Dater en mann som ikke tror at han har sjans på noen andre enn meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det koker ned til dette:

Jeg har fortalt ham mange ganger hvorfor jeg har valgt ham. Han har aldri fortalt meg hvorfor han har valgt meg. 

Anonymkode: d3cad...153

Du er opptatt av å verbalisere. "Jeg hatt fortalt ham hvorfor jeg valgte ham". Ja, det har du nok. Det å "oppsummere følelser " er en av mange ting kvinner liker og menn typisk er dårlige på, særlig tidlig i et forhold.

Og det er mindre viktig enn man skulle tro. Mye ved tiltrekning og kjærlighet er jo så usigelig. Jeg aner ikke hvorfor jeg elsker mannen min, og det har tatt meg år å klare å si noe om akkurat det som høres fint ut.

Prøv å gjøre hverandre trygge. Utforsk det som ligger i dynamikken dere imellom. Om dere har ei framtid vil resten komme etterhvert. 

Anonymkode: ff8e4...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er opptatt av å verbalisere. "Jeg hatt fortalt ham hvorfor jeg valgte ham". Ja, det har du nok. Det å "oppsummere følelser " er en av mange ting kvinner liker og menn typisk er dårlige på, særlig tidlig i et forhold.

Og det er mindre viktig enn man skulle tro. Mye ved tiltrekning og kjærlighet er jo så usigelig. Jeg aner ikke hvorfor jeg elsker mannen min, og det har tatt meg år å klare å si noe om akkurat det som høres fint ut.

Prøv å gjøre hverandre trygge. Utforsk det som ligger i dynamikken dere imellom. Om dere har ei framtid vil resten komme etterhvert. 

Anonymkode: ff8e4...483

Han gjør jo ikke henne trygg.

Anonymkode: 24af6...b81

[AnonymBruker]

Når jeg datet ble jeg kjent med flere menn som ønsket en kjæreste, hvem som helst, bare de slapp å være alene. Uaktuelt å bli sammen med en sånn

Anonymkode: 7b1e4...ae2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er opptatt av å verbalisere. "Jeg hatt fortalt ham hvorfor jeg valgte ham". Ja, det har du nok. Det å "oppsummere følelser " er en av mange ting kvinner liker og menn typisk er dårlige på, særlig tidlig i et forhold.

Og det er mindre viktig enn man skulle tro. Mye ved tiltrekning og kjærlighet er jo så usigelig. Jeg aner ikke hvorfor jeg elsker mannen min, og det har tatt meg år å klare å si noe om akkurat det som høres fint ut.

Prøv å gjøre hverandre trygge. Utforsk det som ligger i dynamikken dere imellom. Om dere har ei framtid vil resten komme etterhvert. 

Anonymkode: ff8e4...483

Dette!

Anonymkode: 7f763...57d

[Flintis]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Blir veldig takknemlig dersom noen tar seg tid til å gi meg råd. Jeg trenger å finne ut av ting ganske raskt 🙏

Jeg har datet en mann et halvt års tid, og på mange måter er han alt jeg kunne ha ønsket meg. Dessverre er det en hake.

Han hadde et brudd for nesten 10 år siden. Etter det har han datet en del, men han sier at han har fått laber respons og at det har vært vanskelig å møte noen som «synes at han er akseptabel».

Han er veldig ærlig om at han har følt seg ensom som singel, spesielt fordi store deler av omgangskretsen hans er etablerte og har barn.

Da vi snakket om at ting begynte å bli seriøst mellom oss, sa han at det ville være gøy om han fikk seg kjæreste etter «å ha prøvd i 10 år».

Han er veldig kjekk og ressurssterk, mens jeg er preget av at jeg har levd et liv med mye motgang. Jeg hadde ikke verdens beste utgangspunkt, men jobbet hardt for å få en god utdannelse og en grei jobb. Dessverre ble syk på verst mulig tidspunkt, og måtte gi opp den karrieren jeg hadde ofret mye for. Nå pendler jeg flere timer om dagen til en ganske dårlig betalt jobb, og bruker alle kreftene mine på å få hverdagen til å gå ihop. Kommer ofte hjem fra jobb i titiden om kvelden, og har ikke mye kapasitet til å tenke på trening, hobbyer eller utseende. Han har god økonomi, en fin jobb og mye fritid.

Jeg ønsket aller mest å møte noen som hadde omtrent samme økonomi og livserfaringer som meg selv, men jeg har likevel forelsket meg veldig i denne mannen.

Akkurat nå føles det sårt. Han forstår ikke helt utfordringene i mitt liv. Han tar initiativ til forpliktelser, men samtidig kommer det hele tiden noen små bemerkninger som gjør meg trist. Han ønsker seg helt åpenbart en kjæreste, men det virker som at jeg er ganske langt fra det han hadde sett for seg seg.

Han gir meg sjelden komplimenter, og det virker ikke egentlig som at han er så veldig tiltrukket av meg.

En kveld da vi hadde lagt oss fortalte jeg han at jeg var blitt veldig forelsket i ham. Vi hadde ikke snakket så mye om følelser tidligere, så jeg synes at det var ganske skummelt. Han svarte «mhm», og snudde seg rundt og sovnet. Jeg ble liggende våken og gruble.

Dersom jeg sier noe alà: «jeg er så heldig som har møtt deg!» sier han aldri det samme tilbake.

Forrige helg spurte jeg om det ikke hadde vært bedre for ham å date noen som hadde omtrent samme utgangspunkt som ham økonomisk og karrieremessig. Da sa han at han hadde prøvd det tidligere og fått liten respons. Jeg svarte at det sikkert var mange ressurssterke damer som ville være interessert i ham, og da svarte ham «i så fall gjemmer de seg godt».

Dette føles så utrolig sårt! 💔

Han er morsom, familiekjær, klok og snill. Dersom man ser bort fra disse små bemerkningene, behandler han meg med respekt. 

Jeg føler jo at han ønsker seg et forhold, men at det helst skulle ha vært med noen andre. At jeg er dratt mot ham av kjærlighet, mens han dras mot meg fordi han ikke vil være ensom 😔

Har ikke noen naiv eller narsistisk idé om at jeg skal være drømmedama, og at han aldri skal være kritisk til meg. Jeg har stor forståelse for at det er vondt å føle seg ensom.

Likevel tenker jeg at dette kanskje er et dårlig utgangspunkt for et velfungerende forhold?

Han har gitt uttrykk for at han ønsker at vi skal være et par. Jeg må ta en avgjørelse snart, og har sårt behov for innspill 🙏

Anonymkode: d3cad...153

Nå er det deg han er sammen med. Eksen var morsom og er eks av en grunn.

Hva dere ønsker i et forhold av hverandre må dere finne utav, også hvordan dere gjør det økonomiske.

Når en har dårlig damedrag må en satse på de som vil ha en å se hva som skjer. Men en har alltid valget å være alene. Han liker det ikke, men har overlevd i 10 år, så om du hadde vært helt umulig hadde han nok gått.

Han er litt "plump" kanskje, men ærlig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når jeg datet ble jeg kjent med flere menn som ønsket en kjæreste, hvem som helst, bare de slapp å være alene. Uaktuelt å bli sammen med en sånn

Anonymkode: 7b1e4...ae2

Det er ikke mue kjærlighet i sånt nei

Anonymkode: 00266...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han er ikke snill.

Anonymkode: 26ee4...42d

Absolutt ikke snill.Rødt flagg hele fyren. De stygge kommentarene kommer til å bli verre, er sånn jævel mannfolk begynner, i det små. Ville dumpa dritten. Han kan sitte alene og sutre over at han fortjener bedre, men er nok en god grunn for at han ikke får noe bedre. For andre har oppdaget de røde flaggene fortere enn deg.

Anonymkode: 2c5fc...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke mue kjærlighet i sånt nei

Anonymkode: 00266...ab0

Nei, de vil bare ha en til jevnlig sex, hushjelp og kokk.

Anonymkode: 2c5fc...499

[AnonymBruker]

Te- Presten skrev (10 timer siden):

Det var en en podcast om samliv hvor den ene deltageren sa noe fint. Dette er sagt på engelsk, men jeg regner med at du TS som en utdannet dame, klarer å forstå innholdet og oversette det på en måte som passer for det du står i.

Selv om dette ikke er et direkte sitat er essensen det samme.
Han sa: "You may feel a certain way about someone. You may feel they are smart, attractive, funny and intelligent. But if they make you feel lonely, sad, stressed and anxious, thats the nature of your relationship. You have to be able to separate how you feel about someone and how they make you feel".

Den usikkerheten du føler, de vonde eller ubehagelige følelsene du opplever, vil du klare å stå i det over tid? Eller er dette noe som kan ordnes ved at du spør? Vil et svar fra han gi deg ro? Eller vil du fremdels føle det samme, selv etter han har svart?
Hva du føler vil jo i kjempestor grad styre hvordan du vil ha det i et eventuelt forhold med denne karen.

Dette var et så godt svar.
 

Anonymkode: e82b5...f1d

[SPOCA]

Du sier mye fint om han, men han sier jo ikke så veldig fint tilbake? Jeg ville aldri tatt til takke med å bli tatt til takke med. Nei, jeg er heller ikke noen vakker kvinne, men jeg hadde aldri valgt en mann som ikke ble forelsket i meg, ikke kunne få nok av meg, som ikke elsket meg og som virkelig ikke elsket utseendet mitt. 

Jeg har vært i et slikt forhold du beskriver, og det var ikke en god opplevelse. Man selger seg selv billig, og det skapte veldig dårlig selvfølelse og selvbilde hos meg. Jeg følte meg stygg, uattraktiv, og han fikk meg til å føle meg skikkelig dum som hadde så sterke følelser der han ikke hadde det. Han begynte etter hvert å behandle meg dårlig, fordi han egentlig ikke respekterte meg noe særlig (han var snill i starten).

Det var ikke før jeg traff mannen min, han jeg nå er gift med, at jeg virkelig vet hva det er å elske noen, og bli høyt elsket tilbake. Og det er noe helt eget når den man er sammen med bare ikke får nok av deg, når han ikke klarer å ta øynene vekk fra deg, når han bare lyser kjærlighet og godhet. I løpet av dagen i dag har jeg tatt han i se på meg med sånn "jeg elsker deg og du er så fantastisk vakker-blikk" som jeg aldri har fått før fra noen. Og det er helt nydelig. Nei, jeg er ikke vakker, slik jeg ser det, men mannen min påstår så, og jeg ser han oppriktig mener det. Og den følelsen er nydelig. Vil du ikke oppleve dette? At den du finner faktisk er like forelska i deg som du er i han? Det er kjipt når det blir ensidig. 

Jeg hadde gått. Jeg synes du fortjener noe mer enn enn fyr som ikke engang gidder å svare deg. Du kommer til å bli såret.

Endret lørdag kl 00:20 av SPOCA

[AnonymBruker]

Så søt da. Da er han ikke utro iallefall

Anonymkode: bacb6...ec3

[lillevill]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Blir veldig takknemlig dersom noen tar seg tid til å gi meg råd. Jeg trenger å finne ut av ting ganske raskt 🙏

Jeg har datet en mann et halvt års tid, og på mange måter er han alt jeg kunne ha ønsket meg. Dessverre er det en hake.

Han hadde et brudd for nesten 10 år siden. Etter det har han datet en del, men han sier at han har fått laber respons og at det har vært vanskelig å møte noen som «synes at han er akseptabel».

Han er veldig ærlig om at han har følt seg ensom som singel, spesielt fordi store deler av omgangskretsen hans er etablerte og har barn.

Da vi snakket om at ting begynte å bli seriøst mellom oss, sa han at det ville være gøy om han fikk seg kjæreste etter «å ha prøvd i 10 år».

Han er veldig kjekk og ressurssterk, mens jeg er preget av at jeg har levd et liv med mye motgang. Jeg hadde ikke verdens beste utgangspunkt, men jobbet hardt for å få en god utdannelse og en grei jobb. Dessverre ble syk på verst mulig tidspunkt, og måtte gi opp den karrieren jeg hadde ofret mye for. Nå pendler jeg flere timer om dagen til en ganske dårlig betalt jobb, og bruker alle kreftene mine på å få hverdagen til å gå ihop. Kommer ofte hjem fra jobb i titiden om kvelden, og har ikke mye kapasitet til å tenke på trening, hobbyer eller utseende. Han har god økonomi, en fin jobb og mye fritid.

Jeg ønsket aller mest å møte noen som hadde omtrent samme økonomi og livserfaringer som meg selv, men jeg har likevel forelsket meg veldig i denne mannen.

Akkurat nå føles det sårt. Han forstår ikke helt utfordringene i mitt liv. Han tar initiativ til forpliktelser, men samtidig kommer det hele tiden noen små bemerkninger som gjør meg trist. Han ønsker seg helt åpenbart en kjæreste, men det virker som at jeg er ganske langt fra det han hadde sett for seg seg.

Han gir meg sjelden komplimenter, og det virker ikke egentlig som at han er så veldig tiltrukket av meg.

En kveld da vi hadde lagt oss fortalte jeg han at jeg var blitt veldig forelsket i ham. Vi hadde ikke snakket så mye om følelser tidligere, så jeg synes at det var ganske skummelt. Han svarte «mhm», og snudde seg rundt og sovnet. Jeg ble liggende våken og gruble.

Dersom jeg sier noe alà: «jeg er så heldig som har møtt deg!» sier han aldri det samme tilbake.

Forrige helg spurte jeg om det ikke hadde vært bedre for ham å date noen som hadde omtrent samme utgangspunkt som ham økonomisk og karrieremessig. Da sa han at han hadde prøvd det tidligere og fått liten respons. Jeg svarte at det sikkert var mange ressurssterke damer som ville være interessert i ham, og da svarte ham «i så fall gjemmer de seg godt».

Dette føles så utrolig sårt! 💔

Han er morsom, familiekjær, klok og snill. Dersom man ser bort fra disse små bemerkningene, behandler han meg med respekt. 

Jeg føler jo at han ønsker seg et forhold, men at det helst skulle ha vært med noen andre. At jeg er dratt mot ham av kjærlighet, mens han dras mot meg fordi han ikke vil være ensom 😔

Har ikke noen naiv eller narsistisk idé om at jeg skal være drømmedama, og at han aldri skal være kritisk til meg. Jeg har stor forståelse for at det er vondt å føle seg ensom.

Likevel tenker jeg at dette kanskje er et dårlig utgangspunkt for et velfungerende forhold?

Han har gitt uttrykk for at han ønsker at vi skal være et par. Jeg må ta en avgjørelse snart, og har sårt behov for innspill 🙏

Anonymkode: d3cad...153

Jeg er ganske trøtt her. Men er det sånn at du tenker at det er DU som ikke fortjener han, eller er det sårt at han tror det, men alikevel ikke vil si noe fint om dere sammen og så lurer du på om dette er mannen i ditt liv basert på HANS følelser ? 

Det ble så komplisert at jeg ikke forstår tror jeg. 

Så jeg tror du må kjenne etter dine følelser for mannen, og føle på hvordan du føler deg når du er sammen med han og så navigere derifra. Hva han grubler på er liksom ikke så viktig synes jeg?

[AnonymBruker]

Flintis skrev (47 minutter siden):

Nå er det deg han er sammen med. Eksen var morsom og er eks av en grunn.

Hva dere ønsker i et forhold av hverandre må dere finne utav, også hvordan dere gjør det økonomiske.

Når en har dårlig damedrag må en satse på de som vil ha en å se hva som skjer. Men en har alltid valget å være alene. Han liker det ikke, men har overlevd i 10 år, så om du hadde vært helt umulig hadde han nok gått.

Han er litt "plump" kanskje, men ærlig.

Nå tenker du bare på han. Bare fordi han må ta til takke med, betyr ikke at ts må. Hun kan jo finne noen kosligere. 

Anonymkode: 04d63...d7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Blir veldig takknemlig dersom noen tar seg tid til å gi meg råd. Jeg trenger å finne ut av ting ganske raskt 🙏

Jeg har datet en mann et halvt års tid, og på mange måter er han alt jeg kunne ha ønsket meg. Dessverre er det en hake.

Han hadde et brudd for nesten 10 år siden. Etter det har han datet en del, men han sier at han har fått laber respons og at det har vært vanskelig å møte noen som «synes at han er akseptabel».

Han er veldig ærlig om at han har følt seg ensom som singel, spesielt fordi store deler av omgangskretsen hans er etablerte og har barn.

Da vi snakket om at ting begynte å bli seriøst mellom oss, sa han at det ville være gøy om han fikk seg kjæreste etter «å ha prøvd i 10 år».

Han er veldig kjekk og ressurssterk, mens jeg er preget av at jeg har levd et liv med mye motgang. Jeg hadde ikke verdens beste utgangspunkt, men jobbet hardt for å få en god utdannelse og en grei jobb. Dessverre ble syk på verst mulig tidspunkt, og måtte gi opp den karrieren jeg hadde ofret mye for. Nå pendler jeg flere timer om dagen til en ganske dårlig betalt jobb, og bruker alle kreftene mine på å få hverdagen til å gå ihop. Kommer ofte hjem fra jobb i titiden om kvelden, og har ikke mye kapasitet til å tenke på trening, hobbyer eller utseende. Han har god økonomi, en fin jobb og mye fritid.

Jeg ønsket aller mest å møte noen som hadde omtrent samme økonomi og livserfaringer som meg selv, men jeg har likevel forelsket meg veldig i denne mannen.

Akkurat nå føles det sårt. Han forstår ikke helt utfordringene i mitt liv. Han tar initiativ til forpliktelser, men samtidig kommer det hele tiden noen små bemerkninger som gjør meg trist. Han ønsker seg helt åpenbart en kjæreste, men det virker som at jeg er ganske langt fra det han hadde sett for seg seg.

Han gir meg sjelden komplimenter, og det virker ikke egentlig som at han er så veldig tiltrukket av meg.

En kveld da vi hadde lagt oss fortalte jeg han at jeg var blitt veldig forelsket i ham. Vi hadde ikke snakket så mye om følelser tidligere, så jeg synes at det var ganske skummelt. Han svarte «mhm», og snudde seg rundt og sovnet. Jeg ble liggende våken og gruble.

Dersom jeg sier noe alà: «jeg er så heldig som har møtt deg!» sier han aldri det samme tilbake.

Forrige helg spurte jeg om det ikke hadde vært bedre for ham å date noen som hadde omtrent samme utgangspunkt som ham økonomisk og karrieremessig. Da sa han at han hadde prøvd det tidligere og fått liten respons. Jeg svarte at det sikkert var mange ressurssterke damer som ville være interessert i ham, og da svarte ham «i så fall gjemmer de seg godt».

Dette føles så utrolig sårt! 💔

Han er morsom, familiekjær, klok og snill. Dersom man ser bort fra disse små bemerkningene, behandler han meg med respekt. 

Jeg føler jo at han ønsker seg et forhold, men at det helst skulle ha vært med noen andre. At jeg er dratt mot ham av kjærlighet, mens han dras mot meg fordi han ikke vil være ensom 😔

Har ikke noen naiv eller narsistisk idé om at jeg skal være drømmedama, og at han aldri skal være kritisk til meg. Jeg har stor forståelse for at det er vondt å føle seg ensom.

Likevel tenker jeg at dette kanskje er et dårlig utgangspunkt for et velfungerende forhold?

Han har gitt uttrykk for at han ønsker at vi skal være et par. Jeg må ta en avgjørelse snart, og har sårt behov for innspill 🙏

Anonymkode: d3cad...153

Hmmm.... jeg kunne vært perfekt for han kanskje. Lang utdanning, god jobb, slank - men selv vil jeg ha en helt normal, gjerne litt overvektig fyr som er mer praktisk enn teoretisk 🙂

Anonymkode: b719c...6ee

[Flintis]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nå tenker du bare på han. Bare fordi han må ta til takke med, betyr ikke at ts må. Hun kan jo finne noen kosligere. 

Anonymkode: 04d63...d7b

Joda, det kan hun, men hun er forelsket i denne og det kan gå bra. Jeg forsøker å skissere løsninger. 

Men det er kanskje feil?

Er han praktisk og hun morsom kan dette være noe, men så var det damedraget da....

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hmmm.... jeg kunne vært perfekt for han kanskje. Lang utdanning, god jobb, slank - men selv vil jeg ha en helt normal, gjerne litt overvektig fyr som er mer praktisk enn teoretisk 🙂

Anonymkode: b719c...6ee

 

[AnonymBruker]

Svar på dette spørsmålet ærlig:

Føler du deg elsket, begjært, sett, verdsatt og trygg med han? Er han din bestevenn, elsker og en partner du føler løfter deg og alltid vil ha ryggen din?

Om ikke; hva er poenget?

 

Anonymkode: 118ad...384

[AnonymBruker]

Et slikt opplegg kan selvfølgelig fungere veldig fint... for ham. Får han ikke en dame han egentlig vil ha, men "tar til takke", får han likevel tilfredsstilt flere behov: slippe å være alene, tilgang til sex, omsorg (mer enn han noensinne vil gi selv, selvfølgelig), osv. For de fleste damer er dette en dårlig deal, de ønsker å være sammen med noen som vil være sammen med dem, noe som burde være helt forståelig.

Det mye jævligere å være ensom sammen med noen, enn det er å være ensom alene, og i utgangspunktet gir de fleste kvinner mye mer omsorg i et forhold enn menn gir. I et forhold hvor han ikke engang er investert i henne vil det jo være enda verre. Og det viser han jo klart og tydelig allerede nå: hennes kjærlighetserklæringer blir besvart med enten ingenting eller et "mhm".

Anonymkode: 27b60...9ad

[AnonymBruker]

Flintis skrev (8 timer siden):

Joda, det kan hun, men hun er forelsket i denne og det kan gå bra. Jeg forsøker å skissere løsninger. 

Men det er kanskje feil?

Er han praktisk og hun morsom kan dette være noe, men så var det damedraget da....

 

Problemet er at han kanskje ikke er forelsket i henne. Skal hun kaste bort sitt ene liv på et forhold hvor hun ikke blir satt pris på, når det er milliarder av mennekser her i verden og hun kan finne bedre?

Det er ikke poeng med en løsning om løsningen å bytte han ut er bedre.

Anonymkode: 04d63...d7b

[AnonymBruker]

Enten er det du som»ser ned på deg selv» og tolker alt i lys av dette…

Eller så driver han med en kommunikasjon som er fordekt og «nedlatende» ved å framstille det som han fortjener «bedre» eller «er bedre» enn andre (deg)…

Hvis man (som noen prøver på) sier at man foretrekker en som er «rikere» «penere» «yngre» eller noe i den stilen, så er det som regel for at den andre skal få litt mindreverdighetskomplekser og føle seg «heldig som har denne partneren som kunne fått noe mye bedre»

Hvis du jobber med selvtilliten vil du bli immun mot sånn kommunikasjon. 

Anonymkode: 2a86d...1fe