Er mamma alkoholiker?

[AnonymBruker]

...og i så fall, hva gjør jeg nå?

Vi er to nære søsken, godt etablert med familier og små barn på hver vår kant. Fin barndom, god og trygg oppvekst, ressurssterke og høyt utdannede foreldre. Som ung og ung voksen kan jeg godt huske at mamma og pappa drakk og hadde fester som vi barna var med på, men jeg opplevde aldri dette som utrygt på noe vis. Da jeg ble myndig og etterhvert flyttet hjemmefra, fikk pappa en kronisk sykdom med påfølgende stort funksjonstap over mange år, og i samme periode fikk mamma ny og krevende jobb som innebar stort lederansvar og mange arrangementer med alkohol og "nettverksbygging" utenfor normal arbeidstid. De har også alltid drukket vin på kvelden i både hverdager og helg, da gjerne ett eller to glass til maten og så glass tre og fire frem mot leggetid. Jeg har imidlertid aldri merket at de har vært synlig beruset.

Så; for nesten tre år siden døde pappa av sykdommen, etter mange turbulente år med forverring, sykehusinnleggelser og tilslutt demensutvikling. Mamma har valgt å bli boende alene på gården hvor jeg har vokst opp, 1-5-2 timers kjøring unna storbyen der jeg og søsteren min bor med våre familier, og det har nok vært krevende og ensomt for henne. 

Det er mange år siden jeg første gang fikk tanken om at mamma har et alkoholproblem, men først for halvannet år siden ble det veldig tydelig for meg da jeg var på besøk alene med barna og hun plutselig snøvlet på kveldene etter å ha drukket tilsynelatende ganske små mengder. Jeg valgte da for ca et år siden å konfrontere henne med det, på en skånsom og forsåvidt ganske vellykket måte - hun var ydmyk, lei seg og erkjente at hun nok har drukket for mye over en lengre periode, i kjølvannet av pappas dødsfall. Hun oppsøkte fastlegen, leste "Bare et glass til" av Fanny Duckert, begynte med yoga og meldte seg på en rekke frivillige aktiviteter i hjembygda, og både vi og henne var fornøyde med "livsstilsendringen" - hun fortalte etter flere måneder med totalavhold at hun følte seg bedre enn på lenge, og at hun var glad for at jeg hadde tatt det opp med henne.

Så, i løpet av høsten en gang, ganske så umerkelig, har hun falt tilbake i gamle vaner. Det ble veldig merkbart i julen, når hun allerede ved middagen 2. juledag begynte å snøvle ved bordet, foran oss alle sammen, inkludert barna. Det var helt ekstremt ubehagelig, og vi ble vel alle så lamslåtte at vi ikke klarte å si noe. Dette gjentok seg de to påfølgende dagene; hvor hun begynner å snøvle og bli ustø etter tilsynelatende relativt lite alkohol. Jeg fulgte henne med argusøyne, og det ser ikke ut som at hun drakk noe særlig mer enn oss andre (det vil si, veldig lite), men hun har mye alkohol i huset og jeg var jo ikke sammen med henne hele tiden. Hun var også mye sintere og mer oppfarende enn hun pleier, og vi hadde et par svært ubehagelige konfrontasjoner om ting som i mine øyne er bagateller, og som hun aldri ville reagert på tidligere.

Nå må jeg jo ta det opp igjen, men det virker så mye større og mer uhåndterlig denne gangen, og jeg lurer på hva min rolle som datter er i alt dette. Sist jeg tok det opp var jeg oppriktig bekymret, også for hennes psykiske helse, men nå kjenner jeg at jeg er mest av alt irritert - hvorfor setter hun seg selv - og oss - i denne situasjonen? Hvorfor velger hun å drikke seg full i romjulen med både små barn og tenåringer til stede? Dette er jo veldig egoistiske tanker, men jeg klarer ikke mønstre nok empati og omsorg til å tenke i andre baner.

Jeg har ingen erfaringer med alkoholisme, og kan ingenting om dette. Jeg bryr meg jo om mamma, og hun er uendelig glad i barnebarna sine som jeg ønsker at hun skal ha et nært og godt forhold til. Er det noen med lignende erfaringer, som kan peke meg videre i riktig retning? Hvordan går jeg frem? Skal jeg kontakte fastlegen? Hennes venninner? Hva kan jeg kreve av henne, for at hun faktisk kommer seg ut av dette?

Anonymkode: e0d1d...ad9

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Hun er nok klar over problemet selv. Kanskje du skal spørre henne hvordan hun egentlig har det og nevne din bekymring om hun har havnet der at hun drikker for mye. Bare hør hva hun har å si. Forrige gang tok hun jo ansvar, så kanskje gjør hun det nå også? 

Anonymkode: bbbc7...5b3

[petterm]

Du bør få hjelp til å ta opp problemet.

Hvis du går via fastlegen tror jeg desverre det er stor sjanse for at hun mister lappen.

Kanskje du kan få hjelp her:

https://avogtil.no/hjelp-med-alkohol/drikker-en-du-er-glad-i-for-mye/?mtm_campaign=goad-alkohol&mtm_kwd=drikkerenduergladiformye&mtm_source=googleads&mtm_medium=SEM&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIr52GhIfXigMVlhCiAx2nrz0oEAAYAyAAEgKBW_D_BwE

 

[AnonymBruker]

Jeg har en alkoholiker i familien og de drikker mye mer enn det du ser. Når det var selskap, så ble min slektning tidlig full uten at vi skjønte det utfra hvor mye som ble drukket, men det var alkohol gjemt på badet, soverommet og i garasjen, så inntaket var mange ganger større enn det vi så.

Vi har presset på for å få alkoholikeren inn på behandling, men det har så langt vært bortkastede penger. Han gikk med på innleggelse, men hadde ingen ønsker om virkelig å slutte. Det hjelper lite hva vi rundt sier og gjør, så langt har vi blitt skuffet gang på gang. 

Jeg skjønner din fortvilelse, men det er veldig lite vi rundt kan gjøre for å endre en alkoholiker. 

 

Anonymkode: ca488...52a

[AnonymBruker]

Vanskelig dette. Det du kan gjøre er å ikke servere alkohol når dere inviterer. Og du kan invitere til besøk formiddag hvis det er kvelden hun pleier å drikke.

Anonymkode: 8061a...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vanskelig dette. Det du kan gjøre er å ikke servere alkohol når dere inviterer. Og du kan invitere til besøk formiddag hvis det er kvelden hun pleier å drikke.

Anonymkode: 8061a...9a2

Støtter denne. God idé!! 

Anonymkode: bbbc7...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vanskelig situasjon. Hun er nok klar over problemet selv. Kanskje du skal spørre henne hvordan hun egentlig har det og nevne din bekymring om hun har havnet der at hun drikker for mye. Bare hør hva hun har å si. Forrige gang tok hun jo ansvar, så kanskje gjør hun det nå også? 

Anonymkode: bbbc7...5b3

Takk for svar. Det var dette jeg gjorde forrige gang, og fikk god respons. Det har jo imidlertid ikke hatt en varig effekt all den tid hun er tilbake der hun var, men det er kanskje vanlig?

En annen faktor, er jo at jeg ikke klarer å mønstre den empatien og omsorgen jeg gikk inn i forrige samtale med - jeg er bare irritert, og akkurat nå synes jeg hun er et dårlig menneske. 

petterm skrev (3 timer siden):

Du bør få hjelp til å ta opp problemet.

Hvis du går via fastlegen tror jeg desverre det er stor sjanse for at hun mister lappen.

Kanskje du kan få hjelp her:

https://avogtil.no/hjelp-med-alkohol/drikker-en-du-er-glad-i-for-mye/?mtm_campaign=goad-alkohol&mtm_kwd=drikkerenduergladiformye&mtm_source=googleads&mtm_medium=SEM&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIr52GhIfXigMVlhCiAx2nrz0oEAAYAyAAEgKBW_D_BwE

 

Man mister ikke førerkortet kun på bakgrunn av bekymring fra familiemedlemmer, men takk for nyttig link!

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en alkoholiker i familien og de drikker mye mer enn det du ser. Når det var selskap, så ble min slektning tidlig full uten at vi skjønte det utfra hvor mye som ble drukket, men det var alkohol gjemt på badet, soverommet og i garasjen, så inntaket var mange ganger større enn det vi så.

Vi har presset på for å få alkoholikeren inn på behandling, men det har så langt vært bortkastede penger. Han gikk med på innleggelse, men hadde ingen ønsker om virkelig å slutte. Det hjelper lite hva vi rundt sier og gjør, så langt har vi blitt skuffet gang på gang. 

Jeg skjønner din fortvilelse, men det er veldig lite vi rundt kan gjøre for å endre en alkoholiker. 

 

Anonymkode: ca488...52a

Dette var jo dyster lesning, men takk for at du delte. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vanskelig dette. Det du kan gjøre er å ikke servere alkohol når dere inviterer. Og du kan invitere til besøk formiddag hvis det er kvelden hun pleier å drikke.

Anonymkode: 8061a...9a2

Vi har sjeldent alkohol i hus, og serverer følgelig heller ikke når hun er på besøk. Hun har noen ganger med seg en god flaske rødvin, men jeg pleier da å takke nei (selv om jeg - ironisk nok - er veldig glad i god vin). 
Det er sjeldent noe problem når hun er hos oss, hun pleier imidlertid å dra hjem ganske tidlig (tross invitasjon om middag og en koselig morgen med barnebarna), og dette har jeg stusset over de siste par årene da det er ulikt henne. Nå skjønner jeg selvsagt at det er fordi hun skal hjem og drikke, og det synes jeg er så ufattelig stusslig - det er ikke den mammaen jeg kjenner. 
 

Problemet oppstår når vi er hjemme hos henne, i vårt barndomshjem, hvor kjøleskapet og vinskapet og barskapet (!) er fylt til randen av dyr rødvin, hvitvin, champagne og sprit. 

Anonymkode: e0d1d...ad9

[AnonymBruker]

petterm skrev (4 timer siden):

Du bør få hjelp til å ta opp problemet.

Hvis du går via fastlegen tror jeg desverre det er stor sjanse for at hun mister lappen.

Kanskje du kan få hjelp her:

https://avogtil.no/hjelp-med-alkohol/drikker-en-du-er-glad-i-for-mye/?mtm_campaign=goad-alkohol&mtm_kwd=drikkerenduergladiformye&mtm_source=googleads&mtm_medium=SEM&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIr52GhIfXigMVlhCiAx2nrz0oEAAYAyAAEgKBW_D_BwE

 

Du mister ikke lappen av å drikke for mye og for ofte. Du mister lappen om du velger å kjøre i beruset tilstand. 

Anonymkode: c3605...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

...og i så fall, hva gjør jeg nå?

Vi er to nære søsken, godt etablert med familier og små barn på hver vår kant. Fin barndom, god og trygg oppvekst, ressurssterke og høyt utdannede foreldre. Som ung og ung voksen kan jeg godt huske at mamma og pappa drakk og hadde fester som vi barna var med på, men jeg opplevde aldri dette som utrygt på noe vis. Da jeg ble myndig og etterhvert flyttet hjemmefra, fikk pappa en kronisk sykdom med påfølgende stort funksjonstap over mange år, og i samme periode fikk mamma ny og krevende jobb som innebar stort lederansvar og mange arrangementer med alkohol og "nettverksbygging" utenfor normal arbeidstid. De har også alltid drukket vin på kvelden i både hverdager og helg, da gjerne ett eller to glass til maten og så glass tre og fire frem mot leggetid. Jeg har imidlertid aldri merket at de har vært synlig beruset.

Så; for nesten tre år siden døde pappa av sykdommen, etter mange turbulente år med forverring, sykehusinnleggelser og tilslutt demensutvikling. Mamma har valgt å bli boende alene på gården hvor jeg har vokst opp, 1-5-2 timers kjøring unna storbyen der jeg og søsteren min bor med våre familier, og det har nok vært krevende og ensomt for henne. 

Det er mange år siden jeg første gang fikk tanken om at mamma har et alkoholproblem, men først for halvannet år siden ble det veldig tydelig for meg da jeg var på besøk alene med barna og hun plutselig snøvlet på kveldene etter å ha drukket tilsynelatende ganske små mengder. Jeg valgte da for ca et år siden å konfrontere henne med det, på en skånsom og forsåvidt ganske vellykket måte - hun var ydmyk, lei seg og erkjente at hun nok har drukket for mye over en lengre periode, i kjølvannet av pappas dødsfall. Hun oppsøkte fastlegen, leste "Bare et glass til" av Fanny Duckert, begynte med yoga og meldte seg på en rekke frivillige aktiviteter i hjembygda, og både vi og henne var fornøyde med "livsstilsendringen" - hun fortalte etter flere måneder med totalavhold at hun følte seg bedre enn på lenge, og at hun var glad for at jeg hadde tatt det opp med henne.

Så, i løpet av høsten en gang, ganske så umerkelig, har hun falt tilbake i gamle vaner. Det ble veldig merkbart i julen, når hun allerede ved middagen 2. juledag begynte å snøvle ved bordet, foran oss alle sammen, inkludert barna. Det var helt ekstremt ubehagelig, og vi ble vel alle så lamslåtte at vi ikke klarte å si noe. Dette gjentok seg de to påfølgende dagene; hvor hun begynner å snøvle og bli ustø etter tilsynelatende relativt lite alkohol. Jeg fulgte henne med argusøyne, og det ser ikke ut som at hun drakk noe særlig mer enn oss andre (det vil si, veldig lite), men hun har mye alkohol i huset og jeg var jo ikke sammen med henne hele tiden. Hun var også mye sintere og mer oppfarende enn hun pleier, og vi hadde et par svært ubehagelige konfrontasjoner om ting som i mine øyne er bagateller, og som hun aldri ville reagert på tidligere.

Nå må jeg jo ta det opp igjen, men det virker så mye større og mer uhåndterlig denne gangen, og jeg lurer på hva min rolle som datter er i alt dette. Sist jeg tok det opp var jeg oppriktig bekymret, også for hennes psykiske helse, men nå kjenner jeg at jeg er mest av alt irritert - hvorfor setter hun seg selv - og oss - i denne situasjonen? Hvorfor velger hun å drikke seg full i romjulen med både små barn og tenåringer til stede? Dette er jo veldig egoistiske tanker, men jeg klarer ikke mønstre nok empati og omsorg til å tenke i andre baner.

Jeg har ingen erfaringer med alkoholisme, og kan ingenting om dette. Jeg bryr meg jo om mamma, og hun er uendelig glad i barnebarna sine som jeg ønsker at hun skal ha et nært og godt forhold til. Er det noen med lignende erfaringer, som kan peke meg videre i riktig retning? Hvordan går jeg frem? Skal jeg kontakte fastlegen? Hennes venninner? Hva kan jeg kreve av henne, for at hun faktisk kommer seg ut av dette?

Anonymkode: e0d1d...ad9

Din rolle i dette er, hvertfall den første tiden, å avstå fra å servere alkohol i middager hvor hun er tilstede.

Anonymkode: 6fb25...84f

[AnonymBruker]

petterm skrev (4 timer siden):

Du bør få hjelp til å ta opp problemet.

Hvis du går via fastlegen tror jeg desverre det er stor sjanse for at hun mister lappen.

Kanskje du kan få hjelp her:

https://avogtil.no/hjelp-med-alkohol/drikker-en-du-er-glad-i-for-mye/?mtm_campaign=goad-alkohol&mtm_kwd=drikkerenduergladiformye&mtm_source=googleads&mtm_medium=SEM&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIr52GhIfXigMVlhCiAx2nrz0oEAAYAyAAEgKBW_D_BwE

 

SÅ LEI AV Å LESE DENNE MYTEN OM AT MAN "MISTER LAPPEN" HVIS MAN GÅR TIL LEGEN.

Absolutt ingen automatikk i dette!

Skjerp deg.

Anonymkode: e0afa...b7f

[AnonymBruker]

petterm skrev (4 timer siden):

Du bør få hjelp til å ta opp problemet.

Hvis du går via fastlegen tror jeg desverre det er stor sjanse for at hun mister lappen.

Kanskje du kan få hjelp her:

https://avogtil.no/hjelp-med-alkohol/drikker-en-du-er-glad-i-for-mye/?mtm_campaign=goad-alkohol&mtm_kwd=drikkerenduergladiformye&mtm_source=googleads&mtm_medium=SEM&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIr52GhIfXigMVlhCiAx2nrz0oEAAYAyAAEgKBW_D_BwE

 

I så fall er det kanskje til det beste før det går galt?

Anonymkode: 40688...445

[Maskinfører]

Ganske vanlig og falle ut rundt høytider og sånt syns det var ganske fint at du var skånsom med henne og hun erkjente det er ikke så vanlig 

Endret torsdag kl 17:17 av Maskinfører

[AnonymBruker]

Hun må få hjelp med ÅRSAKEN til at hun velger å drikke, det er denne årsaken som gjør at du faller tilbake på alkoholen

Anonymkode: aabf7...db5

[SPOCA]

Jeg forstår dette er frustrerende, men du har ikke tenkt over at mye av grunnen til at det skjedde nettopp nå er fordi julen kan oppleves ekstra tung, spesielt hvis man har mistet noen nær? Det kan være hun drikker for å døyve smerten etter din fars død, det kan være mange grunner til at hun drikker. Ofte er alkoholen også et symptom på noe. Og alkoholmisbruket er vanskelig å få bukt med hvis man ikke tar tak i bakgrunnen for hvorfor hun egentlig drikker.

Jeg drikker ikke alkohol selv, men jeg har vært samboer med en mann som var alkoholiker. For hans del handlet det om en veldig vond barndom. Han fikk hjelp via f.eks DPS og lege. Han har også vært på avrusning. Han klarte å kutte alkoholen helt, men det fordrer at han jobber mye med egne følelser og psyken, og at det ikke serveres alkohol.

Jeg må innrømme at jeg reagerer veldig på at det serveres alkohol når du vet din mor sliter med alkoholmisbruk. Hvorfor friste henne unødig? Det kan godt hende hun får tak i alkohol uansett, men det er lov å prøve å hjelpe henne også.

Prøvd å samle sammen noe empati og sett deg ned med henne. Fokusér på at du er bekymret for henne, og at du er glad i henne. Ikke kom med beskyldninger og sinne, det vil neppe hjelpe deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

 

Problemet oppstår når vi er hjemme hos henne, i vårt barndomshjem, hvor kjøleskapet og vinskapet og barskapet (!) er fylt til randen av dyr rødvin, hvitvin, champagne og sprit. 

Anonymkode: e0d1d...ad9

Du drar selvfølgelig ikke i selskaper hjemme hos henne, og informerer henne om grunnen. i tillegg sier du at det ikke kommer til å bli noe alkoholservering hjemme hos dere og at det ikke er noen grunn til at hun skal dukke opp med vinflasker.

Ta med deg barna dine dit på besøk på dagtid og ring på forhånd.

Anonymkode: d0c08...ef1

[AnonymBruker]

Vær så snill og les deg opp på alkoholisme. En dømmende ovenfra og ned holdning vil ikke få henne til å slutte.

Dere kan heller ikke få henne til å slutte hvis hun ikke vil det selv eller innser det selv at hun trenger hjelp.

Det siste hun er er et dårlig menneske. Hun er et menneske med altfor mange vonde følelser hun døyver med alkoholen. 

Jeg var selv datter av en forelder med alkoholisme og pillemisbruk og det er først i årene etter hennes bortgang at vi skjønte hva hun sto i. Moren din har det helt jævlig og dere setter dere på den høye hest. 

Snakk med henne når hun er edru og fortell om deres bekymringer og hør på henne. Her har livet vokst henne over hodet og hun er overveldet. 
 

 

Anonymkode: 745fb...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Din rolle i dette er, hvertfall den første tiden, å avstå fra å servere alkohol i middager hvor hun er tilstede.

Anonymkode: 6fb25...84f

Jeg serverer ikke alkohol i middager hvor hun er tilstede - som jeg skrev, har vi sjeldent alkohol i huset. 

SPOCA skrev (1 time siden):

Jeg forstår dette er frustrerende, men du har ikke tenkt over at mye av grunnen til at det skjedde nettopp nå er fordi julen kan oppleves ekstra tung, spesielt hvis man har mistet noen nær? Det kan være hun drikker for å døyve smerten etter din fars død, det kan være mange grunner til at hun drikker. Ofte er alkoholen også et symptom på noe. Og alkoholmisbruket er vanskelig å få bukt med hvis man ikke tar tak i bakgrunnen for hvorfor hun egentlig drikker.

Jeg drikker ikke alkohol selv, men jeg har vært samboer med en mann som var alkoholiker. For hans del handlet det om en veldig vond barndom. Han fikk hjelp via f.eks DPS og lege. Han har også vært på avrusning. Han klarte å kutte alkoholen helt, men det fordrer at han jobber mye med egne følelser og psyken, og at det ikke serveres alkohol.

Jeg må innrømme at jeg reagerer veldig på at det serveres alkohol når du vet din mor sliter med alkoholmisbruk. Hvorfor friste henne unødig? Det kan godt hende hun får tak i alkohol uansett, men det er lov å prøve å hjelpe henne også.

Prøvd å samle sammen noe empati og sett deg ned med henne. Fokusér på at du er bekymret for henne, og at du er glad i henne. Ikke kom med beskyldninger og sinne, det vil neppe hjelpe deg.

Jo, jeg skjønner jo det rent intellektuelt. Jeg er bare fortsatt i sjokk over «tilbakefallet», og av erkjennelsen av at hun faktisk har et alkoholproblem. Hun har forandret seg mye de siste fem årene, kommet med utsagn som jeg ikke kjenner igjen som mamma og tatt valg jeg har stusset over - i en slik grad at jeg noen ganger har lurt på om hun har begynt å utvikle demens eller lignende. Det høres kanskje naivt ut, men det er ikke før det siste døgnet at jeg har skjønt at alt dette kan forklares med alkoholavhengighet, og jeg har ikke landet helt enda. 
Jeg vet hvordan jeg skal ta det opp, og hva jeg skal si, og jeg vet godt at jeg skal holde meg unna bebreidelser og sinne. Jeg bare kjenner at jeg ikke orker å forholde meg til denne emosjonelle belastningen akkurat nå, det er liksom ENDA en byrde som tilfaller meg i tillegg til tre barn, et ekteskap og en krevende jobb. Jeg føler jeg hverken har tid eller emosjonell eller kognitiv kapasitet til dette. 
 

Jeg vet ikke hvor du får det fra at vi serverer henne alkohol i selskaper, men det skjer altså i praksis aldri. I julen var vi hjemme hos henne, og det var hun som sto for alkoholserveringen. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du drar selvfølgelig ikke i selskaper hjemme hos henne, og informerer henne om grunnen. i tillegg sier du at det ikke kommer til å bli noe alkoholservering hjemme hos dere og at det ikke er noen grunn til at hun skal dukke opp med vinflasker.

Ta med deg barna dine dit på besøk på dagtid og ring på forhånd.

Anonymkode: d0c08...ef1

Det er aldri alkoholservering hjemme hos oss når mamma er på besøk, så det trenger jeg ikke si noe om. Det er vanskelig å avlyse juleselskap og besøk over flere dager hos en person som allerede i forveien sliter med ensomhet og sikkert en grad av depresjon. Takk for svar, men dette er nok ikke den riktige håndteringen. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vær så snill og les deg opp på alkoholisme. En dømmende ovenfra og ned holdning vil ikke få henne til å slutte.

Dere kan heller ikke få henne til å slutte hvis hun ikke vil det selv eller innser det selv at hun trenger hjelp.

Det siste hun er er et dårlig menneske. Hun er et menneske med altfor mange vonde følelser hun døyver med alkoholen. 

Jeg var selv datter av en forelder med alkoholisme og pillemisbruk og det er først i årene etter hennes bortgang at vi skjønte hva hun sto i. Moren din har det helt jævlig og dere setter dere på den høye hest. 

Snakk med henne når hun er edru og fortell om deres bekymringer og hør på henne. Her har livet vokst henne over hodet og hun er overveldet. 
 

 

Anonymkode: 745fb...d90

Jeg vet ikke hvor du får det fra at jeg er dømmende, men det er jeg altså ikke - mener jeg. Jeg er lei meg, sliten og irritert ja, men jeg tror ikke jeg er dømmende eller sitter på «min høye hest». 
Du skriver imidlertid selv at du ikke forsto hva din pårørende sto i før flere år etter hennes bortgang, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du forventer at jeg skal både skjønne det, romme det OG vise forståelse for det knappe 24 timer etter at jeg har erkjent at hun har et alkoholproblem? Jeg tar gjerne i mot tips og råd, men setter lite pris på en belærende tone. 

Anonymkode: e0d1d...ad9

[petterm]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

SÅ LEI AV Å LESE DENNE MYTEN OM AT MAN "MISTER LAPPEN" HVIS MAN GÅR TIL LEGEN.

Absolutt ingen automatikk i dette!

Skjerp deg.

Anonymkode: e0afa...b7f

Jeg kan godt skjerpe meg, jeg refererer bare til det jeg har lest, feks her:

https://www.nrk.no/norge/frykter-for-forerkortet.-derfor-tier-de-om-alkohol.-1.15473416

Jeg sier ikke at det er automatikk, derfor jeg skriver tror

[petterm]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du mister ikke lappen av å drikke for mye og for ofte. Du mister lappen om du velger å kjøre i beruset tilstand. 

Anonymkode: c3605...1de

https://www.nrk.no/norge/frykter-for-forerkortet.-derfor-tier-de-om-alkohol.-1.15473416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Man mister ikke førerkortet kun på bakgrunn av bekymring fra familiemedlemmer, men takk for nyttig link!

Jo, det kan skje veldig lett. 

Bare du nevner det til din egen fastlege kan hen melde noen andre. Det skjedde meg (jeg var i en vanskelig livssituasjon og betrodde meg til min egen fastlege om min eks' rusproblemer - han mistet lappen en periode selv om han sjelden kjørte, og selvsagt aldri ruspåvirket. Legen min sa hun var pliktig til det. Selv om min eks' lege var fullt klar over problemene)

Anonymkode: ed3bc...22b