Hvilket tegn fikk du på at kroppen var utbrent/utmattet? 🙈

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget det ikke før det bikket over og jeg mistet interessen for utdanningen og det livet jeg holdt på med (musiker, savner det fortsatt ikke!). Jeg sov i 5 mnd omtrent. Kunne sove 12-14 timer i døgnet og fortsatt være trøtt. Fikk karret meg gjennom avsluttende eksamen og byttet beite ved å starte på en helt ny utdanning. Vet ikke hvordan det hadde gått om jeg hadde måttet tilbake til «karrieren», det tror jeg faktisk ikke hadde gått. Blir fortsatt fysisk kvalm av å tenke på det selv om det er mer enn 15 år siden 🤯

Sett i bakspeilet var det mye som gikk galt - som musiker er det ikke mange jobber, så det å gå mot utdanningsslutt var forferdelig. I tillegg fikk jeg overanstrengt muskulaturen så jeg faktisk ikke kunne spille, men min lærer presset og presset og presset i stedet for å si stopp og det var mange prøvespill akkurat den våren som jo var eneste mulighet for fast jobb i orkester. Fikk ikke sove om natta, og det var et evig tankekjør oppi i presset om å bli best. Mental trening og mental helse er ikke noe man snakker om i kunstnermiljøet, dessverre. Mange tar hjertemedisin for å komme igjennom arbeidsdagen sin som er å spille konserter og opptre fordi de har sceneskrekk. I etterkant er det ikke rart at det rakna helt til slutt, og i sum er jeg vel egentlig glad for det.

Kom deg unna mens du kan, TS, og prat med noen om hvordan du har det. Få perspektiv på ting.

Anonymkode: 69be6...9ff

[AnonymBruker]

Kraftig hjertebank

Anonymkode: 5c73a...70f

[Snublefot62]

Det tegnet som fikk meg til legen var flere tegn til infeksjoner (feber, hodepine og generell sykdomsfølelse). I ettertid burde jeg ha tatt tegnene som søvnvansker, vektoppgang, irritasjon, konsentrasjonsproblemer og mye mer på listen.

[AnonymBruker]

Svimmelhet 24/7 i mange år. Hodepine hver dag, i mange år. Muskelsmerter,  leddsmerter, trøtt,  utmattet av lite. 

Anonymkode: d3344...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har du sjekket jernlageret?

Anonymkode: 54a95...254

Det der med å sjekke jernlageret er interessant. 

Normalt befinner 70% av jernet seg i blodet, mens 30% er lagret i celler i kroppen. Hvor mye som er i blodet og hvor mye som er på lageret, reguleres av et hormon som heter hepcidin. 

Når vi blir syke, danner kroppen hormonet hepcidin i levra og hepcidin sørger for å flytte jern ut av blodet og gjemme det bort i jernlagrende celler. 

Da synker jernnivået i blodet samtidig som jernlageret øker. Mengden jern i kroppen er likevel den samme.

Hva er da poenget med å sjekke jernlageret? 

Anonymkode: 6f865...b2c

[AnonymBruker]

Mange gode svar i denne tråden:

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1816229-dere-som-har-vært-veldig-utbrent/#comment-35434744

Anonymkode: 7ffb2...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mange gode svar i denne tråden:

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1816229-dere-som-har-vært-veldig-utbrent/#comment-35434744

Anonymkode: 7ffb2...085

Takk for tips 😊er et ekstremt ja menneske til ekstra vakter på jobb , med barna, kjæresten jeg hadde , søsken ,og venner.om jeg ikke hjelper fysisk blir jeg den som får det psykiske.settet aldri grenser.nå har jeg gått gjennom et heftig brudd , men fortsetter skyve med til side.jobbet mer en noensinne og hjelper alle andre.bare skyver mitt eget til side 🙈🥲

Anonymkode: 86130...d2d

[AnonymBruker]

Det er kanskje noe litt annet siden jeg har kompleks ptsd, men det som skjer i kroppen er vel uansett det samme.
 

Gikk fra overaktivert (konstant stress, konstant klar til å kjempe for livet, mye av symptomene andre her har skrevet), til underaktivert (utmattet, følelsesmessig nummen blant annet). Jeg merket endringen skje ved at jeg ble mer og mer sliten. Noen ganger måtte jeg sitte for å orke å dusje. Ellers kunne jeg sitte fast i midten hvor hodet ville gjøre ting som hobbyer eller lage en god middag, men jeg klarte bare ikke. Etterhvert begynte jeg å sove mer og mer, brydde meg i mindre grad om de rundt meg og meg selv. Mistet interessen for ting, livet ble farget grått. Klarer du ikke å finne veien ut av det selv håper jeg du får hjelp. Dette er ikke en tilstand å leve et godt liv i.

Anonymkode: d251a...725

[AnonymBruker]

Hjertebank, hodepine, kort lunte, trøtt og sliten, følte at alt bare var "burde" og "måtte", hadde ikke lyst til noe og lot som om jeg var engasjert i ting jeg burde være engasjert i. Fikk i tillegg lyst til å både spy og hyle når noen ba meg om noe som innebar noe som bare minnet om et krav til meg.... 

Anonymkode: 174ae...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for tips 😊er et ekstremt ja menneske til ekstra vakter på jobb , med barna, kjæresten jeg hadde , søsken ,og venner.om jeg ikke hjelper fysisk blir jeg den som får det psykiske.settet aldri grenser.nå har jeg gått gjennom et heftig brudd , men fortsetter skyve med til side.jobbet mer en noensinne og hjelper alle andre.bare skyver mitt eget til side 🙈🥲

Anonymkode: 86130...d2d

Ja, det er oppskriften på å bli kronisk syk det. Anbefaler deg å snu, skulle ønske jeg gjorde det tidligere. Du tjener ingenting på å være supermenneske selv om du tror det selv. 

For meg var det verste å gå fra uendelig med energi til å ikke være i stand til noe som helst, og at man ikke har noe kontroll over det. Man går fra supermenneske til nærmest invalid når det først sier stopp. 

Jeg ble bra igjen fordi jeg gjorde store forandringer i livet mitt og så alvoret i det. Jeg hadde ikke blitt bra om jeg ikke gjorde det. 

Anonymkode: 7ffb2...085

[Regulert]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 18.16):

Føler en konstant uro selv om jeg er sliten og trett🙈klarer ikke slappe av.

vondt i alle muskler, så er dårlig og vondt i muskler.

fysisk har jeg det ikke noe særlig belastende og travelt, men emosjonelt og psykisk har det vært myyye de siste årene 

Anonymkode: 86130...d2d

Minner mest om depresjon og utmattelse, noe som kan være forstadier på utbrenthet- selv om man kan gå i årevis med ‘bare’ depresjon/utmattelse også. Det er mye av det samme, men typisk for utbrenthet er som noen har nevnt denne glemminga, hodet som alltid er et annet sted enn her og nå, kverning på en helt annen måte enn den typiske ‘depresjonskvenrna’. Typisk; kjøre feil, helle kaffepulver rett i kanna i stedet for i trakter/presskanne, helle juicen i vasken i stedet for i glasset (banale eksempler I know), men poenget er at hjernen har satt seg fast i 5 gir og spøler på. Kan være du har det slik i tillegg, men for meg var det et veldig tydelig skille mellom den typiske utslitte utmattelsen og utbrenthet. Det som fungerer mot depresjon/utmattelse fungerer ikke mot utbrenthet- der var det kun tid, natur og minst mulig stimuli som fungerte. 

[AnonymBruker]

Dårlig søvn, konstant trøtt, glemsomhet og mye muskelsmerter og hodepine over lang tid. Episoder som å stå foran kopimaskinen på jobb med en tom tekopp og ikke forstå hvor på kopimaskinen jeg kunne tappe tevann 🙈I tillegg til at jeg ble skikkelig kvalm hver gang jeg kjørte forbi et visst punkt på vei til jobb.

Anonymkode: 56337...881

[Regulert]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 20.19):

Takk for ærlig svar😊✨skal jobbe med roe ned å velge meg selv framfor alle.min utmattelse skyldes veldig at jeg skal redde/hjelpe andre hele tiden.å med kronisk sykdom så tapper dette mye 

Anonymkode: 86130...d2d

Dette kunne kanskje være noe å se nærmere på:

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (22 timer siden):

Det tegnet som fikk meg til legen var flere tegn til infeksjoner (feber, hodepine og generell sykdomsfølelse). I ettertid burde jeg ha tatt tegnene som søvnvansker, vektoppgang, irritasjon, konsentrasjonsproblemer og mye mer på listen.

Sånn var det for meg også. Dvs jeg hadde flere kollegaer som gikk i veggen (ei svima av hjemme på kjøkkenet med de to små barna sine der og måtte hentes av ambulanse). Jeg så at jeg begynte å få symptomene jeg også (jeg var leder og dette var de andre lederne jeg jobbet sammen med). Jeg tok tak og byttet jobb. Etter ett år i ny jobb klarte jeg fremdeles ikke å lande mentalt (fikk en shitty leder som alltid presset på de tingene man ønsket å nedprioritere, selvom man var enige om å prioritere noe annet) så jeg byttet jobb igjen. I den oppsigelsestiden ble jeg sykemeldt pga skulder/nakke/halsbetennelse/ørebetennelse. Altså gikk skikkelig ned for telling. Startet i ny jobb etter tre mnd sykemelding og ferie, og ble totalt gjennomsliten hver dag. Klarte kun gå på jobb, sov lite, og orket ingenting. Kom meg til lege og fikk utredning på vitaminer, hormoner og henvisning til gynekolog for å ta celleprøve siden jeg ikke har gjort det på mange år. 

Jeg fikk veoza av gynekologen, og det har tatt flere av ubehag symptomene mine. Jeg har b12 mangel og etter noen mnd på reseptbelagte b12 tabletter er jeg mye bedre. Jeg har tatt tak i spenningene i rygg/nakke/skulder og går til ukentlig behandling av det hos osteopat. Ny jobb og ny leder er en god match og jeg får tilrettelegging selvom jeg er i prøvetid. Min nye leder ser at den erfaringen jeg har både faglig og personlig nå er verdt mye i en stilling der man leder folk. Jeg er ikke sykemeldt, jeg tok tak i ting på hengende håret. Men det jeg behandles for nå er stressnivået i kroppen over tid som har satt seg i muskler og nerver, og etter tre uker i behandling slapp en skikkelig spenning rundt ribbeina og jeg pustet plutselig mye mye bedre!

jeg har måttet lære meg å si nei og bruke tid på å roe ned og rett og slett puste. Jeg har begynt å trene igjen, og det er gøy igjen. Jeg prioriterer å treffe venninner en gang i uka. Jeg går minst 30 min tur hver eneste dag. Uten unntak. Og jeg jobber med å senke lista på jobb, det jeg gjør gjør jeg bra. Men ikke 150%, for det forventer jeg jo ikke av andre. Vi har bedriftspsykolog, så jeg tenker å ta noen timer der for å få noen mentale verktøy også. Jeg har bare snust på veggen, og klarte å dra i nødbremsen. Nå må jeg bare jobbe meg ut av det som har satt seg i kroppen over tid.

Anonymkode: 39828...e40