Det blir litt forskjell på barna, fordi den ene blir med på ting og den andre takker nei

[Uanonym bruker]

Synes det er helt greit når begge får samme tilbud. Du kan jo evt. ta det opp med det barnet ditt som alltid sier nei, at du synes det er synd du ikke får vært like mye sammen med alle barnebarna? 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du kjenner på dette, men du virker ikke så opptatt av hvordan det barnet du sjeldent møter opplever saken. Det må jo være det viktigste.

Anonymkode: a161f...51c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har to voksne barn og begge har etablert seg med samboere og barn. Jeg spør ofte barna om de vil bli med på restaurant/kafé, om jeg kan ta med barna deres på kino eller lignende. Den ene takker ofte ja, og den andre avslår alltid. 
 

Jeg spør alltid begge samtidig og jeg spør når det passer meg å finne på noe. Det blir som regel i helgene, da jeg enda jobber 100%. Nå ser jeg at det ene barnet mitt og barnebarnet var med meg 10-11 ganger i fjor, på forskjellige ting alt fra kino og spa til restaurant og lekeland. Mens barnet som alltid takker nei, var med 2 ganger. 
 

Dette begynner å bli veldig skjevt, og det liker jeg ikke. Fordi jeg ikke vil gjøre forskjell på barna mine, men samtidig så kan jeg ikke tvinge dem med på ting. Når det gjelder gaver får ungene og barnebarna alltid samme beløp…

 

Tenker dere at dette er rettferdig eller kan det skape splid mellom ungene på sikt? 

Anonymkode: 89684...90a

Du gjør jo ikke forskjell. Er jo ene barnet ditt som velger å si nei. Du kan jo ikke tvinge vedkommende. Tenker at så lenge du spør begge like mye så gjør du jo likt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det er rart at du kjenner på dette, men du virker ikke så opptatt av hvordan det barnet du sjeldent møter opplever saken. Det må jo være det viktigste.

Anonymkode: a161f...51c

For en utrolig merkelig konklusjon. TS spør jo nettopp fordi hun kjenner på et ubehag om at barna potensielt kjenner på en forskjellbehandling (ubegrunnet, riktignok), og du konkluderer med det stikk motsatte; at hun ikke tenker på det andre barnet?

Jeg blir seriøst nysgjerrig på resonnementet bak slike utspill.

Anonymkode: 12bec...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For en utrolig merkelig konklusjon. TS spør jo nettopp fordi hun kjenner på et ubehag om at barna potensielt kjenner på en forskjellbehandling (ubegrunnet, riktignok), og du konkluderer med det stikk motsatte; at hun ikke tenker på det andre barnet?

Jeg blir seriøst nysgjerrig på resonnementet bak slike utspill.

Anonymkode: 12bec...04e

Hvis hun lurer på om barna kjenner på forskjellsbehandling så får hun vel spørre dem? Eller tror hun noen av barna sitter her inne og kommer til å svare her? Hun sier ingenting om hva barnet mener, ingenting om at hun har tatt det opp, ingenting om at hun lurer på hva barnet tenker. Hun lurer på hva folk tenker.

Anonymkode: a161f...51c

[AnonymBruker]

Jeg er en slik som alltid sier nei, men det er ikke fordi vi ikke vil. Det blir derimot kun spurt om ting når det ikke er gjennomførbart for oss. F.eks. etter leggetid, på skoledag, midt i en av barnas aktiviteter osv. Derimot har jeg et søsken der de er super fleksible og alltid får til å treffes. Ganske sårt at det aldri er ønskelig å også planlegge rundt våre behov så våre barn får være med. 

 

Har sagt dette flere ganger uten å bli hørt. Ikke sikkert dette passer med ditt tilfelle. Men støtter å spørre! 

Anonymkode: 0ad2d...248

[AnonymBruker]

Det skaper ikke splid dersom begge får tilbud.

Jeg takker ofte nei, broren min takker ofte ja. Han er derfor mye mer og farter med foreldrene våre, ute og spiser og på kulturelle ting. Jeg er introvert og orker ikke alt det, men er med på noe.

Det hadde gjort vondt om foreldrene mine skulle begynt å spørre han mindre fordi det ble forskjell på oss, eller kompensert meg på noe vis, da hadde jeg følt det vanskelig å takke nei fremover. Man er med på en opplevelse, det måles ikke i kroner og øre for den som ikke blir med. 

Anonymkode: 59517...01f

[AnonymBruker]

Tenker at alt du kan gjøre her er å gi samme tilbud til begge. Fortsett å inkludere begge to, men det er det.

Anonymkode: dc0cc...0f3

[AnonymBruker]

Jeg ser denne setningen "Jeg spør når det passer MEG å finne på noe". 

Det kan jo være grunnen til at det ene barnet ofte må takke nei? At du spør på tidspunkt som aldri passer barnet, men kun tenker på når det passer deg? 

Da blir det jo veldig urettferdig å si at "jammen det er jo DU som alltid takker nei", om det ikke er en reell mulighet å takke ja. 

Kanskje barnet hadde ønsket å være med, og hadde takket ja, om du faktsik lot barnet foreslå et tidspunkt som passet for dem, og ikke bare deg? 

 

Anonymkode: a1d66...222

[Tjoheiii]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet ts, du spør jo begge  at en av barna alltid velger å takke nei er ikke din feil. Men er jo synd for hen da, det går vel mest på bekostning av barnebarna dine at dere ikke får møte dem så ofte? 
 

Synes ikke du skal styre med å regne sammen hvor mye forskjell det blir på barna og kompensere  

[AnonymBruker]

Tjoheiii skrev (5 minutter siden):

Du skal ikke ha dårlig samvittighet ts, du spør jo begge  at en av barna alltid velger å takke nei er ikke din feil. Men er jo synd for hen da, det går vel mest på bekostning av barnebarna dine at dere ikke får møte dem så ofte? 
 

Synes ikke du skal styre med å regne sammen hvor mye forskjell det blir på barna og kompensere  

Det er jo "hennes feil" om hun overhodet ikke tenker på hva som passer for barnet når hun inviterer? Det er for lett å si "du takker jo alltid nei", når problemet gjerne er at hun alltid inviterer på tidspunkter som bare ikke går i praksis? 

Anonymkode: a1d66...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo "hennes feil" om hun overhodet ikke tenker på hva som passer for barnet når hun inviterer? Det er for lett å si "du takker jo alltid nei", når problemet gjerne er at hun alltid inviterer på tidspunkter som bare ikke går i praksis? 

Anonymkode: a1d66...222

Da kan det barnet som hele tiden avviser være voksen nok til å si: «takk for tilbudet, men onsdag kveld passer litt dårlig for oss å dra på kino, kan vi heller ta det på torsdag?»

Anonymkode: 92949...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da kan det barnet som hele tiden avviser være voksen nok til å si: «takk for tilbudet, men onsdag kveld passer litt dårlig for oss å dra på kino, kan vi heller ta det på torsdag?»

Anonymkode: 92949...6f3

For alt du vet gjør barnet allerede dette. Det kommer jo an på om ts er åpen for å gjøre ting når det ikke kun er når det passer henne. 

Anonymkode: a1d66...222

[AnonymBruker]

Kan jo være en av disse foreldrene som mener alt bestemor gjør er galt. Barnet får boller, fysj a meg. Bestemor lader iPad uten tilsyn. Bestemors bil er ikke en panservogn. Bestemor liker å ta seg en røyk, det er skandaløst osv. 

 

Anonymkode: 85148...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

onsdag kveld passer litt dårlig for oss å dra på kino, kan vi heller ta det på torsdag?»

Litt dårlig eksempel, i helgene står det i HI. TS må nesten få lov å invitere når hun har overskudd til de små.

Anonymkode: 85148...7c5

[AnonymBruker]

Har du spurt hvorfor dette barnet takker nei, ts? Er det tidspunktet du spør som ikke passer? Er det aktivitetene du ber dem med på som ikke passer? Kanskje de ville blitt med om både ting og aktivitet passet dem litt bedre? 

Jeg ville vel først og fremst prøvd å få tilbragt mer tid med dem, om du synes det er så skjevt, og da krever det jo gjerne litt kommunikasjon, og gjerne tilpassing? 

Anonymkode: a1d66...222

[caroline.s]

Håper det løser seg🥰 

Endret 2. januar av caroline.s

[AnonymBruker]

Er du som bestemoren her, og spør alltid det ene barnet ditt først, for å så invitere de andre hvis første takker ja?

Eller er de andre barnebarna av det slaget som okkuperer deg helt, så barna i nei-takk familien bli usynlige.

Evnt det ene søskenet okkuperer deg, så det andre blir utenfor.

I sånne situasjoner er det nemlig lett å si nei takk!

Hvis ikke bør du snakke med barnet ditt, og finne ut hvordan løse det. Ikke tilby penger. Evnt gi et kinogavekort de kan bruke senere, hvis dere andre skal på kino.

Anonymkode: 14ed5...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker dere at dette er rettferdig eller kan det skape splid mellom ungene på sikt? 

Anonymkode: 89684...90a

Tilbudet er gitt til begge så du har gjort det så rettferdig du kan. 

Anonymkode: 6125d...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har du spurt hvorfor dette barnet takker nei, ts? Er det tidspunktet du spør som ikke passer? Er det aktivitetene du ber dem med på som ikke passer? Kanskje de ville blitt med om både ting og aktivitet passet dem litt bedre? 

Jeg ville vel først og fremst prøvd å få tilbragt mer tid med dem, om du synes det er så skjevt, og da krever det jo gjerne litt kommunikasjon, og gjerne tilpassing? 

Anonymkode: a1d66...222

Ja, jeg spør hvorfor det ikke passer og får alltid til svar at de har andre planer, skal dra bort osv. Aktivitetene er ting de vanligvis gjør som familie også. Alle barnebarna er omtrent like gamle, det er 3 barn i alderen 8-10 år. Og de kommer godt overens. Jeg har spurt dem om aktiviteten ikke passer, får da til svar «nei, kino er topp det, men denne helgen skal vi noe annet».

Anonymkode: 89684...90a