Gå til innhold

Menn er noen rare skapninger - lar kvinnen løse alle utfordringene alene, og så plutselig gir mer oppmerksomhet når hun er "fikset".


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Menn er ikke damer! Menn liker ikke å prate om følelser! Finn deg en venninne å prate med da!

Anonymkode: 8f78c...1ad

Menn har følelser. Hvem gidder å være sammen med en fyr som er redd for eller skyr å prate om ting han har helt naturlig. Handler ikke om å bare snakke om følelser. Handler om å snakke om det også. Ellers blir det bare krøll. Totalt umulig å forholde seg til noen som ikke forstår eller formidler sine egne følelser. Av det blir det bare irrasjonell atferd, som partneren må gjette seg til bakgrunnen for. Det er rett og slett bare tull.

Anonymkode: adcdf...afe

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 11.20):

Neivel, men du forstår vel at det stopper opp her - og at det er DEG det stopper opp med?

Du vil ha en mann, men du liker ikke hvordan menn er. Du er ikke lesbisk, men du vil ha en mann som oppfører seg som en kvinne.

Dette er mangel på logikk. Man lager seg problemer ut av noe som ikke er et problem i første omgang. 

Anonymkode: f24fe...dd0

Menn klager over at de sliter på datingmarkedet, menn sutrer over at de er ensomme - men eeeey, igjen så kommer det samme patetiske bullshitet fra menn om at alt er kvinners feil 😝😂 stakkars norske menn - må de faktisk stille opp for kjæresten sin og gjøre en innsats?  Nei, herregud, for en kravstor og vanskelig kvinne TS er. Det er selvfølgelig kun kvinner som evner å være glad i noen. Ligger du på dødssyk på sykehuset, så må du ikke ringe en mann for dette med å stille opp for noen de er glad i. Det er det bare kvinner som kan bry seg om andre 🤷🏻‍♀️ siden du mener det så burde vi sette det inn i loven med en gang at kvinner burde få 100 % omsorg for barna ved et brudd siden menn ikke har det i seg å vise omsorg for andre enn seg selv - så da er det da naturlig at menn ikke har ansvar for barn fordi - som du sier - så ligger det ikke i menn sin natur å bry seg om andre enn seg selv, så vi må spare ungene for disse grusomme mennene og heller gi dem til kvinnene som da klarer å vise omsorg og empati

Anonymkode: e9318...6ab

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Menn forventer da godhet og empati fra kvinner.

Anonymkode: adcdf...afe

Igjen, det var poenget mitt.

Men så var det dette her med fornuft og logikk, da…

Når flere av dere ikke en gang klarer å få med dere et så enkelt poeng som det jeg kom med her, hvordan kan dere da forvente at andre har ønskede egenskaper?

Det er for meg nokså klart og selvfølgelig at de mest empatiske mennene velger de mest fornuftige kvinnene, og vice versa. Det handler om markedsverdi. Man har både de egenskapene som tillegges eget kjønn, og attpåtil en del av det som tillegges det motsatte kjønn.

Så hvis noen opplever at mennene deres ikke er snille og empatiske nok, er det muligens fordi man selv ikke er særlig logisk eller fornuftig. Da får man gå i gang og øve da! :leselusa:

Anonymkode: f24fe...dd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Menn er ikke damer! Menn liker ikke å prate om følelser! Finn deg en venninne å prate med da!

Anonymkode: 8f78c...1ad

🤓

Anonymkode: f24fe...dd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, har opplevd det. (Enkelte) menn har blitt noen kjerringer...

Holdt på med en mann i to år før han avsluttet det (unnvikende tilknytingsstil atpåtil) fordi vi vistnok var for forskjellige. Greit nok. Vi har holdt kontakten da vi egentlig ikke klarer å la være, men nå som jeg har skiftet jobb og fått lappen og bil, da er han på!

Sa til han at dersom han ikke ville ha meg for den jeg er, men heller for hva jeg gjorde og hadde så kunne han bare glemme det, og at det blir det samme som om ei dame hadde avvist han fordi han ikke tjente nok penger, men plutselig ble interessert i han når han tjente godt.

Det er klart at psykisk helse og vektnedgang er noe man er ansvarlig for selv og noe en selv må fikse opp i, og man kan ikke forvente noe av andre, man gjør det jo for sin egen del, selv om det er klart at det er fint med støtte.

Anonymkode: 30cf3...3c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 1.1.2025 den 22.46):

Slik er flere av venninnes menn, og slik er min samboer. Da jeg var langt nede grunnet en skikkelig "cluster fuck" av forskjellige alvorlige forhold, så var han snill og grei, men helt ubrukelig som hjelp og støtte i den vanskelige perioden - både emosjonelt, og på lang vei praktisk. Så fikset jeg alt selv. Ble kvitt depresjonen etter en lang, strevsom og ensom kamp, fikk mer energi og ble mer glad, gikk ned de veldig få kiloene jeg hadde over normalvekta, og "landet" en jobbkontrakt som gjør at jeg kommer til å få det mye mer romslig økonomisk fremover.

Nå er det plutselig økende interesse fra samboer, han vil nå plutselig gifte seg likevel (han holdt på med "hot and cold" i forhold til giftemål i årevis, noe som var frustrerende for meg som hadde veldig lyst til å gifte meg), han ser annerledes på meg og virker til å verdsette meg mer.

For meg er dette irriterende og uekte. Så da jeg slet, var jeg mindre interessant, og han ønsket ikke å ofre noe som helst eller støtte meg. Nå som alle problemene (eller, i hvert fall, det meste) er borte, så er han plutselig skikkelig opptatt av meg, ønsker å forplikte seg mer og så videre. En skikkelig godværskjæreste. Jeg sa til ham i kveld at jeg ikke ønsker å gifte meg likevel. Uten å forklare den egentlige grunnen - at jeg får inntrykk av at han igjen skygger banen og glimter med fravær av sin støtte hvis noe negativt inntreffer på nytt. 

Jeg trives ellers sammen med ham, og synes det blir litt drastisk å avslutte forholdet. Har ingen interesse av andre menn, er for travel til å date på nytt/finne en mann jeg passer bedre sammen med, vi har god sex og grei tone oss i mellom. Men hans endrede oppførsel setter likevel en stor demper på mine følelser for ham. Det sies jo at en partner skal elske en mest når en fortjener det minst - det er ikke slik at jeg ikke fortjente å bli elsket da jeg slet, men han var altså kaldere, mindre støttende og mindre interessert enn nå som jeg er penere, slankere, blidere og ikke tynget av alvorlige utfordringer. 

Så menn er faktisk noen rare skapninger, i hvert fall norske menn i 2024 - de ønsker at kvinnene løser sine egne problemer alene, men at de helst støtter mennene i mennenes problemer, samtidig som de bidrar likt på alle andre måter. Hvis det skjærer seg med samboer nå, så vil jeg være alene videre. For jeg har ingen tro på at det finnes menn som er annerledes. I hvert fall ikke for meg.

Anonymkode: 2b72d...600

Du er jo selv ansvarlig for å løse dine egne problemer, så dette er helt uforståelig

Anonymkode: 45141...622

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kan være at han ikke helt forstod hva du stod i, siden han var en del av det, før etterpå. Kanskje så han din styrke, og virkelig respekterte deg. At han så deg. Det kan jo høres sånn ut. Eller ser at han selv ikke var god nok. For hvorfor vil han gifte seg nå? Og hvorfor spør du han ikke? Tør du ikke være ærlig om hva du tenker og føler? Hvorfor ikke? ...

Anonymkode: 2ec8b...c65

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...