Gå til innhold

Jeg liker det ene barnet mitt bedre enn det andre.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg liker også ett av barna mine bedre enn de andre, tror det er vanlig men det er tabu å snakke om.

Jeg har tre barn, og det barnet jeg liker best er mellomste, som på mange måter er mer lik meg i både væremåte og humør. Jeg trives ikke rundt hissige og sinte mennesker, men eldste og yngste er mer sånn. (Ja, jobber kontinuerlig med å hjelpe å regulere følelsene/oppførselen deres, men man kan ikke endre folks personlighet.)

Jeg forsøker selvfølgelig å ikke vise det.

Tror ikke jeg merket at jeg likte det ene barnet mer enn de andre før det var gått noen år, for små barn kan være utfordrende uansett.

Anonymkode: 48427...c75

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære deg. Det er faktisk helt vanlig å like det ene barnet bedre enn det andre. På samme måte som det er vanlig å like den ene forelderen din bedre, eller den ene kollegaen din bedre enn den andre. Det er liksom bare ikke 'lov" å si det høyt at man liker et barn bedre. Da er man plutselig en dårlig forelder. Men nei, det er du ikke. Jeg tipper du gjør akkurat det samme med den minste som med den største, og du prøver å være akkurat like god forelder til de begge. Det er sårt å kjenne på disse følelsene, nettopp pga man tror man skal elske alle barna sine like mye, fordi det er det samfunnet rundt deg mener du skal gjøre.

Du er menneskelig, og vi mennesker kan ikke alltid bestemme følelsene våre. Vi kan derimot bestemme handlingene våre, og jeg tror du gjør det aller beste for begge barna. 🥰

Anonymkode: d5bec...ec7

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt dønn vanlig å like barna i ulik grad. Det betyr ikke nødvendigvis at man elsker et barn mer enn et annet, men å like er noe annet enn å elske. 

Jeg vil si jeg er like glad i barna mine, men jeg liker definitivt ett barn mer enn det andre.

Anonymkode: 7c73b...560

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er helt dønn vanlig å like barna i ulik grad. Det betyr ikke nødvendigvis at man elsker et barn mer enn et annet, men å like er noe annet enn å elske. 

Jeg vil si jeg er like glad i barna mine, men jeg liker definitivt ett barn mer enn det andre.

Anonymkode: 7c73b...560

Ja nettopp dette har jeg forsøkt å forklare! 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker som regel en av barna mine best, men det går i perioder hvem det er😅 

Anonymkode: 2417b...90c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Standardsvaret.

Anonymkode: 8ed3e...b48

Standar eller ei, sånn føler jeg det. Er det noe galt i det?

Anonymkode: 98285...0a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjære deg. Det er faktisk helt vanlig å like det ene barnet bedre enn det andre. På samme måte som det er vanlig å like den ene forelderen din bedre, eller den ene kollegaen din bedre enn den andre. Det er liksom bare ikke 'lov" å si det høyt at man liker et barn bedre. Da er man plutselig en dårlig forelder.

Anonymkode: d5bec...ec7

Jepp, veldig tabu, men veldig vanlig. Min mor likte også det andre barnet bedre. Det avgjørende er hvordan man forholder seg til det, og i hvilken grad man lar barnet merke det. 

Anonymkode: b3564...bfb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig litt «godt» å lese at vi er flere som kjenner på dette. 

Jeg tror ikke nødvendigvis at det betyr at man «liker» eller elsker et barn høyere enn det andre, men at man kjenner en annen tilknytning til barnet man kjenner seg mest igjen i.  

Jeg har to barn og jeg har aldri kjent på den samme tilknytningen til eldste på samme måte som overfor yngste. Dette til tross for at eldste alltid vært den «enkle» mens yngste har vært mer utfordrende på alle vis. 

Jeg tror noe handler om at yngste er mer lik meg selv og at vi derfor har et litt annet bånd. Yngste har dessuten vært langt mer avhengig av meg og har vært veldig mammadalt mens eldste var mer selvstendig og hadde mindre behov for nærhet noe som kanskje har ført til en større avstand mellom oss. 
Det hører også til historien at eldstes far og jeg gikk fra hverandre tidlig og at jeg ser mye av barnets far i barnet som kanskje også kan påvirke noe av vår relasjon. 

Barna har forskjellige behov og er ulike personligheter og jeg vil ikke si at jeg liker et barn bedre enn det andre, men at jeg kjenner meg mer igjen i mitt yngste barn. Sånn er det jo med alle relasjoner i livet. 

Det viktigste er vel at man gir barna lik kjærlighet, omsorg og støtten de trenger og har behov for. 

Anonymkode: 9a1d3...85e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...