Samboeren har fått barn med en annen

[AnonymBruker]

Sett deg først ned med ham og se han inn i øynene og spør: «Er det noe du trenger å fortelle meg? Tenk deg nøye om».

Så kan du konfrontere ham med det du vet og se hva han svarer.

Så får dere sammen legge en plan. Jeg vet om noen som kom seg igjennom en sånn situasjon og som har fast samvær med barnet i sitt hjem. Men da var det riktignok mannen selv som fortalte.

Hvorfor har du ikke snakket med ham om dette? Er du redd for noe?

Anonymkode: 46877...f24

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke klart å leve med. Det er et tillitsbrudd så stort at jeg aldri hadde klart å stole på han igjen. Jeg vet det ville gnagd hull i meg om jeg forsøkte. Ønsker deg lykke til men min erfaring er at slike traumer i et forhold sjelden lar seg reparere. 

Anonymkode: 34afe...c95

[AnonymBruker]

Siden du allikevel planlegger å leke lykkelig familie fremover, så er det vel bare å ta på maska og være SÅ glad for at mannen din har fått en baby, kanskje dere kan bo sammen alle sammen? Om ikke annet så kan du vel sitte barnevakt en del, slik at mannen og tilleggsdama hans får gått på dates og pleiet forholdet, kanskje kan de få et søsken til barnet sitt også? For du er kanskje for gammel for flere barn? 

Anonymkode: 00883...4ec

[Emmajunga]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Har felles bekjent med moren som fortalte meg. Samboer vet ikke at jeg vet. Han fortsetter som før, merker ingenting på han. Noe som faktisk virker skremmende på meg. Forstår ikke hvordan han er sammenskrudd. Han har vist seg å være en helt annen person enn den jeg trodde

Anonymkode: a17b7...30c

Dette er jo verre enn å ha et sidesprang og få barn og være ærlig fra tilnærmet dag en om at man har driti seg ut. 
Her er det en mann som lever et dobbeltliv. Det vil du fortsette forholdet med? Hvordan kan du noensinne stole på han igjen? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Har felles bekjent med moren som fortalte meg. Samboer vet ikke at jeg vet. Han fortsetter som før, merker ingenting på han. Noe som faktisk virker skremmende på meg. Forstår ikke hvordan han er sammenskrudd. Han har vist seg å være en helt annen person enn den jeg trodde

Anonymkode: a17b7...30c

😔😔😔

Anonymkode: 34afe...c95

[AnonymBruker]

Nei jeg hadde sakt bare å finne seg en plass å bo. Og husk stort nok da. Til Alle dine barn. For dette er stygt gjort. Å holde det skjult for deg. Nei dette hadde jeg ikke tilgitt

Anonymkode: a9ff6...5f5

[AnonymBruker]

Sola de skrev (6 minutter siden):

Er det helt sikkert at denne felles bekjente forteller sannheten?

100% sikker. Dessverre. 

Anonymkode: a17b7...30c

[AnonymBruker]

Herregud, samboeren din lyver sikkert om andre ting også. 2 år og ikke fortalt deg det. Du kommer aldri til å stole på samboer igjen, da er det like greit å avslutte  

Anonymkode: 75de1...2e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Siden du allikevel planlegger å leke lykkelig familie fremover, så er det vel bare å ta på maska og være SÅ glad for at mannen din har fått en baby, kanskje dere kan bo sammen alle sammen? Om ikke annet så kan du vel sitte barnevakt en del, slik at mannen og tilleggsdama hans får gått på dates og pleiet forholdet, kanskje kan de få et søsken til barnet sitt også? For du er kanskje for gammel for flere barn? 

Anonymkode: 00883...4ec

Hva er poenget med sånne svar, føler du deg bedre?

Anonymkode: ce0e6...ca5

[AnonymBruker]

Når far dør og arven etter ham  skal fordeles vil de eldste barns finne det ut, om ikke før. Særkullsbarn og arv er ofte en vinner.......

 

Anonymkode: 247e5...673

[AnonymBruker]

Altså hæ? Nå er jeg heterofil mann, da, så risikoen for at min partner får seg et barn på si uten at jeg merker det er naturlig nok ikke så stor. 

Skjønner likevel ikke at det engang er mulig å vurdere å fortsette samlivet. Utroskap er dritt nok, her han det også blitt barn av det og det har blitt holdt skjult for deg i to år. Det er et enormt tillitsbrudd i seg selv, sånn dere to imellom, men glem heller ikke de enorme ringvirkningene det har for dere to juridisk sett også. Han har et juridisk ansvar han ikke kan løpe fra i enhver sammenheng, og dette har konsekvenser for både økonomi her og nå og arv når den tid kommer. Det har han også holdt skjult for deg. Utroskap er jævlig nok, men dette er i praksis et dobbeltliv.

Som du selv sier: Han har vist seg å være en helt annen person enn den du trodde. At du engang kan vurdere å bli værende med en mann som holder deg for narr både emosjonelt og på en haug med andre måter, og som du ikke engang kan se at plages av det, er helt umulig å forstå. Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at det er enkelt, jeg skjønner at alle slags ville tanker farer gjennom hodet når alt raser på denne måten, men jeg håper ikke selv den rasjonelle delen av deg er i tvil om hva som er det riktige sluttresultatet her. For det er brudd. Uten tvil.

Anonymkode: fecf4...a3d

[AnonymBruker]

Jeg hadde spurt om han hadde noe å fortelle meg? Han vil garantert lyve.

Så hadde jeg fortalt hva jeg visste. Så hadde jeg sagt at om jeg skulle fortsette dette samlivet med ham så skulle jeg få lov til å pule hvem jeg ville når jeg ville - i all fremtid - uten syting fra ham.

Deretter hadde jeg bedt ham fortelle tenåringsbarna at de har et halvsøsken - som ble til ved utroskap.

Punktum.

Anonymkode: b073a...61a

[AnonymBruker]

Huff for en lei situasjon. Det er jo helt tydelig at han kommer jo ikke til å fortelle noe, så du må jo egentlig konfrontere ham og dere må fortelle barna at de har et halvsøsken. Deretter må dere være gode forbilder for tenåringsbarna og håndtere denne samlivskrisen på en god måte. 
 

Om dette er kroken på døra for forholdet, vet bare du og dere. Det er lett å stå utenfor å si «kast ham ut», men det er du/dere som må komme til dette selv. 
 

Jeg håper alt blir bra til slutt❤️

Anonymkode: c9bd0...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har vært utro og fått et barn uten å fortelle det til noen. Vi har store barn her hjemme. Hvordan reagere på dette? Hvordan forholde seg til alt?
Brudd er i utgangspunktet ikke ønskelig

Anonymkode: a17b7...30c

Tenker at ingen kan si hvordan man skal reagere det er en jævlig situasjon. Jeg får faktisk skikkelig vondt av deg, for ein dritsekk du har av en mann. Du fortjener bedre enn det.

Det jeg tenker, men som sikkert er vanskelig for deg i den situasjonen er at barnet er uskyldig. Barnet har ikke bedt om å bli født. Jeg tenker også at barnet har rett til kontakt med far og søsken så lenge søsken ønsket det. 

Tenker også du må ta en samtale med mannen din for å høre om dette stemmer at det ikke bare noe tull bekjent har hørt eller funnet på for å ødelegge. Personlig så hadde ikke jeg klart å forsette etter et så stort tillitsbrudd. 

Anonymkode: 88dae...49d

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har vært utro og fått et barn uten å fortelle det til noen. Vi har store barn her hjemme. Hvordan reagere på dette? Hvordan forholde seg til alt?
Brudd er i utgangspunktet ikke ønskelig

Anonymkode: a17b7...30c

Hvordan har han selv taklet situasjonen?

Min eks betalte barnemor for å oppgi 'far ukjent' og love å holde hemmeligheten for seg selv. Forkastelig oppførsel - mot et uskyldig lite barn.

Løsningen for meg ga seg selv, heldigvis hadde jeg ikke unger med fyren. Vi var heller ikke gift. Gikk - og så meg aldri tilbake. 

Endret 31. desember 2024 av Tubaluba

[AnonymBruker]

Jeg hadde kastet han på dør. Barna er store nok til å forstå dette hvis de er tenåringer. Har du råd til å kjøpe han ut og beholde hjemmet deres? For en idiot! Jeg blir så provosert! Dette har også med å vise barna dine hvordan de ikke skal la seg behandle, hvis de får vite at han har vært utro og holdt et barn skjult for deg, hvilke signaler sender det dem hvis du velger å bli i forholdet? Sender deg en klem❤️ du fortjener bedre!

Anonymkode: 41c8d...b5f

[AnonymBruker]

Hvorfor har enkelte kvinner så lite selvrespekt?? Brudd er ikke ønskelig? Hvorfor? 

Anonymkode: f2b8f...eca

[solsolsol]

Oppsøk en terapeut og få hjelp! 
Jeg har en venn som har vært gjennom det samme, det har gått veldig fint selv om det var en passe slitsom periode i starten. Tror man trenger å være helt ærlig med tenåringene, og at dere to er sammen om å fortelle det, og sammen om at det skal gå fint. 

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet er 2 år og har noe kontakt. Jeg vet ikke alt enda. Felles barn er tenåringer og bor hjemme alle tre. De vet ikke dette enda

Anonymkode: a17b7...30c

Du mener ikke på alvor at du uten videre tilgir at han har vært utro og holdt et barn hemmelig for deg så lenge? Det er et nytt nivå av selvdestruktiv. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som har vært i eksakt samme situasjon. 

Siden de hadde barn fra før, prøvde de å fortsette samlivet og fikk også samvær med det nye barnet. 

Men det gikk ikke, tilliten var helt borte. 

Så da endte far opp som deltidspappa til sine tenåringsbarn og det lille barnet.  Han hadde nok et håp om at moren til det lille barnet ville ha han, når ekteskapet tok slutt. Men hun ville ikke ha han hun heller gitt. 

Så han ble gråhåret og utslitt over natta, og kommer til å være småbarnspappa i mange år fremover. 

Ekskona har nå store barn, noen har også flyttet ut, og hun ser ut til å ha det veldig bra. Hun har blomstret, han har grånet 😉

Anonymkode: 0f035...f62