Deprimert på nyttårsaften. Nok et møkkaår står for døren.

[AnonymBruker]

Ingen kommer til å lese om deg i slektsbøker og tenke ille om deg, så betydelige er vi ikke. Ingen kommer til huske oss om 2-3 generasjoner uansett. Lev for deg selv, ikke hva fremmede skal si om deg i fremtiden.

Selv sier jeg takk og farvel til 2024 med glede fordi det har vært et realt DRITT-år. Og når jeg sier "med glede" så er jeg egentlig ikke glad. Jeg er pisslei og sur. Men "good riddance". Joda, har hatt fremsteg dette året, men det har også vært dritt om dritt for å si det sånn. Men jeg er alltid håpefull for det nye året. Bestemt på å gjøre det bedre enn dette har vært. 

"Feirer" alene med fjordland, KG, kanskje litt gaming, og gleder meg til å gå en tur i snøen i morgen. Godt nytt år! 

Anonymkode: 88ed9...70a

[AnonymBruker]

Etk skrev (1 time siden):

Nyttår er alltid en kjip dag! Gleder meg til midnatt og rakettene er skutt opp og jeg kan gå å legge meg.

Får alltid et snev av nyttårsblues men siden jeg vet det er sånn hvert år så har jeg forberedt meg. Lager god middag, skal se sjakk sendinga på tv og kose meg på best mulig måte. 
Men det er en drittdag😅

Nyttårsblues her også, er godt å forberede seg, for det skjer det samme hvert år. Håper du får en forholdsvis god kveld. 😊

Anonymkode: 88ed9...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi snakker ikke om følelser i familien. Det er vel bare innforstått at det meste er elendighet i vår familie.

Det meste gikk galt i barndommen min også, selv om jeg ikke hadde en negativ innstilling den gangen. Jeg har lenge hatt troen på bedring, men erfaringene er at det har vært skuffelser på løpende bånd.

Ingen redder meg, nei. Og jeg vet ikke om jeg ønsker å redde meg selv. Jeg har ikke LYST til å ha venner da jeg forbinder det med stress og at folk har forventninger til meg. Har bare lyst til å gå til grunne. Er det for mye forlangt?

Å kjempe for å få et bra liv er helt umulig. Jeg er født inn i elendighet, med dårlige psykiske og fysiske forutsetninger. Jeg bør ikke få barn, og kommer heller aldri til å få det. Muligheten for å få en partner setter en effektiv stopper for det.

Kommer aldri til å bli lykkelig av å ha blitt kneblet for normal livsutfoldelse og skulle "gjøre det beste ut av situasjonen".

Mitt "beste" er å forsvinne og slippe å forholde seg til utenforskap og lidelsene.

Anonymkode: ee429...12d

Dette minner meg om boken Existential Kink. Håper du nyter å få alle dine drømmer oppfylt. Du har et crappy liv, og får et crappy nytt år, akkurat slik du sier du ønsker og har lyst til. Du er virkelig en mester i manifestering. Digger det! 

Anonymkode: 88ed9...70a

[AnonymBruker]

Skal vi se.

Vært under barnevernet siden fødsel. Var kasteball hos psykotisk mor, barnehjem, akuttfamilier, fosterfamilier. En sommer ble tilbrakt på krisesenter for kvinner(fun😬)

Måtte klare meg selv fra jeg var 16 og har null biologisk familie. Slet med å henge med på skolen pga barndoms traumer og tilknytnings problemer.

Livet har til tider vært beintøft. Men du står da med to valg:

Sette deg ned i en offerrolle, være bitter og stakkarslig for alt du ikke fikk. 

Eller velge å jobbe med deg selv og vokse på de tøffe opplevelsene og tenke på hva muligheter du har nå.

Jeg har alltid valgt sistnevnte. Uansett når livet har gått til helvete eller jeg har blitt slått i bakken så velger jeg å reise meg igjen og se på mulighetene.

I dag er jeg skilt, ufør og alenemor. Wuhuu! 😅 Ikke akkurat det jeg så for meg, men livet skjedde, valgte feil partner i ung alder og jeg måtte til slutt bare fokusere på meg og ungen.

Jeg gikk allikevel ut i verden med et positivt syn på livet. For nå hadde jeg et nytt kapittel foran meg med nye muligheter. Jeg hadde vokst og utviklet meg enormt som gift og mor. Og jeg fant en enorm trygghet i meg selv som alenemor.

Møtte så verdens fineste mann som jeg elsker så vannvittig mye. Nå er jeg bonusmor til 2 barn og vi skal kjøpe hus sammen. 

Verden er full av muligheter om en velger å lete etter nye dører enn å Stange huet i dørene som ble lukket og låst.

 

Anonymkode: 72f59...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal vi se.

Vært under barnevernet siden fødsel. Var kasteball hos psykotisk mor, barnehjem, akuttfamilier, fosterfamilier. En sommer ble tilbrakt på krisesenter for kvinner(fun😬)

Måtte klare meg selv fra jeg var 16 og har null biologisk familie. Slet med å henge med på skolen pga barndoms traumer og tilknytnings problemer.

Livet har til tider vært beintøft. Men du står da med to valg:

Sette deg ned i en offerrolle, være bitter og stakkarslig for alt du ikke fikk. 

Eller velge å jobbe med deg selv og vokse på de tøffe opplevelsene og tenke på hva muligheter du har nå.

Jeg har alltid valgt sistnevnte. Uansett når livet har gått til helvete eller jeg har blitt slått i bakken så velger jeg å reise meg igjen og se på mulighetene.

I dag er jeg skilt, ufør og alenemor. Wuhuu! 😅 Ikke akkurat det jeg så for meg, men livet skjedde, valgte feil partner i ung alder og jeg måtte til slutt bare fokusere på meg og ungen.

Jeg gikk allikevel ut i verden med et positivt syn på livet. For nå hadde jeg et nytt kapittel foran meg med nye muligheter. Jeg hadde vokst og utviklet meg enormt som gift og mor. Og jeg fant en enorm trygghet i meg selv som alenemor.

Møtte så verdens fineste mann som jeg elsker så vannvittig mye. Nå er jeg bonusmor til 2 barn og vi skal kjøpe hus sammen. 

Verden er full av muligheter om en velger å lete etter nye dører enn å Stange huet i dørene som ble lukket og låst.

 

Anonymkode: 72f59...7fe

Hvorfor velge nr. 2 når TS trives med nr. 1. Han sier han ønsker å gå til grunne. Heldig for ham at han får akkurat det han ønsker seg. 

Så flott at du fortsetter å prøve, digger det for deg! 

Anonymkode: 88ed9...70a

[AnonymBruker]

Hvert år siden 2016 så har jeg tenkt "Det nye året kan ikke bli verre enn det gamle, så bring it on". Å så feil kan man ta. Det har bare gått nedover for hvert år. 2024 har vært et år fra mildt sagt helvete og jeg var sikker på at det skulle bli mitt siste år, men her sitter jeg. Får ikke til å grine en gang for jeg er så mentalt utslitt av hele året og alt som har skjedd. 

Fuck 2024!
og fuck 2025!! For jeg vet at neste år ikke blir noe bedre, men nå kan det faen meg ikke bli noe verre! Det er ikke mulig! 

Anonymkode: 86f83...6d2

[AnonymBruker]

Du er deprimert og da forteller du deg selv  masse løgner for å forsterke den negative elendigheten. Det blir til sterke tankebygninger som må rives ned. Jeg snakker av erfaring. Har selv vokst opp med dysfunksjonell mor og en familie med mobbing innad i familien og på skolen. Jeg har konsentrasjon vansker og lære vansker lettere dysleksi og kronisk hodepine og hjerne skade. Og slet med masse komplekser som ung over utseende. Var isolert og ensom hele ungdomstiden pga sterk skamfølelser over mislykkethet og sosial angst. Ja livet føltes som en byrde full av vonde følelser og jeg lengtet etter døden. Flyttet som voksen til en by for å komme bort fra det øde hjemstedet. På det nye stedet hørte jeg på kristen radio og fikk tro på Jesus. Det reddet meg fra selvmord og ga livet en ny mening. Jeg begynte å oppsøke kristne miljøer og fikk flere kjente. Men jeg slet enda med depresjoner og ensomhet. Begynte å lese bibel og be og oppleve sterk nærhet fra Gud. Gradvis ble jeg helbredet fra psykiske lidelser og depresjoner. Begynte å jobbe frivillig i kristen sammenheng og ble mye friskere av det. Nå er jeg over midt i livet og mye mer lykkeligere enn jeg noen gang var i ungdommen. Selv om  jeg aldri ble gift eller fikk barn. Det rakk jeg ikke fordi jeg er kvinne. Men siden jeg ikke har så gode gener eller så god utdannelse så har jeg aldri ønsket barn som ligner på meg. Det vil jeg spare dem for. Livet ellers er bra i dag, Det hadde jeg aldri trodd som ung at det skulle bli.

Anonymkode: d158e...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvert år siden 2016 så har jeg tenkt "Det nye året kan ikke bli verre enn det gamle, så bring it on". Å så feil kan man ta. Det har bare gått nedover for hvert år. 2024 har vært et år fra mildt sagt helvete og jeg var sikker på at det skulle bli mitt siste år, men her sitter jeg. Får ikke til å grine en gang for jeg er så mentalt utslitt av hele året og alt som har skjedd. 

Fuck 2024!
og fuck 2025!! For jeg vet at neste år ikke blir noe bedre, men nå kan det faen meg ikke bli noe verre! Det er ikke mulig! 

Anonymkode: 86f83...6d2

😂😂 Har hatt akkurat samme tanken, år etter år, og så overrasker universet meg med mer dritt. Glad for at du fortsatt holder ut og er her. Og selv om du fucker 2025, håper jeg året tilbyr deg noe lettelse. 

Anonymkode: 88ed9...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvert år siden 2016 så har jeg tenkt "Det nye året kan ikke bli verre enn det gamle, så bring it on". Å så feil kan man ta. Det har bare gått nedover for hvert år. 2024 har vært et år fra mildt sagt helvete og jeg var sikker på at det skulle bli mitt siste år, men her sitter jeg. Får ikke til å grine en gang for jeg er så mentalt utslitt av hele året og alt som har skjedd. 

Fuck 2024!
og fuck 2025!! For jeg vet at neste år ikke blir noe bedre, men nå kan det faen meg ikke bli noe verre! Det er ikke mulig! 

Anonymkode: 86f83...6d2

Hva har du gjort siden 2016 for å få det bedre?

Anonymkode: 1e2f1...f6f

[LeneXCII]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kommer ikke til å savne 2024. Kan ikke nevne en bra ting som er skjedd dette året. Mye familiært jeg ikke kan nevne som tærer på. Angst, fysiske smerter, ensomhet, barnløshet etc. Et hat mot livet som har blitt og over samfunnet som egentlig driter i meg så lenge jeg bidrar til fellesskapet.

Har ikke troa på at noe bra skjer i 2025. Hvor skulle liksom det håpet komme fra? Det er ikke logisk.

Jeg skal feire med familie i kveld og kommer til å ta på meg en maske. Late som om jeg har det greit. Lite vet de at hver nyttårsaften drømmer jeg om det kommende året blir mitt siste. Føler det var nettopp at vi feiret inngangen til år 2000, og nå er det kvart århundre siden. Åra går fort og det er deprimerende og godt på en gang. Det er kort tid til 2050 og da vil jeg være 63 år ved starten av året. Da er jeg definitivt her ikke lenger. Biologien tar nok knekken på meg lenge før den tid.

Da blir jeg bare en person folk leser om i slektsbøker og tenker; "nei, han fikk aldri barn, han. Einstøing hele livet".

Crappy new year.

Anonymkode: ee429...12d

Du har jo fått livet i gave, det er opp til deg hva du vil gjøre ut av det.. Livet blir ikke bedre enn hva du gjør det til. (Huff, nå hørtes jeg nesten religiøs ut.. 😅)

Ingen bare danser gjennom livet uten utfordringer, selv om det kan virke slik utenfra.. 

[Fountaine]

Det er faktisk ikke så enkelt som at man kan "velge" hva man vil gjøre med livet. Noen er født med dårlige kort og kommet uheldig ut i livet og noen må faktisk leve et ganske begrenset liv. Noen lever livet på hard-mode, andre på easy-mode.

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (2 minutter siden):

Det er faktisk ikke så enkelt som at man kan "velge" hva man vil gjøre med livet. Noen er født med dårlige kort og kommet uheldig ut i livet og noen må faktisk leve et ganske begrenset liv. Noen lever livet på hard-mode, andre på easy-mode.

Det er ingen som har sagt at det er enkelt. Og det er ikke alle situasjoner eller omstendigheter man kan gjøre så mye med.

Men til syvende og sist så er det opp til selv hvordan en har det. Om man velger å fokusere på alt som er negativt, bli bitter og grave seg ned, eller fokusere på det som er positivt og jobbe med å få det så bra som man kan ha det utfra de forutsetninger man har.

Anonymkode: 1e2f1...f6f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et dritt ti-år. Mine tre aller nærmeste er alvorlig og uhelbredelig syke og de svinner hen sakte men sikkert. Pluss egen helse, barnas problemer og konflikter på jobb jeg må løse som leder pga flere omorganiseringer de siste årene. Og en del andre ting. Ingenting av dette er min «feil», lite av dette jeg kan kontrollere, jeg er deprimert, har angst og føler meg helt alene. Men, jeg nekter å la dette knekke meg. Jeg anerkjenner sorgen og skjørheten, jeg betaler for privat psykolog- ja, det er dyrt, men prioriteter det- jeg leter etter gleder, noen ganger er det bare gleden over å våkne, bruke tid på å stelle meg, legge litt energi i hva jeg tar på meg, det kan være ekstra god lunsj i kantina eller å kjenne frisk luft når jeg sykler til jobb, jeg fikser noe hjemme, baker et brød eller vasker og rydder en skuff. Det går ikke av seg selv, og jeg forventer ikke stormende lykke, jeg vet at situasjonen ikke blir borte og at den vil bli mer krevende. Men litt glede i hverdagen er det mulig å finne, og litt glede gjør dagen lettere og livet lysere.

Anonymkode: 8e398...f4d

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (29 minutter siden):

Det er faktisk ikke så enkelt som at man kan "velge" hva man vil gjøre med livet. Noen er født med dårlige kort og kommet uheldig ut i livet og noen må faktisk leve et ganske begrenset liv. Noen lever livet på hard-mode, andre på easy-mode.

Blir man født med dårlige kort på hånden, så har man to valg, minst. Man kan gå inn i offerrollen og synes synd på seg selv, eller man kan gjøre en innsats for å få bedre kort på hånden. 
Vil man leve i selvmedlidenhet så er det et valg man gjør. 

Anonymkode: 31279...2d1

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (19 minutter siden):

Det er faktisk ikke så enkelt som at man kan "velge" hva man vil gjøre med livet. Noen er født med dårlige kort og kommet uheldig ut i livet og noen må faktisk leve et ganske begrenset liv. Noen lever livet på hard-mode, andre på easy-mode.

Man kan velge hvordan en møter hver dag uansett bakgrunn. 

Kjenner en som ble utsatt for incest fra hun var 3 år. Hun stupte utfor i rushelvete. Da hun møtte meg begynte hun å åpne seg og startet å jobbe med seg selv. Ble rusfri, fant seg mann og stiftet seg familie.

Og jeg er selv glansbilde av dårlige kort. Trass mor med psykiske problemer og rusmisbruk.

En ble døv i starten av 20 årene, en ble lam midt i 20 årene, en ble utsatt for grov vold av mannen. Møtt utallige som har samme bakgrunn som meg mht jævlige familieforhold og barndom.

Felles for oss er at vi har valgt å vokse på erfaringene. Og vi er ikke misunnelig eller bitre på de som hadde bedre forutsetninger enn oss.

Vi unnskylder ikke oss med "Livets Harde Skole" for å så drukne oss selv i selvmedlidenhet og bli bitre på at andre hadde det "enklere". Vi valgte empati, nestekjærlighet, ønske om å løfte oss selv og andre. Være en ressurs og støtte ved å bruke våre erfaringer til noe positivt.

Og jeg kjenner mange som har hatt en "enkel" barndom. Du vil ikke tro hvor mange traumer og issues mange av de også har. De fleste mennesker har sine demoner og utfordringer uavhengig av kortene de ble tildelt.

Anonymkode: 72f59...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor velge nr. 2 når TS trives med nr. 1. Han sier han ønsker å gå til grunne. Heldig for ham at han får akkurat det han ønsker seg. 

Så flott at du fortsetter å prøve, digger det for deg! 

Anonymkode: 88ed9...70a

Og det er jo selvfølgelig helt lov å velge å ha det kjipt.

Anonymkode: 72f59...7fe

[Lur Venn]

Det hjelper hvertfall ikke å synes synd på seg selv, kun deg selv som kan gjøre livet ditt bedre 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har du disse følelsene hver dag, eller topper det seg på spesielle anledninger som i dag? For isåfall kjenner jeg meg veldig igjen. Er like gammel som deg og barnløs. Skulle egenlig feire med venner i kveld, men det er for sårt når alle de har både partner og barn. Likevel legger jeg meg ikke ned og gir opp! Selv om ting føles crappy i dag, er sjansen stor for at de føles mye lettere eller bedre i morgen, neste uke eller neste måned. Men da må du også endre innstillingen din. Ting vil aldri bli bedre om du ikke selv tar tak. Dra til legen og få litt starthjelp. Snakk gjerne med familien din om hvordan du har det. Å få forståelse og medfølelse av andre er et fantastisk bidrag ut av ensomheten og håpløsheten. Trust me, I know.

Prøv å snu på det hele, og la heller dagen i dag være starten på noe nytt. Så lenge man har støtte rundt seg (også fra seg selv!) klarer man alt. Det gjør man uten støtte også, men da må man nesten tro på seg selv. Masse lykke til og riktig godt nytt år.

Anonymkode: 22bac...e7a

 Nyttårsaften er ekstra ille, men det kan være helt vanlige dager i uka.

Kvelden har ikke vært så bra, selv med familiemiddag. Jeg er ikke noe godt selskap. Har ingenting å bidra med.

Anonymkode: ee429...12d

[AnonymBruker]

Hva skjer om du tar deg en samtale med noen som du har nær i natt? 

Du trenger å bli sett og kjenne på omsorg, men du kan ikke egentlig få det av samfunnet. Det skjer i nære relajsoner. Det er der vi andre også får det.

Anonymkode: 92d0c...5e7

[AnonymBruker]

For min del har 2024 vært et skikkelig møkkaår, faktisk det verste året i hele livet. Jeg er glad dette året er over, og kan starte med nye blanke ark i 2025. Jeg er overbevist om at ting blir mye bedre dette året, jeg skal hvertfall gjøre mitt beste for det. 

Anonymkode: cc8b9...1d4