En fritidsaktivitet per unge; er ikke det normalt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en sønn som aldri har spilt fotball, men som aldri har slitt sosialt av den grunn. Selv om en god del gutter i klassen spilte fotball, var det også flere som ikke gjorde det. Han hadde også en bestevenn som spilte fotball, så det er fullt mulig for unger å drive med forskjellige ting. 

Anonymkode: c9ad7...778

Jeg skrev "må" i gåsetegn.  Jeg vet at det er enkelte barn som klarer seg sosialt uten å spille fotball. Men når guttene i klassen spiller fotball i alle friminuttene, går på organisert fotball, drar på fotball-cuper i helger og sommerferien, spiller fotball på fritiden, osv. Så er det selvsagt vanskeligere  å henge med sosialt  om man ikke spiller fotball. 

Sønnen min spiller organisert fotball og han er bestevenn med den eneste i klassen som ikke går på organisert fotball. Nå er ikke sønnen min spesielt interessert i fotball.  Han spiller aldri uorganisert fotball på fritiden og han er ikke spesielt flink i fotball. Så i friminuttene så gjør de andre ting mens alle de andre guttene spiller fotball.

TS

 

Anonymkode: 15f8c...472

[AnonymBruker]

Prøvde ut 4-5 før det til slutt landet på ridning, nå er heste-interessen altoppslukende. Samme med andre barn jeg kjenner, flere prøvde ut litt forskjellig før de endte på en hoved aktivitet, som fotball eller håndball osv..

Anonymkode: 441a4...432

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg skrev "må" i gåsetegn.  Jeg vet at det er enkelte barn som klarer seg sosialt uten å spille fotball. Men når guttene i klassen spiller fotball i alle friminuttene, går på organisert fotball, drar på fotball-cuper i helger og sommerferien, spiller fotball på fritiden, osv. Så er det selvsagt vanskeligere  å henge med sosialt  om man ikke spiller fotball. 

Sønnen min spiller organisert fotball og han er bestevenn med den eneste i klassen som ikke går på organisert fotball. Nå er ikke sønnen min spesielt interessert i fotball.  Han spiller aldri uorganisert fotball på fritiden og han er ikke spesielt flink i fotball. Så i friminuttene så gjør de andre ting mens alle de andre guttene spiller fotball.

TS

 

Anonymkode: 15f8c...472

Tror ikke det bare er "enkelte barn", tror det er ganske mange barn  Dersom unger sliter sosialt, er det nok sjelden manglende fotballdeltakelse som er hovedårsaken.

Jeg synes dessuten det har stor verdi å oppfordre ungene til å finne sin egen vei, ikke bare gjøre det alle andre gjør hele tida. Om det innebærer en periode med litt færre venner eller at man ikke er den kuleste i klassen, så går det faktisk helt fint. LITT motstand er det bare bra ungene får trene på.

[AnonymBruker]

Lidhun skrev (7 minutter siden):

Ja, det er jo selvsagt de voksne som må regulere det. 

Men mange foreldre regulerer utfra SIN ork og ikke barnas. Barn før pubertet kan f.eks nesten være ubegrenset i aktivitet om det er variert. 

Norge og Norden er ganske unike med over 90 % av barna som har vært innom idrett og som lærer seg om fysisk aktivitet.  Fokuset er lavterskeltilbud i Norge, derfor blir så mange med. Store land har mer tidlig utvelging.  

Mine barn har tilsammen prøvd 4-5 idretter/aktiviteter i minst 1 år og det har vært enten mestring eller miljø som har fått barna til å fortsette. Yngste har aldri hatt klassevenninner i fotballen, har alltid gjort det utelukkende for mestringens skyld og kuttet ut alle de andre aktivitetene - hvor det var flere i klassen til fordel for noe som nå er altoppslukende. Eldste har gått kun etter miljø og være med kompiser og byttet bort idrettene der det var lite klassekompiser. Det er han som aldri var den beste, kun aldri mer enn midt på treet som fortsatt spiller fotball med kompisene sine - også utenom lagstreninger. De var 80 % av kullet som startet på fotball, nå er de 5 stk igjen og er på lag med folk fra 2 andre ungdomsskoler (dvs 6 barneskoler)  (juniorlaget)  De forsvant ved start ungdomsskolen og ved start vgs. En del trener treningsstudio (noe de fortsatt i idretten gjør), men så gidder man ikke ha faste treninger, men vil velge selv hva. 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (11 minutter siden):

Tror ikke det bare er "enkelte barn", tror det er ganske mange barn  Dersom unger sliter sosialt, er det nok sjelden manglende fotballdeltakelse som er hovedårsaken.

For mange, spesielt gutter, er det nettopp det. Ordvalget ditt er litt problematisk; et barn som er mye alene fordi alle andre spiller fotball sliter ikke sosialt. Det er bare mye alene fordi alle andre spiller fotball. Husker det godt fra egen oppvekst, at frilek på slutten av barneskolen "alltid" ble fotball, og at jeg måtte velge mellom å spille, eller være alene.

Anonymkode: c2611...e3f

[AnonymBruker]

Dette er en kompensasjon for at barn ikke lenger får leke med hverandre. Så da drasser man med barna på masse aktiviteter istedenfor.

Vår 7-åring hadde to aktiviteter i uken i høst. Det var for mye. Det var en så lettelse for hele familien når torsdagen kom etter aktivitet til 19:00 tirsdag og 18:30 onsdag, at vi innså at det var for mye for et lite barn. Så nå blir det én aktivitet i uka denne terminen.

Anonymkode: 36ab0...a8c

[AnonymBruker]

Vi må bare innse at mange barn trenger konstant nærhet til hverandre og interesser for å fortsatt være venner. Har sett mange vennskap oppløses pga klassebytter og slutt på idrett. Sønnen hadde bestekompis som bodde litt fra hverandre men de møttes på banen, på skolen og på trening. Vennskapet forsvant fra dag 1 på vgs når de ikke så hverandre på skolen og ikke lenger trente sammen. Realiteten er sånn for mindre barn også. Skolen begrunner ofte klassebytter med at det er bra for miljøet og at mange fler blir kjent, men mange vennskap blir brutt like mye som det kan starte nye. Ikke alle barn er like naturlig sosiale vesener, for disse blir fritidsaktiviteter ekstra viktig. Min eldste har i de 11-12 årene han har spilt såklart tvilt på seg selv og villet slutte flere ganger. De første årene tok vi han med på banen for å utligne litt ferdigheter, kravet har alltid vært at de ikke får slutte midt i halvåret, og når halvåret er over så har det alltid vært fotballen han har valgt selv med tunge stunder innimellom. Hadde vi ikke lært han litt om motgang, eget ansvar og utholdenhet hadde han aldri spilt fotball idag, da hadde han sluttet allerede i 2. klasse og alle kompisene spilte fotball. Vel alle disse årene med trening (og testosteron) har gjort han til en habil spiller, han er ikke den mest tekniske, men alle timene på banen med kompisene har gitt han en presis pasningsfot og et godt skudd og han har funnet sin mestringsnisje. 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

[AnonymBruker]

Det kommer jo litt an på alder, men veldig mange her har flere aktiviteter. 

Så er det jo også veldig ulikt hvor mye greier det er med en aktivitet. Å spille et instrument innebærer kanskje bare at man går på spilletime én gang i uken, og deretter øver hjemme i fred og ro når det måtte passe. Det er jo noe helt annet enn en greie hvor det er 3-4 treninger i uken + kamper i helgene. 

Jeg vokste opp med en idrett og et instrument. Det var trening 2 ganger i uken, og pianotimer én gang i uken, og jeg øvde på pianoet en halvtime dagen eller så. Det var null stress. 

Det er uaktuelt for oss å la ungene drive med aktiviteter utomhus ørten ganger i uken. Seksåringen går på fotball, det er én trening i uken, og litt kamper dann og vann. Det er nok. Ikke aktuelt med mer nå. Men etterhvert som han blir eldre får han jo være oppe lengre om kveldene også, og får sånn sett litt mer tid i hverdagen. Da tenker jeg det er greit med litt oftere aktivitet, enten det nå er delt opp i en eller to ulike aktiviteter. 

Anonymkode: 90cb9...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi må bare innse at mange barn trenger konstant nærhet til hverandre og interesser for å fortsatt være venner. Har sett mange vennskap oppløses pga klassebytter og slutt på idrett. Sønnen hadde bestekompis som bodde litt fra hverandre men de møttes på banen, på skolen og på trening. Vennskapet forsvant fra dag 1 på vgs når de ikke så hverandre på skolen og ikke lenger trente sammen. Realiteten er sånn for mindre barn også. Skolen begrunner ofte klassebytter med at det er bra for miljøet og at mange fler blir kjent, men mange vennskap blir brutt like mye som det kan starte nye. Ikke alle barn er like naturlig sosiale vesener, for disse blir fritidsaktiviteter ekstra viktig. Min eldste har i de 11-12 årene han har spilt såklart tvilt på seg selv og villet slutte flere ganger. De første årene tok vi han med på banen for å utligne litt ferdigheter, kravet har alltid vært at de ikke får slutte midt i halvåret, og når halvåret er over så har det alltid vært fotballen han har valgt selv med tunge stunder innimellom. Hadde vi ikke lært han litt om motgang, eget ansvar og utholdenhet hadde han aldri spilt fotball idag, da hadde han sluttet allerede i 2. klasse og alle kompisene spilte fotball. Vel alle disse årene med trening (og testosteron) har gjort han til en habil spiller, han er ikke den mest tekniske, men alle timene på banen med kompisene har gitt han en presis pasningsfot og et godt skudd og han har funnet sin mestringsnisje. 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

Ja det kan nok godt være

spørsmålet er om vi voksne skal blande oss oppi og styre dette, eller om barna selv skal få lov til å finne litt ut av dette og gjøre seg noen erfaringer selv

Anonymkode: e58ec...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja det kan nok godt være

spørsmålet er om vi voksne skal blande oss oppi og styre dette, eller om barna selv skal få lov til å finne litt ut av dette og gjøre seg noen erfaringer selv

Anonymkode: e58ec...5ea

Om vi foreldre ikke hjelper til så kan vennskap ende for tidlig fordi de ikke er naboer. Litt kjøring, henting og dialog med foreldre er ofte nyttig og nødvendig. Mine barn har ingen klassekompiser som bor nærmere enn 1 km. Det er ingenting når de gikk på ungdomsskolen. På deler av barneskolen er det ekstremt langt. Vennskap dannes gjerne på veien hjem og tilgjengelighet.  Det er stor forskjell om det er masse barn i nabolaget, om barnet går på SFO, har masse søsken osv.   Ser man at barnet alltid er med venner så trenger man ikke hjelpe til, men man må gjøre noe med barn som står alene tidlig og da kanskje spille fotball lenge om det er samlende. Man lar ikke barna sitte hjemme alene fordi det er behagelig.

 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

For mange, spesielt gutter, er det nettopp det. Ordvalget ditt er litt problematisk; et barn som er mye alene fordi alle andre spiller fotball sliter ikke sosialt. Det er bare mye alene fordi alle andre spiller fotball. Husker det godt fra egen oppvekst, at frilek på slutten av barneskolen "alltid" ble fotball, og at jeg måtte velge mellom å spille, eller være alene.

Anonymkode: c2611...e3f

Det er ikke jeg som valgte begrepet "sliter sosialt", men personen jeg siterte (eller personen hen siterte igjen). 

Jeg mener denne redselen for ikke å gjøre det samme som alle andre er overdrevet. Det er ikke min erfaring, hverken som barn selv eller som forelder, at man MÅ være med på en spesifikk aktivitet for å være en del av det gode selskap.

[AnonymBruker]

Mamma til tre og mine får 1 aktivitet hver. De skal følges opp,antall treninger øker med alderen samt cup/konkurranser samt at de skal ha egentid,vennetid og familietid. Vi foreldre skal også rekke over alt vi har, og jeg skal ikke bli blant de som jamrer over tidsklemma fordi barna har for mange aktiviteter. 

Anonymkode: 415fa...ec1

[Tjoheiii]

Synes det høres fornuftig ut å begrense fritidsaktiviteter litt, men det kommer jo også litt an på hvilken aktivitet det gjelder. F. eks, går barnet på fotball kan det jo være flere treninger og kamper i uka, samt cup i helger, dugnader m.m., da ville jeg personlig sagt at det var nok. Velger barnet en aktivitet som bare varer en time i uka, la oss si at de tar en pianotime, kunne de godt få gå en dag på svømming også. Vil derfor si det står på hvor mange timer i uka aktiviteten tar, ikke hvor mange aktiviteter barnet går på  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Om vi foreldre ikke hjelper til så kan vennskap ende for tidlig fordi de ikke er naboer. Litt kjøring, henting og dialog med foreldre er ofte nyttig og nødvendig. Mine barn har ingen klassekompiser som bor nærmere enn 1 km. Det er ingenting når de gikk på ungdomsskolen. På deler av barneskolen er det ekstremt langt. Vennskap dannes gjerne på veien hjem og tilgjengelighet.  Det er stor forskjell om det er masse barn i nabolaget, om barnet går på SFO, har masse søsken osv.   Ser man at barnet alltid er med venner så trenger man ikke hjelpe til, men man må gjøre noe med barn som står alene tidlig og da kanskje spille fotball lenge om det er samlende. Man lar ikke barna sitte hjemme alene fordi det er behagelig.

 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

Du sier jo selv at vennskapet til denne bestevennen som bodde et godt stykke unna forsvant den dagen de ikke møttes fysisk lengre. Får meg bare til å tenke at vennskapet var litt «tvunget frem» i utgangspunktet . Absolutt forståelig , normalt og sikkert ofte riktig at vi foreldre pusher på. Men tror det er viktig å av og til bare la ting skje naturlig også . Å «overstyre» barna kan gå greit for noen men bli totalt katastrofe i andre tilfeller; ved at barna blir totalt i opposisjon osv

Anonymkode: e58ec...5ea

[AnonymBruker]

5-åring er på aktivitet 3 dager i uka.

7-åring er på aktivitrt 4 dager i uka.

Jeg har ingen hobbyer, så jeg følger dem gjerne dit.

Flere aktiviteter er i samme lokale samtidig, så jeg drar med begge.

Anonymkode: 39df4...8fa

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det er ikke jeg som valgte begrepet "sliter sosialt", men personen jeg siterte (eller personen hen siterte igjen). 

Jeg mener denne redselen for ikke å gjøre det samme som alle andre er overdrevet. Det er ikke min erfaring, hverken som barn selv eller som forelder, at man MÅ være med på en spesifikk aktivitet for å være en del av det gode selskap.

Men du. skjønner at andre sitter med annen erfaring?

Anonymkode: d0ce9...b02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skrev "må" i gåsetegn.  Jeg vet at det er enkelte barn som klarer seg sosialt uten å spille fotball. Men når guttene i klassen spiller fotball i alle friminuttene, går på organisert fotball, drar på fotball-cuper i helger og sommerferien, spiller fotball på fritiden, osv. Så er det selvsagt vanskeligere  å henge med sosialt  om man ikke spiller fotball. 

Sønnen min spiller organisert fotball og han er bestevenn med den eneste i klassen som ikke går på organisert fotball. Nå er ikke sønnen min spesielt interessert i fotball.  Han spiller aldri uorganisert fotball på fritiden og han er ikke spesielt flink i fotball. Så i friminuttene så gjør de andre ting mens alle de andre guttene spiller fotball.

TS

 

Anonymkode: 15f8c...472

Edit: jeg skulle ikke signert innlegget med TS. Jeg er ikke trådstarter. 

Anonymkode: 15f8c...472

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men du. skjønner at andre sitter med annen erfaring?

Anonymkode: d0ce9...b02

Så klart, poenget var at det ble framstilt nærmest som en naturlov at alle gutter måtte gå på fotball, ellers fikk de ingen venner.

Min erfaring er som sagt noe annet, og det er sikkert også litt geografisk avhengig hva "alle" driver med. Uansett så mener jeg som sagt det har stor verdi å få ungene til å finne ut av hva de har lyst til selv, ikke bare kaste dem på det alle andre gjør - en del foreldre er jo helt utrolig konforme på dette området. Skjønner at folk er redde for at barna skal bli holdt utenfor, men noen erfaringer må de gjøre selv. Om de lærer forholdsvis tidlig å stå littegrann på egne bein, blir det lettere enn om de blir konfrontert med sånt først seinere i livet.

[AnonymBruker]

Inntrykk at de fleste her går på 2 stk. barna mine får gå på en aktivitet, MEN hvis de ønsker å teste en ny aktivitet får de gå på to stk i en sesong så må de ta et valg mellom dem. Rett og slett fordi vi mener at barna trenger tid til å ikke ha noen planer innimellom også 

Anonymkode: 8ba03...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For mange, spesielt gutter, er det nettopp det. Ordvalget ditt er litt problematisk; et barn som er mye alene fordi alle andre spiller fotball sliter ikke sosialt. Det er bare mye alene fordi alle andre spiller fotball. Husker det godt fra egen oppvekst, at frilek på slutten av barneskolen "alltid" ble fotball, og at jeg måtte velge mellom å spille, eller være alene.

Anonymkode: c2611...e3f

Sånn var det da jeg var barn også(jeg er mann).  Jeg vet det ikke er sånn for absolutt alle, men det er sånn for veldig mange. 

I tillegg vet man ikke i førsteklasse på barneskolen hvordan resten av årene på barneskolen vil være. Så jeg skjønner godt de som ikke vil ta sjansen på at alt ordner seg for gutten  de neste 7 årene selv om han ikke går på fotball.  

 

Anonymkode: 15f8c...472