å være reale og inkluderende i dette felleskapet. Dette har jeg dratt med meg i oppdragelsen av egne barn, og har egentlig satt pris på alle som har bidratt til å hjelpe oss med oppdragelsen. Opplever nå at noen av barnas venner har foreldre som kun ser egne barn, og som kommer veldig i forsvarsposisjon om man må "ordne opp i noe". Alt skal forsvares. Ungen hadde bare en dårlig dag, og da er det ikke så rart at han... 

Nei, noen klarer ikke å se den andre siden av saken. Jeg fikk også en annen gang en sinna telefon fra en mor. Barnet hennes hadde havnet i en liten krangel med en annen elev. Det var ingen stor sak i det hele tatt, så jeg snakket med begge elevene en og en og ba dem gå og gjøre noe annet. Den ene eleven tok dette som kjeft, og mente at den andre eleven skulle si unnskyld og at vi måtte lage en stor sak ut av dette og ordne opp og tjo og hei. Hadde vært helt fra seg da hen kom hjem. Så jeg måtte forklare for mor at dette var småting som barn gjør hele tiden, og sånt kan vi ikke unngå. I slike situasjoner oppfordrer vi bare barna til å finne på noe annet enn å stå og krangle. Og barnet hennes hadde sagt at jeg ikke hadde snakket med den andre eleven, noe jeg så klart hadde gjort. Da måtte jeg også forklare for mor at jeg tar ikke sånne samtaler med barn foran andre barn, det gjorde jeg ikke med hennes barn heller. Så det hele var veldig merkelig. 

Denne moren har ringt til flere lærere også. Men det var aldri barnet hennes som gjorde noe galt, selv om det var barnet selv som setter seg i ulike uheldige situasjoner på skolen. 

Husker også at et annet barn ble kjempesint pga en sleivete kommentar fra en annen elev. Barnet hylte og skrek og kasta ting rundt og stakk av. Da mor ble ringt ang hendelsen så var ALT den andre eleven sin feil. Joda, jeg er enig i at kommentaren var uheldig. Men det er så mange foreldre som unnskylder dårlig oppførsel ved å skylde på andre. Man trenger ikke rasere hele rommet bare fordi noen kom med en dum kommentar. Da får man heller bare si at sånt ikke var hyggelig sagt, eller si fra til læreren så læreren kan hjelpe. 

Anonymkode: 98338...624

[Bacteria]

SPOCA skrev (11 timer siden):

Som lærer kan jeg svare litt på det: foreldre tåler mindre å bli snakket til. De blir fryktelig defensive. Av den grunn bruker jeg mye tid og ressurser på å svare ut foreldre, eller å ta kontakt med foreldre. Man må tenke seg veldig godt om, og helst pakke inn alt i bomull. Enkelte foreldre blir skikkelig sinte hvis man ikke gjør det. Og det går gjerne rett tilbake igjen til en selv: men dette andre barnet gjorde slik og sånn, eller du som lærer gjør ikke en god jobb osv. Det vil si: jeg har heldigvis ikke fått slike tilbakemeldinger, men jeg har hatt kolleger som har vært mer rett frem, som har fått ganske mange skyllebøtter. 

Og ikke for det: vi som lærere skal tåle en hel del altså, og man skal ta til seg tilbakemeldinger, men hvis barnet ditt slår og sparker gjentatte barn, og foreldre og barn har klaget siden det gikk i barnehagen (og det ikke er snakk om åpenbare diagnoser), så kan det være noe med hvordan man er som forelder. For jeg har vært borti foreldre som driter fullstendig i hvordan barnet sitt oppfører seg mot andre.

Sånn sett er jeg glad jeg har jobbet på kundeserviceavdelingen hos en mobiloperatør i mange år, for det har gjort at jeg er god til å svare på en måte foreldre liker. Samtidig er det slitsomt, for man går litt på eggeskall. Foreldre kan reagere på den minste ting, mens de selv ikke ser sitt eget barn i det hele tatt.

Det sagt, det er der det er viktig med godt foreldresamarbeid. Jeg opplever også at foreldre er mindre hårsåre og tåler mer, hvis jeg som lærer er litt "snillere" og "mildere" i starten, før de kjenner meg. Det er nesten som at en del foreldre antar at vi lærere ikke liker barna deres, eller i hvert fall ikke stoler på jobben vi gjør. Og når foreldre ikke respekterer lærere eller yrket, så tror jeg også de ikke tenker at det er så viktig hvordan elever oppfører seg mot blant annet lærere. Andre elever er det faktisk lettere å håndtere, for der er det en del foreldre som tar igjen. Det vil si at de ringer til den andre forelderen og sier i fra. Selv om en del skyver også det ansvaret over på læreren, skal sies.

Heldigvis er de fleste foreldre jeg har vært borti veldig gode foreldre, som evner å kommunisere på en god måte, men det finnes alltid foreldre som ikke klarer å ta i mot vennlige påminnelser og tilbakemeldinger. F.eks den gangen jeg vennlig minnet om at det var -10 og det kan være lurt å ta på litt varmere tøy på en turdag (siden barnet frøs sist turdag). Det er ikke måte på hvor freidig jeg var. 

Så tenker jeg at elevene er jo store deler av dagen på skolen, så vi som er f.eks lærere har jo en oppdragerrolle i at vi skal danne og utdanne, vi skal lære vekk, prøve å motivere og få barna til å ha det fint på skolen. På småskoletrinnet hvor jeg jobber har jeg elevene i de fleste fag på skolen, så de ser meg mye i løpet av dagen. Klart at måten jeg er på og sammen med dem har en oppdragende rolle. Men den rollen kan ikke jeg ha alene, og det er det dessverre noen foreldre som tror. Heldigvis de færreste, men enkelte. 

Jeg tror nok en del lærere er litt redd for å tørre å si det som det er, jeg tror også de er redde for å snakke mot foreldre og si i fra, og jeg tror også at enkelte foreldre ikke er sitt ansvar bevisst. Og ja, skjermen får mye plass hjemme. Det er ikke enkelt å konkurrere mot at noe skjer hele tiden på skjerm. Skal sies, jeg bruker nesten ikke skjermen i skolen, men det er krevende, for eleven er jo vant til at det skjer noe HELE tiden. 

Bra innlegg. Er ikke lærer, men har lærere i familien pluss at jeg har hatt flere barn i skolen siden 2002 og kontinuerlig (har fortsatt et i barneskolen).

Virker som det er en blanding av at individualismen trumfer kollektivet. Legg til en dose krenkekultur. 
Generasjonen etter meg har en helt annen og mindre direkte måte å kommunisere på enn vi som er 50 og oppover. Må pakke inn overfor yngre kolleger også. (Men ikke alltid jeg gidder 🤪)

Jeg har sagt gjentatte ganger at jeg ønsker direkte og ærlig tilbakemelding om mine. 

[snillOnkel]

Dette er jo bare tull. Ingen «trenger» oppdragelse før de går på skolen. Det barna trenger, er konsekvenser når de bryter reglene. Bråker lille Jesper? Send han til rektor. Snakker lille juni stygt? Send til rektor. 

[AnonymBruker]

Før var det foreldrene som styrte hjemme, nå er det barna. Og barna slipper å gjøre alt de synes er ubehagelig. 
Sånn var det ikke før.

De får sjokk når det stilles krav og uføre andelen blant unge er høyere enn noen gang.

Barn må trenes på å takle motgang, ikke alltid få det som de vil og ha respekt for andre voksne (og barn).

Anonymkode: c9e1c...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror foreldrene har hoveddel av skylden, blandet med litt udugelige lærere. Selvsagt ikke alle i noen av kategoriene, men de finnes i begge. Og jeg tror også at grunnen er forrige generasjons oppdragelse, på en måte.

Mange av de som er foreldre i dag ble oppdratt på gamle måten, med straffer, kjefting, "sees ikke høres", følelser skulle ikke snakkes om osv. Og mange er nok til dels ødelagt av dette og oppdrar sine barn deretter. De som er for snille feks, og aldri sier nei eller gir konsekvenser fordi de husker hvor vondt det var selv. Og så har du de som fortsetter i gamle spor med for streng oppdragelse, men i et samfunn hvor barna ikke får reelle konsekvenser for å utagere på slik oppdragelse.

Jeg sliter jo selv som mor, med alle retningslinjene og rådene om hvordan oppdra barn. Du føler du gjør feil uansett, og føler du svikter om du er for snill og om du er for streng. Og jeg tar meg selv i å både ville gjøre det bedre enn mine foreldre så ikke barna mine skal få de samme vonde følelsene, samtidig som jeg kan bli sint og være unødvendig streng (føler jeg). Nå har jeg heldigvis høflige barn med respekt for lærerne, og aldri fått en negativ tilbakemelding av hverken skolen, barnehagen eller andre foreldre. De kan selvsagt være med på tøys i timene, men de er de første som hører etter når læreren gir beskjed. Men jeg ser fallgruvene for de foreldrene som er emosjonelt ødelagt av forrige generasjons oppdragelse. Som igjen gir for mild oppdragelse i dag av frykt for å gjøre de samme feilene.

Så kanskje våre barn igjen vil få det bedre til og finne en middelvei?

Samtidig er det ikke bare foreldres skyld. Skolesystemet er endret mye, og barn får ikke mulighet til å være barn lenger. De skal sitte i ro i timesvis og så skal de hastes avgårde på fritidsaktivitet 1, 2 og 3. Ellers er en jo dårlige foreldre igjen, om ikke barna deltar på alt mulig. Så blir det tidsklemme hjemme med stress, mas og lite tid sammen som familie. For samfunnet har også forventninger.

Heldigvis tror jeg ikke problemet er fult så stort som media skal ha det til. Jeg ser at problemet med respekt er der, men jeg tror de fleste skoler fungerer greit og at de fleste barn oppfører seg fint. Det er bare det at de få som lager problemer snakkes mye om og er veldig synlige. 

Anonymkode: e07e1...3d5

Hvis du ikke tror problemet er fullt så stort,har du ihvertfall aldri jobbet i skolen!

Anonymkode: 87fcc...47a

[Hengebuksvinet]

snillOnkel skrev (15 minutter siden):

Dette er jo bare tull. Ingen «trenger» oppdragelse før de går på skolen. Det barna trenger, er konsekvenser når de bryter reglene. Bråker lille Jesper? Send han til rektor. Snakker lille juni stygt? Send til rektor. 

Jepp. For rektor har ikke noe annet å gjøre enn å snakke med lille Jesper og Juni. Gir kanskje en kortsiktig løsning, men tviler på det hjelper i det lange løp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er selvsagt viktig at vi foreldre oppdrar barna våres og gjør det beste vi kan.

Men så svart hvitt er det jo overhode ikke. 

Selv voksne endrer seg utfra omgivelser og miljø......... 

For fy faen å mye dårlige lærere som ødelegger for barna våre. Burde vært langt strengere krav til å bli lærer. Livet vårt er som natt og dag avhengig av læreren. 

Vi er vel litt forbi den "sitt stille på stolen din å følg med, uansett hvor dritt en lærer du har" holdningen? 

Skulle likt å se alle disse klagende voksne sitte stille dag ut og dag inn med uengasjerte lærere. 

Og selvfølgelig, all ære til gode lærere, som klarer å engasjere elevene sine. Dere gjør en ufattelig viktig og god jobb, kanskje den viktigste jobben. For selv de mest ufordragelige barna evner å oppføre seg i klasserommet med gode lærere. 

Og det motsatte. Selv de mest veloppdragne barn kan bli små monstre med lærere som aldri burde satt sine bein på en skole. 

Samfunnet har endret seg, vaner har endret seg, kosthold, skjerm etc etc...... Desverre henger skolesystemet laaaaaaangt etter og evner ikke å tilpasse seg. 

 

Anonymkode: 11266...496

Et godt oppdratt barn sitter rolig i klasserommet selvom undervisningen er kjedelig. 

Anonymkode: 87fcc...47a

[snillOnkel]

Hengebuksvinet skrev (Akkurat nå):

Jepp. For rektor har ikke noe annet å gjøre enn å snakke med lille Jesper og Juni. Gir kanskje en kortsiktig løsning, men tviler på det hjelper i det lange løp.

Rektor, eller en annen konsekvens. Dårlig oppførsel stopper når det får (uønsket) konsekvens. 

[AnonymBruker]

Jeg ser også mye dårlig oppførsel blant barn og ungdommer, men vil bare påpeke at for noen kan det skyldes uoppdagede diagnoser.

Sønnen vår er født med ADHD + mistanke om epilepsi og autisme.

Ingen hverken i barnehagen eller skolen skjønte at han hadde det. Altså ingen barnehageansatte, lærere, rektor, PPT, barnelege osv. Jeg tror jeg kan skrive ei hel A4-side med folk vi var i kontakt med som ikke skjønte det!

Da vil tilslutt kom til Rikshospitalet og det ble sendt beskjed derfra om at han skulle utredes for ADHD, fikk vi endelig hjelp og kom til BUP.

Vi ble av lærerne på barneskolen meldt til barnevernet + måtte delta i foreldreveiledning. Alt dette pga at de trodde oppførselen hans skyldes oss.

Etter at han begynte på medisiner for å få hjernen til å fungere mer normalt, har han vært noe av den mest såkalt veloppdragne gutten i klassen. 

Jeg vil bare oppfordre lærere og pedagoger + andre som kritiserer her til å være oppmerksom på uoppdagede diagnoser før de stempler foreldrene. Diagnoser MÅ oppdages så tidlig som mulig.

Det at vi selv mistenkte det ble ikke tatt på alvor av noen!!

Anonymkode: ff6fd...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Ønsker du at vi mennesker går bakover i utviklingen vår?  

Ønsker du å sitte 6 timer hver dag på en hard skolebenken å høre på et menneske som på en svært uengasjerende og kjedelig måte, skal lære deg om ting du har null interesse for? Og et pisk på lanken når du ikke sitter rett i ryggen og ser på læreren? 

Barn skal selvfølgelig både ses og høres.

Anonymkode: 11266...496

Gå bakover, du tror all forandring er fremskritt. En annen kilde til problematikk.  

Og hva slags barn er interessert i alle fag? Du avslører at barn ikke må kjede seg fordi de ikke er vant til å kjede seg hjemme. Du er den type forelder som gir barna alt, slik at de ikke kjeder seg. At barna blir hjelpeløse hvis de kjeder seg, slik vi så under pandemien. Å kjede seg, det var hardt for barna under lockdown, fordi foreldre som deg oppdrar barn som ikke takler å kjede seg. Og du skylder på lærerne. 

Patetisk. 

 

Anonymkode: 6f60b...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg ser også mye dårlig oppførsel blant barn og ungdommer, men vil bare påpeke at for noen kan det skyldes uoppdagede diagnoser.

Sønnen vår er født med ADHD + mistanke om epilepsi og autisme.

Ingen hverken i barnehagen eller skolen skjønte at han hadde det. Altså ingen barnehageansatte, lærere, rektor, PPT, barnelege osv. Jeg tror jeg kan skrive ei hel A4-side med folk vi var i kontakt med som ikke skjønte det!

Da vil tilslutt kom til Rikshospitalet og det ble sendt beskjed derfra om at han skulle utredes for ADHD, fikk vi endelig hjelp og kom til BUP.

Vi ble av lærerne på barneskolen meldt til barnevernet + måtte delta i foreldreveiledning. Alt dette pga at de trodde oppførselen hans skyldes oss.

Etter at han begynte på medisiner for å få hjernen til å fungere mer normalt, har han vært noe av den mest såkalt veloppdragne gutten i klassen. 

Jeg vil bare oppfordre lærere og pedagoger + andre som kritiserer her til å være oppmerksom på uoppdagede diagnoser før de stempler foreldrene. Diagnoser MÅ oppdages så tidlig som mulig.

Det at vi selv mistenkte det ble ikke tatt på alvor av noen!!

Anonymkode: ff6fd...b4f

Litt av problemet er at det ikke er ressurser nok i skolen. Jeg har en elev med lett pu. Hen gjør mye feil og mye dumt, og jeg syns egentlig veldig synd på eleven. Hen havner i mange uheldige situasjoner fordi hen skal tøffe seg for å bli med i gjengen, samtidig som de andre elevene syns det er gøy å få hen til å gjøre ting som ikke er lov. Det blir masse trøbbel! Det er vanskelig når man skal undervise en klasse med 24 elever og denne eleven da stadig gjør feil valg, ikke forstår det faglige og er veldig impulsiv. Er vi flere voksne i klassen, noe som er ekstremt sjeldent, så fungerer hen godt når en voksen sitter sammen med hen og hjelper. Men skolene får ikke nok ressurser.

Jeg sier ikke at lærere bare skal gi faen da. Men noen gir litt opp, fordi de innser at de ikke kan gjøre en god nok jobb. Og noen har ikke kompetansen til dette. Jeg syns ikke noe om å melde til bv fordi elever er urolige, det er jeg helt enig i at er å fraskrive seg ansvar som lærer, noe ansvar har man jo. Men jeg skjønner godt at noen foreldre blir oppgitte over skolen i noen tilfeller. Sånn som skolen er som system nå, funker ikke for de som trenger litt ekstra. 

Anonymkode: 98338...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er selvsagt viktig at vi foreldre oppdrar barna våres og gjør det beste vi kan.

Men så svart hvitt er det jo overhode ikke. 

Selv voksne endrer seg utfra omgivelser og miljø......... 

For fy faen å mye dårlige lærere som ødelegger for barna våre. Burde vært langt strengere krav til å bli lærer. Livet vårt er som natt og dag avhengig av læreren. 

Vi er vel litt forbi den "sitt stille på stolen din å følg med, uansett hvor dritt en lærer du har" holdningen? 

Skulle likt å se alle disse klagende voksne sitte stille dag ut og dag inn med uengasjerte lærere. 

Og selvfølgelig, all ære til gode lærere, som klarer å engasjere elevene sine. Dere gjør en ufattelig viktig og god jobb, kanskje den viktigste jobben. For selv de mest ufordragelige barna evner å oppføre seg i klasserommet med gode lærere. 

Og det motsatte. Selv de mest veloppdragne barn kan bli små monstre med lærere som aldri burde satt sine bein på en skole. 

Samfunnet har endret seg, vaner har endret seg, kosthold, skjerm etc etc...... Desverre henger skolesystemet laaaaaaangt etter og evner ikke å tilpasse seg. 

 

Anonymkode: 11266...496

Vel, som lærer har du ikke sjans til å bli likt av absolutt alle. Du har 25+ elever og om du bare skal overse kaos så går det da utover 22 andre elever. 

Det er ikke noe galt med kaos-elevene, som regel er det bedre tilpasninger, en klem, eller en samtale og målrettet arbeid som skal til. Da må også dette innbefatte foreldre og at de skjønner vi er der for å hjelpe og ikke for å ta noen. For alt er så lett på papiret, man vet hva som fungerer, men så har du de 22 andre elevene også og tiden strekker jo aldri til. Man kan ikke forlate 22 barn for den samtalen som er så viktig for de som trenger veiledningen. Det er en evig kamp og av og til må man rett og slett være streng i stemmen, og da er det ufattelig godt å ha foreldre som spiller på lag. 

Anonymkode: 8a581...061

[AnonymBruker]

snillOnkel skrev (2 timer siden):

Dette er jo bare tull. Ingen «trenger» oppdragelse før de går på skolen. Det barna trenger, er konsekvenser når de bryter reglene. Bråker lille Jesper? Send han til rektor. Snakker lille juni stygt? Send til rektor. 

Rektors jobb er ikke å oppdra barn. Foreldrene må komme med oppdratte barn på skolen, så skolen får gjort jobben sin. 

Anonymkode: 6ea62...33a

[AnonymBruker]

snillOnkel skrev (1 time siden):

Rektor, eller en annen konsekvens. Dårlig oppførsel stopper når det får (uønsket) konsekvens. 

Men du kan ikke gi denne jobben til rektor!! 

Anonymkode: 6ea62...33a

[Firefine]

snillOnkel skrev (2 timer siden):

Dette er jo bare tull. Ingen «trenger» oppdragelse før de går på skolen. Det barna trenger, er konsekvenser når de bryter reglene. Bråker lille Jesper? Send han til rektor. Snakker lille juni stygt? Send til rektor. 

Hvorfor skal rektor måtte bruke tiden på dette som foreldrene jo burde forebygget?? 

[snillOnkel]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men du kan ikke gi denne jobben til rektor!! 

Anonymkode: 6ea62...33a

Eller annen kjip (?) konsekvens. Sitte på eget rom og fullføre norsk- eller matteoppgaver? Reparere stoler? Spyle skolegården for løv? 

[AnonymBruker]

snillOnkel skrev (Akkurat nå):

Eller annen kjip (?) konsekvens. Sitte på eget rom og fullføre norsk- eller matteoppgaver? Reparere stoler? Spyle skolegården for løv? 

Men de burde slippe å ta konsekvensene av manglende oppdragelse. Rektor og de ansatte på skolen burde få bruke tid på å sette sammen lærergrupper, planlegge turer og arrangementer, følge opp lærerne, administrere skolen og dens drift. 
 

Anonymkode: 6ea62...33a

[snillOnkel]

Jeg synes det er rart dere forventer at barn (spesielt gutter) vil sitte stille og lytte pent til en kjedelig lærer, når det motsatte ikke vil ha negative konsekvenser. 

[Dojakitty]

Tydelig at mange av dere ikke jobber i skolen og ikke har PEILING på alvorligheten av problemet.