Debatten om å bære frem barn med sykdom/funksjonshemninger

[AnonymBruker]

Spinoff fra debatten som downs syndrom for jeg ville male med en bredere kost. jeg ville skrive mitt innlegg om barna som har funksjonshemninger og som er avhengig av pleie og tilrettelegging hele livet. Dem som ikke har mulighet til å "en dag klare seg selv", men som vil være pleietrengende livet ut.

Jeg er nærmeste pårørende til to funksjonshemmede som er født på 60 og 70tallet, og jeg er oppvokst med dem i nær familie. Jeg er hundre prosent sikker når jeg sier at det er vondt og vanskelig å oppdra barn med spesielle behov. Glansbilder som vises utad er langt i fra hvordan hverdagen virkelig er både for barnet og familien. Det er lite glamorøst over å ha et barn som er avhengig av andre uten mulighet til å bli selvstendig på noen måte.

Samfunnet er mye mer tilrettelagt for det i dag enn det var den gang jeg vokste opp, og det virker som om det på mange måter er "enklere" på grunn av tilretteleggingen og integreringen som er i dag, men hadde jeg vært stilt med valget hadde jeg tatt abort. At folk som velger å beholde barnet føler for å nærmest glorifisere valget sitt erger meg og ofte blir jeg stående å undres over hva barnet selv hadde ønsket. Livskvaliteten til noen av barna i lokalmiljøet her burde være et større punkt i debatten. Å ha et barn som er pleietrengende hele livet er belastende for familien, søsken også, det er belastende for Samfunnet og det er hodebry for dem som skal ta vare på den (nå) voksne når foreldre ikke lengre kan ta vare på det. En ting er det når barna er små og kan løftes/bæres, men det er noe helt annet når du har en utagerende voksen som er frustrert og som faktisk kan skade deg.

Jeg snakker om andre funksjonshemminger enn bare downs her, men tillater meg til å delta i debatten likevel. Mine to har levd utenfor Samfunnet vårt hele livet for uansett hvor mye vi "integrerer dem" så er vi fremdeles veldig forskjellig og de vet det så godt. Og det er vondt for dem å stå utenfor Samfunnet velsignede om at de er anderledes. At de aldri kan ha det alle andre tar for gitt (feks å ha egne barn). 

En gang las jeg om ei mamma som fikk et barn med downs og sammenlignet det med "å ha planlagt ferie til Frankrike men endt opp i italia" og jeg har aldri lest noe som har provosert meg mer. Det er ikke så enkelt. Det ligger så mye bak det å ha et barn med spesielle behov at når folk trivielliserer det så undergraver de samtidig hverdagsheltene og alt arbeidet som ligger bak hver milepæl. 

Anonymkode: d5dac...bb4

[AnonymBruker]

Enig! 

Anonymkode: 2e091...d52

[AnonymBruker]

Enig.

Jeg ser ikke poenget med å sette til verden mennesker som aldri vil klare seg selv og som krever vanvittige ressurser, både menneskelige og økonomiske, av omgivelsene. I mine øyne er ikke alt liv likeverdig. 

Anonymkode: 9e9ee...5e9

[AnonymBruker]

Har en venninne med et voksent barn med sterk funksjonshemming, de fikk ikke valget for det ble ikke oppdaget før det var født, det er mange år siden hun kunne tenke på seg selv eller ta vare på eget liv. All hennes fokus og energi går til å sikre barnet, prøve å få hjelp nok, sørge for at det har det bra, selv om det bor i bolig. Hun er livredd for å dø først, for hvem skal ta seg av det.

Når det var yngre var det store svingninger i humør, utagering, vold, det kunne være helt umulig å bare ha en vanlig kveld i sofaen feks. 

Jeg ville ikke valgt dette hvis jeg kunne, jeg kan ikke tenke meg at det mennesket har noe til liv. 

Anonymkode: 0ad58...a73

[AnonymBruker]

Dere vet det at dere kan få barn med behov uten at en kan vite det når en er gravid?  Tror dere  virkelig an kan forutse alt? 

 

Har selv 2 barn som alt var normalt. Men begge fikk epilepsi og trengte en del oppfølging. En vokst det av seg, den andre må bruke medisiner resten av livet

 

 

Anonymkode: 94556...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere vet det at dere kan få barn med behov uten at en kan vite det når en er gravid?  Tror dere  virkelig an kan forutse alt? 

 

Har selv 2 barn som alt var normalt. Men begge fikk epilepsi og trengte en del oppfølging. En vokst det av seg, den andre må bruke medisiner resten av livet

 

 

Anonymkode: 94556...f9f

Det er jo ikke det det handler om her? Det er en vesentlig forskjell på å se et tilsynelatende friskt (eller nesten helt friskt) barn på ultralyd og bære det frem, og å se et svært sykt barn på ultralyd med dårlige utsikter til et godt liv, og velge å bære det frem. Alle forstår at ting kan skje i løpet av et liv selv om man er født frisk, men debatten her er om abort.

Anonymkode: 2e091...d52

[AnonymBruker]

Ta abort.

En person som er avhengig av andre mennesker 24/7 lever ikke et verdig liv uansett. I tillegg kan de koste fellesskapet opp mot 10 millioner i året, og det dobbelte hvis de blir avhengige av 2 på 1.

Anonymkode: 8d884...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta abort.

En person som er avhengig av andre mennesker 24/7 lever ikke et verdig liv uansett. I tillegg kan de koste fellesskapet opp mot 10 millioner i året, og det dobbelte hvis de blir avhengige av 2 på 1.

Anonymkode: 8d884...d8d

Dagens mest kyniske. 

Anonymkode: a3c82...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta abort.

En person som er avhengig av andre mennesker 24/7 lever ikke et verdig liv uansett. I tillegg kan de koste fellesskapet opp mot 10 millioner i året, og det dobbelte hvis de blir avhengige av 2 på 1.

Anonymkode: 8d884...d8d

For ikke å snakke om belastningen det har på familien.

Anonymkode: 2e091...d52

[AnonymBruker]

Helt enig. Men det er klart at alle som har barn med ekstra behov har lov til å uttale seg, også de som mener de takler det bra.

Jeg synes det er mer provoserende med de som selv er uten barn eller med funksjonsfriske barn, som uttaler seg i denne debatten.

Anonymkode: 683c7...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere vet det at dere kan få barn med behov uten at en kan vite det når en er gravid?  Tror dere  virkelig an kan forutse alt? 

 

Har selv 2 barn som alt var normalt. Men begge fikk epilepsi og trengte en del oppfølging. En vokst det av seg, den andre må bruke medisiner resten av livet

 

 

Anonymkode: 94556...f9f

Det vet jeg altfor godt ja! Var livredd da ble ble gravid, men jeg valgte å senke skuldrene og ta ting som de kom. Jeg ble fortalt av legene at alt så normalt ut, hadde veldig tett oppfølging og valgte å tro på dem. Hadde de fortalt meg noe annet hadde jeg tatt et annet valg. Ting kan skje i løpet av hele livet, men å bevisst bære frem et barn til tross for kunnskap om funksjonshemmninger/sykdom, det er en annen debatt...

Anonymkode: d5dac...bb4

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått vite på ultralyd at babyen hadde sykdom/ funksjonshemming hadde det blitt abort. Jeg og mannen min var enige på det. 

Jeg ser hvor utrolig belastende det er for de foreldrene som har slike barn.  Krangle med skolen og kommune om tilrettelegging og hjelpemidler.

Foreldrene sliter også med å få inkludert disse barna med andre barn for de andre vil ikke være sammen med dem.

Anonymkode: 38f70...ab3

[AnonymBruker]

Dette er for meg en interessant debatt. Jeg skal på 12-ukers ul i morgen og har snakket mye med samboeren min om nettopp dette med å finne eventuelle feil ved fosteret og hva vi skal gjøre.
Vi er heldigvis enige om at det blir abort om barnet er funksjonsnedsatt eller har noen form for syndrom. Klarer ikke forstå hvorfor vi i dagens samfunn absolutt skal sette barn til verden med store funksjonshemninger når vi kan unngå det. Det er dyrt for samfunnet og ekstremt hemmende for foreldre. Ja, det er nok vondt å ta abort av et ønsket barn, men det må jo være hundre ganger verre å tilsidesette eget liv for å se eget barn gå igjennom alt mulig av sykehus og annet av behandlinger. 

Anonymkode: a1dff...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ta abort.

En person som er avhengig av andre mennesker 24/7 lever ikke et verdig liv uansett. I tillegg kan de koste fellesskapet opp mot 10 millioner i året, og det dobbelte hvis de blir avhengige av 2 på 1.

Anonymkode: 8d884...d8d

Hvem bestemmer hva som er et verdig liv?

Anonymkode: 81e41...22d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Spinoff fra debatten som downs syndrom for jeg ville male med en bredere kost. jeg ville skrive mitt innlegg om barna som har funksjonshemninger og som er avhengig av pleie og tilrettelegging hele livet. Dem som ikke har mulighet til å "en dag klare seg selv", men som vil være pleietrengende livet ut.

Jeg er nærmeste pårørende til to funksjonshemmede som er født på 60 og 70tallet, og jeg er oppvokst med dem i nær familie. Jeg er hundre prosent sikker når jeg sier at det er vondt og vanskelig å oppdra barn med spesielle behov. Glansbilder som vises utad er langt i fra hvordan hverdagen virkelig er både for barnet og familien. Det er lite glamorøst over å ha et barn som er avhengig av andre uten mulighet til å bli selvstendig på noen måte.

Samfunnet er mye mer tilrettelagt for det i dag enn det var den gang jeg vokste opp, og det virker som om det på mange måter er "enklere" på grunn av tilretteleggingen og integreringen som er i dag, men hadde jeg vært stilt med valget hadde jeg tatt abort. At folk som velger å beholde barnet føler for å nærmest glorifisere valget sitt erger meg og ofte blir jeg stående å undres over hva barnet selv hadde ønsket. Livskvaliteten til noen av barna i lokalmiljøet her burde være et større punkt i debatten. Å ha et barn som er pleietrengende hele livet er belastende for familien, søsken også, det er belastende for Samfunnet og det er hodebry for dem som skal ta vare på den (nå) voksne når foreldre ikke lengre kan ta vare på det. En ting er det når barna er små og kan løftes/bæres, men det er noe helt annet når du har en utagerende voksen som er frustrert og som faktisk kan skade deg.

Jeg snakker om andre funksjonshemminger enn bare downs her, men tillater meg til å delta i debatten likevel. Mine to har levd utenfor Samfunnet vårt hele livet for uansett hvor mye vi "integrerer dem" så er vi fremdeles veldig forskjellig og de vet det så godt. Og det er vondt for dem å stå utenfor Samfunnet velsignede om at de er anderledes. At de aldri kan ha det alle andre tar for gitt (feks å ha egne barn). 

En gang las jeg om ei mamma som fikk et barn med downs og sammenlignet det med "å ha planlagt ferie til Frankrike men endt opp i italia" og jeg har aldri lest noe som har provosert meg mer. Det er ikke så enkelt. Det ligger så mye bak det å ha et barn med spesielle behov at når folk trivielliserer det så undergraver de samtidig hverdagsheltene og alt arbeidet som ligger bak hver milepæl. 

Anonymkode: d5dac...bb4

Hvorda. Klarer du å ergre deg over at andre sier de har det fint ? Jeg fatter det ikke, du skal altså få lov å sable de ned og mener ditten og datten mens de som mener det går fint ikke skal få lov å si hvordan de har det?🙃

Anonymkode: 81e41...22d

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må være aksept for de som velger abort uansett tilstand. Frisk eller funksjonshemmet. Eneste unntaket burde vel vere kjønn. 

Jeg jobber selv med sterkt funksjonshemmede mennesker og jeg vet med meg selv at valget hadde blitt abort dersom jeg var gravid og fosteret hadde funksjonshemming. 

Dette til tross for at jeg elsker jobben min. Men det er ikke alltid jeg føler at personene jeg jobber med har gode liv. Ofte er det mye smerte og frustrasjon. Spesielt blant de som er klare i toppen men fanget i egen kropp. Noen av de har til og med ytret ønske om å dø. 

Vi gjør selvfølgelig vårt aller beste for at disse menneskene skal ha det best mulig. Men det er ikke alltid det er nok.

Anonymkode: be77c...177

[AnonymBruker]

Mennesker i denne debatten, son sier at disse ikke lever verdige liv eller ikke er liv like verdige, kan for min del, dra til helvete. Dere er ikke fullverdige mennesker. Siden det er så lett for dere å si det til andre, regner jeg med dere tar det fint selv

Anonymkode: 5aa79...e0b

[AnonymBruker]

Vi valgte å betale for NIPT i utlandet. Det koster litt, men vi anser det som en billig måte å forsikre oss på best mulig måte at vi får friske barn. Det er selvfølgelig ikke alt man kan teste for, men hvorfor ikke utelukke trisomier og genfeiler tidlig når vi kan? 

Hvorfor skal man med viten og vilje sette barn til verden som ikke er friske og som blir belastninger for familien og samfunnet før eller siden? Det ser jeg ikke noe poeng i. 

I familien har vi barn med både Downs syndrom og heftig autisme. Foreldrene til disse ungene er selvfølgelig glad i dem og kan ikke tenke seg et liv uten dem nå, men hadde de visst på forhånd at de bar på syke unger med alt som følger med, så hadde neppe de ungene vært her i dag. Det er definitivt ikke det glansbildet enkelte foreldre presenterer å ha disse barna dessverre. 

Anonymkode: f52e5...8be

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke at man tilsynelatende er for abort, men kritiserer kvinner som tar abort når det viser seg at barnet har sykdom/avvik. Hvordan er det verre enn å abortere helt friske barn?

Jeg er altså ikke imot abort, men skjønner ikke at det ene liksom er verre enn det andre.

Anonymkode: 90c9a...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker det må være aksept for de som velger abort uansett tilstand. Frisk eller funksjonshemmet. Eneste unntaket burde vel vere kjønn. 

Jeg jobber selv med sterkt funksjonshemmede mennesker og jeg vet med meg selv at valget hadde blitt abort dersom jeg var gravid og fosteret hadde funksjonshemming. 

Dette til tross for at jeg elsker jobben min. Men det er ikke alltid jeg føler at personene jeg jobber med har gode liv. Ofte er det mye smerte og frustrasjon. Spesielt blant de som er klare i toppen men fanget i egen kropp. Noen av de har til og med ytret ønske om å dø. 

Vi gjør selvfølgelig vårt aller beste for at disse menneskene skal ha det best mulig. Men det er ikke alltid det er nok.

Anonymkode: be77c...177

Det lå også være aksept for de som beholder og det er det ikke

Anonymkode: 81e41...22d