Både jeg og kjæresten har asperger. Er det noen sjanse for å få et barn som ikke har asperger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS spør ikke om random personer på KG synes at personer med autisme bør få barn eller ikke. Hun spør etter informasjon om arvelighet.

Forstår dere hva det er og hva dere egentlig gjør, når dere forteller mennesker som tilhører en viss gruppe at de ikke bør få barn? Dere er inne på er veldig mørkt spor! Det er sjelden jeg har sett så mye funkofobi på ett sted. Dere må virkelig gå i dere selv.

Anonymkode: 770da...744

Folk er skremmende uvitende og uttaler seg over en lav sko. Har dessverre opplevd det selv, både på nett og i virkeligheten.

Når folk får vite at jeg har autisme kommer piggene ut med en gang «du er uansvarlig som skaffer deg barn når du har en sånn diagnose!» «du har jo ikke empati, stakkars barn!» «Du burde meldes til barnevernet» «du burde vært sterilisert»

Jeg er høytfungerende kvinne, fikk ikke diagnosen før i 30-årene. Har høy utdannelse, men er dessverre delvis ufør fordi full jobb blir for mye og fører til autistisk burnout gang på gang.

Vi har god økonomi, bolig, bil, hund og et fint nettverk rundt oss.

Likevel skrikes det om barnevern fordi jeg har den diagnosen. 

Som andre nevnte tidligere i tråden får jeg også masse skryt fra både ha og barnehage om hvor fin jeg er med barna mine. Barna er akkurat der de skal utviklingsmessig og får behovene sine møtt og vel så det.

Skjønner ikke hvorfor enkelte mener barnevern bør kobles inn kun fordi jeg har akkurat den diagnosen.

Jeg tenker ts og hennes partner er de eneste i verden til å vite det riktige svaret for deres familie. Rent genetisk er det en forhøyet sjanse for nevrodivergens, ja, så det viktigste standpunktet de må ta er om de er kapable til å ta vare på en barn uavhengig av nevrotype (slik alle kommende foreldre må).

Anonymkode: a396c...1cc

[AnonymBruker]

Både eg og mannen har adhd og fleire andre nevrodiverse trekk. Barna våre er lik oss. Vi er heilt vanlige folk som arbeider 100 %, har bolig, biler,katt, feirer jul og handler på Rema.

Synest det er litt trist at vi ikkje skulle fått lov til å få barn. Det er selvfølgelig ikkje knirkefritt å leva med ein funksjonsnedsetjing men det seie lite om total omsorgsevne. Folk med same diagnose er ikkje like. Dynamikken mellom folk i ein familie er ikkje lik heller. 

12-15 (?) prosent av befolkninga er på spekteret. Det er faktisk super vanlig å ikkje vere heilt nevrotypisk.

Folk som sliter enormt på fleire nivå uansett grunn burde ikkje fått barn. 

Burde f.eks alle forskere, dosentar og professorar på spekteret ikkje reprodusert? 

 

Anonymkode: 8d525...322

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke gå til legen. Her inne er det nye tull å svada svar 

Anonymkode: 46d93...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

"Gjøre"...? Hvorfor skulle de angre seg..? Det er jo ikke noe å "gjøre" om man får et barn med asperger? Man gjør akkurat som med ikke-autistiske barn? Dekker behovene deres og gir dem all den kjærlighet og omsorg man kan. 

Jeg har ett autistisk barn, og ett ikke-autistisk barn, og altså, det er jo ikke noe mer å "gjøre" med det autistiske barnet? Alle barn har ulike behov, uansett nevrotype, og foreldrene må åkke som finne ut av hvilke behov ungene deres har for å dekke dem best mulig. 

Aspergers er veldig langt ifra et forferdelig handicap... 

Anonymkode: 1e2a0...c6c

Leste du hovedinnlegget? Poenget er ts må akseptere at ho potensielt får et barn med aspergers eller droppe barn i det heile.

Anonymkode: 466e5...e62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er adopsjon et alternativ?

Evt. et donorbarn?

Anonymkode: 9c5d7...7e6

Høy andel av barn med autisme blant de som er adopetert også. 

Anonymkode: d6361...71d

[AnonymBruker]

Fy søren så mye drit og gamle fordommer det var i denne tråden. Å være på spekteret er ikke ensbetydende med å ikke kunne være en god forelder. Spekteret er gigantisk. 

Anonymkode: b24a0...f8b

[AnonymBruker]

For å svare på spørsmålet ditt TS.

Det er større sjanse for at dykk får eit barn på spekteret. Det kan også bli nevrotypisk.

Om dykk bør få barn? 

Kor godt tåler du ekstremt lite søvn over tid? Har dykk behov for mykje tid for dykk sjølv? (Det skjer ikkje) Har dykk nettverk? Har dykk robust psykisk helsa? Er dykk klare for å setta omtrent alt anna på pause for ein periode? Har dykk arbeidskapasitet til å følja opp eit barn i eit samfunn som krevje meir av foreldre enn nokon gong i historien bortimot? Og kanskje eit barn som har autisme i tillegg? 

Er bekjent med ein familie der alle er på spekteret, mora er lærer og faren noko anna. Det yngste barnet har veldig veldig store vanskar sosialt og emosjonelt. Eg ser at dei har det veldig tøft tross god plan og tiltak. Det som er typisk der er at barnet fungerer fint heima der ting er tilpassa, men dårlig på skulen der dei forsøker å tilpassa.

Dei må virkelig "sloss" mot skuleverket for å kjempa saka til barnet sitt. Har du ressurser til det? 

Dei beste foreldra står opp for barna sine uansett nevrotype. Det er tøft.

 

 

Anonymkode: 8d525...322

[Perelandra]

Tråden er ryddet for nedsettende innhold. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Hele denne tråden beviser bare for meg at jeg bør fortsette å holde diagnosen skjult, herlighet. For å svare på det faktiske spørsmålet, ja det er fult mulig å få et barn uten aspergers selv om dere begge har det. 

Anonymkode: 159ac...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du har fått mange svar på det meste, og jeg håper du kun forholder deg til fåtallet. Med det sagt, når du tenker på din oppvekst og bakgrunn, om ditt barn f.eks skulle få Asperger, ville ikke du, og partner, være av de best utrustede til å faktisk sørge for at hen ikke hadde samme opplevelser som du har slitt med? Og det i større grad enn nevrotypiske foreldre ville klart? Det er mange elementer som kan veie for eller mot. Pass på at dere tar høyde for å vurdere alle faktorer.

Som nevroutypisk skulle jeg selv heller ønske mine foreldre hadde hatt lignende bakgrunn i stedet for at jeg vokste opp annerledes i en familie som ikke skjønte meg. Og mitt barn som hittil er udiagnostisert opplever mye mer forståelse fra meg enn sin andre forelder. 

Anonymkode: 03555...611

Jeg har ADHD. Vokst opp med en forelder med (udiagnostiserte) ADHD og en med (udiagnostisert) Asperger. Jeg har vært den voksne siden jeg begynte på førskolen… Og i stedet for å bli forstått har jeg heller opplevd massiv overføring av deres egne utfordringer. Det kunne selvsagt vært annerledes om begge hadde hatt diagnosene og forstått seg selv bedre, men de hadde likevel behøvd omfattende støtte og bistand utenfra om jeg skulle fått en normal oppvekst OG ikke minst den støtten jeg hadde trengt med mine utfordringer. Og ja, begge to er såkalt meget høytfungerende og har stått i jobb hele yrkesaktive alder, på hvert sitt «spesialområde», så snakker ikke om dårlig fungerende voksne generelt. Også store sosiale nettverk. Men som foreldre, total katastrofe, spesielt overfor meg som også har ADHD. For mitt nevrotupiske søsken har det vært noe bedre, men ironisk nok fordi jeg i stor grad gjorde mye av foreldrejobben, særlig på vegne av den forelderen som har Asperger. 
Det med empati er helt klart en grov kortslutning hos mange. Men det mange likevel ikke skjønner er at selv om en med Asperger fint kan ha masse empati, så er det likevel et stort problem når man ikke greier å lese andre mennesker, og særlig barn og ungdom som ikke kan sette ord på følelsene sine på samme måte som de fleste voksne. Min forelder har absolutt empati, men evner ikke å lese andre. Hvis du ikke smiler, som i «oppovermunn», da er du sur. Man kan jo tenke seg hvordan det funker overfor barn…

Til TS: svaret på spørsmålet ditt er at det er absolutt mulig at dere får et barn uten nevroutviklingsforstyrrelse, selv om dere har klart økt sjanse for å få et barn med nevroutviklingsforstyrrelse. Hvor stor sannsynligheten er kan nok ingen her svare på, arveligheten er ikke autosomal dominant eller resseciv (altså forutsigbar). Man vet bare at genetikk disponerer, altså gir økt sannsynlighet. Og at om man har 2 barn i barnehagen med samme utfordringer, og det ene barnet har både foreldre, tanter/onkler, søskenbarn, kanskje besteforeldre med autisme, ADHD og/eller Tourette, og det andre barnet ikke har noen i familien med disse diagnosene, så bør man ha lavere terskel for å utrede det barnet med tung familiehistorie tidlig, fordi sjansen er mye høyere.

Om dere bør få barn eller ikke har ingen av oss her noe med. Snakk med folk som kjenner dere godt hvis dere er usikre. Lykke til. 😊

Anonymkode: 90d53...ae5