Spørre familie om hjelp med gjeld

[AnonymBruker]

Ville aldri ha blandet familien borti min privatøkonomi. Bestefar har vel arvinger, og du er ikke arving. Om du absolutt må spørre noen, så må det være dine foreldre. Og om de skal hjelpe deg, så bør dine søsken, om du har noen, orienteres. Da må dere ha papirer i orden på dette også. En skikkelig lånekontrakt, undertegnet av begge parter og full info til evt søsken. Det er ingen vits å lage trøbbel og uvennskap i familien pga av dette.

Anonymkode: fb622...3f3

[Pippi Lotta]

Irak skrev (17 minutter siden):

Nei det gjør jeg faktisk ikke. Jeg skriver bare hva jeg ville gjort. Hadde tenkt at ingenting skulle vært uprøvd. Bedre å spørre å få nei enn å ikke spørre i det hele tatt. Min respons hadde vært den samme uansett, nettopp fordi jeg vet det kan være ulikt. Det er her forskjellen ligger slik jeg ser det. 

Hva som er lettvint og ikke er individbasert. Noen ganger trenger man bare å lufte utfordringer, få støtte eller hjelp. Uansett så er det bra å være ærlig med familien sin om man kan det. Synes ikke det er noe man skal skamme seg over. 

 

Du skrev jo at TS ikke hade noe å tappe. Han hadde kansje ikke hat noe å tappe om han spurte deg, men penger har ødelagt mange familier! Så det virker absolut som om du gir råd ut i fra deg selv her.

[Irak]

Pippi Lotta skrev (2 minutter siden):

Du skrev jo at TS ikke hade noe å tappe. Han hadde kansje ikke hat noe å tappe om han spurte deg, men penger har ødelagt mange familier! Så det virker absolut som om du gir råd ut i fra deg selv her.

Det er faktisk umulig, for jeg har aldri spurt noen i min familie om å låne penger så den logikken der fungerer nok ikke. Her kommer du til kort...Du kjenner ikke meg. 

Jeg har ulik oppfatning enn deg bare. Om jeg feks hadde spurt min pappa om å låne penger og han hadde sagt nei. Fair enough. Om vår relasjon hadde blitt ødelagt av at jeg spurte, så hadde jeg tenkt at det ikke hadde vært mye til relasjon i utgangspunktet. Det mener jeg, og det må jeg få lov til å mene. Det er min rett til å mene det jeg mener, uavhengig av hva du mener. 

[AnonymBruker]

600 000 er vel et helt ordinært billån , burde klare å nedbetale det på 3-5 år

 

Anonymkode: d82c0...b74

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

600 000 er vel et helt ordinært billån , burde klare å nedbetale det på 3-5 år

 

Anonymkode: d82c0...b74

Det er et godt poeng, hvis TS har god lønn og lever nøkternt får han/ hun til å ordne opp i dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2025 den 19.06):

Har i dag litt under 600 000 i gjeld som har bygget seg opp gjennom noen år, i hovedsak knyttet til et andelslag av noe (som er så spesifikt at jeg tror det kan avsløre) som gikk... jah... Jeg klarer pr.idag de månedtlige avdragene, men det tar et enormt kakestykke av lønnen, og gir jo mange begrensninger i økonomien av det som egentlig er en god lønn. Jeg har f.eks vært i situasjoner hvor jeg fremfor familie må si at jeg ikke har mulighet til å legge ut nå, selv om jeg etter papiret skulle være den best lønnede.

Jeg åpnet nylig opp for en venn av meg om dette, og han mente sterkt at jeg burde være åpen med familien min om dette. Jeg har blant annet en bestefar som sitter på noen millioner, og han mente jeg burde spørre han om "refinansiering" med langt lavere renter. 

Og jeg føler meg veldig delt på det. På en side ville det nok gitt mye mer økonomisk frihet enn hva jeg føler på i dag, f.eks så er jeg veldig tafatt på dating-markedet fordi jeg ikke vil dra noen inn i mitt økonomiske problem, jeg får ikke spart egenkapital til bolig, og lever relativt nøkternt. På andre siden føler jeg at dette er noe jeg har satt meg selv i, og må løse selv, og at å ta det videre i familien barr vil surne og surre det til.

Så ser etter anonym input. Som sagt, jeg klarer avdragene, men sitter ikke igjen med så veldig mye.

Anonymkode: 31fbf...649

Jeg ville vært åpen om det til familien. Si det som det er og at derfor er du på «spinkern og sparern» i så og så lang tid. Si at du klarer avdragene og det som er, og at du ønsker å være åpen om det slik at de vet at du ikke mener å være gjerrig når det er jul og bursdager eller andre ting som skjer. Jeg kan håpe for deg at bestefar kommer på banen og hjelper deg litt❤️

Anonymkode: ad8f8...f79

[AnonymBruker]

Må nesten se noen tall

Kan fort være man trenger en realitetsorientering på hva som er normalt forbruk

noen som bruker feks 15 000 på mat på seg selv i månedem

Anonymkode: d82c0...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må nesten se noen tall

Kan fort være man trenger en realitetsorientering på hva som er normalt forbruk

noen som bruker feks 15 000 på mat på seg selv i månedem

Anonymkode: d82c0...b74

Ja, jeg forstår ikke helt at et lån på 600 000 med god lønn, og bare seg selv å tenke på vil være en stor belastning. Det nevnes ikke tidsperspektivet det er snakk om nedbetaling på, men betales det ned på så mye som mulig, så kan man sikkert klare det på 2-3 år. Enda kjappere dersom vi snakker lønn over 1mill. 

Veldig kjedelig å ha et slikt tap da, det er jo penger man ellers skulle spart, i tillegg til at rentene på lånet spiser opp en del. Her ville jeg levd skikkelig nøkternt slik at det ble betalt ned på kortest mulig tid. Mulig man må endre litt interesser for at man skal ha litt å gjøre på liten kostnad, men det burde egentlig være naturlig. 

Mulig ts har høye leieutgifter, og da kan man tjene en del på å flytte til et billigere sted. Evt tørre å date litt så man potensielt får en man kan dele utgiftene med  Tror ikke man blir dømt så kraftig dersom man ikke selv legger opp til dyre aktiviteter, hobbyer og forbruk. 

Anonymkode: d70e3...635

[AnonymBruker]

600.000 er ikke mye. Med ok lønn tar ikke det så mye å nedbetale. 

Skal du spørre noen, så må det bli dine foreldre. Hvis bestefar dør før lånet er nedbetalt er det oppskriften på konflikter med arveoppgjør 

Anonymkode: 3a380...b2e