Deprimert på nyttårsaften. Nok et møkkaår står for døren.

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å savne 2024. Kan ikke nevne en bra ting som er skjedd dette året. Mye familiært jeg ikke kan nevne som tærer på. Angst, fysiske smerter, ensomhet, barnløshet etc. Et hat mot livet som har blitt og over samfunnet som egentlig driter i meg så lenge jeg bidrar til fellesskapet.

Har ikke troa på at noe bra skjer i 2025. Hvor skulle liksom det håpet komme fra? Det er ikke logisk.

Jeg skal feire med familie i kveld og kommer til å ta på meg en maske. Late som om jeg har det greit. Lite vet de at hver nyttårsaften drømmer jeg om det kommende året blir mitt siste. Føler det var nettopp at vi feiret inngangen til år 2000, og nå er det kvart århundre siden. Åra går fort og det er deprimerende og godt på en gang. Det er kort tid til 2050 og da vil jeg være 63 år ved starten av året. Da er jeg definitivt her ikke lenger. Biologien tar nok knekken på meg lenge før den tid.

Da blir jeg bare en person folk leser om i slektsbøker og tenker; "nei, han fikk aldri barn, han. Einstøing hele livet".

Crappy new year.

Anonymkode: ee429...12d

[AnonymBruker]

Du vet at det ofte blir det man tenker, hvis du går rundt og tenker at det blir et dritt år, ja da gjør det det. Hva gjør du for å få det bedre? Det er ingen som kommer til å komme og fikse livet ditt, ønsker du endring må du gjøre jobben selv.

Anonymkode: 42c73...90e

[AnonymBruker]

Du snakker om logikk, men det er det motsatte av logisk å tro at ting ikke kan endre seg eller at alt bare skal være dritt.

Om man ser einstøing eller ungkar kommer an på øynene som ser. Det er ikke normalt eller logisk å bare se ting fra en negativ synsvinkel.

Jeg har hatt litt uflaks i år jeg også, men kan likevel se at mye bra har skjedd. På papiret har jeg kanskje et vanskelig liv, men jeg gjør det beste ut av det og jeg sammenlikner meg aldri med andre.

Det er ingen som kommer og redder deg. Det er du som må redde deg. Først og fremst høres det ut som om du bør ta en tur til fastlegen og ta tak i et par underliggende sykdommer. Da vil ting automatisk se litt lysere ut. Men dette vet du fra før. Få det gjort nå.

Anonymkode: cb4bb...1f8

[AnonymBruker]

Selvmedlidenhet og offermentalitet er behagelig. Fordi hvis man ikke kan gjøre noe med situasjonen, så trenger man heller ikke prøve. Så kan man heller velte seg i bitterhet og skylde på samfunnet.

Eller du kan ta tak i eget liv og gjøre det du kan for å få det bedre der det er mulig. 

Det er sånn sett opp til deg hvor crappy de neste årene vil bli.

 

Anonymkode: 1e2f1...f6f

[AnonymBruker]

Da er vi to.

Anonymkode: 1de94...3c8

[Stoltskeiv]

Jeg skjønner at alt virker tungt nå. Det at du føler du må ta på masken og har hatt et elendig år. Det forstår jeg er slitsom, og det er heller ikke rart fordi det tar så mye energi når man føler seg deprimert. Har du noen i familien du kan ta til side i dag og bare fortelle det til? Og som du tror kan støtte deg når livet føles kjipt

[AnonymBruker]

Har du disse følelsene hver dag, eller topper det seg på spesielle anledninger som i dag? For isåfall kjenner jeg meg veldig igjen. Er like gammel som deg og barnløs. Skulle egenlig feire med venner i kveld, men det er for sårt når alle de har både partner og barn. Likevel legger jeg meg ikke ned og gir opp! Selv om ting føles crappy i dag, er sjansen stor for at de føles mye lettere eller bedre i morgen, neste uke eller neste måned. Men da må du også endre innstillingen din. Ting vil aldri bli bedre om du ikke selv tar tak. Dra til legen og få litt starthjelp. Snakk gjerne med familien din om hvordan du har det. Å få forståelse og medfølelse av andre er et fantastisk bidrag ut av ensomheten og håpløsheten. Trust me, I know.

Prøv å snu på det hele, og la heller dagen i dag være starten på noe nytt. Så lenge man har støtte rundt seg (også fra seg selv!) klarer man alt. Det gjør man uten støtte også, men da må man nesten tro på seg selv. Masse lykke til og riktig godt nytt år.

Anonymkode: 22bac...e7a

[Etk]

Nyttår er alltid en kjip dag! Gleder meg til midnatt og rakettene er skutt opp og jeg kan gå å legge meg.

Får alltid et snev av nyttårsblues men siden jeg vet det er sånn hvert år så har jeg forberedt meg. Lager god middag, skal se sjakk sendinga på tv og kose meg på best mulig måte. 
Men det er en drittdag😅

Endret 31. desember 2024 av Etk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kommer ikke til å savne 2024. Kan ikke nevne en bra ting som er skjedd dette året. Mye familiært jeg ikke kan nevne som tærer på. Angst, fysiske smerter, ensomhet, barnløshet etc. Et hat mot livet som har blitt og over samfunnet som egentlig driter i meg så lenge jeg bidrar til fellesskapet.

Har ikke troa på at noe bra skjer i 2025. Hvor skulle liksom det håpet komme fra? Det er ikke logisk.

Jeg skal feire med familie i kveld og kommer til å ta på meg en maske. Late som om jeg har det greit. Lite vet de at hver nyttårsaften drømmer jeg om det kommende året blir mitt siste. Føler det var nettopp at vi feiret inngangen til år 2000, og nå er det kvart århundre siden. Åra går fort og det er deprimerende og godt på en gang. Det er kort tid til 2050 og da vil jeg være 63 år ved starten av året. Da er jeg definitivt her ikke lenger. Biologien tar nok knekken på meg lenge før den tid.

Da blir jeg bare en person folk leser om i slektsbøker og tenker; "nei, han fikk aldri barn, han. Einstøing hele livet".

Crappy new year.

Anonymkode: ee429...12d

Har du ikke noe ansvar for å få det bedre i livet eller? Skylder på alt og alle andre når det er du som må ta tak i livet ditt selv. Synd folk ikke skjønner det, men sånn er dessverre altfor mange. De eier ikke selvinnsikt og tror alle andre har skylda for alt som ikke fungerer i livet sitt. 

Anonymkode: 5390b...d56

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner at alt virker tungt nå. Det at du føler du må ta på masken og har hatt et elendig år. Det forstår jeg er slitsom, og det er heller ikke rart fordi det tar så mye energi når man føler seg deprimert. Har du noen i familien du kan ta til side i dag og bare fortelle det til? Og som du tror kan støtte deg når livet føles kjipt

Vi snakker ikke om følelser i familien. Det er vel bare innforstått at det meste er elendighet i vår familie.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du snakker om logikk, men det er det motsatte av logisk å tro at ting ikke kan endre seg eller at alt bare skal være dritt.

Om man ser einstøing eller ungkar kommer an på øynene som ser. Det er ikke normalt eller logisk å bare se ting fra en negativ synsvinkel.

Jeg har hatt litt uflaks i år jeg også, men kan likevel se at mye bra har skjedd. På papiret har jeg kanskje et vanskelig liv, men jeg gjør det beste ut av det og jeg sammenlikner meg aldri med andre.

Det er ingen som kommer og redder deg. Det er du som må redde deg. Først og fremst høres det ut som om du bør ta en tur til fastlegen og ta tak i et par underliggende sykdommer. Da vil ting automatisk se litt lysere ut. Men dette vet du fra før. Få det gjort nå.

Anonymkode: cb4bb...1f8

Det meste gikk galt i barndommen min også, selv om jeg ikke hadde en negativ innstilling den gangen. Jeg har lenge hatt troen på bedring, men erfaringene er at det har vært skuffelser på løpende bånd.

Ingen redder meg, nei. Og jeg vet ikke om jeg ønsker å redde meg selv. Jeg har ikke LYST til å ha venner da jeg forbinder det med stress og at folk har forventninger til meg. Har bare lyst til å gå til grunne. Er det for mye forlangt?

Å kjempe for å få et bra liv er helt umulig. Jeg er født inn i elendighet, med dårlige psykiske og fysiske forutsetninger. Jeg bør ikke få barn, og kommer heller aldri til å få det. Muligheten for å få en partner setter en effektiv stopper for det.

Kommer aldri til å bli lykkelig av å ha blitt kneblet for normal livsutfoldelse og skulle "gjøre det beste ut av situasjonen".

Mitt "beste" er å forsvinne og slippe å forholde seg til utenforskap og lidelsene.

Anonymkode: ee429...12d

[AnonymBruker]

Det holder jo ikke å TRO på endring. Du må jobbe for den, Dropp det du ikke kan gjøre noe med (ting som har skjedd før; du får ikke barndommen tilbake) og det som ligger langt frem i tid og er delvis utenfor din kontroll (som å få barn), og fokuser på det du KAN ta tak i. Gjør du nok, vil du på sikt se at ting faktisk kan endre seg.

Men hvis du gjør intet, vil intet skje.

Anonymkode: a8678...aec

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi snakker ikke om følelser i familien. Det er vel bare innforstått at det meste er elendighet i vår familie.

Det meste gikk galt i barndommen min også, selv om jeg ikke hadde en negativ innstilling den gangen. Jeg har lenge hatt troen på bedring, men erfaringene er at det har vært skuffelser på løpende bånd.

Ingen redder meg, nei. Og jeg vet ikke om jeg ønsker å redde meg selv. Jeg har ikke LYST til å ha venner da jeg forbinder det med stress og at folk har forventninger til meg. Har bare lyst til å gå til grunne. Er det for mye forlangt?

Å kjempe for å få et bra liv er helt umulig. Jeg er født inn i elendighet, med dårlige psykiske og fysiske forutsetninger. Jeg bør ikke få barn, og kommer heller aldri til å få det. Muligheten for å få en partner setter en effektiv stopper for det.

Kommer aldri til å bli lykkelig av å ha blitt kneblet for normal livsutfoldelse og skulle "gjøre det beste ut av situasjonen".

Mitt "beste" er å forsvinne og slippe å forholde seg til utenforskap og lidelsene.

Anonymkode: ee429...12d

Er det kanskje andre steder du kan finne støtte, som gjennom en sjelesørger, en terapeut eller noen utenfor familien? Det er ikke alltid lett å ta det steget, men noen ganger kan det hjelpe å snakke med noen som ikke har samme bakgrunn og forventninger. Du fortjener å bli hørt og forstått, og det finnes mennesker som kan gi deg den støtten. 

Når du sier at du ikke har lyst på venner og at du forbinder det med stress og forventninger, kan jeg høre at det er et stort behov for å trekke deg tilbake og beskytte deg selv. Jeg forstår at det er veldig vanskelig å se noen vei ut av dette akkurat nå.

Jeg vil si at du ikke er alene i å føle på utenforskap, men det er også viktig å vite at du ikke trenger å kjempe alene. Det er hjelp der ute, selv om det kanskje virker urealistisk. Du fortjener å bli hørt og sett, og det finnes mennesker og profesjonell støtte som kan bidra til at du finner en vei gjennom denne mørke tiden, selv om det virker håpløst nå

Endret 31. desember 2024 av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

Skal vi bytte? 
Jeg har utrolig mye å glede meg over i livet, og det har jeg blitt ekstra bevisst på de siste månedene.
I juli fikk jeg vite at jeg har uhelbredelig kreft, og i løpet av 2025 kommer jeg til å dø (i følge legene). 
Jeg skulle gitt mye for å få muligheten til å leve videre, og oppleve nye ting med alle de flotte folkene jeg har rundt meg. 

Anonymkode: 8b1f5...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kommer ikke til å savne 2024. Kan ikke nevne en bra ting som er skjedd dette året. Mye familiært jeg ikke kan nevne som tærer på. Angst, fysiske smerter, ensomhet, barnløshet etc. Et hat mot livet som har blitt og over samfunnet som egentlig driter i meg så lenge jeg bidrar til fellesskapet.

Har ikke troa på at noe bra skjer i 2025. Hvor skulle liksom det håpet komme fra? Det er ikke logisk.

Jeg skal feire med familie i kveld og kommer til å ta på meg en maske. Late som om jeg har det greit. Lite vet de at hver nyttårsaften drømmer jeg om det kommende året blir mitt siste. Føler det var nettopp at vi feiret inngangen til år 2000, og nå er det kvart århundre siden. Åra går fort og det er deprimerende og godt på en gang. Det er kort tid til 2050 og da vil jeg være 63 år ved starten av året. Da er jeg definitivt her ikke lenger. Biologien tar nok knekken på meg lenge før den tid.

Da blir jeg bare en person folk leser om i slektsbøker og tenker; "nei, han fikk aldri barn, han. Einstøing hele livet".

Crappy new year.

Anonymkode: ee429...12d

Skal du se svart på alt, så ser alt svart ut. Du må ta grep i deg selv, og få positivitet inn i livet ditt.

Anonymkode: 31279...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal vi bytte? 
Jeg har utrolig mye å glede meg over i livet, og det har jeg blitt ekstra bevisst på de siste månedene.
I juli fikk jeg vite at jeg har uhelbredelig kreft, og i løpet av 2025 kommer jeg til å dø (i følge legene). 
Jeg skulle gitt mye for å få muligheten til å leve videre, og oppleve nye ting med alle de flotte folkene jeg har rundt meg. 

Anonymkode: 8b1f5...ce8

Fryktelig leit å høre. Hvor gammel er du? Jeg kan sikkert ikke forstå din situasjon like lite som du forstår min. Det er mye elendighet her i verden, og selv om man enkelte ganger klarer å sette livet i et perspektiv når man hører om krig, sult og elendighet i andre land eller alvorlig sykdom, så glemmer man det fort igjen. Problemene man har selv er også reelle.

Jeg hadde gladelig byttet om det var mulig, siden du har mye å leve for og jeg ikke har.

Håper det skjer et mirakel for deg og at legene tar feil.

Anonymkode: ee429...12d

[Purple_Pixiedust]

Skjønner du har det tungt. Det har forsåvidt jeg ogå. Har vært tvangsinnlagt I fire måneder og det blir ikke utskrivelse med det første. Og i januar skal jeg operere og blir mildt handicapet av det. 

Men jeg er en drømmer og drømmer om kjæreste, jobb, mer tid med mine barn osv. Venner også. Det har jeg ikke mye av. 

Det er bare håpløst hvis du gir helt opp.

[AnonymBruker]

Hvordan kan du vite at neste år blir dritt allerede før det har startet? 
 

Pessimisme er uattraktivt

Anonymkode: 3a2e2...bea

[AnonymBruker]

Leit å høre om det du sliter med, og at du sitter med slike følelser i kveld. ❤️ Har du gjort deg noen tanker om hvordan du vil bli møtt på det du formidler her?

Ønsker du råd/håp? Bare ventilere og få ut det kjipe? Høre fra noen som føler det samme, eller er i samme situasjon? Selskap og skriving gjennom kvelden? ❤️

Anonymkode: ed9a3...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Skal vi bytte? 
Jeg har utrolig mye å glede meg over i livet, og det har jeg blitt ekstra bevisst på de siste månedene.
I juli fikk jeg vite at jeg har uhelbredelig kreft, og i løpet av 2025 kommer jeg til å dø (i følge legene). 
Jeg skulle gitt mye for å få muligheten til å leve videre, og oppleve nye ting med alle de flotte folkene jeg har rundt meg. 

Anonymkode: 8b1f5...ce8

Samme her, og jeg er i starten av 30-årene. 

Anonymkode: 45355...f8c

[AnonymBruker]

Jeg legger tilbake et 2024 som har vært mildt sagt krevende og variabelt. Skilsmisse tar på. Mye gode opplevelser med ungene og mine søsken/ foreldre, noe sosialt med venner osv.  Ferier her og der. 

Men også trang økonomi, krangling med eksen som har oppført seg veldig egoistisk for å gjøre livet surt for meg, dårlig helse og masse trøstespising som virkelig har satt seg rundt magen. 😔 Så nå er jeg ikke bare skilt, jeg er feit også. Og stor vannskade I huset, så en etasje og taket må repareres. 

 

Men, jeg har bestemt meg for at 2025 blir året jeg skal ta grep. Nå er jeg lei av å velte meg i selvmedlidenhet. Nå skal kiloene av, jeg skal finne tilbake til den jeg var, ta livet mitt tilbake rett og slett! 2025 skal bli det året livet begynner å smile til meg igjen. Og hvem vet, kanskje drømmemannen dukker opp også? Hvis jeg bare klarer å få bygge meg opp nok selvtillit.  Jeg skal prøve å begynne hver dag med å si "du er sterk, du er flott! Dette klarer du! " Og så håper jeg jeg faktisk klarer det, og ikke synker ned i hullet der alt er trist igjen.. Men ting må bare bli bedre nå! 

Anonymkode: 2e6c1...9fe