Debatten om å bære frem barn med sykdom/funksjonshemninger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hun koster sannsynligvis samfunnet vanvittig med penger den dagen hun ikke er barn lenger og får dekket bolig av staten. Ikke bidrar hun med noe av verdi. Kynisk ja, men ren fakta. 

Anonymkode: 9e9ee...5e9

Hva er av verdi for deg? Jeg har et søsken som er psykisk syk og ikke kan jobbe. Hun bidrar med masse av verdi. For det første med kjærlighet til alle rundt seg, som gjør livene våre bedre og bidrar til vår livskvalitet. Hun bruker det lille overskuddet hun har til å hjelpe andre.

Har du sett Ibelin på Netflix? Han bidro ikke noe økonomisk, han hadde masse assistenter rundt seg. Men han ga likevel masse av verdi til de rundt seg og betydde noe.

Anonymkode: cd3a0...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 20.58):

Dagens mest kyniske. 

Anonymkode: a3c82...fd6

Men det er jo realiteten.. De pengene kunne blitt brukt til å redde alle de stakkars skjebner som allerede eksisterer og er avhengig av dyre medisiner eller noe som helst. 

Anonymkode: b7406...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er av verdi for deg? Jeg har et søsken som er psykisk syk og ikke kan jobbe. Hun bidrar med masse av verdi. For det første med kjærlighet til alle rundt seg, som gjør livene våre bedre og bidrar til vår livskvalitet. Hun bruker det lille overskuddet hun har til å hjelpe andre.

Har du sett Ibelin på Netflix? Han bidro ikke noe økonomisk, han hadde masse assistenter rundt seg. Men han ga likevel masse av verdi til de rundt seg og betydde noe.

Anonymkode: cd3a0...f6b

Joda, men hadde disse foreldrene stått over å gi et såpass sykt embryo retten til liv så hadde de muligens fått ett nytt barn som var friskt og sikkert også hadde bidratt med verdi og samfunnstjeneste og kostet samfunnet det normale.

Der er forskjellen. Det er mye å tape på å føde 1 sykt liv i motsetning til å føde et friskt liv som i stedet gir tilbake til samfunnet resten av livet.

Anonymkode: b7406...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 21.55):

TS skriver «Ofte blir jeg stående å undres over hva barnet selv hadde ønske…»

Akkurat når det gjelder DS er jo svaret ganske enkelt: 

«En undersøkelse blant 284 personer over 12 år med Downs syndrom viste forbløffende resultater: Nesten 99% av dem svarte at de var fornøyde med livet; 97% likte hvem de selv var; og 96% likte sitt eget utseende. Nesten 99% uttrykte kjærlighet til familien sin, og 86% av mennesker med Downs syndrom svarte at de opplevde at det var forholdsvis enkelt å få venner, hvor isolerte boforhold spilte en stor betydning blant resten.

Disse tallene overgår langt det vi kan forvente blant mennesker uten dette syndromet, hvor mange av oss sliter med både tilfredshet og selvbilde. Men det er likevel mennesker med Downs syndrom som fjernes i hopetall over hele den vestlige verden. I Danmark aborteres 98% av mennesker som gjennom tidlig ultralyd mistenkes å ha Downs syndrom. På Island fødes knapt barn med Downs syndrom lenger, og i Norge sorterer vi vekk 9 av 10» (menneskeverd)

Det er dessverre ganske mange i dette samfunnet som ikke ønsker å leve. Antallet selvmord øker. Mennesker med DS er ikke i den gruppen. 

Det er ingen av oss som kan bestemme andres livskvalitet. Noen lever godt i rullestol, andre hater det livet. Noen tenker de heller ville dødd enn å bli liggende som «grønnsak», andre velger respirator i samme situasjon for leve så lenge som mulig og kjenner på livsglede. 
 

Anonymkode: 599e5...5ea

Det er jo en rekke svakheter i den studien. Den viktigste er at det kun er høytfungerende personer med Downs som har vært i stand til å svare. Personer med alvorlig autisme, uten språk etc kan ikke svare på slike spørsmål. Så utvalget er ikke representativt. Dessuten har mange blitt hjulpet av foreldrene sine/familiene sine til å svare. Hvis mammaen din spør deg om du er fornøyd med livet, og du ikke er det, vil du da si det som det er? Eller vil du lyve for å spare følelsene hennes?

Teksten du quotet er forresten svært lite nyansert eller nøytral, den bruker ord som “fjernes i hopetall” og “sorterer vekk”. Det er vanskelig å ta en slik tekst alvorlig. 

Anonymkode: 7401d...5d8

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 21.26):

Slike barn er dessverre en VANVITTIG stor kostnad for samfunnet. Det kuttes allerede over alt - flere barn med sterke funksjonshemninger betyr mindre penger til eldreomsorg, oppveksttilbud, syke og pleietrengende. 
De som velger abort i en slik situasjon gjør hele samfunnet en tjeneste, og sparer seg selv for mye jobb og sorg. 
Jeg mener ikke at folk bør oppfordres til det, men de bør i hvert fall ikke kritiseres for å ta det valget. 

Anonymkode: fccd0...7c4

Kan man ikke bare kaste inn årene og ta seg noen ekstra piller når man blir så gammel at man koster samfunnet så masse penger som går utover barn med autisme og at ikke de kan få den tilretteleggingen de har behov for?
Kan man ikke bare skru av dialysemaskinene når man koster samfunnet så vanvittig mye penger og ikke kan bidra med noe av verdi lenger fordi man sitter med dialyse hele uka?
Kan man ikke bare droppe de livsforlengende behandlingene når man uansett har kreft med spredning og ikke har noe verdig liv eller bidrar med noe av verdi?

Forstår du hvorfor det du skriver er sterkt etisk bekymringsfullt? Det handler om at du måler verdien til et barn ut ifra funksjon. At nordmenn i en velferdsstat gjør dette, er rimelig skremmende. For hvem bestemmer hva som er et verdig liv? Heldigvis ikke du.

Jeg er helt for abort uavhengig av årsak. Man trenger ikke engang å gjøre det fordi barnet har trisomi. Man trenger ikke å oppgi grunn heller. Det er det samme om det er bare fordi man ikke vil ha barn, fordi man ikke liker barn eller fordi man ikke har tid til noe mer i familien. Men jeg håper ikke folk gjør det fordi de tror at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser ikke lever et verdig liv og fordi de «koster samfunnet penger». For da har man ikke tatt et opplyst valg basert på kunnskap og man har gått glipp av viktig etisk refleksjon og barnelærdom om at et menneskeliv ikke kan måles i penger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Både røykere og overvektige sparer som regel staten for mange år med pensjonsutgifter grunnet 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg får så vondt i magen av å lese slike innlegg.

Jeg har et barn som virkelig lever et verdig liv. Fikk en skade etter fødsel. Barnet mitt er avhengig av bistand til å komme seg rundt pga fysisk funksjonsnedsettelse, men er fullt ut integrert og lever et helt «vanlig» liv. Har gode venner og er populær lekekamerat, er veldig flink på skolen og er verdens fineste unge.

Anbefaler å lese boka «Jeg lever et liv som ligner deres» av Jan Grue. Den forteller mye om diskriminering av funksjonsnedsatte og gir god innsikt i hvor mye vi henger etter i Norge på dette området. Jeg er så heldig at jeg gikk på folkehøgskole med mennesker med funksjonsnedsettelser og så hvilket verdig liv de hadde selv om de trengte hjelp. Tror veldig mange som ser på det slik som deg bare aldri har kjent noen med funksjonsnedsettelse. 

Anonymkode: cd3a0...f6b

Det er jo noe helt annet om funksjonsnedsettelser kommer etter fødsel. Man avslutter jo selvsagt ikke et liv av den grunn. Og har barnet i tillegg et så verdig liv så du mener så er det jo supert både for barnet og dere rundt 🙂 Og for samfunnet siden det sammsynligvis ikke krever såå mye som det i værste fall kunne gjort.

 

 

Anonymkode: b7406...9d2

[fruvanlig]

Rosa Dartle skrev (4 minutter siden):

Kan man ikke bare kaste inn årene og ta seg noen ekstra piller når man blir så gammel at man koster samfunnet så masse penger som går utover barn med autisme og at ikke de kan få den tilretteleggingen de har behov for?
Kan man ikke bare skru av dialysemaskinene når man koster samfunnet så vanvittig mye penger og ikke kan bidra med noe av verdi lenger fordi man sitter med dialyse hele uka?
Kan man ikke bare droppe de livsforlengende behandlingene når man uansett har kreft med spredning og ikke har noe verdig liv eller bidrar med noe av verdi?

Forstår du hvorfor det du skriver er sterkt etisk bekymringsfullt? Det handler om at du måler verdien til et barn ut ifra funksjon. At nordmenn i en velferdsstat gjør dette, er rimelig skremmende. For hvem bestemmer hva som er et verdig liv? Heldigvis ikke du.

Jeg er helt for abort uavhengig av årsak. Man trenger ikke engang å gjøre det fordi barnet har trisomi. Man trenger ikke å oppgi grunn heller. Det er det samme om det er bare fordi man ikke vil ha barn, fordi man ikke liker barn eller fordi man ikke har tid til noe mer i familien. Men jeg håper ikke folk gjør det fordi de tror at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser ikke lever et verdig liv og fordi de «koster samfunnet penger». For da har man ikke tatt et opplyst valg basert på kunnskap og man har gått glipp av viktig etisk refleksjon og barnelærdom om at et menneskeliv ikke kan måles i penger. 

De livene du ramser opp her som du foreslår å bare kutte, det er faktisk liv som har levd og har en stor betydning for mange rundt seg. Det er uetisk å skulle stoppe på de måter du beskriver. Men å ta abort pga alvorlige avvik hos foster nok bare påvirker de aller aller nærmeste og samtidig sparer samfunnet for store kostnader.

Det er foreldrene(og øvrige nær familie) det er vondt for, forståelig nok. Da ingen andre har fått noe tilknytning til nettopp fosterene ennå.

Så vil egentlig si at det er ganske egoistisk å velge å sette barn uten en "normalt verdig" fremtid til verden.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er jo helt på trynet!!

Anonymkode: ef507...d7d

Hvorfor det? Det er jo de foreldrene som mener at de skal få glede av å beholde, da bør de ha råd til det valget. Ikke belaste alle andre. Ellers burde de kanskje innse problemet.

Anonymkode: b7406...9d2

[Rosa Dartle]

fruvanlig skrev (7 minutter siden):

De livene du ramser opp her som du foreslår å bare kutte, det er faktisk liv som har levd og har en stor betydning for mange rundt seg. Det er uetisk å skulle stoppe på de måter du beskriver. Men å ta abort pga alvorlige avvik hos foster nok bare påvirker de aller aller nærmeste og samtidig sparer samfunnet for store kostnader.

Det er foreldrene(og øvrige nær familie) det er vondt for, forståelig nok. Da ingen andre har fått noe tilknytning til nettopp fosterene ennå.

Så vil egentlig si at det er ganske egoistisk å velge å sette barn uten en "normalt verdig" fremtid til verden.

 

 

Jeg reagerer ikke på at man tar abort. Jeg reagerer på at du og flere her skriver at det ikke er et verdig liv og at de påfører samfunnet store kostnader. Jeg har heldigvis aldri stått i den situasjonen der jeg måtte velge selv. Sannsynligvis ville jeg tatt abort. Men jeg synes det er sterkt problematisk at man forfekter at abort er ok, men at det å ikke gjøre det er å «påføre samfunnet enorme kostnader» og «sette uverdige liv til verden» og at det i tillegg er egoistisk og at de bør betale for det selv. Da har vi kommet inn på feil spor. Foreldre som skal ta dette valget må oppleve det som et nøytralt valg og at begge deler er riktig og godtatt av samfunnet.

Jo mer jeg leser i denne tråden, jo mer begynner jeg å helle mot at kristen-gjengen i KrF kanskje hadde noe rett da de påsto at fri abort, NIPT osv ville føre til et sorteringssamfunn der noen liv blir ansett som mindreverdige. Er det det som har begynt å skje? For jeg tror ikke jeg har lest så mye dårlige holdninger til mennesker med funksjonshemminger noensinne som det som kommer fram i denne tråden.

Endret 30. desember 2024 av Rosa Dartle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo en rekke svakheter i den studien. Den viktigste er at det kun er høytfungerende personer med Downs som har vært i stand til å svare. Personer med alvorlig autisme, uten språk etc kan ikke svare på slike spørsmål. Så utvalget er ikke representativt. Dessuten har mange blitt hjulpet av foreldrene sine/familiene sine til å svare. Hvis mammaen din spør deg om du er fornøyd med livet, og du ikke er det, vil du da si det som det er? Eller vil du lyve for å spare følelsene hennes?

Teksten du quotet er forresten svært lite nyansert eller nøytral, den bruker ord som “fjernes i hopetall” og “sorterer vekk”. Det er vanskelig å ta en slik tekst alvorlig. 

Anonymkode: 7401d...5d8

Dette har jeg allerede svart noen andre på. Men ja, slike undersøkelser om trivsel og for såvidt mange andre ting, har masse svakheter og lav svarprosent. Dette er ikke en svakere undersøkelse enn andre, så hvorfor ikke lytte til de som sier livet er bra? 
For det er ganske finurlig at så fort noen sier at livet med Downs kan være bra, så vil ingen tro eller høre på det. «De vet ingenting» «For det kan tross alt være skikkelig vanskelig». 
Og «det er tross alt ressurskrevende». Akkurat som om folk ikke vet det fra før. Og nei, livet er ikke som i Tangerudbakken. Det vet vi også. Men allikevel har folk et behov for å nevne det,   igjen og igjen. 

Mennesker går helt i fistel og føler seg tråkket på og sier «ikke f at noen skal «presse» meg til å beholde et barn med Downs»… bare fordi noen ytterst få snakker varmt om det. 9/10 blir jo allerede fjernet. Om noen blir presset her, så er det de som faktisk ønsker å beholde. Samfunnet har gått inn for abort av disse barna for lenge siden. Mødre blir anbefalt abort på sykehuset. Foreldre som har barn med DS skammer seg og er redd noen skal tro de valgte det frivillig. 

På kvinneguiden kastes det ut respektløse uttalelser om at livet med store funksjonsnedsettelser ikke er verdt å leve, folk elsker å fortelle om egne grusomme opplevelser, som om det har noen nytteverdi annet enn å tråkke på andre. De bestemmer hva som er god livskvalitet for andre og det står overalt at «de personlig ALDRI hadde nølt med å fjerne fostret om de fikk vite at barnet hadde DS eller andre avvik» osv. 

De som mener livet til mennesker med store funksjonsnedsettelser ikke er verdt å leve er i flertall så holder. Og de elsker å fortelle det her inne. Høyt og brutalt. Hvorfor er det så innmari viktig å fortelle det samme igjen og igjen? Hva er dere redd for? 

Ta abort så mye dere vil, men slutt å tråkk på andre. La de som er i tvil få lese noe annet enn disse kvalmene postene på kvinneguiden. For Google blir din venn i en slik situasjon, og der er infoene alt annet enn god og nøytral. Om en kommende mor står med positivt svaret på nipt i hånda, så er det helt likegyldig hva fordomsfulle Kari og Lise på kvinneguiden ville gjort i samme situasjon. De som står i valget må få snakke med de som har levd livet de nå blir presentert og har vært gjennom det samme. Ordningen som skulle sikre dette har regjeringen nå skrotet. For 9/10 holder visst ikke. 

Anonymkode: 599e5...5ea

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (38 minutter siden):

Kan man ikke bare kaste inn årene og ta seg noen ekstra piller når man blir så gammel at man koster samfunnet så masse penger som går utover barn med autisme og at ikke de kan få den tilretteleggingen de har behov for?
Kan man ikke bare skru av dialysemaskinene når man koster samfunnet så vanvittig mye penger og ikke kan bidra med noe av verdi lenger fordi man sitter med dialyse hele uka?
Kan man ikke bare droppe de livsforlengende behandlingene når man uansett har kreft med spredning og ikke har noe verdig liv eller bidrar med noe av verdi?

Forstår du hvorfor det du skriver er sterkt etisk bekymringsfullt? Det handler om at du måler verdien til et barn ut ifra funksjon. At nordmenn i en velferdsstat gjør dette, er rimelig skremmende. For hvem bestemmer hva som er et verdig liv? Heldigvis ikke du.

Jeg er helt for abort uavhengig av årsak. Man trenger ikke engang å gjøre det fordi barnet har trisomi. Man trenger ikke å oppgi grunn heller. Det er det samme om det er bare fordi man ikke vil ha barn, fordi man ikke liker barn eller fordi man ikke har tid til noe mer i familien. Men jeg håper ikke folk gjør det fordi de tror at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser ikke lever et verdig liv og fordi de «koster samfunnet penger». For da har man ikke tatt et opplyst valg basert på kunnskap og man har gått glipp av viktig etisk refleksjon og barnelærdom om at et menneskeliv ikke kan måles i penger. 

Takk🙌 Det synet på mennesker med funksjonsnedsettelser som kommer frem her inne er helt horribelt. 
 

Anonymkode: 599e5...5ea

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 20.38):

Spinoff fra debatten som downs syndrom for jeg ville male med en bredere kost. jeg ville skrive mitt innlegg om barna som har funksjonshemninger og som er avhengig av pleie og tilrettelegging hele livet. Dem som ikke har mulighet til å "en dag klare seg selv", men som vil være pleietrengende livet ut.

Jeg er nærmeste pårørende til to funksjonshemmede som er født på 60 og 70tallet, og jeg er oppvokst med dem i nær familie. Jeg er hundre prosent sikker når jeg sier at det er vondt og vanskelig å oppdra barn med spesielle behov. Glansbilder som vises utad er langt i fra hvordan hverdagen virkelig er både for barnet og familien. Det er lite glamorøst over å ha et barn som er avhengig av andre uten mulighet til å bli selvstendig på noen måte.

Samfunnet er mye mer tilrettelagt for det i dag enn det var den gang jeg vokste opp, og det virker som om det på mange måter er "enklere" på grunn av tilretteleggingen og integreringen som er i dag, men hadde jeg vært stilt med valget hadde jeg tatt abort. At folk som velger å beholde barnet føler for å nærmest glorifisere valget sitt erger meg og ofte blir jeg stående å undres over hva barnet selv hadde ønsket. Livskvaliteten til noen av barna i lokalmiljøet her burde være et større punkt i debatten. Å ha et barn som er pleietrengende hele livet er belastende for familien, søsken også, det er belastende for Samfunnet og det er hodebry for dem som skal ta vare på den (nå) voksne når foreldre ikke lengre kan ta vare på det. En ting er det når barna er små og kan løftes/bæres, men det er noe helt annet når du har en utagerende voksen som er frustrert og som faktisk kan skade deg.

Jeg snakker om andre funksjonshemminger enn bare downs her, men tillater meg til å delta i debatten likevel. Mine to har levd utenfor Samfunnet vårt hele livet for uansett hvor mye vi "integrerer dem" så er vi fremdeles veldig forskjellig og de vet det så godt. Og det er vondt for dem å stå utenfor Samfunnet velsignede om at de er anderledes. At de aldri kan ha det alle andre tar for gitt (feks å ha egne barn). 

En gang las jeg om ei mamma som fikk et barn med downs og sammenlignet det med "å ha planlagt ferie til Frankrike men endt opp i italia" og jeg har aldri lest noe som har provosert meg mer. Det er ikke så enkelt. Det ligger så mye bak det å ha et barn med spesielle behov at når folk trivielliserer det så undergraver de samtidig hverdagsheltene og alt arbeidet som ligger bak hver milepæl. 

Anonymkode: d5dac...bb4

Personlig er jeg sterkt imot abort men hva andre mennesker velger må være opp til dem

[Trøndere1]

Nå har ikke jeg sterke følelser rundt dette men essensen i dette vil i fremtiden være samfunnsøkonomi. Vi kan mene å hevde og føle utrolig mye men man kan ikke ta bort fakta i statlig og kommunal økonomi. Like lite som i sin egne private økonomi. Jeg tror at fremtiden i vårt allerede hardt prøvede nav-trygde og helsevesen kommer til og bli betraktelig verre. Og da reiser spørsmålet seg om hvem som faktisk skal betale kostnadene ved livslang bolig- trygd og ansatte. Ja det er ubehagelig å tenke på og mene noe om men man kommer ikke unna at samfunnsøkonomi må regnes inn i alle saker. 

[AnonymBruker]

Dere som liker å bruke kostnader som unnskyldning for abort. Om vi først skal gå inn på kostnadsoversikten (finner ikke nyere enn 2019 i farta) så ser vi jo at det koster penger med PU. Utfordringen med å få ned disse kostnadene er dessverre at hovedandelen av disse menneskene stammer fra andre uforutsette «hendelser» enn at moren fikk vite at barnet i magen var sykt, men lot være å ta abort. 

Men demens og psykiske lidelser (angst og depresjon) er faktisk i følge denne oversikten dyrere for staten. Bare sånn til opplysning, i tilfelle dere ønsker å bidra med litt «pengesparing» vedrørende denne problematikken også.  

Og selvom det jobbes hardt her på kvinneguiden, så får dere ikke utryddet mennesker med PU som eksisterer av andre grunner enn mangel på abort, så hvor skal vi starte da? 
Med dere selv kanskje? 

Anonymkode: 599e5...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere som liker å bruke kostnader som unnskyldning for abort. Om vi først skal gå inn på kostnadsoversikten (finner ikke nyere enn 2019 i farta) så ser vi jo at det koster penger med PU. Utfordringen med å få ned disse kostnadene er dessverre at hovedandelen av disse menneskene stammer fra andre uforutsette «hendelser» enn at moren fikk vite at barnet i magen var sykt, men lot være å ta abort. 

Men demens og psykiske lidelser (angst og depresjon) er faktisk i følge denne oversikten dyrere for staten. Bare sånn til opplysning, i tilfelle dere ønsker å bidra med litt «pengesparing» vedrørende denne problematikken også.  

Og selvom det jobbes hardt her på kvinneguiden, så får dere ikke utryddet mennesker med PU som eksisterer av andre grunner enn mangel på abort, så hvor skal vi starte da? 
Med dere selv kanskje? 

Anonymkode: 599e5...5ea

De med demens har i det minste bidratt til statskassa i masse masse år før de ble gamle og demente, hvis vi først skal være så kyniske. 

Anonymkode: 538a0...c64

[Rosa Dartle]

Trøndere1 skrev (9 minutter siden):

Nå har ikke jeg sterke følelser rundt dette men essensen i dette vil i fremtiden være samfunnsøkonomi. Vi kan mene å hevde og føle utrolig mye men man kan ikke ta bort fakta i statlig og kommunal økonomi. Like lite som i sin egne private økonomi. Jeg tror at fremtiden i vårt allerede hardt prøvede nav-trygde og helsevesen kommer til og bli betraktelig verre. Og da reiser spørsmålet seg om hvem som faktisk skal betale kostnadene ved livslang bolig- trygd og ansatte. Ja det er ubehagelig å tenke på og mene noe om men man kommer ikke unna at samfunnsøkonomi må regnes inn i alle saker. 

Det er demens fordi vi stadig blir eldre, som koster samfunnet mest per i dag. Viktigste risikofaktor er aldring. Men det er også pga arv. Skal de som har demens i familien unngå å få barn? Andre risikofaktorer er høyt alkoholforbruk og røyking. Skal de måtte betale pleien sin selv om de da får demens?  Hva med enorme pensjoner til de som blir veldig gamle? Trenger de egentlig så mye når boligen er nedbetalt og de har så lave utgifter? Hva med de unge uføre med dårlig psykisk helse som aldri kommer i jobb? Det er en av de største kostnadene per nå.

Hva med de 100.000 med funksjonsnedsettelse som faktisk ønsker å jobbe, men ikke får jobb? I mine øyne er det helt vilt. Og det sier også noe om diskrimineringen som er i samfunnet, og hvordan slike holdninger bidrar til å holde dem utenfor arbeidslivet. 

Man kan snakke om samfunnsøkonomi, men vær nå redelig. Det er ikke folk i denne tråden. Jeg synes det er forferdelig at de få det gjelder som velger bort abort ikke får støtte, akkurat som de som velger abort selvsagt også skal få støtte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De med demens har i det minste bidratt til statskassa i masse masse år før de ble gamle og demente, hvis vi først skal være så kyniske. 

Anonymkode: 538a0...c64

Ja, men det er da ikke svar på spørsmålet? De koster fortsatt mest hvert år. Og andelen eldre øker. Hvordan har dere tenkt til å få ned kostnadene til PU? Når nesten alle fosteret med avvik allerede blir fjernet? 9/10. Ikke mye å hente der, selvom det er der innsatsen blir lagt ned her på kvinneguiden.

Anonymkode: 599e5...5ea

[GMT800]

Kall meg kynisk og iskald, men hadde jeg fått vite at det var noe galt og barnet kom til å bli alvorlig funksjonshemmet eller pleietrengende hadde det blitt abort på flekken. Vi betalte av egen lomme for test for å være så sikker man kan bli på å unngå medfødte misdannelser eller sykdommer. 

[AnonymBruker]

GMT800 skrev (32 minutter siden):

Kall meg kynisk og iskald, men hadde jeg fått vite at det var noe galt og barnet kom til å bli alvorlig funksjonshemmet eller pleietrengende hadde det blitt abort på flekken. Vi betalte av egen lomme for test for å være så sikker man kan bli på å unngå medfødte misdannelser eller sykdommer. 

Det synes nok trådstarter og veldig mange andre er godt og trygt å vite. Det mest samfunnsøkonomiske riktig også. Ikke så veldig nyttig info for de som søker råd når de står i en slik fortvilet situasjon, men et personlig valg du har all rett til å ta uten at noen kan dømme deg for det. 

*
*
*

Her på kvinneguiden er det kun de veldig få som mot alle odds ønsker å beholde et barn med avvik som fortjener å bli kalt diverse stygge ting. For våge den som prøver å si noe fint om livet med DS f.eks., for det betyr at de presser på andre en unge med kromosomavvik og det er uhørt. 

Medmennesker her inne mener at man er egoistisk og økonomisk uansvarlig om man oppdager avvik hos barnet i magen, men ikke fjerner det. Selvom det kun er max 10 prosent av alle de som oppdager et avvik som velger å beholde. En bitte liten andel. Disse må bare holde munn. 
Psykisk utviklingshemmede barn og voksne koster for mye ressursmessig og ikke minst vil barnet og hele familien lide forferdelig med null livskvalitet. Dette gjelder jo selvfølgelig alle, uten unntak. I så fall vil ingen høre om de. Og dette er det helt umulig å få gjentatt nok her på kvinneguiden. 

(To siste avsnitt av teksten min her er et dårlig debattinnlegg, satt på spissen og ironisk, i tilfelle noen hadde planer om å misforstå det. Hele denne posten er unødvendig og sårende overfor veldig mange. Aner ikke hva trådstarter var ute etter, annet enn å minne folk på at abort er lurt siden livet kan bli tøft med PU i familien. Mulig hun håpet å nå den siste 1/10 som ikke allerede tar abort ved avvik )

Anonymkode: 599e5...5ea

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest i gjennom alle sidene her, men vil bare uansett informere om at diagnoser som autisme ikke kan forutsees på noen ultralyd eller prøve. Autisme oppdages ofte først når barnet er 2, 3 år. Alle kan få et barn med spesielle behov. 

Anonymkode: 2a1e6...b17