Tyroksin og hypothyreose

[Gjest care]

Jeg vurderer frem og tilbake her. Skal jeg kontakte min fastlege å få meg tyroksin (har mange symptomer) eller skal jeg ikke. Grunnen til min spekuleringe er at jeg er litt skeptisk til bivirkningene som oppstår i det øyeblikk man begynner med dette medikamentet.

Jeg vet at når du først er begynn å ta tyroksin, begynner den lille produkasjonen du selv har og avta. Dette betyr at du hele livet er avhening av denne type medisin. Jeg har også hørt at tyroksin sliter veldig på hjertet.

Jeg vil gjerne høre fra andre og dere oppfatninger. 8)

[Gjest Madden]

Har du påvist hypothyreose da??

Du må jo ha en diagnose før du kan begynne med medisinering! og ja..om du først har sykdommen er dette medisiner du må fortsette å ta livet ut!

[Gjest care]

Har du påvist hypothyreose da??

Du må jo ha en diagnose før du kan begynne med medisinering! og ja..om du først har sykdommen er dette medisiner du må fortsette å ta livet ut!

Selvfølgelig har jeg det, ville ellers ikke ha stilt dette spørsmålet. Det ville jo vært galskap og begynne å spekulerer i medisinering om jeg ikke hadde en diagnose. :blunke:

Det jeg er mer ute etter er hva slags birvirkninger andre har som går på tyroksin. Hvordan opplevde de det å begynne i forhold til da de ikke tok medisinen osv.

[Gjest Starya]

Eeeh.. Dette syntes jeg var litt kryptisk... :-?

Du får ikke thyroksin på eget initiativ, først må en diagnose påvises gjennom blodprøver. Har man hypothyreose, så er det en større negativ konsekvens ved å ikke ta medisin, enn ved å gjøre det.

Har du tittet innom www.stoffskifte.org ?

Her er litt mer info.

Også kan du søke opp thyroksin i felleskatalogen

[Gjest Madden]

Hmmm...kunne ikke vite jeg det da...du sa jo ingenting om at du hadde det..bare at du hadde mange symptomer!!

Tyroksin gir vanligvis ikke så mye bivirkninger,(doseavhengig selvsagt!)

Men om du får for mye tyroksin kan du oppleve temperaturforhøyning, uro, tretthet og smerter i armen/brystet.

Men "bivirkninger" av sykdommen har du jo fra før og om du har hypothyreose og ikke medisineres vil nok utfallet bli langt alvorligere!All medisin har bivirkninger, store eller små..det handler bare om å finne en middelvei der bivirkningene oppveier for de lidelsene sykdommen ellers ville påført en!

Lykke til! :D

[Gjest care]

Eeeh.. Dette syntes jeg var litt kryptisk...  :-?  

Du får ikke thyroksin på eget initiativ, først på en diagnose påvises gjennom blodprøver. Har man hypothyreose, så er det en større negativ konsekvens ved å ikke ta medisin, enn ved å gjøre det.  

Har du tittet innom www.stoffskifte.org ?

Når deg gjelder blodprøver, så er det slik at det ikke alltid prøvene er "sanne". De er variable fra dag til dag. Og, jeg vet jeg har krav på tyroksin, men jeg har ikke engasjert meg i det, bl.a fordi jeg har hørt at det har mange bivirkninger.

Takk for linken

[Gjest Starya]

Ok, da så.. Det var jo en litt pussig formulering i starten..

Eneste bivirkningen jeg opplever er at jeg klarer å komme meg på bena og holde meg oppe mesteparten av dagen.. Opplever ingenting negativt.

[Gjest Starya]

(redigrte forresten innlegget før jeg så svaret ditt)

Når det gjelder blodprøvene, så skal i allefall de som bruker thyroksin passe på å ikke ta den dagen prøven tas. Ellers har jeg ikke vært borti at det varierer så mye fra dag til dag..? Men, jeg vet at min mor har et ustabilt stoffskifte, og har vippet mellom høyt og lavt.

[Arnie]

Care,

Hypothyreose er en uhyre farlig og snikende sykdom, som mange dør av pga. selvmord etter gjentagende og tunge depresjoner før de får stilt diagnosen. Dersom du virkelig sliter med slike problemer, er vel eventuelle bivirkninger et lite problem i forhold.

[Gjest care]

Care,

Hypothyreose er en uhyre farlig og snikende sykdom, som mange dør av pga. selvmord etter gjentagende og tunge depresjoner før de får stilt diagnosen. Dersom du virkelig sliter med slike problemer, er vel eventuelle bivirkninger et lite problem i forhold.

Hei Anie. Dette angående depresjon vet jeg. Jeg er som sagt ikke så dårlig.

Men det er faktisk ikke noen som sier noe om de nagtive bivirkningen ved å gå på tyroksin. Si meg er det ingen kritiske røster her. Og ja, jeg har fått med meg de negative sidenen ved å ha lavt stoffskifte.

[Arnie]

Starya,

Joda, nivået kan være variabelt på enkelte, fordi de har en skjoldbrusk-kjertel som fungerer dårlig, men p en slik måte at den i perioder gjør jobben ("doserer riktig"), og i perioder ikke produserer tilstrekkelig thyroksin.

Dette er et forhold som kan gjøre diagnostisering vanskelig, fordi de som er virkelig syke ikke klarer å komme seg opp av senga og til legen de dagene de er på bånn, og virkelig burde vært testet. Så kan de ha bra dager /perioder innimellom, hvor de kommer seg til legen, og nivået er innenfor normale min/max grenser.

[Gjest Madden]

Kan jo selvsagt gjenta meg selv da...men jeg skrev jo om bivirkningene! men som sagt: det er omtrent ingen bivirkninger ved normal dosering! ved for stor dosering: vel..les på mitt tidligere innlegg da! :D

[Arnie]

Care,

Fint å høre at du ikke er så dårlig!

Jeg tror grunnen til at du ikke hører kritiske røster er at for de fleste de som tar thyroksin er alternativet et lite helvete. Og med tanke på det tragiske utfallet denne sykdommen ofte har, tror jeg ikke du skal gruble for mye over bivirkningene, dersom du virkelig trenger det.

[Gjest care]

Care,

Fint å høre at du ikke er så dårlig!

Jeg tror grunnen til at du ikke hører kritiske røster er at for de fleste de som tar thyroksin er alternativet et lite helvete. Og med tanke på det tragiske utfallet denne sykdommen ofte har, tror jeg ikke du skal gruble for mye over bivirkningene, dersom du virkelig trenger det.

Joda, det kan nok være grunnen. Tror jeg skal kontakte min fastlege og diskuterer med henne. :blunke: Takk for respons.

[Gjest Duchess]

Fler som skal til legen sin nå ja.

Jeg MÅ jo ha hypothyreose.

[Arnie]

LilleVille (og evt. andre som vurderer å ta en legesjekk mhp. dette):

Du bør være klar over at kompetansen om hypothyreose hos norske leger (utdannet i Oslo) har vært mangelfull.

En (gammel) artikkel av journalist Per Egil Hegge på Hypothyreoseforeningens hjemmesider (http://www.stoffskifte.org/hegge.htm) påviser problemet.

Hegge laget en del "støy" i den norske lege-miljøet, og klarte å få problemet på dagsorden. Jeg har inntrykk av at Legeforeningen har fokusert på problemet, og at undervisningen nå er forbedret.

Men vær oppmerksom på at enkelte leger pga. dette risikerer å ha mangelfull kompetanse på området. Bytt lege om du er i tvil, få evt. tips om lege av andre med samme problem.

Lykke til.

[Hello Kitty]

Ja Arnie, du har helt rett!! De fleste leger kan for lite om stoffskiftesykdommer - en lege jeg var til etter at jeg fikk stilt diagnose mente at jeg hadde en depresjon. Det hjalp ikke at jeg protesterte, selv om jeg var utslitt og lei meg så kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg vet hva som er galt - og depresjon var ikke årsaken. Men det ville han ikke høre på, han ville gi meg "lykkepille"....da sa jeg takk for meg :evil:

Jeg fikk påvist hypothyreose i 1998 (er nå 26 år gammel), men har sannsynligvis hatt det i et par år før det ble oppdaget. Har vært hos mange leger, på leting etter en som kan HØRE PÅ MEG, og ikke være så arrogant og bedre-vitende. Som regel kan jeg mye mer om sykdommen min enn de legene jeg har vært hos. Medisinering er en ting, men kosthold ,kosttilskudd og mosjon spiller også en viktig rolle.

Ja, jeg må bruke thyroxin resten av livet. For meg er det ikke noe annet alternativ, det livet jeg hadde før vil jeg ikke ha tilbake!! Jeg vet at det går opp og ned, noen ganger kan jeg føle meg bra, men prøvene viser noe annet. Eller jeg kan føle meg dårlig, og prøvene er bra. Det tar tid! Vær villig til å forsøke nye ting, les bøker, ta kontakt med Norsk Thyroidea Forbund. Ikke gi deg! Jeg ble sett på som lat, ingen kunne forstå at selv det å gå på butikken var en utrolig kraftanstrengelse for meg. Hjernen og kroppen min fungerte ikke, alt gikk på tomgang. Sov ikke mer enn et par timer om natten i flere år. Det er viljen som har holdt meg oppe, som har gjort at jeg har klart å gå på skole og jobbe, ikke bare mure meg inne og gi etter for sykdommen. Selv om det har vært fristende til tider.

Dette ble et langt innlegg, takk til de som gidder å lese det

Det går bedre meg meg nå, fordi jeg endelig har funnet en lege som tar meg og sykdommen på alvor - han er åpen for alternative behandligsformer og bryr seg om meg som menneske. Tenk så glad jeg er for noe som vel egentlig burde være en selvfølge?!

ja jeg kan jo drømme......

[Gjest Zalomine]

Går med små mistanker om at jeg burde undersøkt dette med legen min selv. Men jeg aner ikke noe om legen min jeg, har bytta pga flytting, og ikke vært hos henne enda. Og så føler jeg det litt dumt å troppe opp hos en ny lege og forvente at hun skal ta slike prøver sånn rent uten videre. Ikke har hun journalen min enda heller, men der står jo ikke noe som indikerer noe slikt.

De plagene jeg har, de er jo relativt milde, så jeg er slett ikke sikker på om dette. Min bror har diagnosen, så jeg vet litt om det, og har lest en del etter at minstanken dukket opp. En setning slo meg i hodet "en pasient med lavt stoffskifte kan sitte i mange timer og se på et bord hun skulle rydde, uten å gjøre det". DET er meg. Men er jeg bare lat?

Enn så lenge utsetter jeg legebesøket i alle fall....

[Gjest Starya]

En setning slo meg i hodet "en pasient med lavt stoffskifte kan sitte i mange timer og se på et bord hun skulle rydde, uten å gjøre det". DET er meg. Men er jeg bare lat?  

Hva mener du med at dette er deg..? Det er jo meg!

Jeg var veldig heldig, tror jeg nok, med tanke på hvordan det ble oppdaget. Jeg var vel ca 20 da jeg fikk diagnosen.

Det første som skjedde var at jeg dro til legen som hadde helgevakt med halsbetennelse. Da hun kjente på halsen min mente hun jeg kunne ha forstørret skjoldbruskkjertel, og ba meg om å få tatt en prøve mandagen. Den prøven viste ingenting.

En tid senere var jeg hos en annen lege for plager med hodepine. Også hun stusset da hun kjente på halsen min, og rekvirerte straks en blodprøve for sikkerhetsskyld. Denne gangen fant de noe, og jeg ble innkalt (til lege nr tre...). Jeg ble straks satt på thyroksin, og merket at jeg ble litt mindre "lat", ja.. Jeg vet ikke om jeg jkan ha hatt tilstanden lenge før jeg kom dit. Et år etterpå var jeg plaget med at jeg var så forbasket lat, og følte meg som en dritt som ikke fikk gjort noe. Så kom tiden for kontrollprøve, og jeg måtte øke dosen med en gang. Sannelig gikk ikke den verste latskapen over gitt...

Ellers er jeg mye plaget med hukommelse, konsentrasjon og slikt. Sier vannvittig mye rart babbel (...), og er klønete som en elefant i et glassmagasin. M.mere småting..

For de som mistenker de kan ha det, så synes jeg dere skal ringe legen, fortelle hvilke plager dere har, og si at dere ønsker å få tatt denne prøven, om ikke annet så for å utelukke det som en årsak.. Kan ikke skjønne at noen leger skulle si nei til det...

[Gjest Zalomine]

Jeg leste på den anbefalte sida (i tråden her) om symptomer slik pasientene opplever dem. Og syntes det hele ble litt skremmende, så jeg skrev dem ned, en etter en, med min opplevelse av dem bak. Den eneste jeg kan si 100% NEI, dette har jeg ikke opplevd, det er dette med uregelmessig mens. (Den er stabil som ei klokke, jeg går jo på p-piller)

Jeg syntes det så ut til å være litt mer enn tilfeldig, så jeg tok mot til meg og nevnte dette for sambo. Ba ham lese den sida, og tenke på hva han kjente igjen meg. Deretter lot jeg ham lese det jeg hadde skrevet. (Han vet jo egentlig ikke noe om jeg opplever forstoppelse eller diverse andre ting)

Han mente også at det var litt mer enn tilfeldig... Jeg var redd jeg kanskje var litt hypokosnder, (eller diagnosejeger?) så jeg ville ha hans mening. Og han mente at legen helt sikkert ikke ville se på meg som hypokonder eller diagnosejeger dersom jeg ba om en eneste liten prøve. "særlig ikke om det er noe i det" som han sa.

Men jeg har ingen akkutte planer om å løpe til legen enda. "vi får ha dette i bakhodet til du bestemmer deg da". Han aksepterer nemlig at jeg ikke liker å løpe til legen. Jeg har slett ikke legeskrekk altså. Heller "diagnoseskrekk" tipper jeg at vi kan kalle det. Jeg er jo redd for å nevne alle mine leddsmerter for legen også jeg, fordi jeg er redd det muligens kan være tegn på at jeg kanskje utvilker leddgikt eller sånn, og det har jeg ikke lyst til, så jeg har aldri nevnt det for legen jeg....

Må til legen om et halvt år for å fornye p-pillene. Eller om 5 måneder, jeg bruker det ene brettet til å forskyve i forbindelse med jula, tenker jeg.

Vi får se. Kanskje jeg nevner noe for henne?