Mening om dagens barneoppdragelse.

[AnonymBruker]

Jeg er uenig i argumenter hvor barn som blir mobbet er mer sårbare nå enn før. Jeg gikk ut av grunnskolen i 04, jeg hadde mine 9 år i grunnskolen som var ett rent helvette. Jeg ble daglig mobbet og utestengt fra skolemiljøet, lærerene på ungdomskolen var like ille, om ikke verre. Jeg klarte ikke å ta til meg hva enn de skulle lære meg, måtte alltid se meg over en skulder. Jeg tok aldri igjen. Jeg endte dermed opp som alvorlig psykisk syk og var på vei ned på togskinnene før ett familiemedlem reddet meg og kjørte meg på akuttpsylriatisk. Tok noen år før jeg ble bedre.

 

Poenget er at måten man taklet slike situasjoner på kommer helt ann på hva slags personlighet du har. I tillegg må du ta med at barn og unge i dag har flere arenaer hvor de kan være stygge not andre på. 
 

Ja, jeg har barn selv, og kjemper hardt for deres rettigheter for en trygg skoledag, noe som er vanskelig i dagens samfunn fordi man ikke kan snakke til barna. Hvem gjorde det til en regel? Mine får tilsnakk og vi har faste oppgaver de skal gjøre hjemme. Det er ikke positivt for varna at de bare kan gjøre som de vil, og å snakke til en 10-15 åring med pusestemme når de hr gjort ting de ikke får lov til fungerer ikke. Har testet, uten hell. Her slås slike ulovligheter hardt ned på.

Anonymkode: 7678a...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvem sier «hun» eller «hen» til noen, det må vel være når man omtaler vedkommende til en annen? 
 

Og uten at dette behøves å diskuteres akkurat her, vil jeg likevel bare si at det er helt idiotisk å bli forbanna for at noen omtaler en annen person som hun/han, om man ikke vet at den personen foretrekker å bli omtalt som hen. Jeg ønsker i hvert fall ikke bli omtalt som «hen», sånn for sikkerhets skyld. 

Anonymkode: 13943...11e

Det er snakk om en diskusjon i et klasserom. Type "hun sa jeg kunne låne den etter deg" peker på sidemannen. 

Selv synes jeg ikke en som vil kalles hen har rett til å bli sint å påstå at andre er imot dem osv fordi de sier hun. 

Anonymkode: 01808...e3a

[AnonymBruker]

Tydelige grenser og rammer gir trygge barn. Fysiske avstraffelser hører ingen steder hjemme. Må man ty til det har man tapt.  Jeg har bært med meg krakilske unger ut av butikk eller andre steder f.eks. og det i seg selv er en konsekvens. Alt er ikke oppe til diskusjon for enkelte ting er ikke for å diskusjon. Stemmen til barn skal selvfølgelig høres, men det er ikke det samme som å la de få viljen sin. Det er stor forskjell på å medvirke og medbestemmelse. 

Anonymkode: f606d...ef2

[~white lady~]

Vi er flere som jobber med barn, som i vårt stille sinn tenker at «den ungen hadde hatt godt av tydeligere grensesetting og foreldreledelse».

Vi tenker like ofte at «den ungen trenger å bli sett, hørt og forstått, og ikke minst elsket for den personen den er» 

Foreldre har aldri vært perfekte. Men de fleste foreldre i dagens samfunn prøver så godt de kan. Barn har fått en høyere status i samfunnet generelt, de blir nå hørt, og har også flere juridiske rettigheter på sin side. 
Dette er positivt. 

Forskning viser at en autoritativ foreldrestil (tydelig grensesetting, mye kjærlighet og varme) gir det beste resultatet for barna både emosjonelt, faglig og sosialt.

Utbredt forskning peker også på at alle former for vold har og kan ha en negativ effekt på alle områder, og gi både kortsiktige og langsiktige konsekvenser. 
Norge innførte totalforbud mot fysisk avstraffelse i 1987. Mange land har fulgt etter, og per nå har 66 land på verdensbasis innført totalforbud mot alle former for fysisk avstraffelse mot barn. 

Foreldre i dagens samfunn må ikke være redde for å ta ledelsen i hjemmet, men man kan fint gjøre det uten å slå eller kjefte på barna. 
 

[AnonymBruker]

Tror ikke løsningen er å gå tilbake til tidligere tiders barneoppdragelse.

Men noe bør virkelig endres. Altfor mange foreldre i dag oppdrar grenseløse barn som ikke evner å se annet enn egne behov og ønsker, og ikke takler den minste motgang. 

Anonymkode: d31a2...7e4