Gå til innhold

Foreldre til barn med adhd? Hvordan gikk det med forholdet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vår yngste sønn nylig fått adhd-diagnose, og jeg lurer på om det kan forklare en del av utfordringene vi har hatt som par i og med belastningen har vært stor og preget hele familien. 

Kan noen her inne meddele hvordan det gikk med parforholdet? Hva var utfordringene? Når startet utfordringene? Gikk det bedre da diagnose ble stilt og fikk dere hjelp?

Anonymkode: ac715...dca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ble nesten alenemor til barna. All tilrettelegging var i hans øyne "puter under armene". Stress? Joda, ungene skulle utsettes for mye stress hjemme, "hvordan skulle de ellers tåle stress ute i verden?" Han innså ikke hvor mye arbeid det var. Det ble skilsmisse. Vi har de 50/50. Null hjelp til å få strukturert skolearbeidet, så her er det tonnevis med lekser og innleveringer torsdag kveld....

Anonymkode: 03bb5...abc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er konstant utslitte men greier å holde sammen. Det har blitt bedre nå som barnet har fått medisin. 

Har dere sjekket om en av dere også har det? Det er svært høy arvelighet, og etter diagnose med påfølgende medisinering også hos den voksne her hos oss ser jeg enda mer håp. 

Anonymkode: 6b7fc...71f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ble nesten alenemor til barna. All tilrettelegging var i hans øyne "puter under armene". Stress? Joda, ungene skulle utsettes for mye stress hjemme, "hvordan skulle de ellers tåle stress ute i verden?" Han innså ikke hvor mye arbeid det var. Det ble skilsmisse. Vi har de 50/50. Null hjelp til å få strukturert skolearbeidet, så her er det tonnevis med lekser og innleveringer torsdag kveld....

Anonymkode: 03bb5...abc

Det høres veldig krevende ut. Takk for at du deler. Vi har hatt mange diskusjoner og har ofte kriget mot hverandre heller enn med hverandre fordi belastningen river oss i filler. Har følt oss som mislykkede foreldre mer enn en gang. Barnet skal starte skolen til høsten og vi lurer på hvordan det kommer til å gå. Hvordan var årene før skolestart? 
TS

Anonymkode: ac715...dca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi er konstant utslitte men greier å holde sammen. Det har blitt bedre nå som barnet har fått medisin. 

Har dere sjekket om en av dere også har det? Det er svært høy arvelighet, og etter diagnose med påfølgende medisinering også hos den voksne her hos oss ser jeg enda mer håp. 

Anonymkode: 6b7fc...71f

Vi har ikke sjekket oss, men vet at vi har det i familien. 

TS

Anonymkode: ac715...dca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi er konstant utslitte men greier å holde sammen. Det har blitt bedre nå som barnet har fått medisin. 

Har dere sjekket om en av dere også har det? Det er svært høy arvelighet, og etter diagnose med påfølgende medisinering også hos den voksne her hos oss ser jeg enda mer håp. 

Anonymkode: 6b7fc...71f

Kan jeg spørre hvorfor dere var utslitte. Kan du skildre? Beklager å grave, men småbarnslivet et tøft for de fleste, og med flere barn er det naturlig å være sliten. Jeg lurer derfor på hvordan du visste at dere var mer slitne enn andre? Hva var det som ikke stemte? Vi har hatt sykemelding pga. utbrenthet og lurer selvsagt på om det har en sammenheng sett i retrospekt.

Anonymkode: ac715...dca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det høres veldig krevende ut. Takk for at du deler. Vi har hatt mange diskusjoner og har ofte kriget mot hverandre heller enn med hverandre fordi belastningen river oss i filler. Har følt oss som mislykkede foreldre mer enn en gang. Barnet skal starte skolen til høsten og vi lurer på hvordan det kommer til å gå. Hvordan var årene før skolestart? 
TS

Anonymkode: ac715...dca

Vi fikk ikke diagnose på barnet før skolealder (det er det som er vanlig her). Følte ikke at det var så mye "ADHD" før skolen da det er mest på skole at det er ting man må konsentrere seg om + sitte stille. Han har også Asperger, og det nøytraliserte "villheten" noe. Fikk medisiner da han fikk diagnose, og det ble mindre konflikter med andre, og han fikk bedre til skolearbeidet uten å bli utslitt. Han er en teoretiker, så hadde det ikke vært for medisiner og tilrettelegging og hjelp av spesialpedagog både i barnehage og skole, så hadde han ikke klart seg så godt på skolen. I dag har han fullført høyere utdannelse og fikk to jobbtilbud da han var ferdig. Tjener godt og stortrives på jobb. Han sluttet med medisiner etter videregående, men har klart seg fint.

Anonymkode: 03bb5...abc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er 4 i familien. Jeg og eldste har adhd. Yngste utredes nå. Tror også pappaen har et snev av det.

Det er tøft! Jeg går ikke på medisin og vi har det ulikt. Trenger forskjellig og fungerer forskjellig. Den ene tåler ikke folk, den andre er mye sint og mega sosial og trenger at der er litt som skjer (mye aktiv), mens den siste trives best hjemme. Å prøve å tilrettelegge for at alle får gode dager er ikke alltid så enkelt. Mye frustrasjon, mye støtte, mye tålmodighet, mye mental støtte, mye trøst, mange omveier for å unngå meltdown hos yngste. Prøve å være tre heste hoder foran når du selv egentlig står med hodet i sanden og lurer på hvilken dag det er. Det er jævlig slitsomt, men det går. Vær ærlig med samboeren din om hva du trenger og bruk tid med hverandre. Gi ros og rom.

Anonymkode: d4b79...a5e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To barn med min ekskone, det ene har ADHD. Ble skilt for noen år siden, litt før han fikk diagnosen.

Vil ikke si det alene var årsaken, men det er klart det ikke hjalp at han var (er) et krevende barn. Vi er ulike, og forskjellene mellom oss og vår bakgrunn ble tydeligere i syn på barneoppdragelse.

Første barn var enklere. Jeg satt vel litt på gjerdet ang å få nummer to i utgangspunktet, det var hun som presset på. Og det tok lang tid før hun ble gravid, en fase som også var stressende.

Min ekskone hadde en dårlig oppvekst, og lite oppfølging fra sine foreldre. Jeg tror det har medført at all irettesettelse av barn blir et slags overgrep i hennes øyne. Da han fikk diagnosen ble det en forklaring på «alt». Han er nå snart tenåring, men får knapt lov til noe som helst.

Anonymkode: e26b6...e1c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...