Hvordan er forholdet deres etter at dere fikk barn?

[AnonymBruker]

Vi har ett barn, planlegger nummer 2. Tror mye beror på hva forholdet deres bygger på i utgangspunktet, er det sex, intimitet og lidenskap så vil man kanskje slite, er det partnerskap og god kommunikasjon så vil forholdet trolig være stødig i den perioden. Hos oss har det gått fint, han trår til uten og klage og med eit smil (mesteparten av tiden) og vi aksepterer at date, sex og bj’s ikke er prio akkurat nå. Vi er gode venner om enn litt dårlig kjærester, men blir kyss og kos hver dag.

Anonymkode: a4a10...17d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 21.34):

Helt ærlig, hvordan er forholdet deres etter at dere fikk barn? Bedre eller mer vanskelig? Barn er jo fantastisk, men med jobb og barn blir det nok tid til forholdet eller holder man sammen fordi man er foreldre nå? 

 

Ikke meningen å bli så mørk men det er tanker som bekymrer meg. Har lest tråder her der folk deler de ærligste tankene og følelsene sine om det å få barn, om de angrer. Jeg vil ikke angre på å få barn i seg selv. Men hva er dine erfaringer?

Anonymkode: c0a6f...34a

Forholdet og kjærligheten er sterkere etter barn. Men ja vi er mer samarbeidspartnere enn kjærester. Men jeg synes det er litt flott egentlig. Det er vårt felles prosjekt og familie. Mann 35

Anonymkode: a02ac...f72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 21.34):

Helt ærlig, hvordan er forholdet deres etter at dere fikk barn? Bedre eller mer vanskelig? Barn er jo fantastisk, men med jobb og barn blir det nok tid til forholdet eller holder man sammen fordi man er foreldre nå? 

 

Ikke meningen å bli så mørk men det er tanker som bekymrer meg. Har lest tråder her der folk deler de ærligste tankene og følelsene sine om det å få barn, om de angrer. Jeg vil ikke angre på å få barn i seg selv. Men hva er dine erfaringer?

Anonymkode: c0a6f...34a

Ei samliv  kan deles inn forskjellige faser :

Forelskelsestiden

Foreldretiden.

Etableringstiden.  

Vedlikeholdstiden 

Lite viste ein  hvilke utfordringer og  ansvar ein stod overfor og som følgde med når 2 ble til  3-4--5 familiemedlemmer. 

Mine / våre barn  er forlengst kom inn i voksenalderen, flyttet utav av barneromet / barmdomhjemmet er bare på besøk. Førtiden   foreldregenrasjon brukte ofte å sei at foreldre   som etterhvert takla samlivet dårleg  var ikkje "modne nok,  og hadde ikkje rast ifra seg" før dei flytta saman. 

Vi var heldige som hadde eit nettverk rundt oss  og barna elsket sine besteforeldre som vi besøklte regelmessig.og noen som ein kunne spørre om avlastning av og til.  Mange par glemmer å holde vedlike parforholdet, og forelskelsen visner gradvis bort. Noen barn krever ofte mer ressurser, og oppmerksamhet en andre, og da har ein som foreldre en utfordring. Tidliegere så lekte  barna i nærmiljøet,men idag skal de kjøres til / fra. Klasseskille har ført til at noen barn må gi avkall på noe andre barn ser på som ein selvfølge.   

 

Anonymkode: dbe8b...870

[AnonymBruker]

Vi er fortsatt gift, men ikke kjærester. Etter at barna ble født har vi egentlig bare vært samarbeidspartnere rundt Familien AS. Barna er midt i tenårene nå. Jeg ser jo f eks nå i jula at jeg må gi spesifikke arbeidsoppgaver til mannen, ellers går han ut i garasjen og diller med ting eller drar på jobb for å jobbe inn litt diverse. Han vet ikke helt hva han skal gjøre når et barn er sykt, og det blir automatisk mitt ansvar å ordne legetime/medisiner/mat og alt annet som medfølger. Han er jo glad i meg og barna, og er flink til å uttrykke det, men han løfter ikke ansvaret på egne skuldre. I dag (nyttårsaften) er det jeg som har pyntet, laget alt av mat, tatt all oppvask og ryddet stue og kjøkken kontinuerlig. Mannen spiste seg så mett at han måtte slenge på sofaen i stedet for å hjelpe meg med å tørke oppvask🙄

Anonymkode: 290dc...739