Starte IVF etter under et år?

[AnonymBruker]

Har nå passert pp 6, og ingen positive nyheter. Etter pp 4 tok vi prøver privat for å utelukke at det var noe man burde være klar over. Har jevn syklus på 27 dager, aldri opplevd "spotting", har eggløsningssmerter og alt er egentlig veldig enkelt med min syklus. Her fikk vi beskjed om at alt så bra ut - det vil si, samboer har akkurat under referanseverdi på andel "raske svømmere", men ikke noe som bør gi stor effekt, ble det sagt. 

Synes det er så vanskelig å vite hvor lenge man skal prøve før man går mer drastisk til verks. Jeg er 32, og har strevd lenge med å bli psykisk klar. Det er en skikkelig knekk at det da også kommer en fysisk utfordring. Samtidig som det føles som et nederlag og kanskje "unødvendig unaturlig" å gå raskt på IVF, har nå de siste 3 forsøkene vært skikkelig tøffe å se at ikke funket. Jeg blir redd for at alderen løper fra meg (vil ha flere barn) og flere andre ting i livet "venter" liksom på at vi skal få barn (flytting inkl jobbskifte, bryllup). Jeg har en krevende jobb og det blir en ond sirkel når jeg ikke klarer å konsentrere meg der i 3-4 dager hver måned. Føler livet handler kun om å overleve de dagene man får mensen, så ta igjen masse jobb, så drive eggløsningstesting for så å bruke 1-2 uker på å forsøke å ikke få opp håpet, men likevel tenke mye på det, kjenne mye på kroppen og så bli enormt skuffet når mensen kommer på nytt.

Er det noe her som tidligere har opplevd å bli gravid naturlig senere enn 6 pp, i samme alder? Og hva tenker folk om IVF etter bare 7-8 måneder? Vi har råd til og er villige til å gå privat, men samtidig er det jo veldig dyrt hvis det som egentlig trengtes bare var en måned til... Men hvor lenge skal man tenke det, liksom...  

Anonymkode: 1be3a...750

[AnonymBruker]

Hei. Føler så med deg. Er i akkurat samme situasjon som deg. Vi har nå hatt 5 pp, og vi sjekket alt hos oss begge før jul. Det så greit ut og det skulle ikke være noe problem å bli gravide. Er 33, og blir 34 i april. Man går bare rundt og venter. Føles som man er litt i limbo, er så mye som blir satt på vent i livet føles det som. Jeg vurderer ikke IVF helt enda, men om noe ikke har skjedd innen våren så vil jeg sette i gang en prosess privat, og deretter offentlig når det har gått ett år.

Er også litt irriterende med alle som sier at man ikke skal stresse, skjer når du minst venter det osv. Man klarer jo ikke tenke på annet, og hver måned blir en stor skuffelse. Jeg har truffet perfekt på eggløsning hver måned, men aldri sett en positiv test. Vet jo at det fortsatt er tidlig sånn egentlig, men en del av meg blir jo redd for at det er noe galt.

Anonymkode: ed90e...ef3

[AnonymBruker]

Jeg var nesten 33 da jeg fikk mitt første barn. Vi brukte 8 pp før det satt normalt. Nå er jeg 35 og gravid med nr 2. Den satt i 2 pp ❤️ 

Anonymkode: 6309e...b24

[AnonymBruker]

Jeg sier dette med den høyeste omtanke og forståelse: Hvis du synes det er tøft å prøve naturlig, etter bare 6 sykluser, kan jeg love deg at IVF vil bli enda tøffere å gå igjennom.

IVF er ikke en quick fix, det krever MYE tålmodighet, er tøft for kroppen og ikke minst sinnet. Hvis du sliter med å jobbe noen dager i måneden fordi mensen kommer - forbered deg på å slite med å jobbe under hele IVF forløpet. Det er mye å sette seg inn i. Det er tøft. Spesielt om du er av den litt bekymra typen. Noe det høres ut som du er. Det er jeg også. Å sjonglere en krevende jobb ved siden av IVF var beintøft for min del.

Det er også helt fullstendig normalt å ikke bli gravid etter bare 6 forsøk. Det er normalt å prøve i opptill et år. Det trenger ikke bety at noe som helst er galt. 

Vi kvinner har vokst opp med en forventing av at vi MÅ gå på prevensjon fordi bare det å se en penis kan gjøre oss gravide. Realiteten er annerledes. 

Det tar tid å bli gravide. Det er også normalt å miste, for så å måtte prøve igjen. Jeg kjenner derimot også veldig på den samme følelsen du har. Med hektiske liv og fullt arbeid ønsker man å skvise inn graviditet i en allerede krevende hverdag. Man ønsker å kontrollere forløpet, slik alt annet man gjør her i livet. 

Når man prøver på barn må man nesten bare lære seg å forholde seg til det ukjente, og at man ikke alltid kan kontrollere hvordan det skjer.

Så hvis alle prøvene deres så fine ut, så ville jeg heller ha rådet deg til å prøve noen måneder til før du vurderer IVF. Du er jo ung og det er fortsatt mulig for deg å få flere barn. 

 

Anonymkode: 2a978...ef1

[AnonymBruker]

Ville anbefalt deg å vente til dere har forsøkt i 1 år før du søker hjelp enten offentlig eller privat. 80-85% blir gravid innen 1 år. 

Selv satt jeg meg et mål om at jeg innen 1,5 år skulle søke hjelp. Jeg var da 27 år når jeg endelig etter 1 år og 1 mnd som prøver fikk positiv graviditetstest. 

Anonymkode: ea3a3...b4a

[AnonymBruker]

Ble gravid i 12. pp 34 år gammel. Vi var hos Medicus før det, men de gikk ikke i gang med ivf før det hadde gått ett år siden de ikke fant noe galt med oss. Føler med deg, jeg syntes det var beintøft på slutten! 

Anonymkode: 62e53...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg sier dette med den høyeste omtanke og forståelse: Hvis du synes det er tøft å prøve naturlig, etter bare 6 sykluser, kan jeg love deg at IVF vil bli enda tøffere å gå igjennom.

IVF er ikke en quick fix, det krever MYE tålmodighet, er tøft for kroppen og ikke minst sinnet. Hvis du sliter med å jobbe noen dager i måneden fordi mensen kommer - forbered deg på å slite med å jobbe under hele IVF forløpet. Det er mye å sette seg inn i. Det er tøft. Spesielt om du er av den litt bekymra typen. Noe det høres ut som du er. Det er jeg også. Å sjonglere en krevende jobb ved siden av IVF var beintøft for min del.

Det er også helt fullstendig normalt å ikke bli gravid etter bare 6 forsøk. Det er normalt å prøve i opptill et år. Det trenger ikke bety at noe som helst er galt. 

Vi kvinner har vokst opp med en forventing av at vi MÅ gå på prevensjon fordi bare det å se en penis kan gjøre oss gravide. Realiteten er annerledes. 

Det tar tid å bli gravide. Det er også normalt å miste, for så å måtte prøve igjen. Jeg kjenner derimot også veldig på den samme følelsen du har. Med hektiske liv og fullt arbeid ønsker man å skvise inn graviditet i en allerede krevende hverdag. Man ønsker å kontrollere forløpet, slik alt annet man gjør her i livet. 

Når man prøver på barn må man nesten bare lære seg å forholde seg til det ukjente, og at man ikke alltid kan kontrollere hvordan det skjer.

Så hvis alle prøvene deres så fine ut, så ville jeg heller ha rådet deg til å prøve noen måneder til før du vurderer IVF. Du er jo ung og det er fortsatt mulig for deg å få flere barn. 

 

Anonymkode: 2a978...ef1

👆🏻

Anonymkode: 0d947...bd8

[Kvinne87Rogaland]

Vi prøvde i 1,5 år uten at det gikk. Tok ett forsøk privat som kostet oss 60 000,- og det var mislykket. Ble gravid på naturlig måte rett etterpå. Er nå gravid med nr to, naturlig det også. Litt bittert at vi kastet bort 60 000,- (jeg var 34 år da vi hadde det forsøket).

Jeg ville prøvd litt til om jeg var deg. Prøv alle triksene for å forbedre eggkvalitet og sædkvalitet. Kutt ut snus, røyk og alkohol. Vær aktiv og spis sunt. Q10, d-vitamin, folat, omega 3 og sink til begge to! 

[AnonymBruker]

Ikke helt samme alder, men vi begynte prøving rett før jeg ble 35. Vi brukte 17 måneder på å bli gravid. Var det én ting jeg var helt sikker på, så var det at påkjenningen IVF er, ikke var noe for meg. Da vi rundet året med prøving og ingenting var feil på verken meg eller mannen, ble vi enige om at hvis det ikke gikk, så gikk det ikke.

Fikk dog Letrozol av gynekologen for å hjelpe eggløsning (selv om jeg hadde faste 28 dagers sykluser, fine blodprøver og han kunne se på ul at jeg hadde eggløsning av meg selv). 

Som andre skriver, er 6 måneder meg prøving veldig lite. Man hører jo bare om de hvor det klaffet på første og andre forsøk, men det er ikke sånn realiteten er for de fleste av oss. Du har ikke så dårlig tid som du føler at du har. Selv om "alle" snakker om at fruktbarheten går ned ved 35, er det ikke sånn at det er et voldsomt fall akkurat da. Det går veldig gradvis de første årene.

Så gjør deg selv og lommeboka en tjeneste og forsøk til det er gått et år. Deretter vil du få hjelp gjennom det offentlige. Og sannsynligvis vik legemidler som Letrozol prøves for deg også først, for IVF er såpass påkjenning at det ville være uetisk å hoppe rett på det uten å ha forsøkt alt annet først.

Masse lykke til!

Anonymkode: 68b9b...510

[AnonymBruker]

Vil vare legge til en ting til: Jeg har lest at for hver PP, hvis kvinnen har eggløsning og man har sex på akkurat rett tidspunkt og begge er i "prime" alder for å få barn, er det fortsatt kun 25% sjanse for at egget fester seg. Med det i bakhodet er det heller ikke rart at det ikke sitter i løpet av en PP eller to hos de aller fleste.

Anonymkode: 68b9b...510

[AnonymBruker]

Må bare støtte et av innleggene over; dette er virkelig ikke noe man vil, med mindre man må.

Men mener legen dere gikk til privat at det høyst sannsynlig vil være nødvendig kan dere jo bare be dem sende henvisning. Det går som regel en god del måneder før man kommer i gang, og da har jo året gått. 

Anonymkode: 980de...8c9

[AnonymBruker]

Skjønner at det er kjipt, men det er faktisk helt normalt å bruke opptil et år på å bli gravid, uten at det er noe som helst galt. Du er fortsatt ung, det er for tidlig å gå i gang med IVF nå. Ikke vil du få det offentlig heller, fordi det er for tidlig. Og som flere skriver, så er det en tøff prosess du ikke vil gå gjennom for moro skyld.

Anonymkode: 1b862...b31