Deprimert på nyttårsaften. Nok et møkkaår står for døren.

[Bwonsamdi]

Det er enda ikke for sent. Du kan fremdeles få mye godt ut av livet. Ikke gi opp og søk hjelp fra psykiatrien. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva skjer om du tar deg en samtale med noen som du har nær i natt? 

Du trenger å bli sett og kjenne på omsorg, men du kan ikke egentlig få det av samfunnet. Det skjer i nære relajsoner. Det er der vi andre også får det.

Anonymkode: 92d0c...5e7

Jeg har ingen nære relasjoner, selv om jeg har familie. Nok problemer i familien fra før.

Det er derfor alt er umulig. 

Ikke få meg til å begynne med helsevesenet. Det funker ikke! Helsevesenet kaster ut psykisk syke av systemet, de blir overlatt til seg selv. Har sett det selv. Null tiltro til dem.

Anonymkode: ee429...12d

[AnonymBruker]

Du er 38 år, du har fortsatt mulighet til endring og vekst. Hvis du er deprimert, kan det være lurt å snakke med fastlegen og gå en tid på antidepressiva, for å roe ned litt. Etter litt tid, finn deg en psykolog eller en annen profesjonell samtalepartner. Gå privat, kun de aller sykeste/ ungdom får henvisning til dps pga kapasitet. En privatpraktiserende psykolog koster rundt 1500,- pr gang, men prioriter det hvis du har mulighet. Da får du startet med å ventilere det du har inni deg, bare la det komme, psykologen håndterer det. Etter noen timer kan dere begynne å legge en plan videre. Noen ganger må man prøve forskjellige terapeuter, det er ikke gitt 100% match på første forsøk, men man må ikke gi opp. Hvis dette er for vanskelig for deg/ for dyrt, sjekk hva kommunen din tilbyr av rask psykisk helsehjelp. Jeg har brukt lavterskel drop-in på NAV, det er for absolutt alle. Da møter man erfarne veiledere, som kan lytte, trøste og komme med gode råd. De har også god oversikt over de ulike muligheten og tilbudene, f.eks samtalegrupper. Det er mulig å få det bedre, og det finnes hjelpere på veien, men man må ta litt tak selv og ØNSKE å få det bedre. Du trenger ikke en gang tro på det eller vite hvordan, men du MÅ ta det første skrittet selv. Jeg har dystymi; kronisk depresjon, og har slitt med det helt siden barndommen. Nå er jeg over femti, jeg tok omsider ordentlig tak i dette i 2019 og ser at selv inngrodde tankemønstre kan endres. Jeg startet med å fortelle fastlegen min hvordan jeg egentlig hadde det. Lykke til og godt nytt år. Men TS, er litt i tvil om du egentlig ønsker at ting skal bli bedre, eller er det bare fortvilelsen din som snakker?

Anonymkode: 8e398...f4d

[AnonymBruker]

Godt crappy nytt år TS! Nå er 2025 her, og kan bli så bedritent som du ønsker deg. Håper du nyter å få ønskene oppfylt i fred. 🥰

Anonymkode: 88ed9...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2024 den 17.08):

Vi snakker ikke om følelser i familien. Det er vel bare innforstått at det meste er elendighet i vår familie.

Det meste gikk galt i barndommen min også, selv om jeg ikke hadde en negativ innstilling den gangen. Jeg har lenge hatt troen på bedring, men erfaringene er at det har vært skuffelser på løpende bånd.

Ingen redder meg, nei. Og jeg vet ikke om jeg ønsker å redde meg selv. Jeg har ikke LYST til å ha venner da jeg forbinder det med stress og at folk har forventninger til meg. Har bare lyst til å gå til grunne. Er det for mye forlangt?

Å kjempe for å få et bra liv er helt umulig. Jeg er født inn i elendighet, med dårlige psykiske og fysiske forutsetninger. Jeg bør ikke få barn, og kommer heller aldri til å få det. Muligheten for å få en partner setter en effektiv stopper for det.

Kommer aldri til å bli lykkelig av å ha blitt kneblet for normal livsutfoldelse og skulle "gjøre det beste ut av situasjonen".

Mitt "beste" er å forsvinne og slippe å forholde seg til utenforskap og lidelsene.

Anonymkode: ee429...12d

Jeg skjønner hvilket «sted» du er på, det er helt jævlig vondt og man vil helst bare slippe. Skjønner hva du sier det med utenforskap og lidelse. Livet ER faen meg på mange måter helt forpult jævlig. Og deg ER vanskelig å få til endringer så man kjenner at noe har blitt bedre. Vil bare si til deg at jeg forstår, men jeg prøver å komme meg sakte men sikkert videre for det. Jeg prøver å lage endringer - bryte mønstre som føles helt umulige å bryte - og ikke gi meg selv om for min del synes jeg det tar altfor lang tid. Men jeg gjør det allikevel.

Det er en klisje, men om du har mulighet til å være fysisk aktiv på noen måte, så hjelper det faktisk bittelitt på den tunge depresjonsfølelsen.

Stoltskeiv skrev (På 31.12.2024 den 17.14):

Er det kanskje andre steder du kan finne støtte, som gjennom en sjelesørger, en terapeut eller noen utenfor familien? Det er ikke alltid lett å ta det steget, men noen ganger kan det hjelpe å snakke med noen som ikke har samme bakgrunn og forventninger. Du fortjener å bli hørt og forstått, og det finnes mennesker som kan gi deg den støtten. 

Når du sier at du ikke har lyst på venner og at du forbinder det med stress og forventninger, kan jeg høre at det er et stort behov for å trekke deg tilbake og beskytte deg selv. Jeg forstår at det er veldig vanskelig å se noen vei ut av dette akkurat nå.

Jeg vil si at du ikke er alene i å føle på utenforskap, men det er også viktig å vite at du ikke trenger å kjempe alene. Det er hjelp der ute, selv om det kanskje virker urealistisk. Du fortjener å bli hørt og sett, og det finnes mennesker og profesjonell støtte som kan bidra til at du finner en vei gjennom denne mørke tiden, selv om det virker håpløst nå

Godt innlegg.

AnonymBruker skrev (På 31.12.2024 den 18.13):

Dette minner meg om boken Existential Kink. Håper du nyter å få alle dine drømmer oppfylt. Du har et crappy liv, og får et crappy nytt år, akkurat slik du sier du ønsker og har lyst til. Du er virkelig en mester i manifestering. Digger det! 

Anonymkode: 88ed9...70a

Hvilken bok er det? Hørtes intr ut. Jeg føler at også er en (motvillig) mester på å manifestere dritt, og jeg kjemper i motbakke for å klare å manifestere gode ting. Igjen - negative tillærte mønstre?

Selv vi som har barn kan kjenne på at UTEN barn hadde vi vært fri til å stikke fra elendigheten, både i overført og ikke-overført betydning. Hadde jeg IKKE hatt barn, så kunne jeg ha flyttet til den byen der jeg egentlig trives og vil bo, men det har jeg ikke økonomi til nå med barn. Så dette med barn kan også være noe som begrenser en, og så må man prøve å navigere rundt det. Og noen ganger så vil msn bare få slippe hele dette livet ja… men så kan man ikke pga barna. Det ksn faktisk føles litt meningsløst det også…

Men TS, jeg har allikevel tro på at det går an å ta små skritt i retning av et bedre liv, hvis man bare vet hva msn vil og tør å gå for det. Må bare være sta og utholdende og orke å holde ut alt det jævlige på veien, og du virker også som om du er utholdende. Du har holdt ut i elendigheten allerede i mange år, og det krever faktisk mental styrke, så hvorfor skulle du ikke klare å endre ting, litt etter litt, til det bedre?

Anonymkode: 650c5...b8b

Fjernet sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret fredag kl 10:35 av Perelandra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Godt crappy nytt år TS! Nå er 2025 her, og kan bli så bedritent som du ønsker deg. Håper du nyter å få ønskene oppfylt i fred. 🥰

Anonymkode: 88ed9...70a

Jeg lurer litt på om du finner glede i andres elendighet, da du har kommet med flere slike svar i tråden?

Anonymkode: 1de94...3c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har ingen nære relasjoner, selv om jeg har familie. Nok problemer i familien fra før.

Det er derfor alt er umulig. 

Ikke få meg til å begynne med helsevesenet. Det funker ikke! Helsevesenet kaster ut psykisk syke av systemet, de blir overlatt til seg selv. Har sett det selv. Null tiltro til dem.

Anonymkode: ee429...12d

Så du finner på en unnskyldning for å forsvare at du ikke oppsøker hjelp, men heller foretrekker å synes synd på deg selv og leke martyr?

Anonymkode: 1e2f1...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvilken bok er det? Hørtes intr ut. Jeg føler at også er en (motvillig) mester på å manifestere dritt, og jeg kjemper i motbakke for å klare å manifestere gode ting. Igjen - negative tillærte mønstre?

Den er kanskje litt mer woo-woo enn tillærte mønstre, men sjekk den ut, den hjalp meg. Brukte en av øvelsene i den en del "deepest Fear inventory" og jeg innså hvordan jeg faktisk valgte en del av min lidelse. Hvis du f.eks kan bli en velvillig mesterne manifestere dritt så innser du også at du kan manifestere bedre ting etter hvert. Les den og si hva du mener! 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg lurer litt på om du finner glede i andres elendighet, da du har kommet med flere slike svar i tråden?

Anonymkode: 1de94...3c8

Jeg finner glede i at TS får det livet han ønsker seg og har lyst på. Mye hyggeligere det synes jeg enn de som prøver å tvinge ham til noe han ikke vil. Enten han vil lide eller lykkes heier jeg på ham. 

Anonymkode: 88ed9...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Den er kanskje litt mer woo-woo enn tillærte mønstre, men sjekk den ut, den hjalp meg. Brukte en av øvelsene i den en del "deepest Fear inventory" og jeg innså hvordan jeg faktisk valgte en del av min lidelse. Hvis du f.eks kan bli en velvillig mesterne manifestere dritt så innser du også at du kan manifestere bedre ting etter hvert. Les den og si hva du mener! 

Jeg finner glede i at TS får det livet han ønsker seg og har lyst på. Mye hyggeligere det synes jeg enn de som prøver å tvinge ham til noe han ikke vil. Enten han vil lide eller lykkes heier jeg på ham. 

Anonymkode: 88ed9...70a

Det er ingen som VIL lide. Du er rimelig dust som tror det.

Anonymkode: 1de94...3c8

[AnonymBruker]

Jeg fant mye trøst i nyttårstalen til Kongen, for her har det også vært et tungt år. 

Livet utsetter oss for diverse som vi må prøve å komme oss igjennom, og noen rammes hardere enn andre. 

Derfor er det så viktig måten vi tar ting på. Vonde ting skjer av seg selv, mens de gode må vi sørge for selv.

Gjør ting som gir deg glede, og ha ting å glede deg til. Skjem deg bort litt.

Du nevner at du er barnløs og at det er et savn, men å ha barn er absolutt ikke en dans på roser. De krever mye og gir en bekymringer resten av livet. Dessuten er det mye man ikke kan gjøre når man har barn, ihvertfall så lenge de er små.

Ønsker deg det beste for 2025! 

Anonymkode: b37d6...b8b

[Nådeløs]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg kommer ikke til å savne 2024. Kan ikke nevne en bra ting som er skjedd dette året. Mye familiært jeg ikke kan nevne som tærer på. Angst, fysiske smerter, ensomhet, barnløshet etc. Et hat mot livet som har blitt og over samfunnet som egentlig driter i meg så lenge jeg bidrar til fellesskapet.

Har ikke troa på at noe bra skjer i 2025. Hvor skulle liksom det håpet komme fra? Det er ikke logisk.

Jeg skal feire med familie i kveld og kommer til å ta på meg en maske. Late som om jeg har det greit. Lite vet de at hver nyttårsaften drømmer jeg om det kommende året blir mitt siste. Føler det var nettopp at vi feiret inngangen til år 2000, og nå er det kvart århundre siden. Åra går fort og det er deprimerende og godt på en gang. Det er kort tid til 2050 og da vil jeg være 63 år ved starten av året. Da er jeg definitivt her ikke lenger. Biologien tar nok knekken på meg lenge før den tid.

Da blir jeg bare en person folk leser om i slektsbøker og tenker; "nei, han fikk aldri barn, han. Einstøing hele livet".

Crappy new year.

Anonymkode: ee429...12d

Slektsbøker er en gammel greie og sannheten er at mange av oss blir glemt den dagen vi dør. 

Ta kontakt med legen i morgen og be om hjelp. Samfunnet driter for det meste i oss alle, men der er ildsjeler der ute som ønsker å hjelpe. Men de vet ikke hvor du er eller hva du trenger hjelp til. Vi er alle i utgangspunktet bare hamstere som løper i hjulet for å holde alt i gang. 

[AnonymBruker]

Hørte du på nyttårstalen til kongen? Han sa at man må ikke forvente at livet alltid skal være enkelt.

Anonymkode: 0f30d...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg kommer ikke til å savne 2024. Kan ikke nevne en bra ting som er skjedd dette året. Mye familiært jeg ikke kan nevne som tærer på. Angst, fysiske smerter, ensomhet, barnløshet etc. Et hat mot livet som har blitt og over samfunnet som egentlig driter i meg så lenge jeg bidrar til fellesskapet.

 

Anonymkode: ee429...12d

Jeg er over 10 år eldre enn deg, og jeg skjønner ikke denne holdningen selv om jeg også har problemer med helsa. Barn har  jeg ikke da det aldri har vært noe ønske.  Du never at samfunnet driter i deg, hvordan mener du at samfunnet skulle ha brydd seg da? Forventer du at folk som ikke kjenner deg, folk som ikke engang vet at du eksisterer skal bry seg om deg, i så fall på hvilken måte? 

Og til siste det spørsmålet, du driter tydeligvis i felleskapet og samfunnet, så hvorfor skal noen bry seg om deg? (ikke det at vi ikke skal bry oss om hverandre)

Anonymkode: 78302...51c

[Grüner]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg kommer ikke til å savne 2024. Kan ikke nevne en bra ting som er skjedd dette året. Mye familiært jeg ikke kan nevne som tærer på. Angst, fysiske smerter, ensomhet, barnløshet etc. Et hat mot livet som har blitt og over samfunnet som egentlig driter i meg så lenge jeg bidrar til fellesskapet.

Har ikke troa på at noe bra skjer i 2025. Hvor skulle liksom det håpet komme fra? Det er ikke logisk.

Jeg skal feire med familie i kveld og kommer til å ta på meg en maske. Late som om jeg har det greit. Lite vet de at hver nyttårsaften drømmer jeg om det kommende året blir mitt siste. Føler det var nettopp at vi feiret inngangen til år 2000, og nå er det kvart århundre siden. Åra går fort og det er deprimerende og godt på en gang. Det er kort tid til 2050 og da vil jeg være 63 år ved starten av året. Da er jeg definitivt her ikke lenger. Biologien tar nok knekken på meg lenge før den tid.

Da blir jeg bare en person folk leser om i slektsbøker og tenker; "nei, han fikk aldri barn, han. Einstøing hele livet".

Crappy new year.

Anonymkode: ee429...12d

Ja, når du er så negativ og allerede har bestemt deg for at det skal bli nok et dårlig år, før det en gang har begynt, så blir det jo det!

Endret 1. januar av Grüner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er ingen som VIL lide. Du er rimelig dust som tror det.

Anonymkode: 1de94...3c8

Oi, du er ganske frekk. Jeg tror ikke det, jeg tar TS sine ord for god fisk, og har tillit til at han kjenner sitt liv selv. Så når han sier det, tror jeg på det. 

Ellers kan jeg si at jeg selv har ønsket å lide, ønsket å bli i vanskelige situasjoner, fordi jeg var redd for å få det bedre. På deg selv kjenner du ingen andre. Håper du koser deg med din "moralske overlegenhet" og hvite rustning der du redder TS fra folk han ikke trenger reddes fra. 

Anonymkode: 88ed9...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Godt crappy nytt år TS! Nå er 2025 her, og kan bli så bedritent som du ønsker deg. Håper du nyter å få ønskene oppfylt i fred. 🥰

Anonymkode: 88ed9...70a

Ønsker at 2025 blir året da alt tar slutt. Støtter du meg i det også?

Anonymkode: ee429...12d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ønsker at 2025 blir året da alt tar slutt. Støtter du meg i det også?

Anonymkode: ee429...12d

Hva er det du ønsker med denne tråden egentlig?

Anonymkode: 42c73...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det meste gikk galt i barndommen min også, selv om jeg ikke hadde en negativ innstilling den gangen. Jeg har lenge hatt troen på bedring, men erfaringene er at det har vært skuffelser på løpende bånd.

Ingen redder meg, nei. Og jeg vet ikke om jeg ønsker å redde meg selv. Jeg har ikke LYST til å ha venner da jeg forbinder det med stress og at folk har forventninger til meg. Har bare lyst til å gå til grunne. Er det for mye forlangt?

Å kjempe for å få et bra liv er helt umulig. Jeg er født inn i elendighet, med dårlige psykiske og fysiske forutsetninger. Jeg bør ikke få barn, og kommer heller aldri til å få det. Muligheten for å få en partner setter en effektiv stopper for det.

Kommer aldri til å bli lykkelig av å ha blitt kneblet for normal livsutfoldelse og skulle "gjøre det beste ut av situasjonen".

Mitt "beste" er å forsvinne og slippe å forholde seg til utenforskap og lidelsene.

Anonymkode: ee429...12d

Det er leit at ting gikk galt i barndommen din og at du har fått mange skuffelser. Nå er du en voksen mann og det er mange år siden barndommen. Det er du som må ta ansvar for hvordan du har det i dag. Alle får vi skuffelser i løpet av livet, men vi har det slik vi tar det. Du kan ikke holde barndommen din og fortiden opp som et skjold og si at på grunn av dette så er jeg maktesløs. Du er ikke maktesløs. Livet ditt blir det du gjør ut av det.

Du behøver ikke be noen om tillatelse til å gå til grunne. Det er helt opp til deg om du vil fortsette med det du gjør i dag eller gjøre endringer. Det er deg og bare deg som bestemmer hvordan det skal bli fremover.

Du har ikke dårligere psykiske og fysiske forutsetninger enn mange andre. Det er deg som knebler deg fra normal livsutfoldelse når du nekter å ta de skrittene som må til for å få det bedre.

Du velger smerte, fysisk og psykisk, hver eneste dag som går. Når du ikke oppsøker hjelp for noe så enkelt som migrene. Når du ikke tar i mot antidepressiva. Da kan du ikke klage. Du kan få det mye bedre ved enkle tiltak.

Hvis du slipper å ha hodepine, så vil humøret ditt bedre seg adskillig. Hvis du behandler angst og depresjon med antidepressiva vil du få mye kapasitet som du kan bruke på å ha f.eks. normale samtaler med folk uten å føle deg som en idiot. Da vil du oppleve mestring og komme inn på et positivt spor hvor ting bare kan bli bedre og bedre.

Forstår du virkelig ikke dette? All smerten du selv velger å ha gjør at du får et liv fullt av lidelse.

Anonymkode: cb4bb...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ingen som VIL lide. Du er rimelig dust som tror det.

Anonymkode: 1de94...3c8

Det kan kjennes tryggere enn å ts sjanser på å få det bedre. Endring kan i seg selv være smertefullt, hardt, dyrt osv. 

Anonymkode: edbc8...26d

[AnonymBruker]

Kjære TS. 

Så leit at du ikke har det bra. Jeg vet hvor alvorlig angst kan være, hvordan det setter seg fysisk i kroppen og kan være regelrett invalidiserende. Angst kan gi enorm utmattelse og smertehelvete. Jeg vet også at familiesituajoner kan være krevende (les: jævlig), og jeg vet også at det kan føles tungt å ikke ha utrettet det "alle andre" har. Som å få familie, hus, jobb, osv. 

Det er OK å erkjenne at ting er dritt, og for alle som ikke selv har kjent sterk angst på kroppen over tid, har ikke forståelse for hvor krevende det er. 
Men, TS; husk at det meste i livet er midlertidig. Ting kan endre seg, men bare om du tillater det. Jeg vet ikke hva som er årsaken til din angst og hva som har skjedd deg. Men det finnes behandlinger, det finnes teknikker, det finnes medisiner. Selv kosthold og visse kosttilskudd kan være veldig nyttig. Tilpasset aktivitet.

Jeg vet ikke hva du har prøvd over tid. 

Mennesker kan være både det verste og beste som finnes. Bryt løs fra dem som ikke gjør deg godt. Det er mange dysfunksjonelle familier, hvis det er noen trøst. 

Hva er godt i livet ditt? Fokuser på dèt. Og ikke si at det ikke finnes noe godt. Hvis du oppriktig føler det slik, så er det fordi du har låst deg fast i det negative. Jeg har ikke feiret verken jul eller nyttår. Ingen å feire med. Jeg velger likevel å fokusere på det som er fint. At jeg har et sted å bo, klær som holder meg varm. Bilen min. Hyggelige naboer. At jeg har mat, tv program jeg liker å se på. At jeg kan ta meg en varm dusj hver dag. 

Jeg fokuserer på at jeg har gode kvaliteter, at jeg har bein å stå på. Hvis jeg fokuserer på alvoret og alt jeg ikke får til/har utrettet, så går jeg seriøst under. Man er nødt til å endre fokuset sitt, og man må jobbe med det hver dag. 

Dyrk hobby. Hvis du ikke har noen hobby, finn det. Finn noe du liker å gjøre, og gjør det. Om det så er å tegne kruseduller og fargelegge dem, spiller ingen rolle. Lær deg avspenningsteknikker/pusteøvelser. 

Du må ha en plan for hver dag. Rutiner. 

Ikke sammenlign deg selv med andre, vær så snill. Å få barn er ikke ensbetydende med lykke eller suksess. Suksess er din egen personlige utvikling, hva du tjener eller hvor mange unger du har fått er helt irellevant. Folk husker ikke folk pga de fikk unger eller gjorde som alle andre. 



 

Anonymkode: 7e20d...038