Dere som nesten aldri ser barna deres, hva er grunnen til det?

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare for far, men mitt inntrykk er at han synes barn er slitsomt. Han har to nye med kona, så vår sønn er det ikke hverken plass eller ork til. Han klager stadig over de to han har fulltid med kona også. 

Anonymkode: 6b0bf...e9a

[AnonymBruker]

Vel... vi bor sammen så har bra 100%, men min mann ser de skjeldent fordi han sitter med den fordømte telefonen klemt opp i trynet konstant. De fedrene som har barna sine 50% er nå hverfall der for dem når de er tilstede. Min mann er bare som å ha et marsvin som sitter i buret sitt alene uten å bry seg. I dag etter jobb har han konstant ligger på sofaen og sett på tlf, mens jeg har håndtert 2 gutter som er høyt og lavt, han gikk glipp av både lek, lesing og stell. Jeg la begge. 

Anonymkode: d069c...df6

[AnonymBruker]

Nå er alle brudd ulik. Far er sånn å mor er sånn. Uansett hvilke forutsetninger som er tilrettelagt for samvær så er det alltid å da mener jeg alltid de voksne som skaper situasjonen. Alle bør gå inn i seg selv,  for konflikten eller her eller der kan unngås ved å være oppriktig voksen å se barnet. Ikke seg selv. Punktum 

Anonymkode: e9cd2...821

[Bbbb]

Jeg hadde samvær annenhver helg og en ettermiddag per uke. Det ble gradvis til ikke noe samvær da jeg begynte på VGS. Jeg synes det var slitsomt å måtte forholde meg til to hjem, steforeldre og stesøsken. Hvis det hadde vært hyppigere samvær hadde det avtatt lenge før VGS. 

[AnonymBruker]

Det er mye meg, meg, meg i innlegget ditt ts. Hva med barna oppi det her?

Ikke alle barn ønsker 50/50. Ikke alle barn «tåler» 50/50, og trenger mer stabilitet. Ikke alle foreldre samarbeider godt nok til at de får 50/50 til å fungere. 

Anonymkode: 82956...693

[AnonymBruker]

Her så ser far barna 2-4 helger i året. Det er fordi han synes det er så slitsomt. Så blir han ekstremt opphengt i damene han blir sammen med, så da glemmer han nesten at han har barn. På det lengste så gikk det 6 mnd, hvor vi ikke fikk tak i han. Da var han i et nytt forhold, og stormforelska. Er han singel vil han se barna oftere, men han er ikke lenge singel, og da er barna glemt igjen.

Nå har det her foregått over så mange år, at nå ser de han ca 2-3 ganger i året, og da bare noen få timer. Det er etter barna sitt ønske. De er 16 og 19. 

Anonymkode: 041d9...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dessverre er det ikke nødvendigvis alltid så enkelt om det er en stor konflikt rundt bruddet f.eks. 

Jeg kjenner et par hvor han ville skilles, ikke hun. Og hun mente hun skulle ha ungene mest fordi hun var bitter. Han er en fantastisk og deltagende pappa, men han måtte til retten for å til slutt få ha ungene sine 40 prosent. Det var en lang prosess, frem og tilbake med advokater osv. 

Anonymkode: f2bb1...dd6

Jeg kjenner en sak der foreldrene ikke er sammen. Far ønsker 50%, det ønsker ikke mor. Far er en fantastisk flink Far.

Det er utrolig provoserende å se dette spillet fra utsiden. Jeg heier på ny barnelov. Som gir Far sterkere rettigheter.

Anonymkode: 3946f...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg kjenner en sak der foreldrene ikke er sammen. Far ønsker 50%, det ønsker ikke mor. Far er en fantastisk flink Far.

Det er utrolig provoserende å se dette spillet fra utsiden. Jeg heier på ny barnelov. Som gir Far sterkere rettigheter.

Anonymkode: 3946f...a11

Er utrolig lei av dømmende mennesker som deg som kun ser saken fra sitt synspunkt. En må kjenne til sakens kjerne og det er det ytterst få som gjør!

Her er barnefar snill og god som dagen lang, han skulle gjerne ønske barna 50% men pga flere årsaker jeg ikke ønsker gå innpå her, i tillegg til arbeid og bosted kan han ikke ha barna mer en annenhver helg pr. nå. Kanskje på et senere tidspunkt, men det krever også visse endringer hos han. 
 

Anonymkode: c4f9b...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er separert og har barna mine 50/50. Synes det er veldig rart og være borte fra dem så mye, men samtidig så har jeg full forståelse for at eksen vil ha barna halvparten av tida. De er like mye hans barn og selvsagt må han få lov til å ha barna like mye. 
 

Etter at jeg har blitt separert har jeg blitt kjent med flere andre skilte/single med barn. Og mange av dem har barna mye mer enn meg, flere har en ordning der barna er hos barnefar annenhver helg. Det er jo 4 dager ganger i måneden!? Ingenting?! 
 

Jeg lurer på hvorfor dere som ser barna såpass sjeldent har gått med på den ordningen? Hva var grunnen? Hvordan er forholdet til barna når dere ser dem så sjeldent? 
 

Jeg hadde som sagt aldri gått med på en ordning der jeg fikk se barna noe mindre enn 50%… 

Anonymkode: 7e3a2...b4b

Du vet, samværsordningen skal være for barnas beste. Ikke hva far/mor vil, hva du ville gått med på. Mange tilfeller hvor barn ikke kan ha 50/50 ordning, av mange ulike årsaker. Noen ganger pga barnets beste, barnets behov. Andre ganger kan det være pga en foreldre og dens behov/liv/helse/situasjon. Ikke døm andre du ikke kjenner, og aner hva som ligger bak deres valg. 

Anonymkode: cdba8...d7b

[AnonymBruker]

Dette er et interessant spørsmål, og det er bare kommet noen få svar på det. 

Noen svarer på vegne av andre, men det hadde vært interessant å lese flere svar fra de som selv velger å ha lite samvær med barna sine. Både grunnen til dette, og om de er ærlige på årsaken når andre spør.

Anonymkode: ff642...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du vet, samværsordningen skal være for barnas beste. Ikke hva far/mor vil, hva du ville gått med på. Mange tilfeller hvor barn ikke kan ha 50/50 ordning, av mange ulike årsaker. Noen ganger pga barnets beste, barnets behov. Andre ganger kan det være pga en foreldre og dens behov/liv/helse/situasjon. Ikke døm andre du ikke kjenner, og aner hva som ligger bak deres valg. 

Anonymkode: cdba8...d7b

Men det er jo nettopp kunnskap ts er ute etter? Opplever henne som spørrende, ikke dømmende. Men veldig få svarer på egne vegne… Vi kan alle teoretisere over mulige årsaker, men det er jo ikke så givende. Og her er det spørsmål om de som velger lite fravær.

Anonymkode: ff642...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er et interessant spørsmål, og det er bare kommet noen få svar på det. 

Noen svarer på vegne av andre, men det hadde vært interessant å lese flere svar fra de som selv velger å ha lite samvær med barna sine. Både grunnen til dette, og om de er ærlige på årsaken når andre spør.

Anonymkode: ff642...943

Folk spør ikke, men jeg forteller som regel selv i de tilfellene det kommer frem at jeg har et barn som ikke bor hos meg. For ellers regner jeg med at de trekker sine egne konklusjoner, som nok er at man som mor må være ekstremt uegnet for å ikke ha barnet sitt boende hos seg.
Men det virker som de fleste forstår at en tenåringsgutt ønsker å bo hos far da. Det hadde kanskje vært verre hvis han hadde vært jente…

Anonymkode: 3affb...c04

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er separert og har barna mine 50/50. Synes det er veldig rart og være borte fra dem så mye, men samtidig så har jeg full forståelse for at eksen vil ha barna halvparten av tida. De er like mye hans barn og selvsagt må han få lov til å ha barna like mye. 
 

Etter at jeg har blitt separert har jeg blitt kjent med flere andre skilte/single med barn. Og mange av dem har barna mye mer enn meg, flere har en ordning der barna er hos barnefar annenhver helg. Det er jo 4 dager ganger i måneden!? Ingenting?! 
 

Jeg lurer på hvorfor dere som ser barna såpass sjeldent har gått med på den ordningen? Hva var grunnen? Hvordan er forholdet til barna når dere ser dem så sjeldent? 
 

Jeg hadde som sagt aldri gått med på en ordning der jeg fikk se barna noe mindre enn 50%… 

Anonymkode: 7e3a2...b4b

Vet om flere samlivsbrudd der den ene parten bevisst bedriver samværssabotasje mot den andre +++ for å få vilja si. Beskyldninger om vold av både psykisk og fysisk art mm for å få en økonomisk gevinst av å ha barna mest eller ha full kontroll på barnet/barna. Til og med noen idioter som flytter langt bort fra andre parten for å få barnet/barna mest mulig på egenhånd også. Burde være en lov mot samværssabotasje eller mangel på samarbeid, der straffen for den som ødelegger mister all samvær og foreldreansvar og den andre får alt. 

Endret 4. januar av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er separert og har barna mine 50/50. Synes det er veldig rart og være borte fra dem så mye, men samtidig så har jeg full forståelse for at eksen vil ha barna halvparten av tida. De er like mye hans barn og selvsagt må han få lov til å ha barna like mye. 
 

Etter at jeg har blitt separert har jeg blitt kjent med flere andre skilte/single med barn. Og mange av dem har barna mye mer enn meg, flere har en ordning der barna er hos barnefar annenhver helg. Det er jo 4 dager ganger i måneden!? Ingenting?! 
 

Jeg lurer på hvorfor dere som ser barna såpass sjeldent har gått med på den ordningen? Hva var grunnen? Hvordan er forholdet til barna når dere ser dem så sjeldent? 
 

Jeg hadde som sagt aldri gått med på en ordning der jeg fikk se barna noe mindre enn 50%… 

Anonymkode: 7e3a2...b4b

Fordi en samværsordning skal være til barnets beste, ikke foreldrene. 

Og du og far eier ikke barna. Dere har ikke rett på noe. Det er barna som har rettigheter. 

Anonymkode: 93ab6...6f1

[AnonymBruker]

Ungen min på snart 2 år ble tatt med av sin mor til morens hjemland uten mitt samtykke. Husker fortsatt meldingen da jeg sa at jeg henter ungen i barnehagen idag. Nei, det trenger du ikke, for vi måtte dra. 

Jeg knakk sammen, jeg forstod der og da at det var ikke bare en kort besøkstur. Jeg ser min datter så og si aldri. Har nå i det siste fått sett henne litt på facetime, men datteren min aner jo ikke hvem jeg er. Jeg synker dypt ned og har det helt forferdelig. 

Anonymkode: 39f32...433

[AnonymBruker]

Da jeg noen år etter bruddet etablerte meg på nytt valgte vi å flytte nærmere min familie, vi bodde da 8 timer fra mitt hjemsted og eldstemann var 7 år. Jeg ønsket ikke å rive eldste opp fra sitt, far er en fantastisk pappa, så han ble boende med far. Vi valgte altså å flytte for at de yngste barna skulle få vokse opp et sted hvor vi har familiær tilknytning med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn osv fremfor et sted vi ikke hadde noe familie. 

Et vanskelig valg men likefullt et riktig valg. Eldste blir 18 i år og har vært hos oss hver fjerde helg deriblant mye langhelger og såklart i ferier. Vi har et nært og godt forhold nå selv om han ikke har vokst opp hos meg.

Anonymkode: 825c4...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er mye meg, meg, meg i innlegget ditt ts. Hva med barna oppi det her?

Ikke alle barn ønsker 50/50. Ikke alle barn «tåler» 50/50, og trenger mer stabilitet. Ikke alle foreldre samarbeider godt nok til at de får 50/50 til å fungere. 

Anonymkode: 82956...693

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fordi en samværsordning skal være til barnets beste, ikke foreldrene. 

Og du og far eier ikke barna. Dere har ikke rett på noe. Det er barna som har rettigheter. 

Anonymkode: 93ab6...6f1

Hvor sier jeg at jeg «eier» barna? Eller at vi ikke tar hensyn til barna? Våre sier selv at de trives slik, vi har ett godt samarbeid og ting er veldig tilrettelagt for 50/50. Vi bor i samme skolekrets i gangavstand fra hverandre. 
 

Men hvis det skulle vise seg at ungene vil ha en annen ordning, f.eks 70/30 eller noe annet så skal vi selvfølgelig ta hensyn til det. Selvsagt tenker vi på barnas beste! 

Anonymkode: 7e3a2...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner en sak der foreldrene ikke er sammen. Far ønsker 50%, det ønsker ikke mor. Far er en fantastisk flink Far.

Det er utrolig provoserende å se dette spillet fra utsiden. Jeg heier på ny barnelov. Som gir Far sterkere rettigheter.

Anonymkode: 3946f...a11

Mor og far. Foreldrenes rettigheter. Hvor mye samvær har far/mor RETT på?

Jeg heier på en barnelov som har barnas rettigheter og behov i fokus! Barnets beste.

Anonymkode: 9f8cc...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mor og far. Foreldrenes rettigheter. Hvor mye samvær har far/mor RETT på?

Jeg heier på en barnelov som har barnas rettigheter og behov i fokus! Barnets beste.

Anonymkode: 9f8cc...899

Vi har allerede en barnelov som har barnas rettigheter og behov i fokus. Hvem avgjør hva som er barnas beste? Er det mor? Far? Barnet som kanskje er 6 år selv?

Anonymkode: 7e3a2...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du vet, samværsordningen skal være for barnas beste. Ikke hva far/mor vil, hva du ville gått med på. Mange tilfeller hvor barn ikke kan ha 50/50 ordning, av mange ulike årsaker. Noen ganger pga barnets beste, barnets behov. Andre ganger kan det være pga en foreldre og dens behov/liv/helse/situasjon. Ikke døm andre du ikke kjenner, og aner hva som ligger bak deres valg. 

Anonymkode: cdba8...d7b

Selvfølgelig skal en samværsavtale være for barnets beste. Og jeg er klar over at barnets beste i noen tilfeller kan være å bo fast hos den ene pga behov/livssituasjon/helse osv. her finnes det like mange svar som det finnes liv. Nei, du har helt rett i at jeg ikke aner hva som ligger bak deres valg og jeg dømmer ingen. Jeg er bare nysgjerrig og spørrende. Innlegget mitt går ut på at jeg spør folk som har valgt en annen samværsfordeling enn meg og mannen, hva som ligger bak deres valg. Ser også at flere i tråden har kommet med ganske gode svar, i noen tilfeller er det barna selv som ønsker å bo mest hos den ene. Mens andre har blitt direkte fornærmet av HI og tatt det som personangrep. 
 

 

Anonymkode: 7e3a2...b4b