Både jeg og kjæresten har asperger. Er det noen sjanse for å få et barn som ikke har asperger?

[AnonymBruker]

Etter å ha vært igjennom et langt løp som endte med diagnose av det ene barnet mitt så ser jeg nå nevro-avvik overalt. Min egen familie, svigerfamilie, kolleger og venner og jeg selv har alle særegenheter som potensielt kunne ha ført til diagnose. Likevel fungerer alle disse menneskene i samfunnet, har utdanning, tjener penger, har stiftet familie og har tilsynelatende meningsfulle liv.

Kanskje er det menneskelig å være «rar». Spørsmålet er vel om man føler å fungere, kommer noenlunde overens med de rundt seg og har troen selv på at man kan takle alle utfordringene med et barn.

Anonymkode: c4ce8...888

[AnonymBruker]

TS: jeg anbefaler deg å gå på reddit i stedet for Kvinneguiden. Det er mye mer kunnskap og erfaring der. autisme, autismInWomen, osv. 

Anonymkode: 1e2a0...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Her var det fryktelig mange som overhodet ikke har peiling på aspergers, og som kun svarer på fordommer og utdatert kunnskap. 

Autister kan være glimrende foreldre, og overhodet ikke ha problemer med å møte barna emosjonelt. Det at autister ikke har empati er en gammel myte, som er grundig motbevist. 

Det er også slik at ja, autisme er arvelig, men som i at det er ØKT sjanse for å gi det videre til et avkom - ikke at det er garantert at man gjør det. Sjansene for å gi det videre er godt under 50%. Selv med to autistiske foreldre er det større sjanse for å få et ikke-autistisk barn enn et autistisk barn. 

Jeg er autist, og har et barn med autisme, og et uten autisme. Og jeg har null problemer med å være der for dem emosjonellt  Faktisk har jeg fått skryt i både barnehagen og på skolen av hvor flink jeg er til å møte barnas følelser - dette av lærere og ped-ledere som ikke aner noe om diagnosen min. 

Anonymkode: 1e2a0...c6c

Du mener altså at de bare skal dure på, uten å tenke gjennom dette i det hele tatt, fordi DU har fått skryt av bhg/skole? Du har åpenbart et bra funksjonsnivå om dette stemmer, men når ts forteller om en vanskelig oppvekst og et vanskelig liv så kan man tenke i de baner at ting ikke nødvendigvis ligger til rette for at hen, sammen med sin autistiske partner, bør ha barn sammen.

Anonymkode: 348af...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du mener altså at de bare skal dure på, uten å tenke gjennom dette i det hele tatt, fordi DU har fått skryt av bhg/skole? Du har åpenbart et bra funksjonsnivå om dette stemmer, men når ts forteller om en vanskelig oppvekst og et vanskelig liv så kan man tenke i de baner at ting ikke nødvendigvis ligger til rette for at hen, sammen med sin autistiske partner, bør ha barn sammen.

Anonymkode: 348af...74f

Vennligst siter hvor jeg har sagt at de ikke skal tenke gjennom det i det hele tatt og bare dure på. Du trenger ikke bruke hersketeknikker og legge ord i munnen på folk. 

Alle, uansett nevrotype, bør tenke grundig igjennom det å få barn. Alle, uansett nevrotype, kan få et autistisk barn. Alle, uansett nevrotype, kan få et ikke-autistisk barn. To autister kan fungere glimerende som foreldre, og to ikke-autister kan være totalt uegnet til å være foreldre. 

Det at begge er autister, betyr ikke at de er garantert å få et autistisk barn, ei heller at de er uegnet til å ta seg av et barn. 

Anonymkode: 1e2a0...c6c

[AnonymBruker]

Mulig ja, men hva skal dere gjør om dere får et barn med aspergers ? Forseint å angre seg da 

Anonymkode: 466e5...e62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mulig ja, men hva skal dere gjør om dere får et barn med aspergers ? Forseint å angre seg da 

Anonymkode: 466e5...e62

"Gjøre"...? Hvorfor skulle de angre seg..? Det er jo ikke noe å "gjøre" om man får et barn med asperger? Man gjør akkurat som med ikke-autistiske barn? Dekker behovene deres og gir dem all den kjærlighet og omsorg man kan. 

Jeg har ett autistisk barn, og ett ikke-autistisk barn, og altså, det er jo ikke noe mer å "gjøre" med det autistiske barnet? Alle barn har ulike behov, uansett nevrotype, og foreldrene må åkke som finne ut av hvilke behov ungene deres har for å dekke dem best mulig. 

Aspergers er veldig langt ifra et forferdelig handicap... 

Anonymkode: 1e2a0...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her var det fryktelig mange som overhodet ikke har peiling på aspergers, og som kun svarer på fordommer og utdatert kunnskap. 

Autister kan være glimrende foreldre, og overhodet ikke ha problemer med å møte barna emosjonelt. Det at autister ikke har empati er en gammel myte, som er grundig motbevist. 

Det er også slik at ja, autisme er arvelig, men som i at det er ØKT sjanse for å gi det videre til et avkom - ikke at det er garantert at man gjør det. Sjansene for å gi det videre er godt under 50%. Selv med to autistiske foreldre er det større sjanse for å få et ikke-autistisk barn enn et autistisk barn. 

Jeg er autist, og har et barn med autisme, og et uten autisme. Og jeg har null problemer med å være der for dem emosjonellt  Faktisk har jeg fått skryt i både barnehagen og på skolen av hvor flink jeg er til å møte barnas følelser - dette av lærere og ped-ledere som ikke aner noe om diagnosen min. 

Anonymkode: 1e2a0...c6c

Men da er du jo høytfungerende. Mulig du møter på mer problemer etterhvert. Barn er enkle på følelser når de er små, de har følelsene utenpå kroppen og problemene er ikke så komplekse. 

Anonymkode: 878f9...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vennligst siter hvor jeg har sagt at de ikke skal tenke gjennom det i det hele tatt og bare dure på. Du trenger ikke bruke hersketeknikker og legge ord i munnen på folk. 

Alle, uansett nevrotype, bør tenke grundig igjennom det å få barn. Alle, uansett nevrotype, kan få et autistisk barn. Alle, uansett nevrotype, kan få et ikke-autistisk barn. To autister kan fungere glimerende som foreldre, og to ikke-autister kan være totalt uegnet til å være foreldre. 

Det at begge er autister, betyr ikke at de er garantert å få et autistisk barn, ei heller at de er uegnet til å ta seg av et barn. 

Anonymkode: 1e2a0...c6c

Syntes innlegget ditt bar preg av at du bagatelliserte hele situasjonen fordi du selv fungerer fint som forelder. Du har selvsagt helt rett i at ikke-autistiske foreldre kan være dårlige foreldre, men det er tullete å antyde at de fleste med autisme vil fungere like fint som foreldre, som foreldre uten autisme (og andre gjennomgripende diagnoser). Jeg vet om fem(!) personer med asperger som absolutt ikke hadde taklet foreldrerollen. Og det er mildt sagt.

Anonymkode: 348af...74f

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre ikke at dette er en god idé, TS. 

Anonymkode: ab8bf...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Etter å ha vært igjennom et langt løp som endte med diagnose av det ene barnet mitt så ser jeg nå nevro-avvik overalt. Min egen familie, svigerfamilie, kolleger og venner og jeg selv har alle særegenheter som potensielt kunne ha ført til diagnose. Likevel fungerer alle disse menneskene i samfunnet, har utdanning, tjener penger, har stiftet familie og har tilsynelatende meningsfulle liv.

Kanskje er det menneskelig å være «rar». Spørsmålet er vel om man føler å fungere, kommer noenlunde overens med de rundt seg og har troen selv på at man kan takle alle utfordringene med et barn.

Anonymkode: c4ce8...888

Det er kanskje menneskelig å være "rar", men aspergers og autisme er ganske spesifikke diagnoser som ikke settes på et menneske fordi man er "rar".

Anonymkode: ab8bf...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Legger denne her da det dreier seg om helse og gener. 

Vet jo at autisme er arvelig, men er man egentlig nesten garantert å få et barn som også har autisme da om både jeg og partner har autisme? Jeg ønsker ikke å få et barn med autisme da jeg virkelig ikke unner mitt barn den oppvekst og liv som jeg har. Det skjer jo ofte at foreldre som er helt friske uten noen diagnoser får et barn med autisme så tenkte kanskje det funker motsatt vei også? 

Anonymkode: 35902...e59

Du har fått mange svar på det meste, og jeg håper du kun forholder deg til fåtallet. Med det sagt, når du tenker på din oppvekst og bakgrunn, om ditt barn f.eks skulle få Asperger, ville ikke du, og partner, være av de best utrustede til å faktisk sørge for at hen ikke hadde samme opplevelser som du har slitt med? Og det i større grad enn nevrotypiske foreldre ville klart? Det er mange elementer som kan veie for eller mot. Pass på at dere tar høyde for å vurdere alle faktorer.

Som nevroutypisk skulle jeg selv heller ønske mine foreldre hadde hatt lignende bakgrunn i stedet for at jeg vokste opp annerledes i en familie som ikke skjønte meg. Og mitt barn som hittil er udiagnostisert opplever mye mer forståelse fra meg enn sin andre forelder. 

Anonymkode: 03555...611

[AnonymBruker]

TS spør ikke om random personer på KG synes at personer med autisme bør få barn eller ikke. Hun spør etter informasjon om arvelighet.

Forstår dere hva det er og hva dere egentlig gjør, når dere forteller mennesker som tilhører en viss gruppe at de ikke bør få barn? Dere er inne på er veldig mørkt spor! Det er sjelden jeg har sett så mye funkofobi på ett sted. Dere må virkelig gå i dere selv.

Anonymkode: 770da...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har fått mange svar på det meste, og jeg håper du kun forholder deg til fåtallet. Med det sagt, når du tenker på din oppvekst og bakgrunn, om ditt barn f.eks skulle få Asperger, ville ikke du, og partner, være av de best utrustede til å faktisk sørge for at hen ikke hadde samme opplevelser som du har slitt med? Og det i større grad enn nevrotypiske foreldre ville klart? Det er mange elementer som kan veie for eller mot. Pass på at dere tar høyde for å vurdere alle faktorer.

Som nevroutypisk skulle jeg selv heller ønske mine foreldre hadde hatt lignende bakgrunn i stedet for at jeg vokste opp annerledes i en familie som ikke skjønte meg. Og mitt barn som hittil er udiagnostisert opplever mye mer forståelse fra meg enn sin andre forelder. 

Anonymkode: 03555...611

Dette er ikke nødvendigvis tilfellet. Mange nevroutypiske har jobber som krever maskering av symptomer som gjør at man er ganske utkjørt når man kommer hjem. Å da måtte begynne en ny runde med maskering eller å måtte "logge seg på" barnet sitt som gjerne også er utmattet etter en lik dag er urealistisk for mange. Autistiske trekk (stimming f.eks) er ofte ironisk nok triggende (sensitiv for sanseinntrykk, både lyd og bevegelse) for andre med samme diagnoser.

Jeg ville ikke frivillig gått inn i en sånn hverdag. Det høres forferdelig ut.

Anonymkode: 87fcf...800

[AnonymBruker]

Det er jo mulig at man ikke nødvendigvis tviler på at TS og partner blir gode foreldre, men at dette barnet (el. flere) skal fungere og ha det bra når foreldrene har gått bort også. 

Anonymkode: ab8bf...e88

[AnonymBruker]

En i min familie er aleneforsørger og autist. Det går foreløpig veldig fint, og ingen av hens barn har trekk på autisme, men da har ikke den andre forelderen diagnosen. Hen har dog jobbet hardt med seg selv, går på foreldrekurs, og gruppetilbud for mennesker med autisme for å forstå seg selv bedre og fungere bedre. Vil si hen er en like god forelder som andre. Alle har sitt. 

Anonymkode: 46e03...0ef

[AnonymBruker]

Sønnen min har asperger. Biologisk far er bipolar, hans søsken igjen har asperger, adhd og den siste har lærevansker. Bestefaren har nok en Aspergers-diagnose i bunn, men det ble aldri kjent, og bestemoren oppførte seg veldig underlig og selvopptatt så skal ikke se i bort i fra at det var noe der også.  Jeg har ingen diagnoser, men fikk allikevel en sønn med asperger. Håper han aldri får barn fordi det er faktisk ofte arvelig, hopper over et ledd eller andre diagnoser kommer (relatert til ADHD, autisme og mye annet. Flere undersøkelser på dette fra USA). Har også vært på foreldrekurs rundt autisme og truffet flere med store utfordringer hvor begge har asperger eller hatt bare autisme. De har som regel fått barn som har barneautisme eller tung autisme. De forsto ikke selv utfordringene og hadde fått flere barn. Fikk de et normalt barn ble det barnet som måtte «oversette», fikse og ordne for resten av familien 

Anonymkode: 032ec...2d4

[AnonymBruker]

Dette er en vond diskusjon. Jeg hørte om tvillingstudier som sa at om en enegget tvilling hadde autismediagnose, var det 80 % sjanse for at den andre også hadde det. Det er altså et genetisk utgangspunkt og noen foreløpig ukjente utløsende faktorer.

Så er det slekta mi. Jeg er diagnostisert, min far er det ikke. Vi er dønn lik og har irriterende blindsoner i tilværelsen begge to. Jeg hadde aldri i verden klart meg like bra om jeg ikke hadde vokst opp med han. Om ikke informasjonsflyten og vitenskapelige undersøkelser hadde vært såpass rik som de er i dag hadde jeg vært uten diagnose. Da ville spørsmålet om å få barn vært dårligere informert og handle om lyst og kapasitet til å ta seg av barn.

Om målet er å redusere genetisk og menneskelig variasjon er det en dårlig idé å få barn om man vet at en har uønskede gener. Men dette berører ikke lengre to voksne som kan få barn, alle variasjoner som er i begges slekter må tas høyde for. F.eks min oldemor hadde svakhet i bindevevet, min bestemor fikk Alzheimer, min tante fikk leddgikt, min onkel har ADHD, mitt søsken har Asberger: derfor er jeg uansvarlig om jeg får barn.

Som jeg har satt på spissen i avsnittet over, det er nokså søkt å skulle sortere på gener. Se bort fra diagnosene deres og spør heller andre typen spørsmål for å finne ut om dere vil få barn eller ikke

Et av spørsmålene er dessverre om holdningene i samfunnet kan gjøre at forfølgelse og trakassering av dere som foreldre er så sannsynlig at det vil gjøre livet deres vanskeligere. Min erfaring som autistisk mor er at jeg var fritt vilt og mistet omsorgen for barnet. Det til tross for at alle som kjente meg sa jeg var en god mor.

Ungen min er forøvrig nokså normal, hun er høysensitiv - noe opp til 20% av befolkningen er, men uten autisme og adhd.

Anonymkode: bf068...83c

[AnonymBruker]

Jeg har en mor med adhd og en far med aspergers. Selv har jeg ingen av delene. Min søster og bror fikk adhd. 

Min far var alltid veldig omsorgsfull under min oppvekst og har fulgt oss opp like mye som min mor. 

Begge er ressurssterke mennesker. Min mor hadde en lederjobb frem til hun pensjonerte seg som 75åring og min far jobbet med barn frem til pensjonsalder. Godt utdannet innen sine fag begge to og svært gode foreldre.

Min søster og mannen fikk barn 3 barn med adhd og min bror fikk 2 barn uten. Begge har neurodivergente partnere.

Jeg fikk en med ahd, en med autisme og en uten diagnose. Dette til tross for at jeg har en mann uten diagnose.

Så jeg tror det er fullt mulig å få et barn uten, men sjansen er stor for at det blir med. 

Anonymkode: e4fa9...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er adopsjon et alternativ?

Evt. et donorbarn?

Anonymkode: 9c5d7...7e6

En er vel utelukket fra å adoptere et barn når en har en diagnose innen autismespekteret.

Anonymkode: a4ecf...f8c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen hvor begge foreldrene er litt spesielle. Jeg vet ikke om de har asberger/autisme eller hva. Men de er veldig hyggelige og ryddige mennesker og de har to barn. Den ene er autist og den andre ikke. Det går iallfall helt fint. 

Anonymkode: 5b22c...34d