De som kaller seg "Alenemødre" men har delt omsorg for barna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er jo sånn det har vært brukt til alle tider. Så hvorfor skal det endres nå? 

Anonymkode: 09440...f08

fordi ordet er ikke korrekt beskrevet. Det er lov å endre. 

Anonymkode: 0127e...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi har, etter min mening, flere gode og dekkende begrep for å beskrive en forelder som bor alene med sitt barn deler av tiden. Alenemor/-far, enslig mor/far, helgemamma/-pappa, delt omsorg for barn.

At enkelte mødre som bor alene sammen med sitt/sine barn 100% av tiden mener man ikke er alenemor godt nok dersom man har delt samvær/omsorg er irrelevant for det faktum at ordet aleneforelder er definert som en familieenhet bestående av en enslig forelder og mindreårig(e) barn hele eller deler av tiden. 

Jeg er 100% alene med barn, og har null motforestillinger mot at naboen som har barna sine 50% av tiden også kaller seg alenemor.

Anonymkode: 264e8...710

Nei.

aleneforelder m (bokmål), c (riksmål)

En mor eller far som oppfostrer sitt barn uten hjelp fra den andre forelderen.

 

DET er ordbokdefinisjonen. 

Anonymkode: 09440...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tullete svar 

Anonymkode: 58f25...318

På ingen måte.

Ord betyr ting. Og når ord blir utvannet av utstrakt feil bruk av grupper som ikke faller inn under benevnelsen, så vanskeliggjør det å kunne snakke om ting.

Det blir en usynliggjøring av en ofte sårbar gruppe, fordi samfunnsdebatten vanskeliggjøres.

Hos NAV har en f.eks måtte sette opp egne sider med veiledere omkring støtteordninger for aleneforeldre, fordi det kreves minimum 60 % av omsorgen for å falle inn under ordningene. Men nå  kan en ikke bruke - tidligere - beskrivende ord som aleneforeldre/mor/far lengre, fordi gud og hvermannsen føler seg som ‘alenemor/far’.

Begynner en idag en debatt om hva slags støtte nav eller kommunene bør gi til alenemødre/fedre, så blir det fort full forvirring og fryktelig mange forbehold en må ta og detaljpresiseringer en må inkludere.

Fordi så mange som har 50-50 delt omsorg for barna sine føler seg som aleneforeldre, bare fordi de må ta 100 % av jobben annenhver uke. Ofte må de jo ikke det heller, da mange samarbeider godt og fordeler kjøring/fritidssysler/sykedager osv mellom hverandre utenom egne uker også. En luksus faktiske aleneforeldre ikke har - noen andre å spille på og dele ansvaret med. Sånn i tillegg til at faktiske aleneforeldre ikke har 100 % voksentid annenhver uke, men heller ofte er avskåret for voksenkontakt og mulighet for eget sosialt liv.

 

Anonymkode: a24c3...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er penger alt da? Å være sjef i eget liv er viktigere. 

Anonymkode: b9abc...f04

Det var jo ikke poenget😅 jada enig der. Men kom ikke og klag til en aleinemor over at man også er aleinemor siden faren til barnet jobber i Nordsjøen. Det er ikke det samme! 

Anonymkode: a4dc1...064

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Definisjonen på alenemor er ifølge SSB: "Alenemødre er definert som mødre boende i husholdninger med biologiske barn eller adoptivbarn under 20 år og som ikke lever i et parforhold."

 

Så du tar feil.

Anonymkode: 4c15b...6ea

Men da er faren også alenefar, da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

fordi ordet er ikke korrekt beskrevet. Det er lov å endre. 

Anonymkode: 0127e...586

Bør man ikke da kontakte språkrådet hvis man vil endre definisjonen? Det blir jo fort surr når noen vil bruke et ord på en annen måte enn alle andre?

Anonymkode: 09440...f08

[AnonymBruker]

Min bror var «alene» med sine barn i følge min mor, å det var alltid stakkars, men barnas mor var i live og hadde barna 50% så han var ikke alenefar

Anonymkode: b0134...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På ingen måte.

Ord betyr ting. Og når ord blir utvannet av utstrakt feil bruk av grupper som ikke faller inn under benevnelsen, så vanskeliggjør det å kunne snakke om ting.

Det blir en usynliggjøring av en ofte sårbar gruppe, fordi samfunnsdebatten vanskeliggjøres.

Hos NAV har en f.eks måtte sette opp egne sider med veiledere omkring støtteordninger for aleneforeldre, fordi det kreves minimum 60 % av omsorgen for å falle inn under ordningene. Men nå  kan en ikke bruke - tidligere - beskrivende ord som aleneforeldre/mor/far lengre, fordi gud og hvermannsen føler seg som ‘alenemor/far’.

Begynner en idag en debatt om hva slags støtte nav eller kommunene bør gi til alenemødre/fedre, så blir det fort full forvirring og fryktelig mange forbehold en må ta og detaljpresiseringer en må inkludere.

Fordi så mange som har 50-50 delt omsorg for barna sine føler seg som aleneforeldre, bare fordi de må ta 100 % av jobben annenhver uke. Ofte må de jo ikke det heller, da mange samarbeider godt og fordeler kjøring/fritidssysler/sykedager osv mellom hverandre utenom egne uker også. En luksus faktiske aleneforeldre ikke har - noen andre å spille på og dele ansvaret med. Sånn i tillegg til at faktiske aleneforeldre ikke har 100 % voksentid annenhver uke, men heller ofte er avskåret for voksenkontakt og mulighet for eget sosialt liv.

 

Anonymkode: a24c3...23e

Men er folk så dumme da? At de ikke forstår det er ulik grad av å være alene?

Om det er en debatt om støtte så skjønner jo sikkert folk at om det er none som har 50 50 er ikke de i samme krise som om noen står alene med barna?

Anonymkode: 1ca91...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har mine barn 50%. Utenom barnetrygden (som alle får) er jeg alene om alt det økonomiske i vår husholdning. Jeg er ikke singel, jeg har kjæreste. Jeg ser ikke på meg selv som alenemor. 
 

Men, ingen banker vil gi meg boliglån eller billån fordi jeg er «alene med to barn» som de skriver. Jeg forstår at de mener rundt det økonomiske. Spiller det noen rolle hva man kaller seg? Noen mennesker kaller seg empatiske og snille, og er ikke det 🤪

Anonymkode: affbc...2c6

Seriøst? Ikke billån engang? Kan eg spørre hva du tjener i mnd? Sånn ca

Anonymkode: a4dc1...064

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (1 minutt siden):

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Definisjonen på alenemor er ifølge SSB: "Alenemødre er definert som mødre boende i husholdninger med biologiske barn eller adoptivbarn under 20 år og som ikke lever i et parforhold."

 

Så du tar feil.

Anonymkode: 4c15b...6ea

Men da er faren også alenefar, da?

Definisjonen som det vises til er feil, her er ordbokdefinisjonen:

aleneforelder m (bokmål), c (riksmål)

1. En mor eller far som oppfostrer sitt barn uten hjelp fra den andre forelderen.

Anonymkode: 09440...f08

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

På ingen måte.

Ord betyr ting. Og når ord blir utvannet av utstrakt feil bruk av grupper som ikke faller inn under benevnelsen, så vanskeliggjør det å kunne snakke om ting.

Det blir en usynliggjøring av en ofte sårbar gruppe, fordi samfunnsdebatten vanskeliggjøres.

Hos NAV har en f.eks måtte sette opp egne sider med veiledere omkring støtteordninger for aleneforeldre, fordi det kreves minimum 60 % av omsorgen for å falle inn under ordningene. Men nå  kan en ikke bruke - tidligere - beskrivende ord som aleneforeldre/mor/far lengre, fordi gud og hvermannsen føler seg som ‘alenemor/far’.

Begynner en idag en debatt om hva slags støtte nav eller kommunene bør gi til alenemødre/fedre, så blir det fort full forvirring og fryktelig mange forbehold en må ta og detaljpresiseringer en må inkludere.

Fordi så mange som har 50-50 delt omsorg for barna sine føler seg som aleneforeldre, bare fordi de må ta 100 % av jobben annenhver uke. Ofte må de jo ikke det heller, da mange samarbeider godt og fordeler kjøring/fritidssysler/sykedager osv mellom hverandre utenom egne uker også. En luksus faktiske aleneforeldre ikke har - noen andre å spille på og dele ansvaret med. Sånn i tillegg til at faktiske aleneforeldre ikke har 100 % voksentid annenhver uke, men heller ofte er avskåret for voksenkontakt og mulighet for eget sosialt liv.

 

Anonymkode: a24c3...23e

Godt innlegg, du fikk frem mitt poeng mye bedre enn meg. Å si at 50/50 er aleneforeldre er jo rett og slett utvanning av begrepet. 

Og en annen ting er jo at de umyndiggjør eller ikke stiller til ansvar de som faktisk burde blitt ansvarliggjort: den andre parten, da gjerne mannen. Så jeg synes dette er et veldig viktig innspill til debatten.

[Hmmmmmm]

Jeg sier bare at jeg har hatt 50/50 ordning. Aldri hatt behov for å kalle meg selv for alenemor. For det begrepet føler jeg blir helt feil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har, etter min mening, flere gode og dekkende begrep for å beskrive en forelder som bor alene med sitt barn deler av tiden. Alenemor/-far, enslig mor/far, helgemamma/-pappa, delt omsorg for barn.

At enkelte mødre som bor alene sammen med sitt/sine barn 100% av tiden mener man ikke er alenemor godt nok dersom man har delt samvær/omsorg er irrelevant for det faktum at ordet aleneforelder er definert som en familieenhet bestående av en enslig forelder og mindreårig(e) barn hele eller deler av tiden. 

Jeg er 100% alene med barn, og har null motforestillinger mot at naboen som har barna sine 50% av tiden også kaller seg alenemor.

Anonymkode: 264e8...710

 

Det handler på ingen måte om å være ‘alenemor god nok’. Da har en seriøst misforstått debatten.

Men det er to ganske vidt forskjellige situasjoner, og vi burde ha gode, beskrivende ord for begge.

Det er himmelvid forskjell på å ha 50-50 med en involvert forelder. Hvor en deler på det økonomiske, det praktiske, avgjørelser, sykdom, barnas aktiviteter osv.

Og det å virkelig stå helt alene om alt.

Det er også en totalt forskjellig livssituasjon å kunne ha luksusen med å annenhver uke ha 100 % voksentid, med. Mulighet til egne aktiviteter og sosial omgang. Og det å være konstant bundet til hjemmet og barna, ofte uten særlig mulighet for avlastning.

 

Anonymkode: a24c3...23e

[AnonymBruker]

Jeg og eks gikk fra hverandre og hadde da ett barn hver, jeg en femåring og han en trettenåring. Samvær var annhver helg og da annenhver gang hos meg og han. Vi var altså omtrent 100% alene med barn, begge to. 

Mystisk nok ble jeg ofte omtalt som alenemor, jeg har aldri hørt han omtalt som alenefar. 🤷🤷🤷

Anonymkode: c1f5d...318

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei.

Enslig betyr uten partner.

Alene betyr, vel, alene - og i konteksten aleneforeldre at en ikke har en co-foreldre å dele foreldreansvar og daglig omsorg med.

En kan fint få seg en ny kjæreste, som ikke er introdusert for barna og ikke har noen foreldrerolle. Eller - en kan ha 50-50 med barnas andre forelder og ikke være alene om omsorgen, samtidig som en er enslig.

Anonymkode: a24c3...23e

Alene er synonymt med enslig. Men jeg er enig i at enslig betyr at en ikke har en partner. Mener det blir feil begrep å bruke i dette tilfellet uansett. 
 

Anonymkode: 19c32...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det var jo ikke poenget😅 jada enig der. Men kom ikke og klag til en aleinemor over at man også er aleinemor siden faren til barnet jobber i Nordsjøen. Det er ikke det samme! 

Anonymkode: a4dc1...064

 

Å himmel, ja! Det har vært et par sånne tråder på KG….!

’Alenemødre’ fordi far jobber på anlegg/har reisejobb/jobber i Nordsjøen 🤣

Det blir for dumt.

 

Anonymkode: a24c3...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alene er synonymt med enslig. Men jeg er enig i at enslig betyr at en ikke har en partner. Mener det blir feil begrep å bruke i dette tilfellet uansett. 
 

Anonymkode: 19c32...d8a

 

Kontekst er viktig.

Ja, alene når en snakker om forhold er synonymt med enslig.

Men, alene når en snakker om foreldreskap betyr at en faktisk er alene om omsorgen og ansvaret for barnet, hele tiden. Alenemor/far/forelder. 

Har en 50-50 ordning er en ikke alene om omsorgen for barnet - da har en delt omsorg og ansvar sammen med den andre forelderen. Det er hele poenget med 50-50. Begge foreldrene må samarbeide godt om barna for å få det, og de skal være likestilte foreldre.

 

 

Anonymkode: a24c3...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg bryr meg ikke så mye om definisjonen, men hva tenker dere om meg?

Jeg er skilt, på papiret har vi 50/50, men far er syk så han klarer ikke ha barnet, klarer ikke følge opp og klarer ikke ha en helg annet enn i ny og ne. Jeg inviterer han hit til jul, 17 mai og bursdager og en søndagsmiddag i ny og ne. 

Han får halve barnetrygden, og jeg bryr meg ikke om pengene. Jeg ønsker at barnet vårt skal ha det trygt, og jeg leger til rette for kontakt, jeg er åpen for annenhver jul, påske, ferier osv, men han ber ikke om det, han sier ja dersom jeg spør om hun kan være der en helg om jeg skal noe. 

Jeg er alenemor eller hva kaller man det? Jeg syns det er vanskelig når folk spør, for i prinsippet så har vi 50/50, men i virkeligheten har jeg 100% aleneansvar selv. 

Anonymkode: 7eb4d...ed2

Tenker du er alenemor i praksis

Anonymkode: f6f8e...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Flisespikkeri. 

Anonymkode: b3825...608

På ingen måte. Hvis noen spør deg om du har barn når det tilfeldigvis er en «partallsuke» så svarer man fremdeles «ja». Mamma er man hele tiden.

Anonymkode: 3d0e5...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja for det er jo ikke sånn at det er de som ikke er alenemødre som er tatt i bruk et begrep som allerede eksisterer…

Anonymkode: 68816...8a8

Nei, det er ikke sånn.

Anonymkode: 3d0e5...728