Både jeg og kjæresten har asperger. Er det noen sjanse for å få et barn som ikke har asperger?

[AnonymBruker]

Legger denne her da det dreier seg om helse og gener. 

Vet jo at autisme er arvelig, men er man egentlig nesten garantert å få et barn som også har autisme da om både jeg og partner har autisme? Jeg ønsker ikke å få et barn med autisme da jeg virkelig ikke unner mitt barn den oppvekst og liv som jeg har. Det skjer jo ofte at foreldre som er helt friske uten noen diagnoser får et barn med autisme så tenkte kanskje det funker motsatt vei også? 

Anonymkode: 35902...e59

[AnonymBruker]

Altså... alt går, men vil dere være i stand til å møte barnet emosjonelt, enten det har autisme eller ikke? Det er ikke bare bare å være foreldre alltid, selv ikke for oss uten diagnoser. 

Anonymkode: 348af...74f

[AnonymBruker]

Ja, det er selvsagt mulig. Men - vil det være vanskelig for et normaltfungerende barn å ha to nevrodivergente foreldre? Bare ser for meg at de kan være vanskelig for barnet å få den emosjonelle responsen han/hun trenger.

Anonymkode: 7e19e...7e3

[AnonymBruker]

Ja, det er mulig, men risikoen er mye større. Men synes de andre her virker fordomsfulle, som om de går ut fra at folk med asperger ikke egner seg som foreldre.

Anonymkode: 43f18...c83

[AnonymBruker]

Sannsynligheten for autismespekter og/eller ADHD er høy, men nei - den er ikke hundre prosent. Gener tar mange krumspring. 

Anonymkode: e916a...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er mulig, men risikoen er mye større. Men synes de andre her virker fordomsfulle, som om de går ut fra at folk med asperger ikke egner seg som foreldre.

Anonymkode: 43f18...c83

Vi er ikke fordomsfulle, vi er oppriktig bekymret for et potensielt barn og ønsker at ts skal tenke over hvorvidt det er lurt. Hadde ts hatt en kjæreste uten autisme ville saken vært annerledes.

Anonymkode: 348af...74f

[AnonymBruker]

Kan du snakke med legen din, kanskje det er mulig å bli henvist til genetisk veiledning?

Jeg fikk bekreftet min diagnose (ikke autisme) med gentesting. Da fikk jeg samtidig en time med med genetiker (legespesialist) hvor vi bla. snakket om arvelighet.

Nå er den tilstanden jeg har ganske alvorlig, vet ikke om det samme kan sies om autisme og at det kanskje derfor blir annerledes... Det finnes vel heller ikke noe kjent gen som fører til autisme? Så jeg er usikker.

Det kan uansett hende at fastlegen kan veilede deg litt, men jeg tror ikke at det finnes noe helt klart svar med to streker under.

Anonymkode: 770da...744

[AnonymBruker]

Sannsynligheten er vel og merke så høy at det er utelukket å få barn dersom dere ikke under noen omstendighet vil ha et barn på spekteret.

Det mener jeg for så vidt den er for alle. 

Anonymkode: e916a...aaa

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med helsepersonell som har peiling.

Dette er bare en anekdote, men jeg har et vennepar hvor ingen av dem har autismediagnoser, men det går i slekta til begge to. Begge har noen trekk (men ikke nok til å få diagnose), og søsken har diagnose.

De fikk et barn med alvorlig autisme først, og så et barn uten. Det kan være det dukker opp noen trekk etter hvert som det blir eldre, men foreløpig er utviklingen normal. Det eldste barnet vil aldri fungere selvstendig.

Det er en sjanse å ta, barnet kan bli adskillig sykere enn dere.

Anonymkode: da248...5fe

[AnonymBruker]

Dere bør på ingen måte få barn, da det ligger i diagnosens natur at dere ikke vil være i stand til å møte barnet adekvat emosjonelt. Det er vanskelig nok for foreldre uten diagnose på autismespekteret. Dersom barnet har autismespekterdiagnose vil det trenger ekstra støtte. Og dersom det ikne har det vil barnet «ta dere igjen» mtp emsojonell kompetanse, og det vil være svært ensomt og vanskelig for et slikt barn i ungdomstiden. Ungdomstiden er krevende nok om man ikke skal måtte forholde deg til to foreldre med asperger. 

Anonymkode: 360e8...dca

[AnonymBruker]

Anbefaler dere å ikke få barn. 

Anonymkode: 939fa...a21

[AnonymBruker]

Den sjansen ville jeg ikke tatt hvis jeg var i deres sko. Spesielt når det er høy sannsynlighet at barnet får større vansker enn det dere har individuelt. Det er ikke akkurat en høy andel med diagnosen som er velfungerende. 

Anonymkode: 87fcf...800

[AnonymBruker]

Jeg har Asperger og min mann har adhd, sammen har vi en nevrotypisk sønn 😊

Fullt mulig, men vi var jo klar over risikoen. 

 

Anonymkode: a396c...1cc

[AnonymBruker]

Dere bør be om genetisk veiledning. 
Men hvis dere absolutt ikke vil ha et barn med autisme, kan svaret fort være at dere ikke bør få barn. 

Anonymkode: 7ec8d...66f

[AnonymBruker]

Spørsmålet er ikke om folk på autismespekteret kan være bra mennesker (det kan de åpenbart). Under gitte omstendigheter tror jeg også det kan gå fint for et barn å ha én forelder på spekteret.  Men to - det er jeg skeptisk til. Og det handler ikke om fordommer, men om hvordan man fungerer.

Jeg har en kompis på spekteret, svært høytfungerende. Superintelligent, og verdens skjønneste og snilleste fyr. Men litt rigid i sitt tankemønster. Det er riktig og galt, sånn gjør man det, lite rom for nyanser. Og det er så mye sosialt som går ham forbi. Mer fininnstilte sosiale kompleksiteter fungerer ikke. Og som forelder må du kunne veilede barna dine gjennom sånt. Jentedrama blant ti år gamle jenter, utestengning, humor, hva som er gode strategier, lista er lang. I tillegg - og aller viktigst- å faktisk skjønne følelsene til barnet ditt og møte dem der de er. 

Min venn hadde kommet til kort på alle disse områdene. Den eneste måten jeg kunne sett for meg at det ville vært forsvarlig hvis han hadde barn, er hvis han hadde en veldig sosialt kompetent og inntonet kone.

Anonymkode: 7e19e...7e3

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med to uføre foreldre (ikke autisme). Nå nevner ikke TS om noen av dere er i jobb, men dersom dere er det er det et pluss. Jeg måtte fra tidlig alder ta vare på mine foreldre, både i form av praktiske ting i hjemmet og å være en slags støttekontakt for de. Det var ingen struktur eller regler hjemme hos oss. Ingen leggetider og kostholdet var ikke akkurat optimalt. Jeg har alltid stått opp selv og gjort meg klar til skolen på egenhånd. Jeg fikk heller ikke den omsorgen og oppmerksomheten jeg trengte. 

Så jeg ville tenkt meg nøye om. Barn går gjennom mange faser og foreldrene bør kunne ivareta og følge opp barna i alle de forskjellige fasene og utfordringene som følger med. 

Anonymkode: 2fe91...0ac

[AnonymBruker]

Her var det fryktelig mange som overhodet ikke har peiling på aspergers, og som kun svarer på fordommer og utdatert kunnskap. 

Autister kan være glimrende foreldre, og overhodet ikke ha problemer med å møte barna emosjonelt. Det at autister ikke har empati er en gammel myte, som er grundig motbevist. 

Det er også slik at ja, autisme er arvelig, men som i at det er ØKT sjanse for å gi det videre til et avkom - ikke at det er garantert at man gjør det. Sjansene for å gi det videre er godt under 50%. Selv med to autistiske foreldre er det større sjanse for å få et ikke-autistisk barn enn et autistisk barn. 

Jeg er autist, og har et barn med autisme, og et uten autisme. Og jeg har null problemer med å være der for dem emosjonellt  Faktisk har jeg fått skryt i både barnehagen og på skolen av hvor flink jeg er til å møte barnas følelser - dette av lærere og ped-ledere som ikke aner noe om diagnosen min. 

Anonymkode: 1e2a0...c6c

[AnonymBruker]

Mesteparten av de som har svart her vet åpenbart ekstremt lite eller ingenting om diagnosen.

Både jeg og manen min er autister og vi har valgt bort barn fordi det er riktig for oss. Hva som er riktig for dere kan kun dere avgjøre. Evt sammen med helsepersonell og øvrig nettverk. Det er mange faktorer som kan gjøre dere mer eller mindre egna enn gjennomsnittet og det kan ingen på KG vite noe om.

Anonymkode: 917d5...43b

[Stor pike]

Dere må ta høyde for alt. Skulle det skje at dere får et barn med autisme, har dere i hvert fall forutsetninger for å forstå, og kunne gi barnet noe dere kanskje ikke fikk. 

Jeg har vært gift med en autist, vi har et barn med autisme, og det ville være løgn å si at alt har gått på skinner. Men det gjør det kanskje ikke bestandig med nevrotypiske barn heller. 

[AnonymBruker]

Er adopsjon et alternativ?

Evt. et donorbarn?

Anonymkode: 9c5d7...7e6