Er det hardt å være to foreldre i 100% jobb i småbarnsperioden?

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke så hardt. Selvfølgelig er det slitsomt til tider, men sånn er det bare. Jeg er alene med barnet i 2 uker når pappaen er på jobb (turnus) og selv da får jeg noe alenetid på kvelden. Det er uendelig mye mer effektivt å være to voksne enn en alene. F.eks at en kan bade og legge mens den andre rydder og vasker kjøkkenet. Når jeg er alene må jeg rydde, vaske, finne frem klær, lage matpakke, skrive handleliste osv etter leggetid. Men det går fint det også. 

Anonymkode: dd541...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette har jeg lest at flere skriver i andre tråder også. Men alle mine venninner syns det stikk motsatte. At ting blir enklere når de blir større, fordi de kan gå og sykle til venner og aktiviteter selv. Det kommer kanskje litt an på hvor sentralt man bor osv? Min beste venninne har en jente på 11 år, og hun fikser det meste selv, men det er kanskje unntaket, jeg vet ikke. 

Anonymkode: 6800b...605

Det er jo langt fra alle steder alt av venner og aktivieter er i gang/sykkelavstand. Ei heller er det alle steder det faktisk er trygt å sende dem ut på egenhånd i trafikken - ikke alle steder har gang-og-sykkelveier, eller i det hele tatt fortau, og mange steder er det stygge veikryss de må forsere. 

Søsteren min bor slik til at de har god gang/sykkelvei til alt, og det er i tillegg bare et par km til det som er lengst unna. Her vi bor må ungene krysse en tungt trafikkert hovedvei to ganger for å komme til idrettsbanen, og det ene krysset er ekstremt uoversiktlig og varlig. I tillegg er det håpløst å ta seg frem med sykkel når det er snø, da brøyting og strøing er fraværende store deler av tiden. Kollektivtransport kan du glemme, det er så dårlig tilbud på kveldene at da hadde det ikke blitt tid til lekser eller noe. 

Anonymkode: 293aa...391

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har vært arbeidsledig siden datteren vår ble født for 2,5 år siden, hun har gått i bhg i 1 år nå. Nå har jeg endelig fått ny jobb etter det som føles ut som en evighet hjemme. 
 

Spent på ny hverdag. Hvordan er det egentlig å være 2 foreldre i 100% jobb med et barn på 2,5 år? Blir skremt fra venner som sier at det er utrolig slitsomt, og at de selv har valgt og jobbe redusert mens barna var små. Er det virkelig så ille? Vi har begge 8-16 jobber. 

Anonymkode: 6800b...605

Utrolig slitsomt! Hadde vært best å ha jobb kl.9-14 når man har barn. Men det fungerer jo ikke økonomisk for de fleste😅

Håper du får kabalen til å gå opp. Få med partner på å organisere den nye hverdagen fremover, alt fra matpakkelaging, levering/henting og klesvask mm. 

[AnonymBruker]

Det var slett ikke "hardt", "utrolig slitsomt", "skremmende" eller ille. Litt hektisk på jobben til tider, med at man måtte dra for å hente før faste klokkeslett, ellers en fin, litt hektisk tid. SFO var noe av det samme.
Men med to voksne og bare ett barn tenker jeg det går veldig bra. Det er jobboppgavene og middagslagingen som det går ut over, ikke barnet, som jo nå har gått i barnehagen i ett år allerede forstår jeg deg rett. 

Anonymkode: 30bf8...a48

[AnonymBruker]

Ser det er mange med kun ett barn som svarer her. Det er en stor forskjell mellom å ha kun ett barn og det å ha to eller tre. 

Anonymkode: ac0ea...aa4

[AnonymBruker]

Ja! Og veldig trist, for man føler at man ikke får tid med lille i det hele tatt  Jeg kommer til å gå ned i stilling så snart det lar seg gjøre.

Anonymkode: ad076...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette har jeg vurdert også, å trene på morran. Hvordan legger du det opp? Når står du opp og barnet og trener du hjemme, ute eller på senter? 

Anonymkode: 7f8f8...dde

Jeg trente før alle stod opp hvert fall. Jeg var på treningssenteret kl 6. trente til 7. dusjet og vekket barna. Jeg startet på jobb kl 9. 

Anonymkode: 74677...046

[AnonymBruker]

Vi har ett barn på 2,5 og venter straks ett til. Jeg synes ikke det har vært spesielt slitsomt foreløpig, men det kan godt hende det skyldes at vi begge har veldig fleksible jobber. Mannen leverer ca 0830, jeg henter mellom 15 og 1530. Hvis barnet klikker om morgenen og mannen ender opp med å bruke 15 min ekstra for å komme ut døra, så er ikke det krise for hans jobb. Så vi er veldig heldige som oftest ikke MÅ rekke møter på morgenen. 
 

Vi har 30 og 40 min å pendle til jobben hver, så det går jo litt tid der, men jeg har hjemmekontor ca 50% av tiden, og da kan jeg hente rett over kl 15. 

Anonymkode: 98db7...a40

[AnonymBruker]

Jeg synes det er hardt, men jeg vil heller ikke gå ned i stilling. Jeg ønsker å ha en trygg økonomi også i alderdommen, og stoler ikke på hva politikerne finner på, så sparer selv. 

Jeg har to på 4 og 7. Eldsten går på fotball, minsten ingenting (og sånn forblir det til han begynner på skolen). 

Det er mer hektisk med eldstemann som har litt lekser, og som må følges på fotballtrening en gang i uken (ja, vi må følge, både pga han kan ikke gå alene dit, OG fordi trenerne ønsker at foreldrene er tilstede - det er 35 unger og 3 trenere..). 

Men vi har et godt opplegg med et arsenal med raske og sunne middager, prepping så ting tar kortere tid, og føler vi har en god flyt på ting. Det var litt armer og bein da vi måtte tilpasse oss fotball og lekser i den gode flyten vi hadde med kun barnehagebarn, men nå er vi kommet inn i det, og det går da helt fint. 

Anonymkode: 293aa...391

[Tjoheiii]

Vil si det kommer litt an på hvilke jobber dere har, om dere har turnus, fleksitid, hjemmekontor etc. Hos oss er far dataingeniør og har mulighet til å styre dagene selv, noe jeg ikke har. Jeg valgte å gå ned til 80% stilling, kjøpte robotstøvsuger og har vaskehjelp, og først da er vi på et stressnivå som er «levelig» for oss. Joda, 100% hadde nok funket også men jeg orker ikke å leve i et hamsterhjul😅

[AnonymBruker]

Ja det er ganske ille. Eg og mannen har krevjande jobbar med turnusansvar. Annakvar veka er eg "alenemor" frå ca kl 16.15 til 22.00. Han har også jobbhelger to helger i månaden. Største går på småtrinnet og minsten i barnehagen. Tempo er høgt. 

Fordelen er at eg synest vi har ein god flyt og grei planlegging. God økonomi. Vi er heller ikkje med på alt fordi vi ikkje har tid eller sjans til å prioritera det. Begge har kvar sin aktivitet, som betyr to ting i veka. Det holder i massevis. I helgene drar vi ofta på svømming. 

Av og til blir middagen tomatsuppa med egg eller fiskepinner med amerikansk blanding. Det er vesentlig mindre reint her etter vi fekk barn nr.2. Vi greier ikkje halda den standarden vi hadde med kun eit barn. Det er faktisk greit. Reine vinduer er ikkje så nøye. 

Eg trur du klarer deg heilt fint etter du har jobba deg litt inn. Du kjem inn i det og du lage rutiner som passer. 

 

Anonymkode: a3202...c16

[AnonymBruker]

Det gikk veldig fint. En koselig periode. 💕

Anonymkode: b9b7b...d16

[katties]

Det spørs veldig på barna. Sover de, og da også foreldrene dårlig, så er det vanskelig.

Det er også vanskelig om det er en lite fleksibel arbeidsplass, tidsmessig- og hjemmekontormessig sett. Både jeg og mannen bytter jobber til slike som krevde mindre fysisk tilstedeværelse og var mer fleksible på når vi kom og gikk. Jeg bytter også fra 8-timers hverdag til 7,5, inkludert lunsj.

Vanskelig hvis det er lang reiseveg til jobb eller/og barnehage. Her bor vi en 20 min tur fra barnehagen, men har valgt den pga fine omgivelser for barn.

Vanskelig hvis både en selv og mannen har samme tidspunkter man må dra på jobb. For at barna skal være i barnehagen kortest mulig tid så leverer vi  så sent vi kan og henter kl 4.

Med alt av modifikasjoner så blir vi jo slitne, men det går egentlig ganske fint - har ikke tenkt at noen av oss skal ned i stilling.

Det jeg har kuttet mest ned på er sminke og utseende, som jeg tidligere brukte 40-60 min på før jobb. Nå tar sminke 2-4 min. Det jeg ikke har kuttet ned på er trening - det MÅ jeg ha for å fungere i hverdagen og kunne løfte barna min og ha det morsomt med de, men det er jo enndel folk som må kutte ned på det óg 😕

Endret fredag kl 10:32 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ser det er mange med kun ett barn som svarer her. Det er en stor forskjell mellom å ha kun ett barn og det å ha to eller tre. 

Anonymkode: ac0ea...aa4

Ja, men det er jo relevant for TS, som også har ett barn. Her har vi valgt stoppe på ett barn nettopp fordi det ikke føles slitsomt for oss.

Anonymkode: 4259f...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.1.2025 den 21.21):

Jeg har vært arbeidsledig siden datteren vår ble født for 2,5 år siden, hun har gått i bhg i 1 år nå. Nå har jeg endelig fått ny jobb etter det som føles ut som en evighet hjemme. 
 

Spent på ny hverdag. Hvordan er det egentlig å være 2 foreldre i 100% jobb med et barn på 2,5 år? Blir skremt fra venner som sier at det er utrolig slitsomt, og at de selv har valgt og jobbe redusert mens barna var små. Er det virkelig så ille? Vi har begge 8-16 jobber. 

Anonymkode: 6800b...605

Hadde jeg kuttet ned på jobben og inntekten, så hadde en del av denne tiden forsvunnet i telefonen uansett. Så nei. Vi gikk heller på jobb i 100% stilling etter hver sin foreldrepermisjon og med to fulle inntekter lever godt og prøver å være effektive resten av tiden.

3 barn under 7 år.

Anonymkode: 90ea8...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.1.2025 den 21.21):

Jeg har vært arbeidsledig siden datteren vår ble født for 2,5 år siden, hun har gått i bhg i 1 år nå. Nå har jeg endelig fått ny jobb etter det som føles ut som en evighet hjemme. 
 

Spent på ny hverdag. Hvordan er det egentlig å være 2 foreldre i 100% jobb med et barn på 2,5 år? Blir skremt fra venner som sier at det er utrolig slitsomt, og at de selv har valgt og jobbe redusert mens barna var små. Er det virkelig så ille? Vi har begge 8-16 jobber. 

Anonymkode: 6800b...605

Synes det er svært slitsomt.

I "beste fall" så har man jo kun en travel hverdag. Begge jobber 100%, hjemme til ca klokken 16 og da venter matlaging, husarbeid og alt av det vanlige. Og så er det perioder med sykdom i huset.

I verste fall så opplever man livskriser i tillegg til dette, med alvorlig syke foreldre eller andre kriser. 

Sier ikke at man skal planlegge for det aller verste men livet har det med å skje..

Anonymkode: 90516...189

[AnonymBruker]

Det er jo litt hva man gjør det til. Jeg var alene med mine og i 100 % jobb. Slitsomt noen ganger, men absolutt ikke noen krisetilstand. Småbarnstida går dessuten ekstremt fort. Tenk at det er en unntakstilstand. Dette er ikke tida der du trenger å ha perfekt strigla hus, se smashing ut hver dag, trene masse/drive med hobbyer og klatre på karrierestigen. 

Anonymkode: 04bf7...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, men det er jo relevant for TS, som også har ett barn. Her har vi valgt stoppe på ett barn nettopp fordi det ikke føles slitsomt for oss.

Anonymkode: 4259f...764

Ser den.

Tror det er veldig viktig å ta en ærlig avgjørelse på om man bør stoppe på ett barn, ikke bare få to fordi man skal være A4.  Vi valgte å få to, og selv om vi ikke angrer på det er det betydelig mer arbeid. Mye av det som var enkelt før med ett barn i hus er det ikke lenger. Det er dobbelt opp av alt. Tidligere var vi to foreldre som kunne avlaste hverandre. Nå er det ikke slik lenger og begge to er like utslitte. Samtidig er det en stor glede i å se at de to barna har en god relasjon  

Anonymkode: ac0ea...aa4

[AnonymBruker]

Med god planlegging og rutiner, så går det veldig fint  Men blir jo en annerledes hverdag enn da du var hjemme.

Her leverer den ene, og den andre drar tidlig for å kunne hente tidligere. Den som henter lager middag til den andre kommer hjem og alle spiser sammen. Skulle gjerne hatt flere timer etter jobb og før legging. Det jeg syns er mest stress er å måtte finne på og lage middag. Så her er det greit å planlegge, ikke måtte ut å handle ofte og ha ting klart til middag.

Vi har fleksitid begge to, som hjelper  

Anonymkode: 2fe71...1c4

[AnonymBruker]

Det var ikke så slitsomt. Men pga lang reisevei til/fra jobb, så var vi ikke hjemme med barna før kl 17.30. Og det var hvis vi ikke skulle handle. Jeg gikk derfor ned til 80% stilling så jeg kunne hente barna i barnehagen tidligere. Etterhvert ble det også fritidsaktiviteter som skulle rekkes, så da ble det ekstra viktig å kunne hente tidligere.

Hvis mannen er med på å ta sin del hjemme og med ungene, og man ikke trenger å lage middag fra bunnen av hver dag, og man ikke har støv på hjernen, så trenger man ikke å bli så utslitt.

Anonymkode: 36f9a...c25