Må jeg kutte kontakt med venninne?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 14.37):

TS her.

Det tror jeg ikke. Jeg tror hun er oppriktig sjalu og bekymret. Hun har ikke så god selvtillit eller selvfølelse. Men hun har jo absolutt ingen grunn til å være bekymret. Jeg forguder kroppen hennes (som er fantastisk. Hun er verken overvektig eller syltynn. Det er ingen grunn til at hun skal ha lav selvfølelse) og resten av henne. Det forteller jeg og viser henne ofte. Jeg skjønner ikke hvorfor hun skal være sjalu og bekymret. 

Anonymkode: 40401...f4c

Snu på situasjonen og tenk på om det hadde vært like enkelt for deg om din kone hadde en mannlig bestekompis som hun tidligere hadde knullet regelmessig, som hun gjennom hele samlivet deres hadde hatt samtaler med annenhver dag og som nå trenger enda tettere kontakt grunnet et samlivsbrudd og har blitt singel.  
Om du synes dette er 100% uproblematisk og ikke noe du blir usikker og sjalu på, er det sikkert urimelig av henne mot deg det som skjer nå. 

Anonymkode: bfe7a...060

[AnonymBruker]

Her synes jeg at du skal kutte ut venninnen din for kona sin skyld. Hun kommer til å være passiv aggressiv mot deg så lenge dere er venner og ja det er merkelig at dere fortsatt er såpass gode venner. Kona de føler seg ikke trygg på deg lenger og her må du steppe opp gamet og ikke omvendt! Enkelt og greit. 

Anonymkode: c9bff...8c0

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det var hennes ord. Kona har aldri vært god med ord, og hun mener at venninna og jeg har bedre kommunikasjon enn kona og jeg. Jeg er uenig. Venninna og jeg snakker lettere om følelser enn kona og jeg, fordi ord og følelser er vanskelig for min kone. Det har ikke hindret meg i å gifte meg med henne eller å være sammen med henne i alle år. Det hindrer meg ikke nå heller. Den kommunikasjon vi har, og det vi prater om er mer enn godt nok for meg. 

Dersom vi hadde fått absolutt alt vi ønsket i en ektefelle, hadde vi ikke hatt behov for venner. Men vi har behov for venner og kolleger. Det betyr ikke dermed at vi ikke ønsker å tilbringe livet vårt sammen med ektefellen. 

Jeg har ikke behov for å være i et forhold med venninna mi. Hun har egenskaper jeg ikke vil ha hos en partner, men som venn har hun de egenskapene jeg ønsker. 

Dette, og mere til har jeg sagt til kona. Det, blant annet, gjør at hun stoler på meg. Og følelsene hennes har gått over til misunnelse. For hun ønsker også en venn eller venninne hun kan åpne seg for - ikke bare meg. 

Og nei, ekteskapet vårt er ikke snart over. 

Jeg kan godt mene jeg ikke har gjort noe galt, men det har jeg helt sikkert gjort. Jeg er ikke feilfri. Én ting jeg derimot har vært, er å være åpen og ærlig med min kone. Det er min styrke!

Anonymkode: 40401...f4c

Dropp denne tidligere sexpartneren. Prioritere ditt ekteskap. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kona mi sier hun aldri har vært bekymret eller reagert. Hun reagerer nå fordi venninna mi er singel, og har vært forelsket i meg - mer enn jeg i venninna. Hun var en periode redd for at jeg skulle gå til min venninne til fordel for kona. Men hun er ikke det nå lenger. Hun er rett og slett misunnelig på det venninna og det jeg har. Men kona unner meg vennskapet med henne. Hun ønsker at jeg skal ha venner i livet mitt.

Anonymkode: 40401...f4c

Alt du skriver her er en eneste lang selvmotsigelse.

Du påstår at din kone aldri har vært bekymret eller reagert på vennskapet til denne såkalte venninnen din.

Og likevel forteller du at din kone tidligere en periode var redd for at du skulle droppe henne og heller bli sammen med din venninne.

Da har din kone vært bekymret! Alvorlig bekymret!

Og du forstår tydeligvis ikke din kone!

Nå reagerer din kone på at du over en tid - etter at din såkalte venninne ble singel - har brukt mye mer tid på din såkalte venninne.

Og så skylder du uansett på at din kone her er problemet, og kaller henne misunnelig.

Men det er du som over år har hatt en adferd som har gjort at din kone trodde ekteskapet ville ryke. Det er du som nå over tid har endret adferd som igjen bekymrer din kone og har fått henne til å reagere.

Du har endret adferd. Du har valgt å være mye mer sammen med en såkalt venninne som du tidligere har vært forelsket i og hatt sex i. Den såkalte venninnen har liksom vært mye mer forelsket i deg. Og nå er hun blitt singel og "trenger" deg så mye at du endrer adferd, istedenfor å sette sunne grenser som vil beskytte ekteskapet ditt.

Du ser ikke skogen for bare trær. Du er problemet her. Som andre sier, du gaslighter henne i det du skriver. Du gir din kone all grunn til å reagere og bli naturlig bekymret og sjalu. Fordi du over tid - etter at din eks ble singel - har valgt å bruke så mye mer tid på henne istedenfor å la andre venner - som denne såkalte venninnen visstnok har flere av - hjelpe henne litt mer.

Anonymkode: f0128...fdb

[Melus]

Trolltunge skrev (På 29.12.2024 den 14.47):

For nin del er det absolutt naturlig å prioritere egen partner over venner av det motsatte kjønn. I og med at dere ikke bare har vært venner heller synes jeg det er rent frem absolutt rimelig å prioritere din kone over dette vennskapet. Det handler om respekt for egen partner først og fremst. 

Jeg mener også at du burde ta det valget selv, helt naturlig. Ikke legge på din kone å måtte være "ugrei" angående å sette ned en fot du burde satt ned selv da du traff din kone. 

100% enig. 

[AnonymBruker]

Menn er ikke venner med damer. Spesielt ikke som gift.

 

Voks opp.

Anonymkode: f229f...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 14.53):

TS her.

Jeg prioriterer min kone. Men jeg har også behov for å ha venner. Hvorfor skal ikke min kone respektere mitt vennskap med andre? Hvorfor skal jeg kutte et mangeårig vennskap? 

Anonymkode: 40401...f4c

Du kan godt ha venner av det motsatte kjønn, men så tett relasjon som du har med venninna di hadde ikke jeg heller likt. 

Hun har vel andre venner som kan hjelpe henne i denne perioden? 

Hvorfor må absolutt du stille så mye opp og ha så mye kontakt? 

Anonymkode: 84c24...319

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 14.48):

TS her.

Jeg ser og skjønner hva du skriver. Dette er ikke en venninne jeg nylig har fått. Jeg har vært venn med henne i lang tid, før jeg møtte min kone. Som hun alltid har akseptert. Inntil nå. Om hun har aksepterte det de andre årene, vet jeg ikke, men hun sier hun aldri har hatt problemer med det. 

For meg er ikke vennskapet endret. Jeg stiller litt ekstra opp for noen som trenger en venn. Jeg har ingenting å skjule. Og jeg har ingen baktanker. Ja, jeg er en mann og ja jeg har seksuelle drifter, men jeg har ingen ønske om å ha sex med venninna mi igjen. Vi er venner. Gode venner. 

Hvem skal gi seg? Skal jeg kutte kontakten med en venn eller skal hun akseptere at jeg har en venn? Jeg forstår bare ikke problemet her. Jeg betrygger kona mi at hun ikke har noe å bekymre seg for, men hun klarer ikke la sjalusien ligge. Og hun har tydeligvis heller ikke tillit til meg. Jeg har aldri brutt tilliten vi har bygd opp. Hun analyserer i tillegg alt jeg sier, og med en gang jeg sier feil eller ordlegger meg feil, så mener hun at jeg skjuler noe - uten at hun direkte sier det. Jeg må veie ordene mine før jeg sier noe - og det er ekstremt tøft og vanskelig!

Anonymkode: 40401...f4c

Det er ikke egentlig noen vanskelig situasjon du er i. Det er helt helt vanlig, og du sier jo selv hvordan du vil prioritere om du må, men du vil ikke. 
 

Du sier til venninnen din at du reduserer kontakten fordi du trenger det. Og så gjør du det. Om venninnen din er moden så forstår hun det, og det skader ikke vennskapet deres. Samtidig opplever konen din hun får den respekten hun trenger. 
 

Selv har jeg ikke opplevd sjalusi personlig, men jeg har vært både venninnen din, og deg flere ganger, og mine vennskap har bestått til tross for livsendringer og hensyn til partnere. Ofte er det slike små hensyn som skal til for å skape trygge relasjoner hvor sjalusi ikke er en problemstilling også. 

Anonymkode: 1cd45...ded

[AnonymBruker]

Problemet her at dere har hatt sex og følelser "en gang i tiden". Hun er egentlig en eks som du er venn med. Hun har tolerert forholdet da hun var i forhold men når hun blir singel så er dere plutselig enda nærmere hverandre og har hyppig kontakt og "hjelper" henne. Ikke rart kona di blir sjalu og mistenksom. Om det virkelig er så følelelsesløst og kaldt forhold mellom deg og venninnen din så trenger dere ikke daglig og intens kontakt for å fortsette vennskapet. Du må virkelig kutte ned på kontakten til et normalt nivå. Eller helt om det føleles helt ulevelig å være uten daglig kontakt med en venninne.

Anonymkode: e4df2...e38

[SPOCA]

Kjære ts.

Ta ett skritt tilbake og les tråden på nytt. Reflektér over: hvordan leser du andres kommentarer, hvordan leser du dine egne svar, og hvordan føler du rundt dine egne svar?

Ser du ikke selv hvordan du overreagerer? Du skyter spurv med kanoner, og blir nesten illsint hvis folk ikke ser hvordan du ser på situasjonen. Du prøver hardnakket å forsvare din nære relasjon til din venninne. Du gjør ikke det samme om din kone. Du "brenner" ikke etter å redde ekteskapet, det du derimot brenner for er å redde vennskapet med en kvinne du har hatt seksuell omgang med tidligere. 

Du vet at det motsatte til kjærlighet, er ikke sinne og hat, men heller likegyldighet? Jeg tror at du kanskje tror du elsker din kone på et plan, men måten du reagerer på, sier meg at du VIRKELIG har STERKE følelser for din venninne. Det kan være du sier til deg selv at det kun er vennskapelige følelser, men det er faktisk ganske spesielt å se en tråd hvor såpass mange, hvor mange vanligvis forsvarer retten til vennskap med det motsatte kjønn, er såpass enstemmige. 

Men dette er jo heller ikke en tråd om å ha venner med motsatt kjønn eller ikke. Det er ikke problemet her. I det hele tatt.

Vi ser rett gjennom deg. Du har følelsene dine helt utpå kroppen. Og det skal jeg garantere deg at din kone også gjør. Du lyser som et radioaktivt grunnstoff. Det er faktisk fascinerende lesning. 

Hadde du vært mer likegyldig til den venninne (det betyr ikke at man ikke skal bry seg om andre), hadde du svart "okay, da tar jeg til meg det min kone sier, og kutter ned på kontakten, for min intensjon var bare å være en god venn". I stedet begynner du å male deg et bilde om hvordan du skal klare å unnskylde deg for din venninne, som du er SÅ redd for å såre, mens du ikke levner din kones følelser noen tanke i det hele tatt. Svaret her hadde jo bare vært å ikke kaste din kone under bussen, men heller gitt beskjed til din venninne at "vet du, det blir litt mye nå, jeg forstår du har det vanskelig, men jeg foreslår at vi roer ned kontakten litt, det er fint om du også lener deg på andre venner og ikke bare meg". Uten å dvele særlig med det. Er hun faktisk kun en venn, vil hun ikke tenke særlig på det (for venner unner jo at ens venner å prioritere familie), og du ville også følt det godt å prioritere familien, dvs din kone.

Men neida, ditt svar er å være ekstremt dramatisk, ved å si at "da må jeg kutte kontakten helt", som om det å trappe ned kontakten med venninnen ikke er et alternativ i det hele tatt. Og det sier meg at du ønsker at din kone kanskje skal stille deg et ultimatum: henne eller meg, slik at du blir nødt til å velge din venninne. Det føles nesten som du setter deg selv opp til å ikke vinne med din kone, fordi du egentlig vil ut av relasjonen.

Det er helt, HELT greit å bruke tid med venner, uansett kjønn. Men, når prioriteten blir venninnen og ikke kona, da er det noe virkelig galt. Du skal se at du kanskje må velge ganske snart. Og det tror jeg passer deg ypperlig. Dessverre for kona.

 

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (32 minutter siden):

Kjære ts.

Ta ett skritt tilbake og les tråden på nytt. Reflektér over: hvordan leser du andres kommentarer, hvordan leser du dine egne svar, og hvordan føler du rundt dine egne svar?

Ser du ikke selv hvordan du overreagerer? Du skyter spurv med kanoner, og blir nesten illsint hvis folk ikke ser hvordan du ser på situasjonen. Du prøver hardnakket å forsvare din nære relasjon til din venninne. Du gjør ikke det samme om din kone. Du "brenner" ikke etter å redde ekteskapet, det du derimot brenner for er å redde vennskapet med en kvinne du har hatt seksuell omgang med tidligere. 

Du vet at det motsatte til kjærlighet, er ikke sinne og hat, men heller likegyldighet? Jeg tror at du kanskje tror du elsker din kone på et plan, men måten du reagerer på, sier meg at du VIRKELIG har STERKE følelser for din venninne. Det kan være du sier til deg selv at det kun er vennskapelige følelser, men det er faktisk ganske spesielt å se en tråd hvor såpass mange, hvor mange vanligvis forsvarer retten til vennskap med det motsatte kjønn, er såpass enstemmige. 

Men dette er jo heller ikke en tråd om å ha venner med motsatt kjønn eller ikke. Det er ikke problemet her. I det hele tatt.

Vi ser rett gjennom deg. Du har følelsene dine helt utpå kroppen. Og det skal jeg garantere deg at din kone også gjør. Du lyser som et radioaktivt grunnstoff. Det er faktisk fascinerende lesning. 

Hadde du vært mer likegyldig til den venninne (det betyr ikke at man ikke skal bry seg om andre), hadde du svart "okay, da tar jeg til meg det min kone sier, og kutter ned på kontakten, for min intensjon var bare å være en god venn". I stedet begynner du å male deg et bilde om hvordan du skal klare å unnskylde deg for din venninne, som du er SÅ redd for å såre, mens du ikke levner din kones følelser noen tanke i det hele tatt. Svaret her hadde jo bare vært å ikke kaste din kone under bussen, men heller gitt beskjed til din venninne at "vet du, det blir litt mye nå, jeg forstår du har det vanskelig, men jeg foreslår at vi roer ned kontakten litt, det er fint om du også lener deg på andre venner og ikke bare meg". Uten å dvele særlig med det. Er hun faktisk kun en venn, vil hun ikke tenke særlig på det (for venner unner jo at ens venner å prioritere familie), og du ville også følt det godt å prioritere familien, dvs din kone.

Men neida, ditt svar er å være ekstremt dramatisk, ved å si at "da må jeg kutte kontakten helt", som om det å trappe ned kontakten med venninnen ikke er et alternativ i det hele tatt. Og det sier meg at du ønsker at din kone kanskje skal stille deg et ultimatum: henne eller meg, slik at du blir nødt til å velge din venninne. Det føles nesten som du setter deg selv opp til å ikke vinne med din kone, fordi du egentlig vil ut av relasjonen.

Det er helt, HELT greit å bruke tid med venner, uansett kjønn. Men, når prioriteten blir venninnen og ikke kona, da er det noe virkelig galt. Du skal se at du kanskje må velge ganske snart. Og det tror jeg passer deg ypperlig. Dessverre for kona.

 

Takk for at du tok deg tid til å skrive ned alt det, akkurat det jeg har tenkt også!

Anonymkode: a1f9e...cf2

[AnonymBruker]

Virkelig godt innlegg, @SPOCA!

Du får så tydelig frem hvordan Ts fremstiller seg selv og hans argumentasjon.

I tillegg til alt du skriver, så fremstiller Ts kona som sjalu og urimelig, mens den såkalte venninnens fremtoning og krav på hans oppmerksomhet ikke reflekteres over overhodet - selv om den såkalte venninnen nå er singel, han og hun har en fordi som kjærester/elskere, og hun nå som singel plutselig krever at han, en gift mann, bruker mye mer tid på henne.

Alt Ts har skrevet i hele tråden får det til å skinne gjennom at han er svært emosjonelt involvert i sin såkalte venninne. Og ikke en brøkdel så emosjonelt opptatt av sin kone.

Jeg tenker at det kanskje ikke vil være så ille for kona om Ts går til sin såkalte venninne, for slik det er nå tyder alt han forteller på at Ts er svært så emosjonelt utro, at dette har boblet under overflaten i alle år mens han og hans såkalte venninne har hatt alle disse dype emosjonelle samtalene som han påstår hans kone er udugelig til å ha. Og når den såkalte venninnen ble singel, så virker det som om alt kommer ut og frem, uten at Ts enten ser det selv, eller vil innrømme det.

 

Anonymkode: f0128...fdb

[AnonymBruker]

k4ren skrev (På 29.12.2024 den 22.01):

Folk? Du fikk med deg de hadde hatt ting på gang før, sex og hun hadde sagt hun hadde sterke følelser for han? Dette er jo kkke hvemsomhelstsen av "Folk". Helt uaktuelt å treffes annenhver dag og være så nære, denne stakkars kona har vært i overkant tålmodig og hun burde sluppet det. Et par ekser av meg skulle også alltid beholde eksene sine som bestevenninner, patetisk.

Jo jeg fikk med meg at de hadde hatt sex, FØR ts møtte og ble sammen med kona si. Men jeg mener fortsatt at en partner ikke kan bestemme hvem jeg er venn med. Det eneste en partner kan bestemme er om de ønsker å forsette forholdet ellert ikke. 

Anonymkode: 1278a...c6d

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jo jeg fikk med meg at de hadde hatt sex, FØR ts møtte og ble sammen med kona si. Men jeg mener fortsatt at en partner ikke kan bestemme hvem jeg er venn med. Det eneste en partner kan bestemme er om de ønsker å forsette forholdet ellert ikke. 

Anonymkode: 1278a...c6d

Min kone kan ikke bestemme om jeg skal jobbe, hvor mye jeg skal jobbe, eller med hva. Hun kan ikke bestemme hva jeg bruker penger på, eller min tid og energi på. Akkurat som hun ikke kan bestemme hva jeg skal gjøre i ferien... Eller hvem jeg har sex med... 

Men jeg ønsker at hun skal ha det godt, utvikles og vokse sammen med meg. 

[k4ren]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jo jeg fikk med meg at de hadde hatt sex, FØR ts møtte og ble sammen med kona si. Men jeg mener fortsatt at en partner ikke kan bestemme hvem jeg er venn med. Det eneste en partner kan bestemme er om de ønsker å forsette forholdet ellert ikke. 

Anonymkode: 1278a...c6d

Nei men det er jo noe som kalles sunn fornuft og folkeskikk da, dette vennskapet er ikke noe å samle på. Røde flagg og varsellamper lang vei, ugler i mosen også.

[Ænema]

Hadde jeg vært kona her hadde jeg tatt ut separasjon hvis du ikke kuttet ut denne «venninnen»

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jo jeg fikk med meg at de hadde hatt sex, FØR ts møtte og ble sammen med kona si. Men jeg mener fortsatt at en partner ikke kan bestemme hvem jeg er venn med. Det eneste en partner kan bestemme er om de ønsker å forsette forholdet ellert ikke. 

Anonymkode: 1278a...c6d

Hva slags «venn» er dette da, som aldri har møtt bestevennen sin ektefelle? 
TS er forelsket i venninnen eller kommer til å bli det snart. Han prioriterer jo venninnes behov skyhøyt over konas. Det er bare å ta det siste skrittet. 

Anonymkode: 668be...9e4

[AnonymBruker]

Håper du tuller nå?? 
Du viser jo tydelig her at venninna di er viktigere enn kona di? 
 

Anonymkode: 66b69...33f

[AnonymBruker]

Ænema skrev (10 timer siden):

Hadde jeg vært kona her hadde jeg tatt ut separasjon hvis du ikke kuttet ut denne «venninnen»

Det hadde jeg og. Jeg har vert annenrangs før i første ekteskap, aldri mere.

Anonymkode: 7aeaf...868

[AnonymBruker]

Jeg har mange nære mannlige venner med partner, (men jeg har ikke ligget med dem!) Hvis noen av dem hadde oppført seg som TS hadde jeg fått avsmak! Å være SÅ på er ikke normalt en plass. Og jeg kjenner selvfølgelig damene deres og blir bedt til felles selskap. Om de hadde "skjult meg" for damene sine hadde jeg fått en uggen følelse. Ingen i en normal vennskapssituasjon vil at den ene parten skal være interessert i den andre. Her virker det som om TS og denne venninnen sakte strekker strikken og håper det på den måten til slutt blir de to.
Hvis ikke TS er et troll, da, jeg syns måten han fremstiller kona vs venninna nesten er for høl i huet til å tro på.

Anonymkode: a1f9e...cf2