Råd angående evtentuelt samlivsbrudd ??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kanskje dere skal virkelig jobbe med å gjøre kjekke ting sammen? Og gå litt i parterapi? 

Jeg kjedet meg i forholdet og følte at alt var feil. Det var litt sånn "er dette alt?" Etter mye sorg og terapi og alr mulig måtte jeg bare gå fra han for jeg fikk det ikke til å fungere. Men gud, gresset var virkelig ikke grønnere på den andre siden.. Etter noen år klarte jeg å kjempe min eks tilbake og etter dette har vi hatt det veldig bra, og jeg setter sånn pris på han og er stolt over han, og oppriktig glad for å ha han i livet mitt. Jeg har blitt spurt av noen venninner om jeg angrer på den perioden der det var slutt, og det er litt todelt. På den ene siden angrer jeg som en hund på smerten jeg utsatte han og meg og de rundt oss for. Og all fortvilelsen og sorgen. På den andre siden er jeg glad for å ha erfart at det bare er drit der ute. Nå trenger jeg ikke å lure på om det kunne ha vært bedre med noen andre, jeg har det absolutt godt der jeg er, og er veldig heldig. Men folk flest lever et ganske kjedelig standardliv. 

Anonymkode: 63e56...f3e

Er akkurat dette jeg er redd for at skjer hvis jeg går. Eller at jeg finner en mann som ikke er snill. Eller at jeg blir evig singel. For jeg trives ikke alene. Men samtidig har jeg en følelse av at min mann også syns det livet vi har er så kjedelig at han vil noe annet når ungdommene flytter ut. Spørs om jeg må ta tak nå og gjøre nåværende liv mer attraktivt. 
Tusen takk for at du åpner øynene mine her. 
 

TS

Anonymkode: ffa2f...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Denne kollegaen vil ha «noen å gå til» når han går fra kona. Ikke vær den personen. 

Hvis brudd virkelig er det rette for dem, så har han det bedre alene og det er «nok». Se hvordan han takler singellivet og om han får stell på ting.

Anonymkode: 9cd0f...dd5

Du har nok helt rett der. Jeg skjønner jeg bør la det være. Han er en god venn, og det får være nok. På sikt hjelper det lite jeg nå er svært betatt, det blir et tungt og vanskelig liv. Og som flere av dere sier, han trenger noen å gå til. Det skal ikke bli meg. 
 

TS

Anonymkode: ffa2f...0b3

[herzeleid]

Det er nok vanlig å kjede seg til tider i et langt forhold der hverdagen er relativt full og en selv ikke gjør noe for å gjøre hverdagen mer interessant. Spørsmålet blir da om løsningen er å avslutte forholdet til personen en har bygget hele sitt liv med og som en egentlig har det bra med til fordel for noe "nytt og spennnede", frem til det også blir gammelt og kjedelig, eller om en sammen skal gjøre noe aktivt for at hverdagen skal bli mer interessant. 

 

[Trek]

Hvis du skreller vekk alle detaljene her så føler jeg du står igjen med at dere kjeder dere og du ønsker mer spenning.

Kollegaen er naturlig nok spennende.. enn så lenge. 

Siden det er mangelen på spenning som først og fremst mangler så tror jeg ikke det er noe automatikk i at du får mer av det om du går fra mannen. Midlertidig kanskje, når alt er nytt, men så kommer hverdagen der også. 

Hvorfor ikke legge ned en innsats i å gjøre spennende ting nå? Hvorfor vente? Og ta med deg mannen din på morroa, så får dere noe å snakke om også. 

Dere har grodd fast bare, for å få den endringen du ønsker deg så må du endre noe. Du må skape deg den spenningen du savner, ikke sitte å vente på den skal komme.

[Enmanelskeråhate]

Bli særboer og date i vei, hadde aldri aldri aldri flyttet inn med småbarn og trang økonomi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For 20 år siden møtte jeg min mann. Hverken han eller jeg vet helt hvorfor vi endte opp sammen. Vi var vel litt forelska, men det var ikke sånn voldsomt. Det var praktisk, det var trygt, det føltes greit da. Nå har vi tilbragt halve livet sammen, og vi vet begge  at vi sannsynligvis valgte feil, selv om vi har et helt greit liv. Familien fungerer godt, barna er store og de  er veloppdradde og har det fint, økonomi er på stell og alt er helt harmonisk. Men vi kjeder oss begge to. Vi er enige om at når ungene flytter ut skal huset selges, og vi er mer og mer sikre på at vi den dagen ikke skal bo sammen lenger. Vi snakker da en 5 års tid frem. 

Jeg har for 3 år siden møtt en fyr via jobben  som har vært en god venn, og som jeg har vært ekstremt betatt av (uten å gjøre noe med det). Nå er han singel og sier han gjerne vil prøve et forhold med meg. Alt i meg skriker ja, men jeg tror jeg kommer til å angre. Han har barnehagebarn til tross for at han er godt voksen (vi er begge i slutten av 40 årene), jeg er ferdig med små barn. Han har ikke spesielt  ryddig økonomi, ikke 100% jobb, ikke bolig. Han må ut på leiemarkedet typ hybel når han nå flytter fra sin kone. Vi jobber i samme firma, hos oss er det ikke lov å jobbe med noen man er i nær relasjon med, så en av oss må bytte jobb. Ingen av oss vil det. 

Skal jeg virkelig gjøre dette? Eller skal jeg la familieliv hjemme gå sin gang som planlagt i 5 år til?  For selv om jeg er ekstremt betatt nå så kommer hverdagen i alle forhold. Og det jeg har nå er mye mer stabilt og harmonisk enn hva man kan drømme om, og hva jeg hører alle mine venner snakker om. Det er bare dønn kjedelig fordi det ikke er, og aldri har vært noe lidenskap og begjær, kun vennskap. Men kanskje det er det som fungerer best  på lang sikt?
Noen med lignende erfaring som kan gi noen gode råd på veien?

Anonymkode: ffa2f...0b3

Om det aldri har vært begjær og sommerfugler i magen i deres relasjon er det vanskelig å få dette fram så mange år etter. Om dere uansett tenker å gå fra hverandre, gjør det heller nå enn om 5 år. Barna deres kommer ikke til å takke dere for å åpenbart holde sammen til de flytter ut, de kommer til å ha dårlig samvittighet istedet. Bryt ut, vær lykkelig alene og se om du finner lykken sammen med en mann på sikt. Det er mye bedre å leve lykkelig alene enn ulykkelig i et forhold. Vær særboer så lenge barna dine fremdeles bor hjemme. Om dere er meant to be, så går det helt fint å vente. Da har han også mulighet til å stable seg selv på beina økonomisk før dere evt flytter sammen. Eller behold ham som venn mens du dater andre. Det er mange flotte menn der ute, og jeg angrer ikke på at jeg forlot mitt kjærlighetsløse forhold og søkte lykken på egenhånd. Plutselig dukket drømmemannnen opp, og jeg er oppriktig lykkelig nå ❤️ Som voksen er jeg mye mer bevisst på hva jeg trenger og ønsker i livet mitt, og er også mye flinkere til å sette ord på det. Det jeg har lært nå er at jeg trengte noen å holde meg ung sammen med, le og ha det gøy sammen med, ikke en å bli gammel med. Noen jeg ikke ønsker å leve uten istedenfor en jeg kan leve sammen med ❤️ Du lever bare en gang, og livet går fort! Lykke til med valget, det blir bra uansett. 

Anonymkode: ff8f4...4b4

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (17 minutter siden):

Bli særboer og date i vei, hadde aldri aldri aldri flyttet inn med småbarn og trang økonomi

Dette. Fy som du kommer til å angre på det.

Men å skille seg for å bo alene og starte «nytt» liv kan du jo gjøre uavhengig. Hvis alt virkelig er dødt og over fra begges side.

Anonymkode: 05772...2d1

[AnonymBruker]

Denne kollegaen er en 22-åring i en 50 år gammel kropp. Er det noe du virkelig har lyst til å bli involvert i?

Anonymkode: 878fe...af4

[AnonymBruker]

Jeg lever i et slik forhold selv. Ikke faen om jeg bytter det ut. Man må finne livet igjen etter barna flytta ut. Akkurat no så tar arbeidslivet for mye for oss. Men vi har planer. Vi finner på mye hver for oss. Men vi reiser litt sammen når vi får tid til det. Sexen blomstrer. Kan ha det når vi vil.  Prøver ut litt forskjellig når vi er ute og reiser ikke bare kjedelige vi hadde når familien as var på det høyeste. Men å ha de trygt og godt betyr mye for meg. Vi er virkelig forskjellige. Jeg liker meg veldig godt hjemme. Han elsker å farte og møte nye folk. Han får gjør det så blir jeg med noen ganger. Men det fungerer. 

Anonymkode: bab4f...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For 20 år siden møtte jeg min mann. Hverken han eller jeg vet helt hvorfor vi endte opp sammen. Vi var vel litt forelska, men det var ikke sånn voldsomt. Det var praktisk, det var trygt, det føltes greit da. Nå har vi tilbragt halve livet sammen, og vi vet begge  at vi sannsynligvis valgte feil, selv om vi har et helt greit liv. Familien fungerer godt, barna er store og de  er veloppdradde og har det fint, økonomi er på stell og alt er helt harmonisk. Men vi kjeder oss begge to. Vi er enige om at når ungene flytter ut skal huset selges, og vi er mer og mer sikre på at vi den dagen ikke skal bo sammen lenger. Vi snakker da en 5 års tid frem. 

Jeg har for 3 år siden møtt en fyr via jobben  som har vært en god venn, og som jeg har vært ekstremt betatt av (uten å gjøre noe med det). Nå er han singel og sier han gjerne vil prøve et forhold med meg. Alt i meg skriker ja, men jeg tror jeg kommer til å angre. Han har barnehagebarn til tross for at han er godt voksen (vi er begge i slutten av 40 årene), jeg er ferdig med små barn. Han har ikke spesielt  ryddig økonomi, ikke 100% jobb, ikke bolig. Han må ut på leiemarkedet typ hybel når han nå flytter fra sin kone. Vi jobber i samme firma, hos oss er det ikke lov å jobbe med noen man er i nær relasjon med, så en av oss må bytte jobb. Ingen av oss vil det. 

Skal jeg virkelig gjøre dette? Eller skal jeg la familieliv hjemme gå sin gang som planlagt i 5 år til?  For selv om jeg er ekstremt betatt nå så kommer hverdagen i alle forhold. Og det jeg har nå er mye mer stabilt og harmonisk enn hva man kan drømme om, og hva jeg hører alle mine venner snakker om. Det er bare dønn kjedelig fordi det ikke er, og aldri har vært noe lidenskap og begjær, kun vennskap. Men kanskje det er det som fungerer best  på lang sikt?
Noen med lignende erfaring som kan gi noen gode råd på veien?

Anonymkode: ffa2f...0b3

Å herregud, IKKE bli sammen med denne fyren på jobben! Han er en fattig, ustrukturert og middelaldrende mann med barnehagebarn   Skjønner godt at han oppmuntrer deg til samlivsbrudd slik at han kan få seg bolig, barnevakt og fri tilgang på sex 😂

Anonymkode: 06b05...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å herregud, IKKE bli sammen med denne fyren på jobben! Han er en fattig, ustrukturert og middelaldrende mann med barnehagebarn   Skjønner godt at han oppmuntrer deg til samlivsbrudd slik at han kan få seg bolig, barnevakt og fri tilgang på sex 😂

Anonymkode: 06b05...db7

Mest sannsynlig fins det en tråd om han på dette forumet allerede. Hvor barnemor klager over at han ikke jobber, sløser med penger og ikke bidrar hjemme. Han er IKKE en mann å satse på, TS. Du kan skille deg og kaste deg ut i singellivet. Men han der kommer ikke til å bidra til noe positivt i livet ditt annet enn sex (muligens).

Anonymkode: 878fe...af4

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takker for alle gode råd, det er slike ting jeg trenger å høre. ❤️

Livet som skilt fra nåværende mann blir neppe bedre på lang sikt, og det trenger jeg å få høre fra flere hold. Ja, vi kjeder oss. Ikke bare litt, men mye. Grunnen til at vi snakker om å flytte hver for oss når barna er ute av redet er fordi vi ikke vet hva vi skal snakke om lenger uten dem. Men det er jo noe vi må finne ut av. 
Og med denne nye mannen, som jeg kommuniserer svært godt med, blir nok livet vanskeligere. Økonomisk er jo en ting, det blir ikke ille, men slett ikke bedre for min del. For hans del derimot, er nok jeg en gullfugl økonomisk sammenlignet med der han er nå. Men det fornuftige er at han forblir en god venn.

Anonymkode: ffa2f...0b3

Antagelig har dere ikke annet å snakke om enn barna, men det er det relativt enkelt å gjøre noe med. For hver eneste ting dere gjør sammen vil det skape ting å prate om. Så istedenfor å fortsette med å kjede dere bør dere sette opp en aktivitetskalender, og så fyller dere inn aktiviteter. Hva som helst nærmest, og dere bør begge to være rause og villige til å prøve ting den andre foreslår. I starten bør det uansett holdes til aktiviteter som varer 1 til maks 4 timer totalt med eventuell frem og tilbake også. Ikke begynne med noe weekend- opplegg. 

Spille kort, parmassasje, parflyt, isbade, nakenbade, grille mashmallows i bakhagen, hoppe fra 5 meteren og så 10 meteren, lage snømann, ha snøballkrig, ha akekonkurranse, og så videre. Hva er ikke så viktig som at dere to gjør en aktivitet sammen, og beste er at det er noe som kan skape litt liv og latter. Å ha noe å snakke om handler merkelig mye om å kunne le sammen. 

Dere trenger ikke å ha som mål å bli nyforelsket igjen, men ha som mål å bli to som har det hyggelig sammen. 

Endret lørdag kl 14:50 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Hva enn du gjør, la kollegaen din forbli en kollega/venn. Småbarn og trang økokomi og hybel = hell no

Anonymkode: 4d20d...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Å herregud, IKKE bli sammen med denne fyren på jobben! Han er en fattig, ustrukturert og middelaldrende mann med barnehagebarn   Skjønner godt at han oppmuntrer deg til samlivsbrudd slik at han kan få seg bolig, barnevakt og fri tilgang på sex 😂

Anonymkode: 06b05...db7

Fantastisk måte å si det på! Det der trengte jeg faktisk! Tusen takk!

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Mest sannsynlig fins det en tråd om han på dette forumet allerede. Hvor barnemor klager over at han ikke jobber, sløser med penger og ikke bidrar hjemme. Han er IKKE en mann å satse på, TS. Du kan skille deg og kaste deg ut i singellivet. Men han der kommer ikke til å bidra til noe positivt i livet ditt annet enn sex (muligens).

Anonymkode: 878fe...af4

Hahaha, ja, sikkert!!!! 😂

 

TS

Anonymkode: ffa2f...0b3

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er akkurat dette jeg er redd for at skjer hvis jeg går. Eller at jeg finner en mann som ikke er snill. Eller at jeg blir evig singel. For jeg trives ikke alene. Men samtidig har jeg en følelse av at min mann også syns det livet vi har er så kjedelig at han vil noe annet når ungdommene flytter ut. Spørs om jeg må ta tak nå og gjøre nåværende liv mer attraktivt. 
Tusen takk for at du åpner øynene mine her. 
 

TS

Anonymkode: ffa2f...0b3

Om du ikke trives alene så er det per definisjon et avhengighetsforhold. Det er ikke sunt...

Snille menn fins det, akkurat som det finnes snille kvinner. Personlig så er jeg mer opptatt av godhet enn snillhet. Det er ikke helt det samme.

[Tiuren]

Det er masse gode svar over, og det virker som du lytter til dem. Bra  

Jeg synes og dette virker som en ganske dårlig ide, problemet tror jeg er at du har blitt forelsket i "veien ut". Han er din vei ut, og naturlig nok gir den du mye næring. Klassisk farge på gresset på andre siden. 

Jeg ville begynt med å snakke med mannen din, vær ærlig på at du ikke vil ha det slik som dere har det nå. At dere må finne på noe sammen, at dere må finne en bedre balanse mellom det å gjøre noe alene og sammen. Involver deg i hans "greier", dra han med på dine. Gjør noe ingen av dere har i porteføljen (svømming, hage, skyting, frimerker, swinging... samme hva det er). Trekk vennene inn i parforholdet. Når man gjør noe sammen kommer samtalen etter hvert. 

Lander du på at du må ut av forholdet, flytt og bytt jobb. Ikke flytt sammen med han andre før etter et år, minst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Nå er han singel og sier han gjerne vil prøve et forhold med meg

Sånne folk liker jeg ikke! når de har ødelagt for seg selv hvorfor skal de ødelegge for noen andre for å utnytte også kaste bort når de får sjangsen til noen bedre? du er allerede i et forhold? hvorfor vil dere ikke prøve eller kommunisere bedre? 

Anonymkode: 53feb...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Sånne folk liker jeg ikke! når de har ødelagt for seg selv hvorfor skal de ødelegge for noen andre for å utnytte også kaste bort når de får sjangsen til noen bedre? du er allerede i et forhold? hvorfor vil dere ikke prøve eller kommunisere bedre? 

Anonymkode: 53feb...f03

Forholdet jeg er i har vært dødt lenge, men jeg tenker jo det kanskje er bedre p gjennopplive det, eller være alene. Jeg innser jo at et forhold med en på snart 50 med barnehagebarn og dårlig økonomi ikke er lurt.

 

TS

Anonymkode: ffa2f...0b3

[Trek]

Hvordan kom denne kollegaen inn på at han gjerne ville hatt ett forhold med deg? Hva er det han sier? 

Kan godt hende det ikke er så sjarmerende om du ser på det gjennom ikke betatte øyne? Kanskje det egentlig oser egoistisk mann som fisker etter oppmerksomhet? 

Noen ganger så hjelper det også å virkelig se på hva han sier og hvordan han lever livet sitt fremfor den drømmen du har om hvordan det kunne være. 

[AnonymBruker]

Trek skrev (1 minutt siden):

Hvordan kom denne kollegaen inn på at han gjerne ville hatt ett forhold med deg? Hva er det han sier? 

Kan godt hende det ikke er så sjarmerende om du ser på det gjennom ikke betatte øyne? Kanskje det egentlig oser egoistisk mann som fisker etter oppmerksomhet? 

Noen ganger så hjelper det også å virkelig se på hva han sier og hvordan han lever livet sitt fremfor den drømmen du har om hvordan det kunne være. 

Han merket nok tidlig at jeg likte han godt, men vi har hele tiden vært enige om at vi holder det vennskapelig, for han er en super venn med samme interesser som meg, og han er svært god å kommunisere med. Vi har gjennom disse årene delt en del private utfordringer, derfor jeg også vet om det med økonomien hans. Han vet også at jeg og min mann vurderer skille lag når unger flytter hjemmefra.
For et års tid siden sa han noe om at hvis vi begge hadde vært single når vi møttes trodde han vi hadde trukket mot hverandre og at det kunne vært fint. Jeg sa meg enig i det, men at det ikke var vits i å dyrke følelser eller gjøre seg tanker om noe som ikke kom til å skje, siden både han og jeg var i ekteskap vi hadde tenkt å bli i en lang stund fremover.
Rett før jul sa han at han og kona skulle skilles, at han skulle flytte i ferien, og lurte på hva jeg tenkte om det nå. At hvis jeg fortsatt var på tanken om å bryte med mannen på lang sikt så kunne jeg kanskje gjøre det nå istedet. Vel og merke hvis det var som han trodde da, at jeg likte han like godt som han like meg. 
Viktig å få med at årsaker til hans brudd ikke dreier seg om at han vil ha noe nytt forhold, og han sier han ser frem til å leve alene hvis det er det han må. Men at han gjerne vil ha meg hvis jeg vil ha han.
 

TS

Anonymkode: ffa2f...0b3