Spør en transmann.

[AnonymBruker]

Begynner med å spørre om en skal gratulere med påbegynt kjønnsskifte, heie på eller hva er "fint" å si når noen forteller om at de har funnet ut av ting og begynt å ta skrittene? "Oj, wow!" er nok det første som ville ha ramlet ut av munnen min hvis noen i min nærhet hadde kommet dit du er nå, men jeg ville gjerne ha gitt uttrykk for at det både er modig, flott og at jeg er glad på deres vegne. 

Er mange fine spørsmål som allerede er stilt, men jeg lurer på om "dead name" er en ting hos deg eller i Norge generelt. Hvordan forholder du deg til ditt forrige navn og var det lett/vanskelig for de rundt deg å være med på byttet, og hva med når de forsnakker seg?

 

Anonymkode: af427...7fa

[TommyAaron]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er synd, men foreløpig i tråden bare bekrefter du tankene jeg hadde på forhånd. Jeg tror oppriktig at mennesker som har slike tanker og følelser fra en ung alder burde jobbe minst like lenge med seg selv og å akseptere hvem en er født som, frem for at de skal bare hoppe over til neste tue. Hva skjer om/når du finner ut at problemer slettes ikke gjaldt kjønn, men din egen psyke? Du burde ha motatt hjelp og blitt møtt der du er, og ikke bare oppmuntret til å bli noe annet.

Kjønnsforvirring er reell, det er naturlig og for de aller fleste av oss går det over når vi finner ut vår egen identitet. Ofte må vi finne ut hvem vi er, eller hvem vi ikke er  for å bli komfortabel med oss selv. Om 

Jeg hadde håpet at du i denne tråden ville være en øyeåpner for meg, men dessverre frigjorde du meg ikke fra min sneversnynthet i dag heller. Ønsker deg lykke til, håper du finner lykken. Om du kun har blitt møtt av positive woke terapeuter som oppmuntret deg fremfor å hjelpe deg til å granske din egen jeg, ja da har de sviktet oss begge. Det er enkelt å tro at alt blir bedre når en bare kommer på den andre siden av noe.

Anonymkode: f25e9...9e5

Det er derfor prossesen med å skifte kjønn er så lang og at man må igjennom så mange instanser for å skifte kjønn for at man skal være helt 100% sikker på at kjønnsbekreftende behandling er riktig for pasienten og at så få som mulig angrer. Siden mange av endringene etter operasjoner og hormonterapi er permanente 

[AnonymBruker]

Skal du fjerne livmor, eggstokkene osv? 

Anonymkode: a0bdc...ef2

[TommyAaron]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Begynner med å spørre om en skal gratulere med påbegynt kjønnsskifte, heie på eller hva er "fint" å si når noen forteller om at de har funnet ut av ting og begynt å ta skrittene? "Oj, wow!" er nok det første som ville ha ramlet ut av munnen min hvis noen i min nærhet hadde kommet dit du er nå, men jeg ville gjerne ha gitt uttrykk for at det både er modig, flott og at jeg er glad på deres vegne. 

Er mange fine spørsmål som allerede er stilt, men jeg lurer på om "dead name" er en ting hos deg eller i Norge generelt. Hvordan forholder du deg til ditt forrige navn og var det lett/vanskelig for de rundt deg å være med på byttet, og hva med når de forsnakker seg?

 

Anonymkode: af427...7fa

Takk for det🙂 

Foreløpig er det kun få som vet at jeg er trans og holder på å skifte kjønn, men de som vet det begynner å bli vant til det. Når de forsnakker seg å kaller meg hun eller bruker feil nav så er det litt ekkelt men jeg vet at det bare var et uhell så det går fint.

[TommyAaron]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal du fjerne livmor, eggstokkene osv? 

Anonymkode: a0bdc...ef2

Jeg har ikke bestemt meg helt enda for jeg ønsker meg biologiske barn. 

[TommyAaron]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skal du fjerne livmor, eggstokkene osv? 

Anonymkode: a0bdc...ef2

Men jeg tror jeg vil fjerne brystene da.

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke bestemt meg helt enda for jeg ønsker meg biologiske barn. 

Så det stikker ikke SÅ dypt? 

Anonymkode: 502fc...ea4

[TommyAaron]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så det stikker ikke SÅ dypt? 

Anonymkode: 502fc...ea4

Hva mener du?

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke bestemt meg helt enda for jeg ønsker meg biologiske barn. 

Ja for dette er noe man aldri kan gjøre om igjen på. Ever. Så jeg skjønner at du ikke er sikker. 

Anonymkode: a0bdc...ef2

[TommyAaron]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja for dette er noe man aldri kan gjøre om igjen på. Ever. Så jeg skjønner at du ikke er sikker. 

Anonymkode: a0bdc...ef2

Ok

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (Akkurat nå):

Hva mener du?

Du sier du har visst lenge du er mann? Det er kvinner som føder og får barn. Jeg bare lurer på hvordan dette går opp?

Anonymkode: 502fc...ea4

[AnonymBruker]

Det er mange "tilstander" en kan bli født med, og det er flott at vi har et helsevesen (offentlig og privat) som kan rette opp det naturen har gjort feil. 

Veldig synd at noen synes det er feil å operere/behandle bort et kjønn som har blitt feil, men synes at "det skulle da bare mangle" hvis noen operer bort sin tredje fot, får rettet på sin klumpfot, løsnet fingre som henger sammen, sydd en navlebrokk, kommet i puberteten ved manglende hormoner, behandlet infertilitet, få et hørselsimplantat, og mange andre slike ikke-livstruende tilstander en kan bli født med... 

Anonymkode: af427...7fa

[AnonymBruker]

Har du noen psykiske diagnoser? 

Anonymkode: 92e9d...afe

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (49 minutter siden):

Jeg har ikke begynt på testosteron enda, men når man går på testosteron går man igjennom mannlig pubertet. Man får mørkere stemme,grovere hud,mannlige trekk, fettfordelingen i kroppen forandrer seg,man mister menstruasjon,man får mer hårvekst i ansiktet og på kroppen og klitoris vokser 5-6 cm og blir en liten penis.

Mentalt så har jeg alltid vært gutt, men det er jo litt uvant i begynnelsen å bli kalt et annet navn enn man er vant til. Når man begynner på testosteron blir det sikkert en stor mental omstillig når kroppen forandrer seg. Men man blir vant til det og blir mer og mer seg selv etterhvert.

Kan vokse burde det stått. Det er veldig individuelt. 5-6 cm er... nokså optimistisk.

Anonymkode: 396a6...65b

[princeofithilien]

Hvordan reagerte familien din og vennene dine når du fortalte at du ville skifte kjønn?

[AnonymBruker]

Går du mannlig eller kvinnelig garderobe nå?  Og hvordan ser du på det med tiden? 

Anonymkode: a0bdc...ef2

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (46 minutter siden):

Det føles veldig feil for meg å bli kalt kvinne og hun fordi jeg er født med en guttehjerne og derfor blir å ha jentekropp feil for meg. 

Det føles feil for meg eller for ser for meg de ultrafeminine som bare ser romantiske klissfilmer og vil ha blomster og jobber med roser i hagen 😆 Men føler meg ikke som en mann fordet.

Anonymkode: c0f08...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er mange "tilstander" en kan bli født med, og det er flott at vi har et helsevesen (offentlig og privat) som kan rette opp det naturen har gjort feil. 

Veldig synd at noen synes det er feil å operere/behandle bort et kjønn som har blitt feil, men synes at "det skulle da bare mangle" hvis noen operer bort sin tredje fot, får rettet på sin klumpfot, løsnet fingre som henger sammen, sydd en navlebrokk, kommet i puberteten ved manglende hormoner, behandlet infertilitet, få et hørselsimplantat, og mange andre slike ikke-livstruende tilstander en kan bli født med... 

Anonymkode: af427...7fa

Det er dumt fordi mange angrer etterpå, og innser at det ikke var det fysiske kjønnet som var roten til problemene deres likevel. Klumpfot blir liksom noe helt annet.

Anonymkode: 32e9e...b69

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (20 minutter siden):

Det er derfor prossesen med å skifte kjønn er så lang og at man må igjennom så mange instanser for å skifte kjønn for at man skal være helt 100% sikker på at kjønnsbekreftende behandling er riktig for pasienten og at så få som mulig angrer. Siden mange av endringene etter operasjoner og hormonterapi er permanente 

Alle endringer er vel permanent: du vil aldri kunne gå tilbake til ditt opprinnelig kjønn? Det kutter opp de delene du har nå for å lage andre deler? Det er ikke mulig å endre på det igjen i ettertid...? Angrer du vil du ende opp i en slags limbo der du er verken fugl eller fisk.

Er du mann så sier jeg at jeg støtter at du er mann. Vær da mann og fjern alle damedelene. Nei du kan ikke, bør ikke, MÅ ikke få egne biologiske barn. Du er mann, da velger du det. 

Foreløpig det lille du har svart meg tyder slettes ikke på.at det har vært en lang vei å gå. Det har gått lang tid, ja, men det su skriver du har vært igjennom er skremmende lite annet enn at du har snakket med andre som nikker og sier seg enig i "åja, du må selvsagt være mann du ja". Har du utfordret tankene? Gjennomgått terapi? Har du bare jobbet med å akseptere at du er trans eller har du lagt like mye arbeid i å forsøke å akseptere at du er kvinne?

Anonymkode: f25e9...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er mange "tilstander" en kan bli født med, og det er flott at vi har et helsevesen (offentlig og privat) som kan rette opp det naturen har gjort feil. 

Veldig synd at noen synes det er feil å operere/behandle bort et kjønn som har blitt feil, men synes at "det skulle da bare mangle" hvis noen operer bort sin tredje fot, får rettet på sin klumpfot, løsnet fingre som henger sammen, sydd en navlebrokk, kommet i puberteten ved manglende hormoner, behandlet infertilitet, få et hørselsimplantat, og mange andre slike ikke-livstruende tilstander en kan bli født med... 

Anonymkode: af427...7fa

Det handler vel mye om hvilket syn man har på kjønn. For mange handler kjønn utelukkende om det biologiske: penis eller vagina, XX eller XY, eggstokker eller testikler, bryster med melkekjertler eller ikke, hovedvekt av østrogen eller testosteron, menstruasjonssyklus eller ikke. 
 

Kjole eller bukse, lekebil eller dukke, rosa eller blått har ingenting med kjønn å gjøre. Der er problemet de menneskeskapte kjønnskategoriene som gjør at enkeltmennesker ikke identifiserer seg som «sitt» kjønn. 

Anonymkode: 88b16...46a