Debatten om å bære frem barn med sykdom/funksjonshemninger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du noe dokumentasjon på dine påstander? Jeg må si at jeg aldri før har sett så mange små barn i rullestol, avhengig av hjelp til alt som nå. Kan hende fordi samfunnet er mer tilrettelagt, men jeg tror det ligger mer bak. Vi har minst et barn med spesielle behov pr trinn på lokalskolen vår på bygda og det var likt på skolen der jeg jobbet (ca 45 min unna). Jeg har ingen dokumentasjon for mine påstander, men det virker veldig anderledes nå enn før (da jeg vokste opp sammen med mine).

 

Jeg opplever ikke diskusjonen som hverken opphevet etter unødvendig. Dette er mine tanker og følelser som jeg ikke får lov å si høyt, selv ikke til familie. Det er om å gjøre å glatte over og fremheve glansbilder, men ingen snakker om den råe sannheten om hvordan det kan være. At det fremsnakkes å få syke barn vel fremfor å ta abort...fordi...? Fordi hva? Fordi vi kan? Fordi det gir oss stjerne i boka? Hvorfor velge å få et sykt barn?

Anonymkode: d5dac...bb4

Fordi at da ble alle sendt på institusjon eller spesialskoler? De skulle ikke syns? Jeg vet ikke hvor gammel du er, men denne holdningen satt jo i lenge selv etter reformen kom. 

Anonymkode: ec7e2...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du noe dokumentasjon på dine påstander? Jeg må si at jeg aldri før har sett så mange små barn i rullestol, avhengig av hjelp til alt som nå. Kan hende fordi samfunnet er mer tilrettelagt, men jeg tror det ligger mer bak. Vi har minst et barn med spesielle behov pr trinn på lokalskolen vår på bygda og det var likt på skolen der jeg jobbet (ca 45 min unna). Jeg har ingen dokumentasjon for mine påstander, men det virker veldig anderledes nå enn før (da jeg vokste opp sammen med mine).

 

Jeg opplever ikke diskusjonen som hverken opphevet etter unødvendig. Dette er mine tanker og følelser som jeg ikke får lov å si høyt, selv ikke til familie. Det er om å gjøre å glatte over og fremheve glansbilder, men ingen snakker om den råe sannheten om hvordan det kan være. At det fremsnakkes å få syke barn vel fremfor å ta abort...fordi...? Fordi hva? Fordi vi kan? Fordi det gir oss stjerne i boka? Hvorfor velge å få et sykt barn?

Anonymkode: d5dac...bb4

Påstanden er begrunnet i at 9/10 foreldre som får påvist Downs tidlig i svangerskapet velger abort. Da er det naturlig å tro at tallet er likt eller enda høyere for tilstander som er langt mer alvorlige.

Grunnen til at jeg mener diskusjonen er unødvendig er fordi de aller, aller fleste som havner i situasjon med et så alvorlig funksjonshemmet barn ikke har visst om det på forhånd. De har blitt kastet ut i det uten forvarsel. Det blir da et slags dobbelt stigma mot disse.

1. Deres barn krever enormt mer ressurser fra samfunnet noe som er et stigma i seg selv 

2. Foreldrene blir indirekte beskyldt for å ha «valgt» situasjonen selv

Når fakta i saken er at de fleste av disse foreldrene mest sannsynlig ikke ville valgt å gå videre med svangerskapet. Altså en kunstig diskusjon mener jeg.

Anonymkode: 3d87e...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er veldig enig i at folk skal få velge abortårsak selv, men de må få nøytral informasjon på sykehuset når det avdekkes avvik, særlig kromosomavvik som DS, ikke tilfeldig informasjon slik det er nå. 
 

NIPT er innført for å sikre at DS-tallene holdes nede nå som mødre blir eldre. Tallet på levendefødte barn med DS har sunket siste årene. Sykehus og genetikere anbefaler ofte abort. 9/10 tok abort allerede.

Mener du virkelig at det ikke er takhøyde for abort av fostre hvor det oppdages avvik?? 
Føler du at noen nå presses til, og er «nødt til» å beholde syke barn? (Selvom barn med DS ikke nødvendigvis er syke)

Det er jo heller veldig motsatt!

Jeg lar meg fascinere av det voldsomme hatet Martine R. får for å framsnakke DS. Hennes stemme er jo i ENORMT mindretall, allikevel skal hun tas. Folk blir voldsomt krenket av at noen ikke er enig i deres valg. 
Det virker som det kun er de som velger å velger å beholde barn med avvik det er lov å dømme, for de påfører jo tross alt staten masse ekstrautgifter. Da klappes og «likes» det på høyt nivå. 

 

Anonymkode: 599e5...5ea

Nå håper jeg dette blir siste innlegg om akkurat henne, for hun har egen tråd her inne, men velger å kommentere likevel: det er enkelt å klappe og "like" noe som ikke koster deg selv noe. Det er veldig enkelt å mene noe om en situasjon som en aldri har vært borti og heller ikke har noe personlig investert i.

Moren til mine to som jeg skriver om valgte å beholde glansbilder frem til dagen hun gikk bort, for å skjule skammen. Å få "slike barn" på 60- og 70- tallet var en skam vi ikke kan ta innover oss. Hennes måte å overleve skammen var å ikke ville innse, ikke ville snakke om, ikke gå tilbake til legene som stilte diagnoser og heller behandle barnet som om hn var normal. Hele livet har hn blitt fortalt hn er som alle andre, og alt ubehagelig ble feiret inn under teppet. Noe som fungerte mens han var barn. Raserianfallene hans kunne styres da han var barn. Men da han ble ung voksen og holdt på å brekke armen hennes fordi "noe" (husker ikke hva det var som utløste det), ja da tror jeg hun fikk et glimt av frykt som ble værende hos henne frem til hun gikk bort. Nå er han mann i kroppen, men kognitivt er han fremdeles barn. Han forstår ikke sin egen styrke eller sin egen sinne. Assistentene han har nå går på tå rundt han, ingen stiller krav, ingen tør gjøre noe som får han til å utagere. Det er faktisk farlig.

Anonymkode: d5dac...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har du noe dokumentasjon på dine påstander? Jeg må si at jeg aldri før har sett så mange små barn i rullestol, avhengig av hjelp til alt som nå. Kan hende fordi samfunnet er mer tilrettelagt, men jeg tror det ligger mer bak. Vi har minst et barn med spesielle behov pr trinn på lokalskolen vår på bygda og det var likt på skolen der jeg jobbet (ca 45 min unna). Jeg har ingen dokumentasjon for mine påstander, men det virker veldig anderledes nå enn før (da jeg vokste opp sammen med mine).

 

Jeg opplever ikke diskusjonen som hverken opphevet etter unødvendig. Dette er mine tanker og følelser som jeg ikke får lov å si høyt, selv ikke til familie. Det er om å gjøre å glatte over og fremheve glansbilder, men ingen snakker om den råe sannheten om hvordan det kan være. At det fremsnakkes å få syke barn vel fremfor å ta abort...fordi...? Fordi hva? Fordi vi kan? Fordi det gir oss stjerne i boka? Hvorfor velge å få et sykt barn?

Anonymkode: d5dac...bb4

Kan det være fordi ekstrempremature og syke babyer overlever i større grad enn før? Forøvrig helt enig med deg.

Anonymkode: 2e091...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan det være fordi ekstrempremature og syke babyer overlever i større grad enn før? Forøvrig helt enig med deg.

Anonymkode: 2e091...d52

Dette synes jeg er en mye mer aktuell diskusjon. Hvor tidlig skal vi redde de premature og hvem skal ta avgjørelsene?

Anonymkode: 3d87e...c08

[AnonymBruker]

Man tar en høy risiko om man beholder. Om det blir krise i helsevesen, hvor tror det blir kuttet først? At hjelpen finnes idag betyr ikke at den vil finnes i fremtiden.

Anonymkode: 06be9...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

TS skriver «Ofte blir jeg stående å undres over hva barnet selv hadde ønske…»

Akkurat når det gjelder DS er jo svaret ganske enkelt: 

«En undersøkelse blant 284 personer over 12 år med Downs syndrom viste forbløffende resultater: Nesten 99% av dem svarte at de var fornøyde med livet; 97% likte hvem de selv var; og 96% likte sitt eget utseende. Nesten 99% uttrykte kjærlighet til familien sin, og 86% av mennesker med Downs syndrom svarte at de opplevde at det var forholdsvis enkelt å få venner, hvor isolerte boforhold spilte en stor betydning blant resten.

Disse tallene overgår langt det vi kan forvente blant mennesker uten dette syndromet, hvor mange av oss sliter med både tilfredshet og selvbilde. Men det er likevel mennesker med Downs syndrom som fjernes i hopetall over hele den vestlige verden. I Danmark aborteres 98% av mennesker som gjennom tidlig ultralyd mistenkes å ha Downs syndrom. På Island fødes knapt barn med Downs syndrom lenger, og i Norge sorterer vi vekk 9 av 10» (menneskeverd)

Det er dessverre ganske mange i dette samfunnet som ikke ønsker å leve. Antallet selvmord øker. Mennesker med DS er ikke i den gruppen. 

Det er ingen av oss som kan bestemme andres livskvalitet. Noen lever godt i rullestol, andre hater det livet. Noen tenker de heller ville dødd enn å bli liggende som «grønnsak», andre velger respirator i samme situasjon for leve så lenge som mulig og kjenner på livsglede. 
 

Dette tenker jeg om de med livsstilssykdommer faktisk😂 og de som røyker og drikker seg syke.  Synes de skal dekke de enorme kostnadene de påfører skattebetalerne ved sykdom selv. Samme med de som f.eks. råkjører og havner i rullestol og blir arbeidsuføre.. de har selv skyld og bør betale selv😌 Hadde det bare vært så enkelt😗

Anonymkode: 599e5...5ea

Avhengighet er en sykdom!

Anonymkode: 2bb6f...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Kan det være fordi ekstrempremature og syke babyer overlever i større grad enn før? Forøvrig helt enig med deg.

Anonymkode: 2e091...d52

Det tror jeg også. Kjenner noen som jobber på nyfødt intensiv som forteller at de redder barn helt nede i uke 22. Lungeproblemer, hjerneblødninger som igjen gir f.eks. CP osv.

Stort etisk spørsmål og de lurer stadig på om det de gjør er rett. For hva slags liv er det de redder.

Anonymkode: 599e5...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Avhengighet er en sykdom!

Anonymkode: 2bb6f...ffe

Hadde håpet folk skjønte ironien i innlegget. 

Anonymkode: 599e5...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mennesker i denne debatten, son sier at disse ikke lever verdige liv eller ikke er liv like verdige, kan for min del, dra til helvete. Dere er ikke fullverdige mennesker. Siden det er så lett for dere å si det til andre, regner jeg med dere tar det fint selv

Anonymkode: 5aa79...e0b

Jeg har bodd ved siden av en bolig der mennesker med trisomoer ender opp når foreldrene er for gamle til å ta vare på de. Det var ikke pent, og man hørte skriking og roping og utagering fra tidlig på morgenkvisten.

Anonymkode: 5844f...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er jo ikke det det handler om her? Det er en vesentlig forskjell på å se et tilsynelatende friskt (eller nesten helt friskt) barn på ultralyd og bære det frem, og å se et svært sykt barn på ultralyd med dårlige utsikter til et godt liv, og velge å bære det frem. Alle forstår at ting kan skje i løpet av et liv selv om man er født frisk, men debatten her er om abort.

Anonymkode: 2e091...d52

Det som sjelden kommer frem er de gangene det på ultralyd fremkommer avvik med risiko for sykdom, men det det fødes et friskt barn uten men av noen slag. Fosterdiagnostikk er ikke perfekt, og noen lever fint med store avvik som F.eks. manglende hjernebro, uten at vitenskapen enda forstår hvorfor. 

Anonymkode: 7ca92...707

[AnonymBruker]

Det virker litt som om noen foreldre av barn med spesielle behov tar det veldig personlig at andre ville valgt abort - "skulle Petter aldri vært født da?" går liksom igjen. Jeg håper at ingen er så syke i hodet at de ønsker barn og voksne med spesielle behov døde bare fordi de selv hadde abortert før de ble født. 

Har man ressursene til å følge opp et barn med spesielle behov eller velger å stå i det og ta det som det kommer? Kult. Digger å leve i et samfunn hvor det er mulig. Det er en fantastisk verdi. 

Ønsker man å prøve på nytt og øke sjansen for et barn med en sannsynligvis enklere oppfølging og oppvekst? Flott det også tenker jeg. Alle barn er en berikelse 🫶 Men det er ingen dans på roser med mange ulike handikap og det gir meg ro i sjela å vite at flere og flere av de som får vite at barna deres kommer til å bli handikappede og velger å beholde, tar det aktive valget.

Anonymkode: 0610e...2ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan det være fordi ekstrempremature og syke babyer overlever i større grad enn før? Forøvrig helt enig med deg.

Anonymkode: 2e091...d52

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det tror jeg også. Kjenner noen som jobber på nyfødt intensiv som forteller at de redder barn helt nede i uke 22. Lungeproblemer, hjerneblødninger som igjen gir f.eks. CP osv.

Stort etisk spørsmål og de lurer stadig på om det de gjør er rett. For hva slags liv er det de redder.

Anonymkode: 599e5...5ea

Takk for disse innleggene, her tror jeg det ligger mye sannhet!

 

Jeg har ei venninne med en sjelden sykdom (treacher collins syndrom) som fikk beskjed før de valgte å få barn at det var høy sannsynlighet for at barnet kunne arve sykdommen. De valgte å bli gravid, ble nøye fulgt opp og var velsignet med et friskt barn. Så valgte de å prøve igjen til tross for advarsler. Igjen var de velsignet med et frisk barn. Personlig hadde jeg ikke hatt det i meg å trosse skjebnen igjen med det gjorde de og siste barn ble født med sykdommen. Jeg har blandet følelser om valget deres, men dem om det. Grunnen for at jeg deler er for å fortelle at det finnes faktisk foreldre der ute som velger å få et sykt barn, det er ikke alle som hadde tatt abort om de fikk valget. Det er like mange versjoner av historier om hvorfor som det finnes folk.

Anonymkode: d5dac...bb4

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Spinoff fra debatten som downs syndrom for jeg ville male med en bredere kost. jeg ville skrive mitt innlegg om barna som har funksjonshemninger og som er avhengig av pleie og tilrettelegging hele livet. Dem som ikke har mulighet til å "en dag klare seg selv", men som vil være pleietrengende livet ut.

Jeg er nærmeste pårørende til to funksjonshemmede som er født på 60 og 70tallet, og jeg er oppvokst med dem i nær familie. Jeg er hundre prosent sikker når jeg sier at det er vondt og vanskelig å oppdra barn med spesielle behov. Glansbilder som vises utad er langt i fra hvordan hverdagen virkelig er både for barnet og familien. Det er lite glamorøst over å ha et barn som er avhengig av andre uten mulighet til å bli selvstendig på noen måte.

Samfunnet er mye mer tilrettelagt for det i dag enn det var den gang jeg vokste opp, og det virker som om det på mange måter er "enklere" på grunn av tilretteleggingen og integreringen som er i dag, men hadde jeg vært stilt med valget hadde jeg tatt abort. At folk som velger å beholde barnet føler for å nærmest glorifisere valget sitt erger meg og ofte blir jeg stående å undres over hva barnet selv hadde ønsket. Livskvaliteten til noen av barna i lokalmiljøet her burde være et større punkt i debatten. Å ha et barn som er pleietrengende hele livet er belastende for familien, søsken også, det er belastende for Samfunnet og det er hodebry for dem som skal ta vare på den (nå) voksne når foreldre ikke lengre kan ta vare på det. En ting er det når barna er små og kan løftes/bæres, men det er noe helt annet når du har en utagerende voksen som er frustrert og som faktisk kan skade deg.

Jeg snakker om andre funksjonshemminger enn bare downs her, men tillater meg til å delta i debatten likevel. Mine to har levd utenfor Samfunnet vårt hele livet for uansett hvor mye vi "integrerer dem" så er vi fremdeles veldig forskjellig og de vet det så godt. Og det er vondt for dem å stå utenfor Samfunnet velsignede om at de er anderledes. At de aldri kan ha det alle andre tar for gitt (feks å ha egne barn). 

En gang las jeg om ei mamma som fikk et barn med downs og sammenlignet det med "å ha planlagt ferie til Frankrike men endt opp i italia" og jeg har aldri lest noe som har provosert meg mer. Det er ikke så enkelt. Det ligger så mye bak det å ha et barn med spesielle behov at når folk trivielliserer det så undergraver de samtidig hverdagsheltene og alt arbeidet som ligger bak hver milepæl. 

Anonymkode: d5dac...bb4

Har selv et barn med spesielle behov. Ikke psykisk utviklingshemming men andre ting. Jeg føler på dårlig samvittighet for at jeg bare han fram for livet hans kommer ikke til å bli lett. Allerede nå kan han ikke være med på alt som friske barn kan og det er vondt. Hadde jeg visst på forhånd at det ville bli slik hadde jeg ikke beholdt.

[Jadasikkert29]

Vil oppfordre alle i denne tråden her til å være litt mer forsiktige med hvordan dere skriver ting. 

Mye her som er skikkelig stygt og garantert sårende for oss som har barn med spesielle behov (og valgte det ikke men gjør det beste ut av det!). 

Dette kan plutselig gjelde ditt barn eller noen andre du er glad i. Livet er skjørt og plutselig så står dere i samme situasjon.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

... Jeg må si at jeg aldri før har sett så mange små barn i rullestol, avhengig av hjelp til alt som nå. Kan hende fordi samfunnet er mer tilrettelagt, men jeg tror det ligger mer bak. Vi har minst et barn med spesielle behov pr trinn på lokalskolen vår på bygda og det var likt på skolen der jeg jobbet (ca 45 min unna). Jeg har ingen dokumentasjon for mine påstander, men det virker veldig anderledes nå enn før (da jeg vokste opp sammen med mine).

Anonymkode: d5dac...bb4

Det som ligger bak, er at flere barn enn før overlever. Da får vi også flere syke barn. Spesielt syke gutter. 

Anonymkode: 2a227...120

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg ts. Jeg syns det er et egoistisk valg å beholde et barn om man får vite på forhånd at barnet vil være pleietrengende resten av livet og har muligheten til og ta abort. Da tenker jeg ikke på de som ikke viste noe før barnet ble født eller ikke så noe før etter barnet ble født, men tenker på de som VET på forhånd at barnet blir pleietrengende og mest sannsynlig må bo i omsorgsbolig resten av livet. 
 

Grunnen til at jeg syns det er egoistisk er fordi det ofte ender opp med at barnet allerede havner i bolig som barn eller ungdom pga det blir for tungt for foreldrene og ha de hjemme. Da blir det overlatt til staten og på statens regning. 
 

Det er også egoistisk ovenfor barnet som aldri vil få et verdig liv i form av at de ikke forstår hva som skjer rundt dem eller føler noe for noen. Da tenker jeg på de som ikke fungerer i det hele tatt.

 

Jeg har jobbet i et bofelleskap for utviklingshemmede som krever døgnbemanning. De fleste har hatt et tøft liv med selvskading, skadet andre og et liv som blir isolert pga nettopp det. Det brukes enorme ressurser på de og de er en av de største utgiftene for samfunnet. Den ene jeg jobbet med forsto minimalt. Han tenkte kun på mat, ellers satt han der med lyder og slag mot hodet. Han kunne ikke snakke og han forsto ikke hva vi sa til han heller. Mener dere det er et verdig liv? 
 

Mange med så tunge diagnoser og som trenger å bo i døgnbemannet bofelleskap har et tøft liv. 

Anonymkode: b6042...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Å bruke hele livet sitt og samfunnets ressurser på barn som ikke klarer seg selv i dagens enkle samfunn der selv kronidioter kan blomstre er meningsløst. Det vi seriøst trenger er barn på andre enden av skalen.

Anonymkode: b4bf9...608

Hadde ikke utviklingshemmede fått like mye hjelp av staten, er det ikke sikkert like mange hadde valgt å beholde. På skolen der jeg jobber, er det de med størst behov for ekstra hjelp som er lengst på sfo og som deltar på flest aktiviteter etter skoletid. 

Anonymkode: 8a368...038

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri bært frem et barn med nedsatt funksjonsevne. Og det som jeg finner ekstra kvalmende er at majoriteten av foreldre som har downs barn blir influensere som misbruker dette stakkars barnet ved å overbevise verden om at de er verdens beste og moralske foreldre som valgte å beholde barnet! 

Anonymkode: 99437...f3f

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Spinoff fra debatten som downs syndrom for jeg ville male med en bredere kost. jeg ville skrive mitt innlegg om barna som har funksjonshemninger og som er avhengig av pleie og tilrettelegging hele livet. Dem som ikke har mulighet til å "en dag klare seg selv", men som vil være pleietrengende livet ut.

Jeg er nærmeste pårørende til to funksjonshemmede som er født på 60 og 70tallet, og jeg er oppvokst med dem i nær familie. Jeg er hundre prosent sikker når jeg sier at det er vondt og vanskelig å oppdra barn med spesielle behov. Glansbilder som vises utad er langt i fra hvordan hverdagen virkelig er både for barnet og familien. Det er lite glamorøst over å ha et barn som er avhengig av andre uten mulighet til å bli selvstendig på noen måte.

Samfunnet er mye mer tilrettelagt for det i dag enn det var den gang jeg vokste opp, og det virker som om det på mange måter er "enklere" på grunn av tilretteleggingen og integreringen som er i dag, men hadde jeg vært stilt med valget hadde jeg tatt abort. At folk som velger å beholde barnet føler for å nærmest glorifisere valget sitt erger meg og ofte blir jeg stående å undres over hva barnet selv hadde ønsket. Livskvaliteten til noen av barna i lokalmiljøet her burde være et større punkt i debatten. Å ha et barn som er pleietrengende hele livet er belastende for familien, søsken også, det er belastende for Samfunnet og det er hodebry for dem som skal ta vare på den (nå) voksne når foreldre ikke lengre kan ta vare på det. En ting er det når barna er små og kan løftes/bæres, men det er noe helt annet når du har en utagerende voksen som er frustrert og som faktisk kan skade deg.

Jeg snakker om andre funksjonshemminger enn bare downs her, men tillater meg til å delta i debatten likevel. Mine to har levd utenfor Samfunnet vårt hele livet for uansett hvor mye vi "integrerer dem" så er vi fremdeles veldig forskjellig og de vet det så godt. Og det er vondt for dem å stå utenfor Samfunnet velsignede om at de er anderledes. At de aldri kan ha det alle andre tar for gitt (feks å ha egne barn). 

En gang las jeg om ei mamma som fikk et barn med downs og sammenlignet det med "å ha planlagt ferie til Frankrike men endt opp i italia" og jeg har aldri lest noe som har provosert meg mer. Det er ikke så enkelt. Det ligger så mye bak det å ha et barn med spesielle behov at når folk trivielliserer det så undergraver de samtidig hverdagsheltene og alt arbeidet som ligger bak hver milepæl. 

Anonymkode: d5dac...bb4

Jeg er enig men hva med alle de som blir skadet under fødsel, etterpå under oppveksten mm. Hva med hva dette gjør med samfunnet vårt? Er allerede veldig mye sortering. Får avvente i 100 år til for å se hva dette gjør med samfunnet vårt. Man skal ikke tvinge familier til å måtte velge abort når man ENDELIG har blitt gravide og kan få være foreldre, for dette gjelder faktisk noen familier. Andre igjen sier de har ressurser og mener det er det beste som har skjedd dem. Lurer litt hva hva de mener 40-60 år etterpå mene.... Det kommer sikkert noen studier på å hvordan disse familiene har hatt det og hva de mener i etterkant. Blir det feil å mene at familier som velger å beholde skal bruke egne ressurser og ikke samfunnets på disse barna? 

Jeg har selv en søster som man ikke visste hadde en medfødt feil og fødselen skadet henne enda mer. Oppveksten har ikke vært snill med henne og familien hennes. Familien har absolutt ikke fått hjelpen, veiledningen mm de hadde hatt behov for. De måtte kjempe for absolutt ALT de har fått av hjelp til henne mm. Hun mener selv hun ønsker dette livet hun har fått men hun er totalt avhengig av andres omsorg og hjelp, alltid vært det og kommer alltid til å være det. Hun er absolutt et frisk pust i hverdagen til de som møter henne men hun er også voldsomt sta og egoistisk. Folkene rundt henne orker henne i små doser men ikke for ofte eller mye. Som barn var hun også voldelig noe som har vært veldig uheldig for hennes søsken, relasjoner i barndommen mm. 

Jeg er absolutt super glad for at vi har bygd opp et samfunn for å også hjelpe de som trenger det. Det gjør noe med empatien og hvordan vi forholder oss til hverandre når vi blir hjelpetrengende/sårbare mm.

Disse barna hadde blitt avlivet på et eller annet tidspunkt eller mishandlet mm om vi ikke hadde hatt en system for å hjelpe dem. Dette gjelder også eldre som blir syke og hjelpetrengende osv. Hjelpen vil det alltid være behov for da man aldri kan garantere at man ikke vil ha behov for den. Samfunnet og verdien vi har av hvert enkelt individ vil bli ganske annerledes om vi mener at disse hjelpetrengende individene ikke skal eksistere eller at samfunnet ikke skal bistå med å hjelpe dem. 

Endret 30. desember 2024 av Fighter83