Er det hardt å være to foreldre i 100% jobb i småbarnsperioden?

[AnonymBruker]

Var hjemme til min var to år, pga flytting, jobbsøking og manglende barnehageplass.

Var ikke noe spesielt slitsomt når jeg også begynte å jobbe. Stortrivdes i ny jobb, og fikk mye mer energi av det enn å gå hjemme. Barnet elsket barnehagen fra første stund. Det var på tide å få andre barn å leke med.

Vil anbefale deg å ha faste og gode rutiner. Det hjelper mye. Fast dag for husvask, fast dag for ukeshandling osv. Lag ukesmeny for middag. Da utsetter man ikke ting, og slipper å gå rundt og grue seg i mange dager til å få noe unna. Og skru ned litt på hvor perfekt alt skal være. Det blir selvfølgelig ikke like strøkent som da du var hjemme. Har mannen sluppet unna alt mens du var hjemmeværende, så må han på banen nå!

Anonymkode: 02ba5...aee

[mereo]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette har jeg vurdert også, å trene på morran. Hvordan legger du det opp? Når står du opp og barnet og trener du hjemme, ute eller på senter? 

Anonymkode: 7f8f8...dde

Jeg er på plass når senteret åpner. I og med at vi er to så trenger jeg ikke være hjemme akkurat når barnet står opp,  men jeg må være klar til barnet skal leveres i barnehagen.

[AnonymBruker]

Slapp av, du greier det fint. Du har bare ett barn. De som er veldig slitne har flere. Blir du veldig sliten av ett barn har du problemer. 

Anonymkode: a753f...370

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har vært arbeidsledig siden datteren vår ble født for 2,5 år siden, hun har gått i bhg i 1 år nå. Nå har jeg endelig fått ny jobb etter det som føles ut som en evighet hjemme. 
 

Spent på ny hverdag. Hvordan er det egentlig å være 2 foreldre i 100% jobb med et barn på 2,5 år? Blir skremt fra venner som sier at det er utrolig slitsomt, og at de selv har valgt og jobbe redusert mens barna var små. Er det virkelig så ille? Vi har begge 8-16 jobber. 

Anonymkode: 6800b...605

Hvertfall hardt var det som 100% alenemor og jobb og to barm under 3 år. Så to burde klare det😊

Anonymkode: 4bc7d...7a7

[AnonymBruker]

Er overrasket over hvor slitsomt folk syns det er her. Har jobbet full stilling begge to med både 2 og 3 små barn. Jada, ekstra trøtt og sliten i perioder men såååå gale er det ikke når man er to voksne til å bytte på. Helger kan brukes til å ta igjen husarbeid og ukes handle. Viktig å ikke lage seg problemer eller overdrive hvor sliten man er. 

Anonymkode: a68be...a30

[AnonymBruker]

Vi har ett barn og jobber begge to. 
 

Jeg tenker at det egentlig hadde vært ganske lite stress om

1)  Begge parter bidrar likt. Her er det jeg som tar all middagslaging, handling, klesvask, husvask etc i tillegg til hovedansvar for barnet - så det er ganske mye på meg. 
2) Ungen sover om natta - min våkner nesten hver eneste natt og er oppe en halvtime-time. Så jeg legger meg mye tidligere enn jeg ellers hadde gjort, om jeg visste jeg fikk uavbrutt søvn. Har ca en time på meg fra barnet sover til jeg helst også bør sove. 
 

Når det er sagt, tror jeg du som ikke har jobbet i det hele tatt kommer til å oppleve det som ganske stress en periode 😅 Men du kommer nok fort inn i det! 

Anonymkode: 7a14a...7ca

[AnonymBruker]

Det blir litt til hva du gjør det til mener nå jeg☺️ Jeg var alene og jobbet 100% uten lappen. Synes det gikk greit. 

Anonymkode: 73b17...21e

[Bokormsen]

2 barn gikk greit, men da tredjemann kom var det vanskelig å få alt til å gå i hop med full jobb for begge og kona reduserte til 80% som hjalp veldig. 

[AnonymBruker]

Mer slitsomt i permisjonen. Da er man totalt bundet på hender og føtter. Jobb gir bitte litt pusterom og mulighet til å tenke/planlegge litt innimellom arbeidsøktene. Når det er sagt, er det heller ingen drømmesituasjon. Man har ikke igjen tid til seg selv, noen gang, med mindre dere har barnevakt. Jeg må feks. kjøpe klær eller medisiner på nett før jeg sovner om nettene fordi det ikke er tid igjen til å handle på ukedagene. Man er fanget på to «arbeidsplasser», den hjemme og den borte. Det er kun den lille turen til og fra jobb som er fritid. Noen takler dette bedre enn andre. Jeg føler meg berøvet all fritid og er ikke særlig fornøyd med livet slik det er med 100% jobb. Den jobben jeg liker best er å være med familien min, så om jeg skulle valgt å trappe ned på noe, hadde det vært inntektsgivende jobb, altså gått ned i stillingsbrøk. Skulle jeg valgt, hadde jeg valgt å være mer med barna, hatt igjen en dag til meg selv og jobbet ca. 30-40 % borte, men det er ren drømmetenkning. Jeg trenger utfordringene i arbeidslivet, men savner barna mine og merker vi har et bedre forhold etter ferier med mer tid sammen. 
 

Det er dritt, men slik er det i 2024. Skulle vært mulig å jobbe mindre med samme lønn for alle lønnsmottakere

Anonymkode: 1d98b...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

jeg har vært alenemor og jobbet fullt, små-slitsomt til tider men kan faktisk ikke skjønne at det kan bære så slitsomt når man er 2 til å dele på alt...

Anonymkode: f1c11...a1a

Men det er ikke akkord begge foreldrene kan dele på alt. Jeg var eneansvarlig for all oppfølging og henting/bringing av barnehage i flere år pga min manns jobb, og det er jeg ikke alene om. 

Anonymkode: 3639a...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er ikke akkord begge foreldrene kan dele på alt. Jeg var eneansvarlig for all oppfølging og henting/bringing av barnehage i flere år pga min manns jobb, og det er jeg ikke alene om. 

Anonymkode: 3639a...b9f

Haha, *alltid, ikke akkord! 

Anonymkode: 3639a...b9f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er overraskende lett. Har en datter på 2.

Det som er trist er jo å bare få et par timer på kvelden med barnet vårt. Jeg henter henne rundt 16:30 og legger henne 19. På den tiden leker vi gjerne litt ute etter barnehagen, før vi drar hjem og fortsetter leken inne. Spiser middag rundt 17:45-18. Noen dager bader vi etter middag, andre ganger litt mer rolig lek og lesing før vi begynner forberede oss til legging.

Jeg synes helt genuint dst ikke det er noe stress i hverdagen. Etter at hun sovner er det flere timer egentid, hvor jeg og mannen kan ta en klesvask, tømme oppvaskmaskinen osv, og får god tid til tv eller gaming. 

Anonymkode: 4259f...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er overraskende lett. Har en datter på 2.

Det som er trist er jo å bare få et par timer på kvelden med barnet vårt. Jeg henter henne rundt 16:30 og legger henne 19. På den tiden leker vi gjerne litt ute etter barnehagen, før vi drar hjem og fortsetter leken inne. Spiser middag rundt 17:45-18. Noen dager bader vi etter middag, andre ganger litt mer rolig lek og lesing før vi begynner forberede oss til legging.

Jeg synes helt genuint dst ikke det er noe stress i hverdagen. Etter at hun sovner er det flere timer egentid, hvor jeg og mannen kan ta en klesvask, tømme oppvaskmaskinen osv, og får god tid til tv eller gaming. 

Anonymkode: 4259f...764

Kan legge til at mannen jobber til 19, så hele ettermiddagen med barnet har jeg alene. Han har derimot morningen alene og leverer sent i barnehagen, da han begynner på jobb 11. 

Anonymkode: 4259f...764

[AnonymBruker]

Her endret mannen arbeidstid fra 08-16 til 07-15. Det hjelper faktisk veldig, det er stor forskjell på 15 og 16 om ettermiddagen når man har små barn. Det betyr at når jeg har tidligvakt kan én kjøre rett hjem og lage middag, mens den andre henter unger på veien  Jeg er også ferdig kl 15 da. 

Det som "redder" oss er at jeg jobber turnus og tar alt husarbeid, handling etc når jeg har formiddagsfri. Så de gangene vi begge jobber tidlig og er hjemme samtidig slipper vi å bruke ettermiddagene på det. 

Anonymkode: 3deed...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er overraskende lett. Har en datter på 2.

Det som er trist er jo å bare få et par timer på kvelden med barnet vårt. Jeg henter henne rundt 16:30 og legger henne 19. På den tiden leker vi gjerne litt ute etter barnehagen, før vi drar hjem og fortsetter leken inne. Spiser middag rundt 17:45-18. Noen dager bader vi etter middag, andre ganger litt mer rolig lek og lesing før vi begynner forberede oss til legging.

Jeg synes helt genuint dst ikke det er noe stress i hverdagen. Etter at hun sovner er det flere timer egentid, hvor jeg og mannen kan ta en klesvask, tømme oppvaskmaskinen osv, og får god tid til tv eller gaming. 

Anonymkode: 4259f...764

Dere har nok et lett barn. 
Har man barn med søvnvansker, spisevansker, reguleringsvansker eller annet, så er hverdagen en helt annen.

Hilsen hun som fikk ett barn som «aldri» sov, og nektet å spise.

Anonymkode: 39c45...c0d

[AnonymBruker]

Synes nesten det var mer slitsomt i barneskolealder, mye mer som skjer pp ettermiddag/ kveld, pluss at barna er oppe lenger. Stor overgang fra 1 til 2 barn.

Anonymkode: 23804...b41

[Saltwatertaffy]

Utrolig slitsomt 😕

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere har nok et lett barn. 
Har man barn med søvnvansker, spisevansker, reguleringsvansker eller annet, så er hverdagen en helt annen.

Hilsen hun som fikk ett barn som «aldri» sov, og nektet å spise.

Anonymkode: 39c45...c0d

Ja, definitivt. Vi har et veldig enkelt barn som sovner på egenhånd, sover hele natten med mindre hun er syk, og sjeldent trasser. Enn så lenge i alle fall. Føler virkelig at vi alltid er uthvilt og har mer enn nok egentid på kvelden. 

Og det er ren "flaks". Tør derfor ikke gamble på barn nr 2, som kanskje kunne veltet lasset helt avhengig av sin personlighet. 😅 Så enig, er vanskelig å si noe objektivt om hvorvidt det er slitsomt eller ikke. Avhenger helt av barnet.

Anonymkode: 4259f...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har vært arbeidsledig siden datteren vår ble født for 2,5 år siden, hun har gått i bhg i 1 år nå. Nå har jeg endelig fått ny jobb etter det som føles ut som en evighet hjemme. 
 

Spent på ny hverdag. Hvordan er det egentlig å være 2 foreldre i 100% jobb med et barn på 2,5 år? Blir skremt fra venner som sier at det er utrolig slitsomt, og at de selv har valgt og jobbe redusert mens barna var små. Er det virkelig så ille? Vi har begge 8-16 jobber. 

Anonymkode: 6800b...605

Ja, kommer jo an på hvor langt det er fra jobb til barnehage. Om du må ta kollektiv osv. Når barna var små bodde vi i Oslo, og den barnehagen vi fikk først var bilfri. Var et helvete hver jævla dag og løpe dit til barnehage og fra jobb og barnehage. Fikk heldigvis bytta etterhvert, men neste barnehage hadde kun en bussrute som gikk, og den forpulte bussen ble alltid stående i kø, som regel kom den etter en halvtime eller trekvarter. Fikk stresshodepine de årene.

Anonymkode: 3013b...612

[AnonymBruker]

Det er mest slitsomt for barna som får dette usunne stresslivet tredd nedover hodet. 

Anonymkode: abfa7...552