Barn som er engstelig av seg, og ikke ønsker å lære seg å sykle/svømme/gå på ski

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fritidsaktiviteter bør barn få velge selv. Jeg ble tvunget til alt dette (heldigvis ikke som fireåring da). Og gjør følgelig ingen av delene nå som jeg er voksen, siden jeg har bare dårlige opplevelser og minner av tvang rundt det. Litt som å bli tvunget i visse typer mat som liten, noe som visst fortsatt er veldig vanlig basert på en annen tråd her. Selv om mange pakker det inn i "de trenger ikke spise opp, men da må de gå sultne".

Anonymkode: f3ae2...0b6

Så du sykler og svømmer ikke fordi du ble "tvunget" til det??😅

Anonymkode: d2163...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du sykler og svømmer ikke fordi du ble "tvunget" til det??😅

Anonymkode: d2163...8e3

Sykling, løping, svømming er grunnleggende ferdigheter alle barn bør læres, kun latskap om foreldre ikke gidder å sørge for det på en måte.  Disse tingene er ikke fritidsaktiviteter!!! 

Anonymkode: 2adfa...3db

[AnonymBruker]

Jeg mener man skal pushe barna litt. Vet om flere foreldre som nå har store(alder altså) som lever på "h*n er ikke interessert i noe", men jeg vet de aldri pushet eller forsøkte å få ungene med på noe. Det syns jeg er trist. Det handler ikke om at barna må kunne sykle før de er fem år eller bli toppidrettsutøver, men at foreldre tør pushe de litt så de kommer videre. 

Ungene faller på utsiden for andre barn på samme alder sykler fra de, går på ski om vinteren imens de andre ikke engang eier/låner ski ect. Så hører jeg bare "H*n liker det ikke* osv. Helt greit det! Men hvordan vet foreldre og barn hva man liker når man ga opp etter 4 ganger? 

Det handler ikke om tvang, men om oppmuntring, repetering, gjøre det sammen, gjøre det gøy-altså, pushe de litt. Men på en positiv måte. Etterhvert når ungene blir litt større og begynner på noe så er reglen min, fullfør det. Mine barn som de aller fleste vil jeg tro har sagt de vil slutte på en aktivitet midtveis, men da er reglen at de skal fullføre semesteret. De har fullført og blitt værende i flere år. Vi har forsøkt ulike aktiviteter som fotball, ridning, klatring, svømming for å finne ut hva de trives med. Vi har skaffet/lånt utstyr etterhvert som de er klar for eller sier de har et ønske om noe. Tatt av støttehjul,sykkelturer, ski, skøyter ect. Fulgt de opp, pushet de, oppmuntret de og introdusert de for nye ting. 

Anonymkode: 09aef...72c

[AnonymBruker]

Her har egentlig alle barna mine ikke vært modne/motorisk klar for å sykle fullt ut før de var 5 ca. På to hjul med pedaler altså, de brukte balansesykkel masse før det. Det er sent ift andre barn og veldig sent sammenlignet med Danmark der jeg kommer fra, men de har nå lært det etterhvert og iaf før skolestart. Ja, det er skummelt i starten, samme gjelder ski og svømming. Men det er ikke valgfag, de må jo nesten bare igjennom det.

Svømming har alle mine barn blitt tvunget til å gå på fra 2 klasse, ene hadde skikkelig vannskrekk. Ingen har likt svømmetrening spesielt godt, men de måtte gå der 2-3 år til de kunne svømme ordentlig. Igjen, dette er jo livsviktig og ikke valgfag - pleier å spørre de hva de tror skjer hvis de faller i vannet og ikke kan svømme, og hver gang blir vi enig om at det nok er lurt å fortsette litt til. 

Npr det gjelder ski gikk eldste på langrenn i første klasse. Vi konstaterte fort at langrennsmiljøet her er fullstendig skrudd, så det har blitt skiforeningens kurs på de i stedet i etterkant og skiturer på hytta når vi er der. Igjen, ikke favorittaktiviteten akkurat, så vi begrenser det til det - men det er greit å kunne litt.

Utover det har de fått bestemme selv, men har de gått på noe må de fullføre sesongen. Man slutter heller ikke på en dårlig dag, men vil man fremdeles slutte på en god dag er det selvfølgelig ok.

Jeg er enig i at interesse er viktig og man må få drive med det man mest har lyst til, men det er også ting som er helt essensielle å lære seg. Svømming er en av de, sykling en annen. Ski er ikke like viktig, men greit å kunne gå brukbart på langrenn. Og jeg tror også det er viktig at vi foreldre pusher i en viss grad - det er jo gjerne strevsomt å starte fra scratch på ting, og det kan ta en stund før man kommer over «kneika». Da nytter det ikke noe å prøve i 10 min før man gir seg, man må være med litt over tid.

Vi har også pushet dem til å fortsette med ting som alle vennene er med på gjennom perioder der de syntes det var litt kjedelig. Har da blitt med og se på treninger og hatt dialog med trenerne og pratet med barnet hjemme. Noe ender de med å slutte på, mens andre ting plutselig blir gøy igjen etter en stund. Tror dette med stayerevne læres gjennom slikt - man kan ikke bare gi opp.

Anonymkode: bb4b3...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er vel en blanding av barnehagen, bekjente og generelle oppfatninger i samfunnet. F.eks. så kan alle i barnehagen hennes på samme alder sykle, med eller uten støttehjul. Hun blir derfor veldig mye alene i utetiden i barnehagen. Føler også på mye press på dette med ski, svømming osv, at det i dag skal skje mye tidligere enn da jeg selv vokste opp. Så delvis press, delvis at vi foreldre vet hun kunne hatt godt utbytte av disse aktivitetene. 

Anonymkode: 8896c...def

Ja det er veldig press på at barna skal lære så tidlig som mulig. Det ser jeg ikke poenget med. Jeg lærte å sykle uten støtte når jeg var 7, og sykler en mil til jobb hver dag nå. Det fantes vel heller ikke bittesmå barnesykler på 80-tallet.

Jeg kjente og kjenner på presset, og det hjelper heller ikke at "alle andre" får til å stå slalåm eller sykle på første forsøk, når vi har trent i tre sesonger allerede og det føles håpløst.

Min er ikke direkte redd, men litt skeptisk og hen vil dessuten føle seg trygg på at hen mestrer før hen slipper seg. Mens andre tryner i vei før de kan holde balansen, så vil min være sikker på at hen ikke faller.

Noen tips: Balansesykkel først. Sykkelen bør heller være litt liten enn litt stor, sånn at barnet rekker nedi bakken og har full kontroll. Jeg synes woom-sykkelen er bra, lavt balansepunkt og lett å trø. Hadde en tyngre sykkel først, og det gikk ikke, for hen fikk ikke fart. Vi trente på idrettsbanen. Det er ikke lov å sykle på alle baner, men her er det lov, og føles mindre ekkelt enn å trene på hard asfalt med grus. Ikke bruk støttehjul, det blir vanskelig å slutte med det. Ikke slipp før ungen føler hen mestrer det. 

Ski: Ikke gå på ski de dagene det er hardt. Det begrenser jo treningsdagene vesentlig, men det er ikke noe som er verre enn å forbinde ski med ishardt underlag. Jeg hater ski intenst men det begynte å løsne i fjor, både på langrenn og slalåm. Få gjerne med flere barn, men de må være på ca samme nivå. Gå der det er flatt og ha med kakao. Skikurs hvis dere har. Ofte lettere å lære uten foreldre.

Svømming: Det gikk lett her, for hen var vant med å være mye i vann helt fra babytiden. For de som har det tilgjengelig, anbefaler jeg vanntilvenningskurs, og senere svømmekurs. Svømmebriller hvis det svir. Ta med leker. 

Anonymkode: 24346...a0c

[AnonymBruker]

Gjøre alt til lek, bli med på turn for eksempel, leke ute i snø med ski, kjelke, bytte på aktiviteter, og delta selv dersom det er noe hun er redd for, vannland med sklier, ballspill som er gøy, test ut litt forskjellig i grupper der dere bor…

Anonymkode: ca831...2a1

[AnonymBruker]

Er det engstelse eller er det frykten for å mislykkes som er drivkraften for å ikke ønske og lære nye ting? 

Jeg ville ikke ha gitt meg, for som regel trenger barn  noen få opplevelser av mestring og de blir fulle av seg selv. Hadde nok ikke startet rett på sykling, men noe mindre utfordrende, men som samtidig krever flere ganger med å prøve og feile. 

Anonymkode: 0fc8e...d15

[AnonymBruker]

Hun er bare fire år!!

la barnet være seg selv, alt er lettere når de er motiverte. Motivert for sykkel blir hun når alle andre sykler, da fikser hun det når hun vil. Ingen MÅ gå på ski… og svømming, anbefaler sterkt å starte på svømmeopplæring sammen med gode venner på samme alder og nivå. De er tre ganget tøffere sammen  Svømme må man lære… men pga covid begynte eldste her først da hun var 6 år og ikke helt hadde løst den koden selv enda. Det gikk også helt fint selv om vi ventet to år «for lenge». Så ingen hast det heller egentlig. 

Fint å la de prøve ting, tilfelle de liker det. Yngste her likte ikke ski som 4- eller 5-åring. Nå er hun 6 år og vil BARE ut å gå på ski! Så må jo vente til det kommer, og tilby aktivitetene jevnlig.

Mine har drevet turn fra de var 3 år, det har de alltid likt og hatt god nytte av. Selv da var det gøy med vennene på turning   Nå er vi over i dans, det kom plutselig for eldste, som ikke fantes interessert de to første skoleårene. Nå elsker hun jazzdansen. Så barn forandrer seg hele tiden. Derfor viktig å tilby, vise hva som finnes, og så se hva barnet liker. Og ofte er vennene veien til å like ting  

Anonymkode: a3d08...200

[AnonymBruker]

Er dere glad i fysisk aktivitet og har et positivt forhold til det?

Jeg var et slikt barn, og merker at jeg har et delt forhold til dette. På den ene siden kan litt press være bra - særlig da på ting som barn etterhvert bør kunne (som svømming).

Samtidig er det slik at barn merker en forskjell på det å bli tatt med på ting, og bli sendt avgårde på ting. I min barndom var det sistnevnte. Hverken min mor eller min stefar er «fysiske» mennesker - de er akademikere som ofte satt i en stol og leste, og foretrekk fysisk aktivitet som enten var spasertur eller skitur. Jeg har et minne av at alt jeg skulle lære meg var ting jeg «måtte kunne» og som det var «flaut at jeg ikke kunne ennå». 

Ferier var ofte på de voksnes premisser, vi var sjelden på steder med mange andre barn. Har ingen minner om sykkelturer med familien, og foreldrene mine har aldri vært interessert i idrett av noen sort. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte begynne på noe idrett fordi jeg var «utrent», uten at de selv var opptatt av det. I etterkant tenker jeg at det også var for å få meg ut av huset.

Uansett - nå er jeg voksen og har funnet meg en mann som er glad i å være ute og glad i aktiviteter. Som står og tripper når solen endelig kommer opp. Jeg har tatt med minstemann på babysvømming siden han var 3 mnd, mest så vi kan hygge oss i vannet og han ser det ikke er farlig. 

Er ikke sikkert dette er relevant for dere ☺️ Men for meg var «burde kunne» en vond følelse som gikk igjen i barndommen og ikke gjorde noe bedre.

Anonymkode: b641d...547

[AnonymBruker]

Av de tre aktivitetene i overskriften, er det bare svømming som er virkelig viktig å kunne.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sykling, løping, svømming er grunnleggende ferdigheter alle barn bør læres, kun latskap om foreldre ikke gidder å sørge for det på en måte.  Disse tingene er ikke fritidsaktiviteter!!! 

Anonymkode: 2adfa...3db

Fint å ha disse ferdighetene, men man kan ikke dø av å ikke kunne sykle. Svømming er litt annerledes i det henseendet. Og «lære» noen å løpe forsto jeg ikke helt?

Anonymkode: 288c5...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Av de tre aktivitetene i overskriften, er det bare svømming som er virkelig viktig å kunne.

Fint å ha disse ferdighetene, men man kan ikke dø av å ikke kunne sykle. Svømming er litt annerledes i det henseendet. Og «lære» noen å løpe forsto jeg ikke helt?

Anonymkode: 288c5...d8e

Har du vært i skolegården og sett barn løpe? Det er utrolig mange barn som knapt man løpe, dvs bare såvidt løfter beina så de knapt kommer seg bortover. Det betyr at de ikke har lært å løpe. Snakker ikke om teknikk, men at de har nok trening og nok muskelstyrke til å løpe passe effektivt og ikke bruke 15+ sekunder på 60 meter.  

Har du barn med dårlig motorikk, må det jo øves, har barnet lite muskelstyrke eller for høy eller for lav muskeltonus må det trenes, er barnet generelt klønete så må det øve, og så klart feilstillinger gjør det vanskeligere å løpe, men ikke umulig, mest ser man manglende kondis. 

Anonymkode: 2adfa...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Den yngste datteren min på snart fem er samme type, og det virker som en blanding av frykt/forsiktighet og lite interesse for fysiske aktiviteter. Hun har en storesøster som "alltid" har elsket å både sykle og svømme og det meste annet fysisk. Og en liten bit av det tror jeg også er at hun sammenligner seg med søsteren, og gir litt opp, for hun klarer ikke det samme. 

Vår taktikk er å unngå press. Og der må jeg først og fremst jobbe med meg selv. Jeg føler vi svikter som foreldre når det ser ut som alle andre på samme alder sykler, svømmer og suser av gårde på ski. Men jeg mener ikke at vi gjør det. 

Selv har jeg aldri likt å sykle, og jeg lærte det også sent. Svømming er jeg nøytral til og ski elsker jeg. Foreldrene mine maste mye om at jeg måtte lære å sykle, og forsøkte å øve med meg hele tiden. Svømme lærte jeg selv sammen med ei venninne, det var snakk om at det var viktig, men ikke mye. Og ski ble ikke vektlagt som viktig i min familie, så det var bare lek. Nå går det nok an å oppmuntre på en god måte også, uten at det blir press. Men for et barn som ikke tør eller vil, blir det fort press og prestasjon. Og jeg tenker at å la det være en lek, frivillig  og på eget initiativ er viktig for at forsiktige og motvillige barn skal kunne få noe glede med aktivitetene, og å både lære dem og fortsette å drive med dem videre. 

Anonymkode: dcc34...147

Dette var som å lese om meg selv i oppveksten. Den tre år eldre søsteren min som klarte alt bidro til at jeg ga opp å prøve veldig mye. Dette i tillegg til at jeg nok både er bedagelig anlagt og redd for farer og skade. 
Jeg lærte meg å sykle som tiåring , men svømming lærte jeg meg dessverre aldri. Jeg klarer å gå på ski på sletter. Førerkort tok jeg utrolig nok etterhvert, men etter jeg ble mor tør jeg ikke kjøre.

Ellers er jeg heldigvis velfungerende. Vil råde dere til å la yngste søster oppleve mestring på arenaer der storesøster ikke gjør det. Ellers kan det bli forskjeller barna imellom som går i favør av eldste..

Anonymkode: 33e2f...c69

[AnonymBruker]

En ny aktivitet om gangen.  Om igjen og om igjen med positive rammer. Begynn i det små 

Anonymkode: 4a045...5b9

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg var over snittet opptatt av dette, men jeg syns 4 år er altfor tidlig å stemple barna som engstelige og «sent ute» med å lære seg de basic aktivitetene som du nevner. Er dette fortsatt en problemstilling om 2 år så kan man begynne å tenke litt på hva man skal gjøre for å få litt fortgang. 
Jeg har for øvrig selv en som fyller 5 år om to måneder. I dag har vi vært på «skitur», dvs vi har vel gått kanskje 400 meter. Mye knall og fall, hun skriker, hun vil hjem, så ler hun, så gråtes det igjen. Og etter 40 min så er vi ferdig. Sånn er det. Og dette må vi gjenta igjen og igjen og igjen. Storebror på 8 år var nok tidligere ute med ting og selv om han ikke utpeker seg motorisk så mestrer han alt fra snowboard til svømming til fotball, ski, løping og sykling. Jeg er veldig opptatt av at de skal oppleve gleden av å bevege seg og gjerne utendørs. Og dette gjøres nok med å ta de med på masse forskjellig fra tidlig av og kose seg med aktiviteten selv også. Og smøre seg med MYE tålmodighet på dager som i dag når ting skal øves på. 
Jeg visste at sykkelen ikke kom til å mestres i sesongen som var så vi var mest opptatt av å bruke balansesykkelen i fjor. Håper hun kan få til vanlig sykkel til våren, men det er slettes ikke sikkert. 

Anonymkode: 4ee8b...f1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hun er bare fire år, men skulle ønske at hun, for sin egen del, blir interessert i fysiske aktiviteter som ski, sykling, svømming. I forbindelse med disse aktivitetene virker det som at det er mest frykt som stopper henne, men også aktiviteter som å gå i motbakke er hun lite glad i da hun ikke har så god utholdenhet. Hun er rett og slett ikke så interessert i fysiske aktiviteter. Når vi er på trampolineland så liker hun å hoppe, men det går raskt over til at hun heller ønsker å leke rollelek på trampolinene 😂 Så ja, blanding av frykt, utholdenhet og interesse. Så hva gjør man? Leser at man bør gjøre feks skigåingen til en lek i starten, noen som har tips til hva det kan være? Og ellers hvordan minske frykten hennes for fall og vann. 

Anonymkode: 8896c...def

Da får man en time hos lege og får undersøkt om barnets syn er ok, og om barnets pust er ok. Mange astma barn er slik du beskriver. 
Samtidig må foreldre lære og veilede barnet på kortere og mindre distanser, slik at ting langsomt går seg til.

Alternativt tur med pulk der pulken kan brukes mellom noen økter med ski på beina. 
Du legger ikke ut på skitur med et slikt barn, du tar en blanding av aking og litt ski over kor distanse. 
En fireåring går du på bading og vannlek med, ikke svømmetrening. 
Kanskje her og er for høye forventninger til barnets prestasjoner?

Anonymkode: 7f2a2...473

[AnonymBruker]

Jeg har syntes det var viktig at ungene mine var trygge i vann og kunne svømme. Begge har gått kurs rettet mot mindre barn. Vel, på siste dag av kurset fikk jeg beskjed om at minsten ikke hadde lært  å svømme og ei heller ville slippe kanten på bassenget. Ble anbefalt å ta et vanntilpasningskurs. Det løste seg, men minsten kommer aldri til å elske å være i vannet. Eldste derimot er stikk motsatt. 

Eldste liker lagidretter. Minsten de som er individuelle. 

Flott at du introduserer ulike aktiviteter, men husk at barnet ditt er en egen personlighet og må finne ut hva det trives med. Ikke hva foreldre ønsker. 

Anonymkode: 85219...600

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som er en engstelig type. Nå er han snart voksen og ting har blitt mye bedre. Men vi har måtte gjennom hele oppveksten oppmuntre og forsiktig pushe han til å delta og gjøre det han bør og må. Det har fungert, men vi har vært veldig forsiktige. Jeg har en ganske lik personlighet og har prøvd å tenke hvordan jeg selv vil bli møtt.

Jeg har pushet på å prøve å sitte på sykkelen, prøve ski (i stua),  gå lengre enn knærne i basseng/vann, sove i ny seng, være med en venn hjem, være med på aktiviteter i regi av skolen, være med på div. bursdager, betale i butikken om han ville kjøpe seg noe, snakke med voksne osv.

Jeg måtte også pushe han til å være med på leirskole i 7. klasse, for det ville han ikke. Etter mange samtaler om hva som ventet av aktiviteter og morsomme ting måtte jeg til slutt bare si at jo, du må dra. Han hadde det helt supert! Så med flere slike erfaringer så har ting gått bedre.

Jeg har hele tiden vært med han så langt det har latt seg gjøre. Og jeg har alltid vært positiv og aldri irritert. Men det har til tider vært en prøvelse. De fleste tingene har han fått bruke så lang tid han bare ønsket som f.eks sykle, være i vann ol. Og vi har gjentatt og gjentatt. Han er fortsatt en forsiktig gutt, men han kan svømme og sykle 😉 Det meste går seg til.

Anonymkode: 3dcd0...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Min eldste er en engstelig type, han hadde null interesse av å lære å sykle og det var full nekt lenge, så han lærte dessverre dette lenge etter de andre i klassen. Nå er det svømming vi jobber med. Akkurat disse to tingene er jeg veldig klar på at alle må lære seg, så han vet at vi ikke gir oss der, men trygger han på at han kommer til å lære det til slutt. Yngste er en helt annen type og er gjerne den som er høyt oppe i trærne eller setter av gårde på en sykkel før hun egentlig kan sykle 😅

Mitt tips er å begynne å jobbe med dette tidlig! Svømme og sykle er viktig, ski hadde jeg stresset mindre med i første omgang. 

Anonymkode: 18172...ec3

Jeg er veldig enig i det siste her. Svømming et viktig både for det sosiale og for sikkerhet. Sykling viktig spesielt for det sosiale. Sykkelturer, sykling i barnehagen, sykkelturer på skolen etc. Alt dette er viktig! Nå er hun bare fire år enda, så det er jo ingen grunn til å stresse, men har dere prøvd balansesykkel? Vår eldste lærte å sykle litt sent, men etter å ha prøvd balansesykkel, klarte hun å sykle på vanlig sykkel etter et par dager (sykkel med støttehjul hadde ingen effekt).  Når det gjelder svømming, finnes der vanntilvenningskurs i de store byene, og de er ganske bra. Fokus på å være trygge i vann, og så etterhvert lære å svømme. 

Anonymkode: 25571...47f

[AnonymBruker]

Noen barn trenger mer tid og tkler ikke "press" og mas, barnet må lære å svømme og sykle men kanskje ikke når det er 4 år.

Men foreldre må og tilrettelegge og kanskje det kan være lettere at noen andre er lærer.

Når jeg var på første foreldremøte på ungdomskolen her, ved oppstart så var det informasjon om første uke og bla så skulle de gå en tur en dag. Da var det en av mødrene som sa til læreren at hennes barn kunne kanskje ikke være med for de var ikke så glade i å gå de.. 

Så ja jeg tenker at forsiktige barn må lære seg å gå litt, sykle, stå på ski osv

Anonymkode: 282d3...bed

[Tuppeluri]

Jeg har en 4.5 åring som man ikke skulle trudd at var engstelig for noe som helst. 

Men han nekter å lære å svømme, syns det er kjempe skummelt å sykle med støttehjul, ake aleine, og ski har han ikke prøvd en gang. 

Vi kjøpte oss et årskort på et badeland i nærheten og prøver å bruke det så mye vi kan for å få han trygg til å svømme etterhvert. Han syns det er gøy i vannet og hiver seg rundt og plasker osv, men så fort han kommer på "dypet" så må han ha meg eller faren i nærheten. 

Samtidig så tar han den svæære sklia som den største selvfølge  Med en voksen selvfølgelig siden han er for liten til å skli aleine.