Er det dette som er veien mot å bli utbrent?

[AnonymBruker]

Hei. 
beklger på forhånd for det som kommer til å bli et lengre innlegg. 
 

trenger litt råd ang psykisk helse.

Jeg nærmer meg 40 år, er gift, har et barn i tenårene samt en hund.  Skal forsøke å dele opp problematikken så det blir mest mulig oversiktlig her. 
 

Jeg har over flere år opplevd å bli trakassert på jobb.  Jeg sa til slutt ifra, og det endte med at denne personen ble fjernet fra arbeidsplassen min.  Allikevel har denne personen «tilhengere» som jobber der, som fortsatt gjør arbeidsdagen min tung pga oppførsel. Dette vet min leder.

 

Jeg og min mann har i utgangspunktet et fint forhold.  Problemet sett fra min side er at vi sliter med å snakke sammen om de personlige utfordringene, uten at det ender opp i krangel/usaklighet. 
 

Jeg ønsker å kunne snakke sammen med et vanlig tonefall uten at vi hever stemmen, og at vi kan lytte og respektere hverandre. Han mener det ikke finnes forhold der man ikke «må blåse ut» iblant.  
Av en eller annen grunn blir jeg redd når han hever stemmen/kjefter.  Men jeg har ikke klart å finne ut hvorfor. Han forsøkt å si dette til han, men jeg føler ikke jeg når fram. Dårlig stemning kan dukke opp når som helst ut av lite, og varer ofte til neste dag, om ikke lenger også.  Dette sliter meg helt ut.  Mannen har ikke like store problemer med dette. 
 

Vi har vært hos familievernkontoret en gang, og jeg vurderer å bestille en time til.  Føler vi er veldig enige om hva problemet er, men vi finner ikke frem til en løsning som fungerer for begge.

Kunne skrevet en bok her, men forsøker å holde det kort.
Jeg er så fryktelig sliten av alt dette.  Har vondt i kroppen, våkner med smerter i rygg og bein hver natt/morgen.  Sover dårlig.  Gruer så fælt til jobb at jeg blir kvalm.  Har hatt fri i julen, og hver eneste dag har jeg grått, uten at jeg bestandig vet hvorfor. 
Gråter fordi jeg er redd for å miste familien min,  redd for at hunden skal dø(den er et år gammel så ikke realistisk tankegang), fordi jeg er så frustrert over forholdet mitt til tider.  Og av alt mulig annet som plutselig dukker opp hodet.
 

Jeg hadde så mye pågangsmot før, føler jeg mister det sakte men sikkert. 
 

Jeg glemmer ord, glemmer ting jeg skal huske.   

Føler jeg er så overbelastet mentalt, og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det.  Kjenner at når jeg skriver dette så føler jeg at jeg er blitt en annen person enn jeg egentlig er. 
Er det dette som er veien mot å bli utbrent, eller hva tenker dere?
 

Noen råd? 

 

 

 

Anonymkode: f2da9...962

[AnonymBruker]

Ts her.

Har i tillegg slitt med et underlivsproblem i 4 år, som de ikke helt har klart å finne løsningen på. Har fått hjelp, men er ikke helt kvitt det.  Dette har også selvfølgelig påvirket hverdagen til tider.  

Anonymkode: f2da9...962

[AnonymBruker]

Når du blir utbrent, er det en konsekvens av at du har brukt opp noen av ressursene du trenger for å leve. En eller annen ressurs har brent opp og lageret er tomt. 

Her er en liste over ressurser du trenger, og som kan bli utbrent. Hvorfor fokuserer du så voldsomt på nr. 2?

1. Fysisk energi – Kroppens evne til å tåle og restituere seg etter belastning.

2. Emosjonell kapasitet – Følelsesmessig styrke og evnen til å håndtere relasjoner og stress.

3. Mental kapasitet – Konsentrasjon, hukommelse og evnen til å bearbeide informasjon.

4. Motivasjon og mening – Drivkraft og følelsen av formål i det man gjør.

5. Næringsstoffer – Tilførsel av essensielle vitaminer, mineraler og energi fra maten for å opprettholde kroppens og hjernens funksjoner.

6. Stressresponssystemet – Kroppens evne til å regulere og håndtere stress over tid.

Anonymkode: 72492...e52

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det finnes løsninger på de utfordringene du har, men det kan være tungt å komme i gang med når man er sliten og nedtrykt fra før. Kanskje du kunne behøvd noen å snakke med om dette? Alle kommuner skal ha et lavterskeltilbud for psykisk helse. Du kan ta kontakt selv, behøver ikke henvisning fra lege, og det er gratis. Har veldig god erfaring med tilbudet i min egen kommune. Fikk hjelp og støtte av en veldig fornuftig og flink dame. Anbefaler det!

Anonymkode: 18369...9a3

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg traff veggen så det sang. Hadde store plager både psykisk og fysisk, ble sykmeldt. Plager i nakke, rygg og hode, intens angst, kvalme, fordøyelsesproblemer, søvnproblemer etc. 

Be fastlegen om henvisning til kommunens Ambulant Akutteam. Jeg fikk fantastisk hjelp der. Man kan ringe de bare for å snakke, få hjelp til å roe ned tankekjør/angst/uro. Kan også ha samtaler med de fysisk. Alene eller med familien din til stede. De kan forklare mannen din hva som skjer og hva du trenger. 

Anonymkode: 31b22...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg traff veggen så det sang. Hadde store plager både psykisk og fysisk, ble sykmeldt. Plager i nakke, rygg og hode, intens angst, kvalme, fordøyelsesproblemer, søvnproblemer etc. 

Be fastlegen om henvisning til kommunens Ambulant Akutteam. Jeg fikk fantastisk hjelp der. Man kan ringe de bare for å snakke, få hjelp til å roe ned tankekjør/angst/uro. Kan også ha samtaler med de fysisk. Alene eller med familien din til stede. De kan forklare mannen din hva som skjer og hva du trenger. 

Anonymkode: 31b22...94a

Hvordan går det med deg nå?❤️

Anonymkode: f2da9...962

[AnonymBruker]

Start med å se deg om etter en ny jobb. Det er ikke verdt å jobbe i et så dårlig arbeidsmiljø/kollegaer.

Ta en runde på familievernkontoret. Min erfaring på siste runde var ikke positiv, men da visste jeg at jeg hadde prøvd.

Alternativt å betale privat.

Psykolog for deg for å finne ut av hva som ligger bak det at du blir redd når han hever stemmen. 

Anonymkode: 106d8...64d

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres mer ut som depresjon. Som kommer av lang tids belastninger som du nevner. På veien til utbrenthet er det mange andre ting som du ikke har skrevet, kynismen mot folk rundt seg, og at man jobber beinhardt for å kompensere for det faktum at man jobber dårligere enn før. At man nekter å innse at man sliter men fortsetter i samme tempo. Man kan gjerne være tipp topp motivert også, det blir bare for mye.

 

Du har mange ytre belastninger som tynger deg. Du bør gjøre konkrete grep med jobbsituasjon og forhold. Det tapper deg.

Anonymkode: 0e495...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det høres mer ut som depresjon. Som kommer av lang tids belastninger som du nevner. På veien til utbrenthet er det mange andre ting som du ikke har skrevet, kynismen mot folk rundt seg, og at man jobber beinhardt for å kompensere for det faktum at man jobber dårligere enn før. At man nekter å innse at man sliter men fortsetter i samme tempo. Man kan gjerne være tipp topp motivert også, det blir bare for mye.

 

Du har mange ytre belastninger som tynger deg. Du bør gjøre konkrete grep med jobbsituasjon og forhold. Det tapper deg.

Anonymkode: 0e495...8ec

Enig med deg. Dette høres ikke ut som utbrenthet, men depresjon (+ naturligvis feil jobb og dårlig forhold). 

Anonymkode: 5b9cd...6c8