Tar du tilbake venner som kuttet kontakt da du trengte de som mest?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 6.59):

Jeg hadde blitt skremt og følt meg utilpass, hvis du hadde fortalt meg noe så detaljert. Du trenger ikke å utbrodere hva som har skjedd, spesielt med hensyn til datteren.

Folk har for høye forventninger til hva man skal snakke om til venner. For det første er ikke det rart at folk sliter med å holde på venner, hvis man tror det er greit å utbrodere hele livshistorien sin. For det andre, så kan det skape en reaksjon til den andre part, hvis man har vært utsatt for noe selv. Det er en forsvarmekanisme, ikke egosentrisme. 

Jeg kan fint si til venner at jeg er i en vanskelig periode i livet, eller at jeg har PTSD - men jeg utbroderer ikke detaljer. Det snakker jeg med psykologen min om. For noen kan det være heftig kost, og ikke noe man kan forvente at den andre tåler. 

 

Anonymkode: 0f78b...a63

Du bare går ut utifra at jeg utbroderte detaljer?? Aldri i verden. Ikke gjelder det en jente heller.

Jeg informerte dem med en setning, i en melding. Fordi jeg uteble fra noe jeg skulle møte dem på. Dette var pga møte med kriseteamet, ikke engang dette delte med dem.

De  belærende tonen din håper jeg du sparer deg fremover.

Anonymkode: b27bb...c5b

[AnonymBruker]

Nei. Jobb heller for å finne deg nye venner

Anonymkode: daa6d...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 0.17):

Ts her

Saken er at jeg har ikke så mange venner pga ulykken for mange år siden, har ikke klart å jobbe og har et lite nettverk, men én god venn er vel bedre enn to egoistiske venner?

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

Ja, det er virkelig. ❤️

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 0.31):

Hun andre som har ghostet meg to ganger og så tar kontakt fordi hun kjeder seg når mannen er utenlands, sa engang til meg når hun var full at hun var litt kynisk og egentlig mest glad i seg selv!

Fulle folk og barn sier sannheten sies det. Ikke ta henne tilbake. 

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 0.32):

Litt uenig her jeg. Hvorfor må alt være så die hard svart hvitt? Du kan beholde den ene vennen nært og distansere deg litt fra den andre, men hvis du har så få å spille på kan det vel være fint å ha en å bare skravle litt overflatisk med innimellom for å dekke sosialt behov vel? Utenat det er vedtatt at dere er hverandres besteste bestevenn som aldri prioriterer annerledes. Brenne broer er sjeldent lurt irl er min opplevelse. Nettverk er kjekt å ha det. Bare vær litt pragmatisk. 

Anonymkode: 89669...680

Vær glad i deg selv ts og ikke hør på dette rådet. Du føler deg ikke bra på innsiden og blir lykkelig av å være med folk som ikke er glad i deg. Du trenger ikke skjelle folk ut, bare aldri ta henne inn i varmen igjen. For du tar skade hver gang noen dumper deg på denne måten. Det gjør vel noe med selvfølelsen.? ❤️

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 1.21):

Hun har godt av å vite hvordan hun oppfører seg.

Hun kan ikke bare droppe meg hver gang livet mitt ikke går på skinner.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

Hun vet nøyaktig hvordan hun oppfører seg. Forklaringer er for folk som ikke forstår.

Hun vet også at du tar henne tilbake. Derfor hun kontakter deg nå. Og fordi hun kjeder seg. Bare ignorer henne og gå videre med livet ditt. Da kan hun ikke droppe deg mere, du dropper henne. ❤️

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 1.29):

Men. Det kan jo tenkes att dette er noen år siden, de kan ha modnes over åra og faktisk blitt mer erfarne og ok mennesker å forholde seg til. 

Folk forandrer seg ikke. 

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 2.04):

Så du vil egentlig ikke ha henne tilbake, bare kjefte på henne? 

Hvis det er 16 år siden dere var close, er det ikke rart hun ikke spør om hvordan du har det etter et nært dødsfall. Det er langt over grensa. Det er et liv siden sist. Folk rekker å bli ferdig med ungdomsskolen, bo i utlandet, ta mastergrad, gifte seg, få tre barn, skille seg, bytte jobb 3 ganger på den tiden. Dere er fremmede nå. Juster forventningene deretter så kan dette bli hyggelig. Men du høres ut som du går all inn fra første stund. Husk at selv om du har hatt det vanskelig og lite har skjedd, har hun hatt et liv. Om du ikke er så kategorisk på all inn eller all out synes jeg det virker som en fin ting å ha en perifer bekjent man kan skravle overflatisk med. Men det krever at du drives av et ønske om sosial omgang og ikke hevn, og at forventningene til intensiteten og lojaliteten jekkes ned. Tenk på henne som en nbo du kan slå. av en prat med i ny og ne, ikke en du snakker om hvor tungt du har det til. For det vil hun ikke høre, og hun vil heller ikke henvende seg til deg når hun har det tøft selv. 

Anonymkode: 89669...680

Jeg ville ikke tatt henne tilbake. Ts skal ikke være så desperat etter å snakke med en person som kaller seg selv for kynisk og kun glad i seg selv. X-venninen er en slange. Man omgås ikke slanger. Da blir man bitt.

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 6.59):

Jeg hadde blitt skremt og følt meg utilpass, hvis du hadde fortalt meg noe så detaljert. Du trenger ikke å utbrodere hva som har skjedd, spesielt med hensyn til datteren.

Folk har for høye forventninger til hva man skal snakke om til venner. For det første er ikke det rart at folk sliter med å holde på venner, hvis man tror det er greit å utbrodere hele livshistorien sin. For det andre, så kan det skape en reaksjon til den andre part, hvis man har vært utsatt for noe selv. Det er en forsvarmekanisme, ikke egosentrisme. 

Jeg kan fint si til venner at jeg er i en vanskelig periode i livet, eller at jeg har PTSD - men jeg utbroderer ikke detaljer. Det snakker jeg med psykologen min om. For noen kan det være heftig kost, og ikke noe man kan forvente at den andre tåler. 

 

Anonymkode: 0f78b...a63

Jeg har alvorlig grad av langvarig ptsd. Jeg snakker kun om overgrepene mine til psykologen. Men jeg hadde tålt om noen sa noe sånt til meg. Regner med det var nære venninner hun sa det til. De hare viste seg å ikke være GODE venninner. Men om datteren har samtykket til at moren delte det er jo en annen sak...

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har alvorlig grad av langvarig ptsd. Jeg snakker kun om overgrepene mine til psykologen. Men jeg hadde tålt om noen sa noe sånt til meg. Regner med det var nære venninner hun sa det til. De hare viste seg å ikke være GODE venninner. Men om datteren har samtykket til at moren delte det er jo en annen sak...

Anonymkode: 8a6d4...24c

Igjen, ingen jente det gjelder.

Og jeg delte ingen detaljer, han var altfor liten til å samtykke til noe.

Trenger vel ikke masse detaljer for å vise et minimum av omtanke.

Vi var nære venner lenge. Hun ene var min forlover. Hadde hørt på deres problemer i årevis. Slemme kjærester, forfyllede ektemenn... 

Men når noe skjedde i mitt A4-liv var de vekk.

Anonymkode: b27bb...c5b

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 0.31):

Hun i lykkebobla har unnskyldt seg og sagt at hun ikke forstod at jeg var hardt skadd, og mente at hun var helt på trynet som kuttet meg ut.

Hun andre som har ghostet meg to ganger og så tar kontakt fordi hun kjeder seg når mannen er utenlands, sa engang til meg når hun var full at hun var litt kynisk og egentlig mest glad i seg selv!

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

Hun som har kommet seg ut av lykkebobla å unnskyldt seg, kunne jeg tilgitt . En som bare søker selskap pga kjedsomhet når mannen er borte , hadde jeg unngått . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 11.04):

Ja, det hadde jeg gjor For det første fordi jeg ikke har så mange venner. For det andre fordi jeg ikke kan utelukke at jeg hadde noe skyld i bruddet selv. For det tredje fortjener folk en ny sjanse. De kan ha forandret seg i tida som har passert, gått litt i seg selv og blitt en bedre venn. For det fjerde fordi jeg ser på tilgivelse og forsoning som gode verdier.

Anonymkode: e1608...190

Dette er oppskriften til å bli bitt igjen og igjen. Man må være glad i seg selv og si nok er nok. Bruk heller krefter på gode venner eller å finne gode venner.

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 9.21):

Hun som har unnskyldt seg, har hun sagt noe om hva du kan forvente neste gang du opplever en krise? For jeg hadde mistenkt at det er enkelt nok for henne å unnskylde seg og så ser hun for seg at du skal støtte henne mens du sikkert lever et uproblematisk liv selv. Ønsker hun å være der for deg i framtida?

Anonymkode: a1888...a5d

Hun kommer aldri til å svare ærlig likevel.

Anonymkode: 8a6d4...24c

[AnonymBruker]

Tjah, noen som hadde uttalt at de eikke var interessert i meg hadde jeg ikke tatt inn i varmenigjen. Noen som hadde fada ut, eller som ikke vet hvordan de skal være der for noen når livet er hardt hadde jeg tatt tilbake uten harde følelser.

Tror ikke man skal ta det for gitt at alle har lært eller erfart hvordan de kan bidra i livskriser, og jeg synes det er en ærlig sak. Jeg har vært gjennom mye, både traumatiske livshendelser og sykdom uten at venninnene mine har den samme erfaringen som jeg har, og dermed forventer jeg accordingly mye/lite.

Anonymkode: abb26...4e6

[AnonymBruker]

Nei. Det hadde jeg ikke gjort. Venner er der for hverandre i gode og onde dager. 

Anonymkode: 87b0f...50a

[_Sol_]

Medgangsvenner som forsvinner når livet blir vanskelig har man ikke bruk for. 

Forhold deg til de som bekjente, legg bort ønsket om "oppreisning", forvent ingenting og krev ingenting. La livet gå videre mens du tar med deg videre folk du vet du kan stole på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.1.2025 den 23.57):

For mange år siden var jeg involvert i en motorsykkelulykke og lå på sykehus hardt skadd.

Den ene venninnen min droppet meg allerede etter 5-6 uker, fordi hun mente jeg var sutrete og kunne ikke forstå at jeg hadde skadet meg så alvorlig at jeg fremdeles var sengeliggende når jeg kom hjem.

Hun var veldig lykkelig pga ny type og baby på vei, og kunne ikke omgi seg med folk som var negative, skrev hun i en sms.

Den andre vennen droppet meg etter et par måneder og jeg hørte ikke noe før jeg møtte henne på gaten 4 år senere, og da sa hun til meg at det var jo ikke vits å besøke meg for jeg "lå jo bare der", men nå som jeg var oppe og gikk ville hun gjerne ta opp igjen vennskapet.

For et par måneder siden kontaktet "den lykkelige" venninnen meg ut av det blå og lurte på om vi kunne være venner igjen, fordi hun var skilt og følte seg ensom.

Hun beklaget og mente at hun hadde vært en dårlig veninne, og unnskyldte seg med at hun ikke forstod hvor alvorlig skadet jeg var den gangen.

Den andre veninnen som trodde jeg "bare lå der", gjenopptok jeg vennskapet med den gangen og var glad for det, men da jeg mistet min lillebror i mars i fjor, ghostet hun meg igjen kort tid etter at han døde.

I julen kontaktet hun meg fordi hun savnet meg, og skrev at hun hadde masse tid til meg nå, fordi mannen hadde begynt å jobbe i utlandet og var hjemme kun én uke pr mnd.

Hva hadde dere gjort?

Gitt de en sjanse?

Skjelt de ut?

 

Anonymkode: 438c1...72c

Hadde gitt de en sjanse. Jeg finnes ikke bitter på folk, tenker de har sine grunner for å gjøre de valgene de tar noen ganger og at det kan handle om umodenhet noen ganger -som de gjerne «vokser» av seg etterhvert som gjør seg noen livserfaringer selv . En ypperlig mulighet til å skvære opp i hvert fall. 

Anonymkode: eff53...137