En fritidsaktivitet per unge; er ikke det normalt?

[Snedig]

Her går det mye tid i fritidsaktiviteter, både i ukedager og helger. Barn i starten av barneskole. Barnet er svært lidenskapelig opptatt av lagidretten han driver med, og for såvidt alle mulige idretter. Jeg backer hundre prosent, og ville aldri begrenset mitt barn pga jeg synes det er slitsomt eller travelt å kjøre til trening. Jeg er dog opptatt av at barnet får nok hvile, og kan fint hoppe over en trening om jeg ser han er sliten.

Men jeg kan også glatt hoppe over en lekse en dag for å prioritere trening. Å drive med lagidrett i ung alder ser jeg på som en enorm styrke. Fysisk trening man legger inn som barn får man direkte igjen som voksen. I tillegg bygger det selvtillit og lærer barna om samarbeid, lagfølelse og andre sosiale egenskaper. Jeg hadde blitt mer bekymret dersom barnet ikke ville drive med idrett i barneskoleårene, enn jeg er at noen lekser glipper innimellom. 

[SPOCA]

Ja, det er vanlig med 3-4 aktiviteter. Dessverre, sier jeg, fordi det også går utover skolen. Som kontaktlærer i en andreklasse ser jeg at mange foreldre velger at barna skal på ørten fritidsaktiviteter, som både gjør dem slitne og uopplagte på skolen. I enkelte tilfeller har jeg måtte si i fra, for når poden kommer hjem klokka 21 på kvelden, og de ikke er i seng før klokka 22, og barnet sovner ved pulten (til tross for at mine elever sitter ikke mye stille i løpet av en dag), så er ikke det akkurat grunnlag for læringsglede og læringslyst. 

Så joda, det er overraskende mange som velger at barna sine skal gå på 3-4 aktiviteter i uka. Jeg synes det er altfor mye når de er så små. Spesielt hvis det er ukentlig. Og jeg blir jo oppgitt når jeg får høre "nei, vi velger bort å lese vi, fordi x-antall aktiviteter er viktigere", samtidig som man vet at barnet virkelig trenger å trene på lesingen (nei, det er ikke mye leksefokus hos meg, men det bør leses hjemme i tillegg til på skolen, f.eks at mamma eller pappa leser for barnet ved sengekanten). 

[AnonymBruker]

Vanlig da jeg vokste opp på 80-tallet også. 

Gikk selv på ski, sang i kor og speideren

Andre spilte fotball, spilte i korps, danset.

Men idrett er sesongbetont ofte. 

Anonymkode: 182d5...cfb

[Rucula]

Min 7 åring har 2 aktiviteter pr uke 

min 4 åring har 1 aktivitet pr uke

i tillegg til at vi står på ski sammen hele familien hver uke

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig å gå på flere aktiviteter. Vi har svømming én gang i uka, hockey tre ganger i uka, men når det er snø går én av hockeydagene til skitrening. 

Anonymkode: d6f8d...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kom over denne artiklene fra Aftenposten i dag : https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/pPlQgR/hvor-mange-fritidsaktiviteter-boer-barn-ha-i-denne-familien-faar-de-ha-maks-en-aktivitet-i-uken

må Si jeg ble litt overrasket. Her har vi tenke at en fritidsaktivitet er mer enn nok for små barn,men i artikkel står de fleste i deres nærmiljø hadde 3-4 aktivitet per barn, + da med all denne utrolige oppfølgingen fra foreldre.. (tilstede på alle fotballtreninger etc..) er det virkelig vanlig med 3-4 aktivitet per barn!!?

Anonymkode: e58ec...5ea

Normalen er hva foreldrene legger opp til. 

Her har vi tenkt en fysisk aktivitet og n rolig aktivitet. Og at flere barn går på samme aktivitet for å unngå kollisjoner mellom søsken som skal to steder samtidig. 

Anonymkode: 7cce9...c25

[AnonymBruker]

Rucula skrev (17 minutter siden):

Min 7 åring har 2 aktiviteter pr uke 

min 4 åring har 1 aktivitet pr uke

i tillegg til at vi står på ski sammen hele familien hver uke

Det siste kan man jo gjøre der det er snø hver uke 😮

Anonymkode: 7cce9...c25

[Rucula]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det siste kan man jo gjøre der det er snø hver uke 😮

Anonymkode: 7cce9...c25

Ja, vinterhalvåret da.

vi bor på et snørikt sted og de lager itillegg kunstsnø, så er ski fra des til mars/april

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Vi må bare innse at mange barn trenger konstant nærhet til hverandre og interesser for å fortsatt være venner. Har sett mange vennskap oppløses pga klassebytter og slutt på idrett. Sønnen hadde bestekompis som bodde litt fra hverandre men de møttes på banen, på skolen og på trening. Vennskapet forsvant fra dag 1 på vgs når de ikke så hverandre på skolen og ikke lenger trente sammen. Realiteten er sånn for mindre barn også. Skolen begrunner ofte klassebytter med at det er bra for miljøet og at mange fler blir kjent, men mange vennskap blir brutt like mye som det kan starte nye. Ikke alle barn er like naturlig sosiale vesener, for disse blir fritidsaktiviteter ekstra viktig. Min eldste har i de 11-12 årene han har spilt såklart tvilt på seg selv og villet slutte flere ganger. De første årene tok vi han med på banen for å utligne litt ferdigheter, kravet har alltid vært at de ikke får slutte midt i halvåret, og når halvåret er over så har det alltid vært fotballen han har valgt selv med tunge stunder innimellom. Hadde vi ikke lært han litt om motgang, eget ansvar og utholdenhet hadde han aldri spilt fotball idag, da hadde han sluttet allerede i 2. klasse og alle kompisene spilte fotball. Vel alle disse årene med trening (og testosteron) har gjort han til en habil spiller, han er ikke den mest tekniske, men alle timene på banen med kompisene har gitt han en presis pasningsfot og et godt skudd og han har funnet sin mestringsnisje. 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

Jeg må bare si at vennskap faktisk kan overleve selv uten at de gikk i samme klasse eller skole på videregående. Det trenger ikke å bety at en ikke lenger er venner,da er ikke vennskapet særlig sterkt i utgangspunktet.

Anonymkode: 454ef...d91

[AnonymBruker]

Snedig skrev (8 timer siden):

Her går det mye tid i fritidsaktiviteter, både i ukedager og helger. Barn i starten av barneskole. Barnet er svært lidenskapelig opptatt av lagidretten han driver med, og for såvidt alle mulige idretter. Jeg backer hundre prosent, og ville aldri begrenset mitt barn pga jeg synes det er slitsomt eller travelt å kjøre til trening. Jeg er dog opptatt av at barnet får nok hvile, og kan fint hoppe over en trening om jeg ser han er sliten.

Men jeg kan også glatt hoppe over en lekse en dag for å prioritere trening. Å drive med lagidrett i ung alder ser jeg på som en enorm styrke. Fysisk trening man legger inn som barn får man direkte igjen som voksen. I tillegg bygger det selvtillit og lærer barna om samarbeid, lagfølelse og andre sosiale egenskaper. Jeg hadde blitt mer bekymret dersom barnet ikke ville drive med idrett i barneskoleårene, enn jeg er at noen lekser glipper innimellom. 

Lekser er da mye viktigere enn trening og kamper. Men selv Lahmine Jamal på det spanske landslaget og Barcelona,gjorde lekser mellom kampene i EM sist.

Anonymkode: 454ef...d91

[AnonymBruker]

Mer spesielt at foreldrene i artikkelen i Aftenposten trener 4-5 ganger i uka og barna må være med og se på. Er det å tilbringe kvalitetstid sammen? 

Anonymkode: f02a2...1d6

[AnonymBruker]

Det står i artikkelen at det har blitt vanlig at barn går på færre aktiviteter enn tidligere, men at aktivitetene innebærer større grad av foreldreoppfølging nå enn tidligere. Ellers tror jeg nok det varierer en del etter hvor en bor. Og også at det er forskjell på aktiviteter, som mange nevner. 

Men jeg ble litt overrasket da mitt eldste barn begynte i 1. klasse i høst. Det er flere i klassen som har 2-3 aktiviteter, jeg vet om en som har 4. Eldste her er en aktiv type, og har gått på dans siden hun var 3. Hun ytret selv ønske om å starte på 4 andre aktiviteter, og samtidig fortsette på dans. Og hun måtte velge én. Det står jeg for, og jeg mener det var et fornuftig valg. For hun har vært veldig sliten på ettermiddagstid etter alle nye inntrykk og jobben det er å lære seg å gå på skole og ha lekser. Nå på nyåret skal hun få starte på en aktivitet til. Da har hun selv valgt dansen, som innebærer et par forestillinger i året, men ellers er én gang i uken. Samt å gå på et kurs som er en halvtime en gang i uken. 

Vi har også en femåring som har gått på en aktivitet tidligere, men som sluttet fordi hun ofte ikke hadde lyst til å dra. Jeg kommer til å være svært forsiktig med å presse barna mine til å delta på aktiviteter. Det må i så fall være om de starter på noe som jeg vet de egentlig har veldig lyst til og liker godt, men strever med dørstokkmila i blant. 

Anonymkode: 31518...051

[AnonymBruker]

Mine går på en del, særlig så lenge det bare er en gang i uken. Det er veldig ulike ting, og mye man helst må starte på tidlig. Synes det er litt greit å ha ting som speider og korps i tillegg til lagsport - for det er jo fort gjort at de slutter på lagsport ila ungdomsskolen senest. Og da har man gjerne ingenting og blir sittende foran datamaskinen. Speider og korps kan  man lett drive med livet ut om man vil.

Vi har tre barn som driver med håndball, korps, svømming (til og med selkurs), speider, turn (bredde, ikke konkurranse), ballett og nå snart ridning.

Eldste har flere treninger 4 dager i uka (noen dager to treninger), men han drar selv med vennene sine. Mellomste har noe i SFO-tiden og kan selv gå på det som er i nærheten, men minste må følges de to ettermiddagene hun er med på noe. 

Synes det er hyggelig at de driver med ting - alle deres venner er jo der og de synes det er gøy. Utover håndballen er det lite/ingen dugnader. Korpset har loppemarked 1-2 ganger i året, det er lite sammenlignet med håndballen. 

Men ja, det er hektisk så klart. Men synes det er mye bedre at barna lærer ulike ting enn at de blir sittende igjen hjemme når vennene trener. 

Anonymkode: 93c60...d3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Mer spesielt at foreldrene i artikkelen i Aftenposten trener 4-5 ganger i uka og barna må være med og se på. Er det å tilbringe kvalitetstid sammen? 

Anonymkode: f02a2...1d6

Stusset også på dette.

Anonymkode: 1f60b...df3

[AnonymBruker]

I kommunen jeg bor har barna gjerne 2-4 aktiviteter fra skolealder. Vårt ene barn har tre aktiviteter og det andre har kun en fordi det ikke ønsker mer. Barn er forskjellig. 

Anonymkode: ca4be...8af

[AnonymBruker]

Mine to spiller hockey, det er tre-fire treninger i uka pluss kamper/turneringer. Da de var mindre gikk de på fotball og svømming i tillegg, men sluttet i midten av barneskolen/valgte hockey. 
Innrømmer glatt at det også er et kostnadsspørsmål. Det fryktelig dyrt med 3-4 aktiviteter per barn? I tillegg til salgs- og fysiske dugnader. Svømmingen er grei nok; de gikk på svømmekurs én time i uken, null dugnader eller andre ting, men det kostet jo 2.000kr for 10 ganger.  
Er svært glad for at de fortsetter med lagidrett (eldste går på vgs) for de har så utrolig mye igjen for det både fysisk og sosialt. 

Anonymkode: 63e11...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lekser er da mye viktigere enn trening og kamper. Men selv Lahmine Jamal på det spanske landslaget og Barcelona,gjorde lekser mellom kampene i EM sist.

Anonymkode: 454ef...d91

🤣 Her har de leksefri skole, så jeg vet nå ikke det 😉

Anonymkode: 63e11...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2025 den 11.05):

Dem gikk på to aktiviteter her. Ishockey og svømming. Men dem konkurrerte ikke i svømming da. Det ville dem ikke. Så det gikk greit sånn sett. Så slutta dem på svømming så satsa dem på ishockey. 

Anonymkode: 931b9...6e6

Samme her.. Mine går pår på ski om vinteren og ingen organisert aktivitet resten av året😂 Da er de aktive av seg selv..

Svømming ser vi ikke helt på som en aktivitet heller.. Det er noe ‘’de skal’’… Siden vi bor ved sjøen..

Anonymkode: d534e...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

🤣 Her har de leksefri skole, så jeg vet nå ikke det 😉

Anonymkode: 63e11...41f

Mine går også leksefri skole. 

Det ER forskjell på alder, bosted, økonomi, foreldres tid, aktivitet og skole når det kommer til barns muligheter til aktiviteter. 

Den kritiske fasen er årene mange barn går på SFO. I samme alder er det mye mer lekser enn på ungdomsskolen og lekser som det forventes at foreldre følger opp.  For noen går ikke kabalen opp, verken energimessig, tidsmessig eller økonomisk.  

Har hatt barn som gikk 3 vs 1 år på SFO, en på vanlig ungdomsskole og en på leksefri ungdomsskole med trening hver dag. Vi har både pendlet og jobbet nære og ja det var stressende å pendle, ha to barn på SFO, være trener og aktivitet startet kl 17 og lekser måtte gjøres.  Derfor endret vi på det med nr 2. SFO ble droppet og fra da forsvant så mye av tidspresset.  Lekser ble gjort i ro og fred. Masse energi til masse aktiviteter.  

Så kom ungdomsskolen, selv eldste som gikk vanlig ungdomsskole hadde ikke lekser (kun øving til prøver) han gjorde ferdig alt på skolen)  Treningene var senere på kvelden, kan til og med delvis komme seg på trening selv.   

Frem til barna begynte på ungdomsskolen var det lett å få med ungene ut i skog og mark i helgene (om det ikke var kamp eller cup)  Selv om det regnet tok vi en tur ut. Det er læring i utholdelse og bli kjent med kroppen.  Ungene ble også introdusert for idrett gjennom Allidrett de to siste årene i barnehagen og siden de var vant til å klatre, sykle, løpe osv så gå jo dette mersmak. Eldste ville starte på fotball med kompisene, men var maks middels helt frem til juniornivå. Ja, han har blitt tvunget mye på trening, villet slutte mange ganger, men vi har stilt krav om å bli med ut halvåret og han spiller nå på juniorlaget.  Yngste på 15 år som trener 3-5 kvelder i uka har misset en håndfull treninger det siste året, EN pga kvelden før heldagsprøve i matte ellers litt småskade. Aldri måtte bli tvunget på trening og alltid trent mye og har alltid elsket fysisk aktivitet. Når jenta klatrer lett opp (til alles skrekk og gru) til topps i tauene i hallen i 1. klasse så viser det at idrett er noe for henne og da legger vi foreldre opp til det.  Vi så ikke noen grunn til å begrense noe som ga både mestring og glede. Har nok kunnskap om trening til å vite at barn før pubertet kan være uendelig mye i aktivitet om det  er gøy og de får nok mat og drikke.  Ungene prøvde altså opp til tre idretter samtidig frem til 5-6 klasse, vi ville de skulle kunne til slutt velge en idrett de kunne drive med gjennom ungdomstiden og ikke bare slutte og så føle det var for sent å begynne på noe annet. Yngste har i ettertid angret på at hun valgte bort noen av disse idrettene for tidlig og skulle gjerne ha lært litt mer. Nå som hun går idrettsungdomskole får hun også nytte av sine brede drettsbakgrunn.   6 i fysak og 6 i kroppsøving er heller ikke karakterer å forakte når hun skal inn på videregående.  

Mine barn har to jevnaldrende søskenbarn som ikke driver med noen aktiviteter og aldri trent noe og det har blitt så synlig når de møtes i alle ferier på hytta til besteforeldre, ene nekter å gå på ski, de kan ikke løpe og orker ikke gå langt på tur. Mine vil til til fjelltoppene. Her merkes forskjellen best. Disse barna får så klart dårlige karakterer i gym på skolen og lærer ingenting om kroppen sin.  

Tilbake til det med mengde og trening. Min 15-åring trenger på det meste 12 økter pr uke. (har noen uker hatt tre kamper og trening andre kvelder + skolen) En økt er 1,5 time. Hun har aldri vært lenger skadet enn noen uker. En overtråkk ett år  (3 ukers pause en sommerferie) og et lite beinbrudd (4 ukers treningsfri, ingen ips og det skjedde også like før sommerferien)   Beinbruddet skjedde på skolen og ikke i idretten. 

Hadde hun sett sliten ut alle disse årene, nektet å dra på trening, vært mye skadet så kunne jo måtte revurdere mengden, men hun har jo lagt grunnlaget for å trene mye gjennom å alltid trene mye. Kroppen er klar for økning. Har hun (eller vi) tenkt at hun skal bli toppidrettsutøver. Nei, da hadde treningshverdagen bestått av mer egentrening enn frem til nå.   Hun er fornøyd med nivået hun er på og innser sine egne begrensninger (fysikk og høyde) og at hun spiller på en posisjon hvor det er tøffest kamp om å komme på kretslaget. De hun konkurrerer mot har allerede debutert i Toppserien.  

Tilbake til lekser og skolearbeid. Vi har i alle årene i bil til/fra trening/kamp fått pratet utrolig mye fag. Vi sjekker all ukeplaner og vet hva de jobber med på skolen og kan diskutere masse.  Gloser pugges i bilen. Samtidig gir tiden i bilen mye 1-1 tid med ett barn.  Har blitt mye soving i bilen når kampen er over kl 21.30 og vi har to timer hjem.   Noe som får oss over på søvn. Min 15-åring prioriterer søvn når hun kan. På grunn av skole og idrett har hun lært seg hvor viktig søvn er. Ja noen ganger blir det ikke leggetid før 23.30, men da må det prioriteres annerledes med morgenrutiner, og andre kvelder legger hun seg før 21 for hun er litt sliten.  Hun tar seg aldri en ettermiddagslur.  Hun pakker doble treningsbager flere dager i uka og kan dra rett fra skolen og på trening og sånn har det vært noen år. Idretten har lært henne å planlegge hverdagen.   Idretten har også lært henne om mat og kosthold. Hun har selv valgt å ikke spise godteri eller drikke brus, blir kvalm av for mye søtt. Planlegger måltider for hele uka med oss slik at middag passer med kamp. Har lært seg å spise nok. Det har vært vanskeligst, men det var også utfordrende FØR hun trente mye. Det var ikke en tenåring som innførte godtestopp, det var en femåring som ikke likte smaken. Lørdagsgodtet hennes er fortsatt stor fruktskål.  Hva har mye trening koblet til mat lært henne, at det spiller ikke noen rolle hva alt er, bare det blir nok. Vafler og pannekaker går det i mengder av, men de inneholder også gjerne havregryn, cottage cheese, kulturmelk, proteinpulver og masse egg.  

 

 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

[AnonymBruker]

Kommer sikkert veldig an på hvor mange barn og hva foreldrene har kapasitet til å følge opp i tillegg til jobb, skole/barnehage og husarbeid. Hvis ene er hjemmeværende eller er hjemme noen dager i uka er det sikkert lettere å få til. 

Anonymkode: 9cfd5...f61