Hadde du blitt i dette forholdet?

[AnonymBruker]

Mye av dette høres litt ut som min ex (minus OCD). Jeg tror han er deprimert og at han har vært det en god stund. I starten gjorde vi masse sammen, og så dabbet det av, ble mindre og mindre og han ble mer og meg liggende foran tv'en. På slutten fikk jeg helt avsmak av å se ham ligge der på sofaen hele tida. Det er åpenbart viktig at du uansett tar en samtale med han nå og forsøker ta noen grep. Jeg var også glad i min mann, men til slutt innså jeg at jeg ikke kan bruke så mye energi på å prøve å dra en person opp, som i tillegg ikke vil hjelpes. Han dro meg bare ned. Siden han ville bli med på mindre og mindre, gjorde jeg etter hvert mer og mer alene. det er jeg veldig glad for, for ellers hadde jeg vært  mer bitter nå på alt jeg hadde gått glipp av, men det gjorde jo også at jeg fikk et større og større liv uten ham, helt til han knapt var en del av livet mitt lenger.
SExen ble selvfølgelig også dårlgiere og dårligere, siste månedene var det ingenting.
Man er jo glad i en man bor med, men veldig ofte tror jeg man tror man elsker folk høyere enn man faktisk gjør. Jeg har det i hvert fall helt utrolig mye bedre uten min eksmann og har ikke angret en dag. Jeg er glad i ham, men jeg lever mye bedre uten ham, rett og slett, jeg har blomstret opp sosialt og psykisk.

Anonymkode: f673d...52d

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke blitt i dette forholdet. Det er pga, han har forandret seg til det verre, lat, initiativløs, for skjelden sex, ingen entusiasme. Nå er han satt der, og kommer nok ikke til å bli bedre. Vær så snill å ikke prøv å reparere dette forholdet med et barn. Da kommer det virkelig til å gå nedover!

Anonymkode: 005ea...7d1

[AnonymBruker]

Ganske lik situasjon her også. Jeg valgte å tro på dumme utsagn som at "kjærligheten ikke er som i eventyr" osv og trodde de fleste faktisk hadde slike typer utfordringer, men i ettertid har jeg skjønt at det var masse røde flagg der. Skal sies at min eks var enda verre enn din samboer og at han sannsynligvis skulle hatt minst én diagnose (har ingen). Jeg valgte å få barn med han og det er mitt livs største tabbe! Det er helt grusomt å få barn med en som aldri bidrar eller deltar på noe. Da er man ikke en familie. 

Anonymkode: 2a19b...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Er snakk om diagnose OCD her, dessverre. Han har ikke fått den hos legen, men sier selv han har det. Han kaster alt av klær og ting med den minste lille skavanker (lite merke som jeg typ ikke ser osv). Eksempelvis måtte han kjøpe ny løpejakke til meg fordi jeg falt og fikk en bitteliten rift som jeg sa jeg kunne sy. Han kan også bruke flere timer på å klippe tånegler fordi han må passe på at det blir perfekt og at det ikke kommer negler noen steder på badet (bærer uten badeteppe, støvsuger nøye osv). Høres kanskje ikke ille ut, men når det er sånn med de fleste ting blir det mye. Jeg er veldig ryddig selv, men ikke sykelig. Han vil ikke til psykolog, men sier at det kan bli aktuelt om det blir for ille hvis vi får barn. Samtidig håper han at det å få barn gjør at han bare ikke kan (pga mangel på tid) utføre alle handlingene og ritualene OCDen vil han skal og at det kan gjøre ham bedre.

Anonymkode: 584a8...45e

Ikke få barn med ham. Jeg snakker av erfaring. Den terapien kommer han nok ikke til å gå i. 

Hadde han ønsket å bli frisk hadde han skaffet hjelp for lenge siden. 

Anonymkode: e14cd...ee6

[AnonymBruker]

Om partner hadde vært åpen for og aktiv for å mestre sin OCD+fått en konkret avklaring rundt dette med barn, så hadde grunnlaget vært der for min del.

Ville nok også ønsket litt mer entusiasme rundt å gjøre litt ting sammen. Som reise, opplevelser osv.

Akkurat den sex biten er irrelevant for min del. Om sexen er bra, så hadde jeg på ingen måte trengt noe mer sex en hva dere har. Men alle er forskjellige og eneste som betyr noe er at dere er kompatible.

 

Mann

Anonymkode: 2e8fa...397

[MizzVic]

Jeg mener litt motsatt av resten.

Du sier han var flink til å reise ut på turer med hunden.

Og han sier han gleder seg til å leke med barna.

Det å glede seg til baby ect, pleier ikke menn gjøre. 

Ikke pleier de drømme om ett stort brullyp heller. 

En mann som har behov for å dra ut mye, for at det skal skje ting... Ofte ikke de beste å få barn med. Det er ofte de som drar ut, når dama sitter hjemme med baby.

En snill stabil mann, som koser seg hjemme, uten å være lat, hadde jeg tenkt ble den beste mannen å få barn med.

Det er evnen til å ta ansvar når ting skjer, som teller. Ikke hva man gleder seg til. 

 

[Eureka!]

Jeg tror dette er et forhold der det som er mangler/feil kan repareres.

Det mest grunnleggende høres ut som være på plass. Og du vil få "bevis" for om det mest grunnleggende er på plass når du må ta opp med ham, i en seriøs prat, at det er noen mangler du kjenner på, og som du ønsker at dere skal ordne opp i. Enten vil han lytte og forsøke etter beste evne, evt være med til prate-person hvor forholdet virkelig blir satt i fokus. Eller så går han i lås og forholdet vil endre karakter til kulde og avvisning.. da har du i så fall et nytt problem, men det kan også være svar på ditt spørsmål.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. OCDen styrer livet hans mye enkelte dager eller perioder, men ikke hele tiden. Han sier det ikke er aktuelt med hjelp nå, men kanskje om det blir for ille hvis vi får barn en dag.

Anonymkode: 584a8...45e

Å ikke ville tak i noe før det er et problem, er ikke bra. En brann bør forebygges, ikke slukkes.

Anonymkode: 9b037...d79

[AnonymBruker]

For meg er det hans OCD og særlig mangel på å ta tak i denne som ville gjort at jeg ikke ville ønsket å få barn med ham og dermed gjort det slutt. Enig med de som sier at det er vanlig at menn ikke ser for seg barn og bryllup slik mange kvinner gjør, det gjorde ikke min mann heller, men vi hadde en flott bryllupsdag og han er engasjert med ungene likevel. Vi gjør også flere aktiviteter sammen som familie enn vi gjorde før, da våre egne interesser er ulike mens barna er felles. 

Det du beskriver med OCD kommer til å bli helt krise med barn, jeg liker egentlig å ha det veldig rent og ryddig rundt meg, men det har jeg måttet gi slipp på med barn i hus. De roter, søler, får hull på klærne, og jeg takler det med å puste med magen og tenke at det bare er ting, men det tror jeg ikke noen med reell OCD klarer i lengden og da vil enda mer falle på deg av brannslukking hvis han kjefter og ansvar for barna generelt. Han kommer ikke til å ha mer overskudd til terapi etter at dere har fått barn, dessverre. 

Anonymkode: 052fd...c3a