Hvor mye merarbeid ble det med det tredje barnet?

[Lars1009]

Angrer på nr 3, hvis det er lov å si. Mer slitsomt, dyrere... Mer potensiale for krangling og overenstemmelser over hele linja...

 

Dropp det, er mitt råd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Nå er tredje bare 6 mnd hos oss, Men kan fortelle erfaringene/tankene vi har til nå. 
- barnet ble født prematurt (de to andre var ikke det), og da ble starten veldig utfordrende på mange måter

- barnet har noen helseutfordringer som tok litt tid å få inn i rutiner i hverdagen, men vi merker ikke særlig til nå når vi har vennet oss til det

- savner å «bare» ha to store barn mange ganger (de to andre er 3 og 5 år). savner de aktivitetene vi endelig kunne gjøre da minste var større. Kjenner veldig på at jeg er dønn ferdig med babytida nå når jeg står midt i den. Hadde fortrengt mange aspekter med det… selvfølgelig vil vi komme tilbake til dette om Et par år, men hadde ingen aning hvor ferdig jeg egentlig var..

- søstera som gledet seg mest til å bli storesøster sliter veldig med sjalusi. Håper det går seg til snart for det er kjempevanskelig for henne enda. 
 

- det var lettere med et småbarn + baby enn to småbarn + baby

- jeg ville ha valgt å få nr 3 på nytt, men skulle ønske jeg kunne ha hoppet over babytida. Og skulle helst ha sluppet sykdom og prematurt barn, men det har vi dessverre/heldigvis null kontroll over selv og må bare ta det som det kommer. Hadde jeg vært garantert et helt friskt barn og hadde sluppet babytida fra 0-9 mnd så kunne jeg ha fått nr 4 også

Anonymkode: ea112...23b

Barn på 3 og 5 år er da på ingen måte «store» barn… Gled deg til tenårene….You’re in for a treat.😂💯👏🏼

Anonymkode: 01b11...fbf

[AnonymBruker]

Jeg er nok skadet av å ha jobbet på barneklinikk i mange år, men med to friske barn følte jeg vi hadde vunnet i lotto. Ønsket om en til har noen ganger boblet opp, men jeg tør rett og slett ikke ta sjansen - vi har det så trygt og godt nå. Og siden vi nærmer oss 40 er også risikoen større for diverse avvik.

Etter å ha observert en haug med foreldre gjennom årenes løp, så er det en grunnleggende faktor som går igjen hos dem som tilsynelatende mestrer livet, og det er foreldrenes forhold. TS, hvordan håndterer dere de to dere har? Er kommunikasjonen god? Er relasjonen trygg og stabil? Hvordan var de krevende periodene for dere som par? Jeg tenker at de bunnsolide parene fint tåler både tre og fire barn, fordi de har en stabil grunnmur å bygge på.

Anonymkode: 92bae...7f2

[AnonymBruker]

Jeg var mer eller mindre alenemor. Det gikk greit med eldstemann, og nummer 2 som vi fikk 5 år etter. Da hadde jeg kun 1 liten om gangen. Men så fikk vi nr 3 ca 2 år etter, og det var ufattelig slitsomt å ha 2 stk som var så avhengig av en voksen. Først da innså jeg hvor lite mannen bidro, og jeg slet meg ut (jeg jobbet 100%)! Nyttet ikke å "oppdra" han så sent. Han gjorde ikke sin del før det ble brudd og han fikk ungene 50%. Angrer uansett ikke tredjemann.

Å få 3 tette kan sikkert gå. Men kun hvis du ser allerede nå at du og mannen fordeler det greit uten mas. Hjelper ikke at han sier han skal skjerpe seg. Har du vært alenemor med 2 barn, så er du også alenemor med den 3dje.

Anonymkode: e518b...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barn på 3 og 5 år er da på ingen måte «store» barn… Gled deg til tenårene….You’re in for a treat.😂💯👏🏼

Anonymkode: 01b11...fbf

... eller ikke. Veldig mange tenåringer er faktisk enkle å ha med å gjøre. Litt umodne og surrete og strever med å finne seg sjæl osv osv, men jeg har hittill hatt fire tenåringer og har opplevd dette som en helt overkommelig fase med mye glede. Så det varierer også.

Anonymkode: 08a61...e06

[AnonymBruker]

HVa om tredje ungen er trillinger? 

Anonymkode: 522e8...d73

[AnonymBruker]

Altså vi greier oss, 7, 5 og 3 år gamle men fy fader så sliten jeg er

Anonymkode: 4d3d4...454

[AnonymBruker]

Har fire friske barn, to år mellom hver, ca. Ingen sjalusi noen gang. Men det er mye å følge opp. Tror tre hadde gått helt fint, det er litt slitsomt nå. 
Men hadde aldri byttet bort noen av dem!!! Utrolig koselig med en flokk. Kjør på med tre, tenker jeg!

Anonymkode: 80f6b...cae

[Vera Vinge]

Jeg syns overgangen ble mindre for hvert barn. Merket at vi hadde fått mer erfaring etter to barn, og håndterte utfordringer med barn nr tre bedre. Barn nr tre hadde noen helseutfordringer de første to årene, som betød både noen bekymringer og lite søvn. Jeg syns likevel det var mindre krevende enn å ha to veldig små barn. Her er det fire år mellom nr to og tre, mens kun to år mellom de to eldste. Jeg har vært enormt takknemlig for alle tre barna, og de har stor glede av hverandre. Det gir også en annen dynamikk mellom dem når de er flere enn to, da de kan veksle på å være sammen bare to og to og bytte på, eller alle tre.

[Vera Vinge]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er nok skadet av å ha jobbet på barneklinikk i mange år, men med to friske barn følte jeg vi hadde vunnet i lotto. Ønsket om en til har noen ganger boblet opp, men jeg tør rett og slett ikke ta sjansen - vi har det så trygt og godt nå. Og siden vi nærmer oss 40 er også risikoen større for diverse avvik.

Etter å ha observert en haug med foreldre gjennom årenes løp, så er det en grunnleggende faktor som går igjen hos dem som tilsynelatende mestrer livet, og det er foreldrenes forhold. TS, hvordan håndterer dere de to dere har? Er kommunikasjonen god? Er relasjonen trygg og stabil? Hvordan var de krevende periodene for dere som par? Jeg tenker at de bunnsolide parene fint tåler både tre og fire barn, fordi de har en stabil grunnmur å bygge på.

Anonymkode: 92bae...7f2

Jeg tenker nok litt motsatt der. Etter at vi nesten mistet det ene barnet vårt for noen år siden, ble jeg ekstra takknemlig for å ha tre. Tenkte mye på at dersom vi kun hadde to og det ene døde, ville det siste barnet mistet sitt eneste søsken. Kanskje litt dyster måte å tenke på, og så klart ikke en grunn (alene) for å få et tredje barn. Men det var sånn jeg tenkte. Selv om jeg skjønner du sikkert snakker om medfødte sykdommer.

[AnonymBruker]

Logestikk og økonomi merkes mest synes jeg. 
men elsker dynamikken med mer enn to barn. Trippel glede😁

 

 

Anonymkode: a754e...2b9

[AnonymBruker]

Så mange fine svar🥰 Det får oss til å reflekterer. Mye jobb, men mye glede. Spørsmålet er om vi har kapasitet til en til. Økonomisk går det greit. Skulle gjerne hørt fra flere ang. når de blir større; ungdomsskole/vgs? Er enig med en her som skrev om rus, utenforskap, ensomhet. Huff, så mye de kan falle utfor. Jeg var selv mye ensom fra barneskolealder og oppover. Jeg var et innesluttet barn pga familiære forhold, så jeg var aldri særlig åpen for andre/hadde kapasitet. Jeg vet at vi er en god familie, så den belastningen skal de slippe, men det er jo selvfølgelig mye annet. 
Dere som skriver om aktiviteter, opplever dere at barna ikke får gå ukentlig på det de vil - at dere må prioritere hvem som får gå den uken? Er det når begge foreldre bidrar? 
Vi har begynt å se at det å følge opp tre barn med tre sett venner og tre sett klasser kan bli mye. Hvordan opplever dere det? 

Anonymkode: 5a87e...e72

[AnonymBruker]

Jeg hadde et barn fra før og så fikk jeg og samboer to. I et par år angret jeg på nummer tre. Samboer ble syk rett etter fødsel nummer tre, så veldig mye falt på meg, og jeg følte at alt hvilte på mine skuldre. Ofte strakk jeg ikke til, og det var en veldig vond følelse. Den minste sov også dårlig de første årene. Vi kom oss gjennom disse årene, men på den tiden føk jeg opp i vekt, og jeg sliter fortsatt med mange ekstra kilo. Da samboer ble friskere og det ble litt lettere med barna var det som at jeg endelig kunne kjenne på hvor sliten jeg hadde vært, og jeg ble utbrent. De siste årene har det gått bedre, og jeg angrer ikke lenger på nummer tre. Jeg liker å ha en stor familie, og kan til og med kjenne på at jeg vil ha flere (det stikker ikke så dypt at det ville skjedd altså!). Hadde jeg gjort det samme om igjen? Trolig ikke, men når vi nå har kommet oss gjennom det er jeg glad for nummer tre. 
 

Våre barn begynner å bli store nå. Vi har merket det godt på økonomien, og føler aldri at vi har klart å komme helt ovenpå der. Det kunne selvfølgelig løst seg med å flytte til et billigere sted, men vi trives her, og spesielt eldste trenger stabilitet. Hele veien har eldste hatt mer utfordringer her, og er nå utredet og har fått et par diagnoser som det forsåvidt kan leves fint med, men som forklarer mye av utfordringene. Vi opplever mye testing av grenser, og vet at det har vært tilfeller av selvskading, men det handler mer om traumer etter opplevelser med ei forferdelig stemor enn at vi har tre barn. Kanskje hadde jeg skjønt og forstått mer om jeg ikke var så sliten i denne perioden.. 

Logistikk er en annen utfordringer, og det er haugevis av foreldresammenkomster, foreldremøter, legetimer osv! 

Barn er en berikelse, men det er nok lurt å tenke seg godt om. Hvordan er arbeidsfordelingen hjemme? Hva vil skje om ett av barna eller en av dere voksne blir syke over en lengre periode? Har dere et godt nettverk rundt dere? Hvordan er barna dere allerede har? Jeg har venner som har fått to barn av disse grunnene, vi tenkte nok ikke så godt gjennom alle disse tingene. 

Anonymkode: 0e4ba...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

HVa om tredje ungen er trillinger? 

Anonymkode: 522e8...d73

Huff, når jeg hører sånt så blir jeg evig takknemlig for å være ettbarnsmor 😁 

Anonymkode: c477c...59f

[AnonymBruker]

Bump - håper på flere svar😊

Anonymkode: 5a87e...e72

[AnonymBruker]

Eldste på ungdomsskulen 8.trinn, dei to yngste 5. Trinn og 3.trinn. 

To dagar i veka skal dei mellomste vere på trening to forskjellige plassar i byn på samme tidspunkt. Kan av og til samkøyre,men kan ikkje stole på det kvar gong. Difor ganske hektisk dei dagane. 

Det er berre fredagane og nokre helger vi ikkje skal køyre hit eller dit fordi det er treningar kvat dag, og cup/turnering/div framvisning etc. i helgene. Ungane mine har lyst til å gå på fleire aktivitetar,men vi har ikkje sjangs til å følge det opp. Dugnad *3 + kvar evt nye aktivitetet. (Også kostar det også ein del med kvar enkelt aktivitet - spesielt riding 😬)

 

MEN veldig kjekt å sjå utvikling i aktivitetane, at dei er heiagjeng for kvarandre og bygger kvarandre opp. Sånn sett fint med flokk!

 

No har den eldste blitt så stor at ho kan ta seg av dei yngste, før var det meir konkurranse. No ser ho meir forbi seg sjølv og eigne behov og kan ta seg tid til å hjelpe minstesøster med vottane eller ta ho på fanget og lese bok. 

 

På ungdomsskulen mister vi kontroll over venene, i den forstand at vi ikkje kjenner foreldrene til dei nye venene. Eg opplever at i alle fall denne skulen er opptatt av inkludering og fellesskap,så utestenging har vi (bank i bordet) ikkje vore så mykje borti. 

 

Eg tenker av og til at tre er for spesielt interesserte. Det ER meir jobb. Og eg har angra litt i periodar... Men det er heldigvis også veldig fint. 

Anonymkode: c123b...6f3