Nytt år, avslutte forhold?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et hjem med trykket stemning. Ville ikke utsatt mine barn for det samme. Jeg hadde det tilsynelatende bra på overflaten fordi jeg var superpliktoppfyllende og superselvstendig. Men sannheten var at jeg bestandig følte at noe var galt, en vond klump i magen hele tiden fordi stemningen var så rar og trykkende. 
 

Dersom hans humør og psyke gjør at stemningen hjemme blir trykkende, negativt ladet el., så ville jeg tenkt at dere har det bedre hver for dere.

Det er bedre for samarbeidet om dere skilles som venner. 

Anonymkode: f0f09...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):Kva svarte han på dette, då?

Anonymkode: 7cca6...6ad

Før jul sa han at han heller ville feire jul alene, og at jeg skulle ta med barna på julefeiring. Vi ble enige om at det ikke var okei mot barna rett før jul.

Så jeg tok det opp igjen i går, hva han tenker om oss, og tanker inn i et nytt år. Det han svarer er «jeg vet ikke». Jeg måtte dra det ut av han, men sånn er kommunikasjonen. Det er ofte «vet ikke», noe som blir så vagt og svevende for meg. Men etter litt utspørring sier han at han ikke har det noe bra, på noen områder i livet. Når jeg spør hva som trengs for at han skal få det bedre, svarer han «jeg vet ikke».

Da tok jeg opp at jeg ikke klarer eller makter et slikt år igjen. Jeg har blitt sykmeldt pga utmattelse, har fått kronisk sykdom og har så mange tegn på stress, som jeg nå begynner å tenke handler om hvordan jeg har hatt det i de siste årene. Mønstret er at jeg er på vei til å si at jeg ikke klarer noe mer, og de følgende dagene tar han seg sammen og jeg blir usikker igjen. Så går det noen dager, og rett tilbake til «normalen».

I tillegg har jeg klart å bli så utrolig forelsket i en annen mann (avstandforelsket), altså ikke noe jeg har gått videre med. Men bare jeg ser han, eller tenker på han får jeg sommerfugler. Jeg har vært betatt av den andre mannen i 1.5 år, perioder mer enn andre perioder. Jeg skjemmes for dette, men jeg klarer ikke å skru av følelsene mine. Det er uansett et signal om at det jeg har nå kan ikke fortsette. Hjelper ikke på kjærestefølelsene til den man er sammen med når man sover på hvert sitt rom, aldri har sex eller nærhet.
 

Jeg har tenkt nå at jeg skal prøve å holde ut til sommeren, se om ting blir bedre innen da. Eller er det bedre å bare rive av plasteret? Jeg (vi) har hatt det dårlig nå i 4 år, altså omtrent 4 år siden vi hadde sex. Så da lurer jeg på om det er mønsteret, at vi begge unngår valget, står i det dårlige og blir ulykkelige hver for oss. 
 

Jeg tror jeg må ha en plan for når jeg tar opp tema. Føler vi begge kan si at «nå er det slutt», også dagen etter er det som ingenting har hendt. Tror jeg må planlegge slik at jeg drar bort, at det er avtalt på forhånd.

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg vokste opp i et hjem med trykket stemning. Ville ikke utsatt mine barn for det samme. Jeg hadde det tilsynelatende bra på overflaten fordi jeg var superpliktoppfyllende og superselvstendig. Men sannheten var at jeg bestandig følte at noe var galt, en vond klump i magen hele tiden fordi stemningen var så rar og trykkende. 
 

Dersom hans humør og psyke gjør at stemningen hjemme blir trykkende, negativt ladet el., så ville jeg tenkt at dere har det bedre hver for dere.

Det er bedre for samarbeidet om dere skilles som venner. 

Anonymkode: f0f09...284

Ja, vil si det er akkurat slik. Jeg og garantert barna kjenner på et ubehag, en klump i brystet. Man vet at noe er galt men klarer ikke helt å få tak i hva det er. Jeg kan føle jeg blir «syk» av den trykkende stemningen. Silent treatment. Jeg har alltid hatt et behov for å prate ut, og ordne opp ganske raskt. Ikke gå dagevis å være sur på noen for noe som skjedde, det har jeg ikke i meg. Jeg er mer lettantennelig men så er det over på et blunk og jeg kan le og være positiv igjen. Han er helt motsatt av meg på dette, og våre konflikter har alltid vært forvirrende og vonde. Jeg har ikke helt forstått hva som har skjedd, bare hatt det veldig vondt inni meg. Forvirrende.

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[Sparkling_Pink]

Hvor lenge hadde dere vært i terapi?

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (Akkurat nå):

Hvor lenge hadde dere vært i terapi?

Han har gått alene i noen mnd, vi har hatt flere perioder med parterapi uten effekt egentlig. Denne gangen har vi vært der 5 ganger 😊

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han har gått alene i noen mnd, vi har hatt flere perioder med parterapi uten effekt egentlig. Denne gangen har vi vært der 5 ganger 😊

Anonymkode: 91684...e60

Jeg har også gått individuelt altså, men fikk beskjed fra terapeuten om at jeg ikke er deprimert eller har angst, men står i en dårlig relasjon og krevende livssituasjon som er årsak til at jeg har det som jeg har det.

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[JackRT]

Som å lese om meg og min ex i hi. Pessimistiske og melankolske mennesker trekker deg ned. Jeg fant igjen gleden og overskuddet når jeg gikk. Skulle bare gjort det mange år tidligere. Lykke til❤️

[Sparkling_Pink]

Basert på den informasjonen som jeg har fått hittil i tråden synes jeg det er rimelig å gi det litt tid med terapi for han og for forholdet. For eksempel en dato i første halvdel av juni.

Jeg oppfordrer TS til å bruke noe av tida si på å forholde seg til og samtale om hva hun drømmer om og hva som kan være et godt liv for henne. Sammenfaller dette med hva mannen vil, eller fortsetter han med at familielivet ikke passer for han? Det er helt i orden om dere går fra en annen, jeg bare tror det kan være fornuftig å se om terapi kan gi noe. Det høres rart ut å ha vært i terapi og det ikke har noen effekt. Det at forholdet er stressende for TS og bidrar til sykemelding og smerte er veldig dårlige tegn. Hvordan har det egentlig seg med at forholdet ikke har ramlet fra en annen for lenge siden?

[AnonymBruker]

Det er såklart mer sammensatt og komplekst, men jeg vil ikke gå inn i flere detaljer her.

Takk for råd. Jeg har besluttet at jeg skal foreslå i neste parterapi-time at vi må konkretisere det til om vi ønsker å kjempe videre, eller at fokuset er på hvordan vi kan få en god måte å bryte på.
 

Jeg har tenkt å foreslå en periode på 3 mnd hvor vi bor hver for oss, både for å tenke og kjenne på hvordan det er alene. Gruer meg til å ta det opp, men akkurat nå kjennes det som den beste løsningen.

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (49 minutter siden):

Basert på den informasjonen som jeg har fått hittil i tråden synes jeg det er rimelig å gi det litt tid med terapi for han og for forholdet. For eksempel en dato i første halvdel av juni.

Jeg oppfordrer TS til å bruke noe av tida si på å forholde seg til og samtale om hva hun drømmer om og hva som kan være et godt liv for henne. Sammenfaller dette med hva mannen vil, eller fortsetter han med at familielivet ikke passer for han? Det er helt i orden om dere går fra en annen, jeg bare tror det kan være fornuftig å se om terapi kan gi noe. Det høres rart ut å ha vært i terapi og det ikke har noen effekt. Det at forholdet er stressende for TS og bidrar til sykemelding og smerte er veldig dårlige tegn. Hvordan har det egentlig seg med at forholdet ikke har ramlet fra en annen for lenge siden?

Det er vel nettopp det, at vi har ramlet fra, gradvis gjennom flere år. Når vi verken sover sammen eller har nærhet, er det ikke et særlig forhold? Men et samarbeid, som vi egentlig ikke er så gode på 😊

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

Når jeg leser hva du skriver, ts, så vil jeg dele min opplevelse. Jeg levde også i et slikt forhold over flere år. Og var stadig syk med betennelser (bronkitt, lungebetennelse, musearm osv) og fikk alt av smitte jeg kunne få fra influensa, forkjølelser, omgangssyke osv. Jeg gikk på antibiotika mange ganger i året. 
Etter skilsmissen har jeg ikke fått på antibiotika en eneste gang. Og er sjelden syk for øvrig. Og det er nå 10 år siden. Så det er ingen tvil om at fysisk og psykisk helse henger sammen! 

Anonymkode: 7cc82...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Før jul sa han at han heller ville feire jul alene, og at jeg skulle ta med barna på julefeiring. Vi ble enige om at det ikke var okei mot barna rett før jul.

Så jeg tok det opp igjen i går, hva han tenker om oss, og tanker inn i et nytt år. Det han svarer er «jeg vet ikke». Jeg måtte dra det ut av han, men sånn er kommunikasjonen. Det er ofte «vet ikke», noe som blir så vagt og svevende for meg. Men etter litt utspørring sier han at han ikke har det noe bra, på noen områder i livet. Når jeg spør hva som trengs for at han skal få det bedre, svarer han «jeg vet ikke».

Da tok jeg opp at jeg ikke klarer eller makter et slikt år igjen. Jeg har blitt sykmeldt pga utmattelse, har fått kronisk sykdom og har så mange tegn på stress, som jeg nå begynner å tenke handler om hvordan jeg har hatt det i de siste årene. Mønstret er at jeg er på vei til å si at jeg ikke klarer noe mer, og de følgende dagene tar han seg sammen og jeg blir usikker igjen. Så går det noen dager, og rett tilbake til «normalen».

I tillegg har jeg klart å bli så utrolig forelsket i en annen mann (avstandforelsket), altså ikke noe jeg har gått videre med. Men bare jeg ser han, eller tenker på han får jeg sommerfugler. Jeg har vært betatt av den andre mannen i 1.5 år, perioder mer enn andre perioder. Jeg skjemmes for dette, men jeg klarer ikke å skru av følelsene mine. Det er uansett et signal om at det jeg har nå kan ikke fortsette. Hjelper ikke på kjærestefølelsene til den man er sammen med når man sover på hvert sitt rom, aldri har sex eller nærhet.
 

Jeg har tenkt nå at jeg skal prøve å holde ut til sommeren, se om ting blir bedre innen da. Eller er det bedre å bare rive av plasteret? Jeg (vi) har hatt det dårlig nå i 4 år, altså omtrent 4 år siden vi hadde sex. Så da lurer jeg på om det er mønsteret, at vi begge unngår valget, står i det dårlige og blir ulykkelige hver for oss. 
 

Jeg tror jeg må ha en plan for når jeg tar opp tema. Føler vi begge kan si at «nå er det slutt», også dagen etter er det som ingenting har hendt. Tror jeg må planlegge slik at jeg drar bort, at det er avtalt på forhånd.

Ts

Anonymkode: 91684...e60

Hva venter du på? 

Tenker du at forhold, og spesielt gode forhold, kommer gratis? Å ha det bra dag etter dag, år etter år handler om knallhard "jobbing" fra begge i et parforhold. 

Man velger hverandre hver dag. Investerer i forholdet. Man er intim både fysisk og emosjonelt. Det er ikke noe som skjer, det er et aktivt valg man tar. 

Jeg kan komme hjem, sette meg på sofaen, se på tv, pusse tenner, legge meg, sove, stå opp, gå på jobb, spise,  osv. Repeat. Mannen min kan være aldri så snill, deilig, spennende og omsorgsfull, men om vi ikke kysser, koser, tar på hverandre,  flørter, har sex, samarbeider, masserer bein, gjør tjenester for hverandre, ringer hverandre, ler sammen, spiser sammen, har blikkontakt, drar på turer sammen, diskuterer, viser interesse for hverandres dag, da har vi ingenting. Det dør ut. 

Så hva er det du venter på skal på magisk vis bare skje frem til sommeren? Dere har hatt åresvis på å være gode med hverandre. Du velger å være forelsket i en annen, han velger å melde seg ut. 

Mannen din verken vet eller ønsker å finne ut hva han vil. Ergo, han orker ikke et samlivsbrudd der han faktisk må gjøre noe. Han elsker ikke deg, det sier han ganske tydelig med ord og manglende handling. Du elsker heller ikke han. 

Så hva tenker du er annerledes til sommeren enn i dag?

Anonymkode: 2736a...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hva venter du på? 

Tenker du at forhold, og spesielt gode forhold, kommer gratis? Å ha det bra dag etter dag, år etter år handler om knallhard "jobbing" fra begge i et parforhold. 

Man velger hverandre hver dag. Investerer i forholdet. Man er intim både fysisk og emosjonelt. Det er ikke noe som skjer, det er et aktivt valg man tar. 

Jeg kan komme hjem, sette meg på sofaen, se på tv, pusse tenner, legge meg, sove, stå opp, gå på jobb, spise,  osv. Repeat. Mannen min kan være aldri så snill, deilig, spennende og omsorgsfull, men om vi ikke kysser, koser, tar på hverandre,  flørter, har sex, samarbeider, masserer bein, gjør tjenester for hverandre, ringer hverandre, ler sammen, spiser sammen, har blikkontakt, drar på turer sammen, diskuterer, viser interesse for hverandres dag, da har vi ingenting. Det dør ut. 

Så hva er det du venter på skal på magisk vis bare skje frem til sommeren? Dere har hatt åresvis på å være gode med hverandre. Du velger å være forelsket i en annen, han velger å melde seg ut. 

Mannen din verken vet eller ønsker å finne ut hva han vil. Ergo, han orker ikke et samlivsbrudd der han faktisk må gjøre noe. Han elsker ikke deg, det sier han ganske tydelig med ord og manglende handling. Du elsker heller ikke han. 

Så hva tenker du er annerledes til sommeren enn i dag?

Anonymkode: 2736a...227

Bingo!

Og i tillegg;

Hva tenker du kommer til å bli annerledes i forholdet til en annen mann?

Anonymkode: 6c594...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bingo!

Og i tillegg;

Hva tenker du kommer til å bli annerledes i forholdet til en annen mann?

Anonymkode: 6c594...240

Hva mener du? At jeg ikke investerer i det forholdet jeg er i nå? For det har jeg virkelig forsøkt over år. Jeg fant et notat jeg skrev til meg selv (han giddet ikke å lese det) i 2020:

«Vi er ikke to om dette. Det har vi ikke vært siden graviditeten ble oppdaget. Sånn føler jeg det. Jeg vet du har ditt perspektiv og din forståelse av dette.

Derfor vil jeg slippe deg fri. Dette er ikke livet du ville ha, og det er ikke greit at vi ødelegger hverandre på veien. Det har vi ikke rom til nå. 

Jeg er på en veldig mørkt plass nå, og syns det er vanskelig å finne en løsning i dette. Men jeg er sikker på at det finnes en løsning som begge kan bli fornøyd med. Jeg syns vi skal bestille time til familievernkontoret fordi dette har allerede gått veldig langt. Jeg kan ikke ha en relasjon nå hvor vi er så stygge med hverandre. All min overskudd og fokus må gå til å være en stabil voksen for våre barn. Det klarer jeg ikke med alt det stygge som sies begge veier. Det har raknet helt for meg.»

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva venter du på? 

Tenker du at forhold, og spesielt gode forhold, kommer gratis? Å ha det bra dag etter dag, år etter år handler om knallhard "jobbing" fra begge i et parforhold. 

Man velger hverandre hver dag. Investerer i forholdet. Man er intim både fysisk og emosjonelt. Det er ikke noe som skjer, det er et aktivt valg man tar. 

Jeg kan komme hjem, sette meg på sofaen, se på tv, pusse tenner, legge meg, sove, stå opp, gå på jobb, spise,  osv. Repeat. Mannen min kan være aldri så snill, deilig, spennende og omsorgsfull, men om vi ikke kysser, koser, tar på hverandre,  flørter, har sex, samarbeider, masserer bein, gjør tjenester for hverandre, ringer hverandre, ler sammen, spiser sammen, har blikkontakt, drar på turer sammen, diskuterer, viser interesse for hverandres dag, da har vi ingenting. Det dør ut. 

Så hva er det du venter på skal på magisk vis bare skje frem til sommeren? Dere har hatt åresvis på å være gode med hverandre. Du velger å være forelsket i en annen, han velger å melde seg ut. 

Mannen din verken vet eller ønsker å finne ut hva han vil. Ergo, han orker ikke et samlivsbrudd der han faktisk må gjøre noe. Han elsker ikke deg, det sier han ganske tydelig med ord og manglende handling. Du elsker heller ikke han. 

Så hva tenker du er annerledes til sommeren enn i dag?

Anonymkode: 2736a...227

Takk for vekkelsen.

Skal ta det opp i kveld at jeg ønsker at vi bor fra hverandre som en «prøve» i 3 mnd, for å få perspektiv og kjenne på hvordan det er alene fra hverandre.

Ønsk meg lykke til 🤞🏼😬

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

I din situasjon vil jeg bare råde deg til å gå. Jeg hadde en sånn mann jeg måtte dra hver stavelse ut av, han ville ingenting, var bare sur og misfornøyd i hverdagen. Han var nok deprimert, men jeg brukte år på å forsøke å dra ham opp, det eneste som skjedde var at han dro meg ned. Og som en skrev over her: jeg hadde så mye vondt i kroppen! Konstante isjiassmerter, hodepine, etter at jeg forlot ham har det helt forsvunnet! Jeg trodde virkelig ikke det var en sammenheng, men jo, åpenbart.
Du har bare et liv og denne mannen prøver ikke en gang.
Parterapi er heller ingen magisk greie som virker etter tiende gang, mange forhold er ment for søppelhaugen.

Anonymkode: 9be0c...ebb

[AnonymBruker]

Masse lykke til ts 🥰❤️ 

Du skal få det bedre frem i tiden enn du har det i dag. Det er jeg ikke i tvil om ❤️

Anonymkode: 2736a...227

[AnonymBruker]

Og en siste ting, det er jo ikke bare han. Det er jo et samspill her og jeg er ikke en enkel person å bo med jeg heller når jeg ikke har det bra. 
 

Jeg bruker å få panikk/angre meg når vi prater alvorlig om brudd. Jeg tenker at hvis jeg bare skjerper meg, forbedrer meg, gjør sånn eller sånn så vil det bli bedre. Tenker at det tross alt var hyggelige stunder i jula, at det er fint, at jeg ikke ønsker å splitte familien, leve med barna 50 % av livet deres osv. Så går det noen dager også rett tilbake til gammelt mønster vi ser ut til å ikke klare å bryte/endre på. Det mest skremmende med notatet jeg fant fra 2020 var at jeg nesten fremsto mer reflektert da, at jeg har blitt blind og glemsk med årene. Jeg er også redd smellen jeg nå har gått på har mye med hvordan jeg har det i parforholdet 🫠

Gruer meg, og er redd jeg får kalde føtter når jeg skal ta opp tema om pause.

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og en siste ting, det er jo ikke bare han. Det er jo et samspill her og jeg er ikke en enkel person å bo med jeg heller når jeg ikke har det bra. 
 

Jeg bruker å få panikk/angre meg når vi prater alvorlig om brudd. Jeg tenker at hvis jeg bare skjerper meg, forbedrer meg, gjør sånn eller sånn så vil det bli bedre. Tenker at det tross alt var hyggelige stunder i jula, at det er fint, at jeg ikke ønsker å splitte familien, leve med barna 50 % av livet deres osv. Så går det noen dager også rett tilbake til gammelt mønster vi ser ut til å ikke klare å bryte/endre på. Det mest skremmende med notatet jeg fant fra 2020 var at jeg nesten fremsto mer reflektert da, at jeg har blitt blind og glemsk med årene. Jeg er også redd smellen jeg nå har gått på har mye med hvordan jeg har det i parforholdet 🫠

Gruer meg, og er redd jeg får kalde føtter når jeg skal ta opp tema om pause.

Ts

Anonymkode: 91684...e60

Kan være det er jeg som gjør han nedstemt og deprimert, og at jeg kanskje er den giftige i forholdet.. At jeg bryter han ned med hvordan jeg er?

Ts

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

Da har vi tatt praten, og blitt enige om at vi skal forsøke å ha pause i 3 mnd, for å tenke og reflektere litt hva vi begge trenger, og hvordan det er å være alene.

Nå er det bare viktig for meg å stå i avgjørelsen og ikke angre meg 2 minutter etterpå. Vanskelig og trist situasjon uansett 😔

Ts

Anonymkode: 91684...e60